Innkalling til møte 31.01.2012 Created By: Grete Kvinnesland on 24.01.2012 at 10:29 Category: Møteinnkalling Gruppe: Møtested: Forhandlingsutvalgets medlemmer Formannskapssalen Møtedato: 31.01.2012 Møtetid: Etter kommunalutvalget Deltakere: Kopi til: Christine Sagen Helgø (H), Jon Petter Hernes (H), Bjørg Tysdal Moe (Krf), Helge Solum Larsen (V), Cecile Bjelland (A) og Arnt H. Steinbakk (A), Inger Østensjø, Leidulf Skjørestad, Grete Kvinnesland, Ove Rødstøl Per A. Thorbjørnesen (V), Hilde Karlsen (AP), Ole Martin Juul Slyngstadli (AP), Kristen Høyer Mathiassen (H), Bjarne Kvadsheim (SP), Steinar Torgersen (KrF), Cicel Aarrestad (revisor) Sakene foreslås behandlet slik: 1/12 Referat fra fra møte 29.11.2011 Kopi av referatet følger vedlagt. 2/12 Stavanger forumområdet - status og mandat til videre arbeid med salg og utvikling av felt A Notat unntatt offentlighet av 19.01.2012 følger vedlagt. 3/12 Orientering om rettslig tvist med Forusstranda Næringspark AS Notat unntatt offentlighet av 19.01.2012 følger vedlagt. 4/12 Status Fløyrli Notat av 19.01.2012 følger vedlagt. 5/12 Søknad om eneboligtomt på sosialmedisinsk grunnlag Notat unntatt offentlighet av 26.12.2011 følger vedlagt. 6/12 Norsk Oljemuseum - Søknad om utsatt igangsettingsfrist Notat av 20.01.2012 følger vedlagt.
Eventuelt:...
1/12 Referat fra møtet 29.11.2011 Created By: Grete Kvinnesland on 12.12.2011 at 13:33 Category: Referat Gruppe: Møtested: Forhandlingsutvalgets medlemmer Formannskapssalen Møtedato: 29.11.2011 Møtetid: Etter kommunalutvalget Deltakere: Forfall: Kopi til: Christine Sagen Helgø (H), Jon Petter Hernes (H), Helge Solum Larsen (V), Per A. Thorbjørnesen (V), Cecile Bjelland (A) og Arnt H, Steinbakk (A), Kristine Hernes, Leidulf Skjørestad, Grete Kvinnesland, Ove Rødstøl Bjørg Tysdal Moe (Krf), Inger Østensjø Hilde Karlsen (AP), Ole Martin Juul Slyngstadli (AP), Kristen Høyer Mathiassen (H), Bjarne Kvadsheim (SP), Steinar Torgersen (KrF), Cicel Aarrestad (revisor) Sakene ble behandlet slik: 54/11 Referat fra fra møte 01.11.2011 Referatet var ikke korrekt med hensyn til oppsatte vararepresentanter og kopimottakere og vil bli forelagt forhandlingsutvalget på neste møte 55/11 Orienteringssak om status salg av hotelltomt i Bjergsted Notat unntatt offentlighet av 24.11.2011 var sendt ut i forkant. Etter en nærmere drøftelse og svar på en rekke spørsmål tok forhandlingsutvalget saken til foreløpig orientering. 56/11 Stavanger forumområdet - Status og mandat for videre arbeid med hotell på felt F. Notat unntatt offentlighet av 24.11.2011 var sendt ut i forkant Etter nærmere drøftelser ble det vist til at det er gitt uttrykk for bekymring både fra ONS og Stavanger Forum AS om at man nå arbeider med en utvikling av et hotell på felt F. Det var derfor enighet om at rådmannen avholder et møte med ONS og Stavanger Forum AS om den bekymring det er vist til og hvilke tanker rådmannen foreløpig har gjort seg om dette. Det var videre enighet om at man i denne omgang ikke gir rådmannen mandat som anmodet, men samtykke til å ha møter og videreføre samtaler om dette før saken på ny fremlegges forhandlingsutvalget til ny drøftelse. 57/11 Sykehjemstomt Lervig - status og avklaring av mandat for kjøp og utviklinng
Notat unntatt offentlighet av 24.11.2011 var sendt ut i forkant Forhandlingsutvalget sluttet seg til rådmannens vurdering og konklusjon. 58/11 Orienteringssak om status for utbygging på Vassøy Notat av 24.11.2011 var sendt ut i forkant Forhandlingsutvalget tok saken til orientering. Eventuelt: Per A. Torbjørnsen etterspurte sak om endelig avtale med Lyse om Fløyrli. Dette vil orienteres om i sak til forhandlingsutvalget et av de første møtene i 2012. ORDFØREREN I STAVANGER, / 2011 Christine Sagen Helgø...
4/12 Status Flørli Created By: Ove Rødstøl on 19.01.2012 at 13:24 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: 19.01.2012 Emne: Status Flørli Hovedpunkter i notatet: 1 Krafthallen - grunnlaget for nåværende driftsmodell 2 Status 2011 mht drift 3 Investeringsprosjekter 4 Fremtidig driftsansvar modell 5 Kommunens rolle i drift/investering før og i fremtiden 6 Lyse som eier 7 Hva gjør vi? 8 Vurdering/konklusjon ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1. Krafthallen - nåværende driftsmodell Det faktiske grunnlag for bruk av hallen er en omforent avtale mellom Lyse og Stavanger kommune fra 2002 hvor hallen er stilt til disposisjon for kommunen. Bruk og drift har siden 2007 vært organisert gjennom Lysefjorden Utvikling AS, LU, basert på økonomiske bidrag fra diverse aktører. Målet har helt siden starten vært å få en permanent driftsorganisasjon på plass. I 2007 da LU ble opprettet påtok LU seg oppgaven og var også tiltenkt den permanente løsningen. Slik ser det pt ikke ut til å gå nå ettersom LUs «eksistens» er blitt tema. Driftssesongen 2011 ble opprinnelig avlyst gjennomført da LU ikke så det mulig med drift dels grunnet krav fra Mattilsynet. Løsningen ble da en «privat dugnad» hvor aktiviteten ble opprettholdt i en litt annen form. Dette er den faktiske situasjon. Fra starten av «utviklingsperioden» på Flørli ble det forhandlet med Lyse om overtakelsesbetingelser for krafthallen. Forskjellige modeller var aktuelle. Fra første fase da en diskuterte overtakelses-/utkjøpsmodell kom en seinere inn i en bruks-/disposisjonsmodell. Dette har vært grunnlaget nå i 2011. Bakgrunnen for denne modell ligger i at bruken/aktivitet i hallen er knyttet til en prøveperiode og i påvente av at et permanent driftsselskap påtar seg driftsansvar. Da LU ble etablert var forventningen en rask avklaring på driftskonsept mv slik at basisinnholdet i krafthallen var kjent, utprøvd og en fortsatt ønsket satsing som grunnlag for å vurdere permanent overtakelse av hallen. Når ståstedet for 5 år siden i 2007 hadde forannevnte bakteppe var konklusjonen at Lyse og kommunen ble enige om at Lyse fortsatt var eier i driftsperioden frem til etableringen av
driftsselskapet forelå. Det er vår oppfatning at dette har vært en både praktisk og god ordning i de siste år. Det er også slik at så lenge Lyse selv ikke har noe imot å sitte med eierskapet må de kunne gjøre det. Grunnen for at Lyse den gang valgte å stille hallen til disposisjon og ikke krevde kommunal overtakelse ligger nok også i avviket mellom de økonomiske «utkjøpsforventningene» som forelå og ble forhandlet på. Dette grunnlag er heller ikke ferdig konkludert idag. Stavanger kommune vil uansett kunne overta bygningen til den pris Lyse ønsker å tilby. I denne saken vil det være saneringskostnaden slik Lyse har kalkulert den. Våre eksterne rådgivere har imidlertid anbefalt et vederlag basert på rivekalkulasjon fra annet kraftverk. Dette har så langt vært vanskelig å fremskaffe. På denne bakgrunn og som følge av at det er et stort og risikabelt kostnadsbilde ved overtakelse har kommunen så langt av hensyn til kommunens økonomi drevet «innsatsen Flørli» videre med den minst mulig økonomisk risikable løsningen for kommunen. Hovedintensjonen med å få avklart en fremtidig drifts- og bruksmodell i krafthallen på Flørli har hatt de rammebetingelser den trenger for å få erfaringsgrunnlag til å evaluere fremtidig mulighet. 2. Status 2011 mht drift LU har gitt rapport for driftssesongen 2011, jf vedlegg. Som det fremkommer mener LU at besøkstallene på Flørli ligger på 4000 og at dette er det nivå besøket også fremover forventes å ligge på. Besøkstallet er en av de sentrale rammebetingelsene som driftsinnsats- og aktivitetsnivå må vurderes etter. Av hensyn til sammenhengen gjengis oppsummeringen fra LU for sesongen 2011 her, dvs pkt 4 i rapporten: Sesongen 2011 må i det store og hele karakteriseres som en fortsettelse av de tidligere sommersesongene på Flørli. Vi må konkludere med at vi ikke har lykkes med satsingen på kultur og natur utover at satsingen har holdt liv i bygda og dermed gitt Lysefjorden en tilleggsverdi av stor betydning. Antall besøkende og ikke minst antall overnattingsgjester er for lite til at satsingen er økonomisk bærekraftig. Aktiviteten innbringer omtrent 100 000, og selskapet er meget avhengig av tilskudd for å kunne klare satsningen. Flørli har utfordringer når det gjelder logistikk, infrastruktur i bygda og ikke minst kvaliteten på tilbudet. Dette gjelder så vel kvaliteten på bygg og også det tilbudet som møter publikum generelt. Tilbudet er trolig for ensidig for å kunne tiltrekke et større antall tilreisende. Ved at vi nå har fått finansiert en restaurering av trappene og utbygging av småbåtanlegg er to meget viktige anlegg for utviklingen av Lysefjorden og ikke minst Flørli på plass. Flørli har vært et av satsningsområdene til LU og selskapet ser viktigheten av å få utviklet bygda. Det er nettopp samspillet mellom den dramatiske naturen og de levende bygdene som gjør Fjord Norge til et av verdens beste reisemål. Årsregnskap og prosjektregnskap vil bli ettersendt når dette foreligger.
3. Investeringsprosjekter 2011 har vært et aktivt år i utviklingen av Flørli. Flere av de store investeringsprosjektene som det har vært arbeidet med er nå finansierte og under gjennomføring, trapp og bryggeanlegg. Også disse er kommentert av LU i rapporten.med bakgrunn i dette er det ikke behov for videre kommentarer her. Løsningene rundt Krafthallen gjenstår og gjelder flere tema som kan løses enkeltvis, men som også dels henger sammen. Som bakteppe nevnes bl.a bruk, drift, vedlikehold, bygningsinvestering, driftsselskap, vaktmesterfunksjon, overtakelsespris, fremtidige ansvarsforhold mv. Ettersom temaene drift, vedlikehold, evt bygningsendringer gjelder betydelig økonomi bør tiltakene ses i forhold til at det finnes en permanent driftsaktør. Så langt er vi pr i dag ikke kommet og investeringer bør avventes. 4. Krafthallen og fremtidig driftsansvar/modell Driften i krafthallen har til nå ikke vært selvfinansiert. Et selvfinansiert driftskonsept fremstår heller ikke realistisk i overskuelig tidsperspektiv. Hvis kun økonomiske betraktninger skal legges til grunn for drift er det nærliggende å konkludere med at drift og organisering bør knyttes til en liten ny bygningsenhet ettersom et lite driftsselskap ikke vil ha verken økonomi eller personale til å vedlikeholde/drifte så store bygningsvolumer som krafthallen har, heller ikke mht ombyggingsbehov. Aktivitetsnivået i krafthallen vil følgelig bero på politisk prioritering av økonomi. Hva gjelder driftsinnhold er dette noe driftsselskapet selv må utvikle, men mest sannsynlig at dette må bygges over den lest som til nå et utprøvd. En forsiktig konklusjon på bruks- driftsmodellen gjennom LU er at det har fungert, samt at det gjelder et svært marginalt driftsgrunnlag og hvor det ikke kan forventes at drift i kommende år vil gi et vesentlig annet utfall enn det grunnlag som nå er kjent 5. Kommunens rolle til nå og i fremtiden Kommunens har til nå vært en økonomisk bidragsyter for å få et øket fokus på Lysefjorden og Flørli. Kommunen har ikke vært en driftsaktør og skal heller ikke være det. Flørli er stilt til disposisjon for aktører med driftsinteresse. Kommunen står fritt til å investere hva den måtte ønske i krafthallen. Dette er selvsagt en politisk prioritering og hvor også Forsand kommune bør være inne ettersom dette gjelder reiselivsbygging og et fremtidig næringsgrunnlag. I denne forbindelse bemerkes at den satsing på bryggeanlegget på Flørli som det var enighet om skulle finne sted også fra Forsand kommunes aktører endte opp med at Forsand kommune helt uventet avslo å delta i finansieringen. Forutberegneligheten i det arbeid som gjøres er følgelig svekket ettersom Forsand kommune tydelig kommuniserer at Flørli ikke er viktig! 6. Lyse som eier av krafthallen Drift og aktivitet i krafthallen har ikke hatt noen begrensninger som kan knyttes til eierskap. Dette betyr at rammebetingelsene for drift ligger i andre forhold enn om kommunen eier eller disponerer krafthallen. Det er videre full disposisjonsfrihet over hallen, og det er ingen vesentlig uavklarte forhold med Lyse på dette området.
7. Hva gjør vi Disposisjonsretten til krafthallen som er avtalt med Lyse fungerer greit. Med den usikkerhet som nå er mht LU og fremtidig driftsselskap og modell kan det ikke anbefales å sluttforhandle overtakelsen av krafthallen. Ser en driftskonseptet litt fra utsiden må det være riktig å konkludere med at dette mht publikumstilfang ikke primært har sine begrensninger mht økonomi. Heller ikke den økonomi som kan utløses gjennom Lyse. Økonomien som utløses ved overtakelse av krafthallen fremstår i dag mer som en «risikoøkonomi» mht investeringsomfang i bygget, enn som årsaken til at driftsforutsetningene og utviklingen har blitt som den er mht permanente løsninger. Mao mer penger i driftsselskapet genererer nødvendigvis ikke mer besøk og større aktivitet. 8. Vurdering/konklusjon Det er som nevnt isolert sett ikke økonomien som har lagt begrensningene på besøkstall og driftssituasjonen i krafthallen. Marginale endringer på driftsbetingelser krever sannsynligvis store investeringer mht oppgradering på fasiliteter for å møte Mattilsynets «nivå». Slike investeringer i en situasjon hvor driftsselskap ikke foreligger må avventes. Dette også ut fra den erfaring som nå fremkommer gjennom LU slik, «Tilbudet er trolig for ensidig for å kunne trekke et større antall tilreisende». Med bakgrunn i dette må målet nå være å stabilisere det tilbud som er. Lar ikke dette seg gjøre må en ta diskusjonen om krafthallen som monomentalbygg i Lysefjorden alene skal være begrunnelsen for å overta krafthallen med det drifts- og opprustningsbehov som i dag er knyttet til bygget. Hvis den diskusjonen skal bringes videre må/bør det innhentes en teknisk tilstandsrapport og kalkyle på nødvendige investeringer slik at kostnadsbildet er bedre dokumentert. Vurderingen må knyttes opp i hvilke kvaliteter en ønsker å ha på Krafthallen. Årets 2 budsjettposter på hhv kr 250.000 og kr 210.000 avsatt gjennom opsjonsbidrag strekker ikke langt i denne sammenheng. En utløsningssum fra Lyse i størrelse 7-13 mill vil under ingen omstendigheter dekke verken drift, investering eller vedlikehold som sannsynlig kreves i denne saken, og hvor både tak og fasade har påkrevde investeringsbehov sammen med at standard på innvendige fasiliteter må økes. Manglende varme gir eks vis øket slitasje på bygningen slik utviklingen til nå er konstatert. Hva ellers gjelder overtakelse av krafthallen bør dette skje sammen med Forsand kommune slik at både reguleringsarbeid og eventuelle tiltak også har Forsand kommune som en aktør og bestiller. Vedlegg: Rapport for driftssesongen 2011...
6/12 Norsk Oljemuseum - Søknad om utsatt igangsettingsfrist Created By: Ove Rødstøl on 20.01.2012 at 08:25 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: 20.012012 Emne: Norsk Oljemuseum - Søknad om utsatt igangsettingsfrist 1. Bakgrunn faktaopplysninger Stavanger formannskap fattet den 18.09.08, sak 3201/08, følgende (enstemmige) vedtak: 1. Norsk Oljemuseum tildeles tomt på ca 4 daa innenfor Finnestad /Dusavik næringsområde. 2 Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide og undertegne en festeavtale for tomten, hvor det inntas vilkår som beskrevet i denne sak. De vilkår det henvises til, jf. over, fremgår av saksforelegget til sak 3201/08, pkt. 2.4 Rådmannens vurdering og anbefaling: Tomten foreslås stilt til disposisjon for museet for det nevnte formål gjennom en festeavtale, og med lav, indeksregulert festeavgift til dekning av administrative kostnader og lignende. Rådmannen tilrår videre at tomt tildeles/bortfestes under forutsetning av at Norsk Oljemuseum lykkes i å finansiere et byggeprosjekt/lager og igangsetter byggearbeider på tomten innen 3 år regnet fra tildelingsdato (aktiviseringsplikt). Festeavtalen bør ellers innta vilkår som sikrer kommunale interesser ved ev. fremtidig endring/bortfall av behov for lager for museet på den aktuelle tomt. Det er senere avtalt med Oljemuseet (møte/referat, nov. 2008) at formalisering av en festekontrakt kan avventes, inntil en finansieringsplan som gir grunnlag for gjennomføring foreligger. Oljemuseet har utarbeidet et skisseprosjekt for lagerbygget, som ble oversendt Stavanger kommune v/rådmannen i mars 2010, sammen med kopier av søknader om investeringstilskudd fra stat og sponsorer. Oljemuseet oversendte i desember 2010 kommunen kopi av revidert søknad om statlig investeringstilskudd for årene 2012 og 2013. Det fremgår her at museet ikke har lykkes i å oppnå mer enn 10 mill. i investeringsstøtte fra sponsorer (opprinnelig budsjettert med 25 mill.), og at det av den grunn søkes om ekstra investeringstilskudd fra staten. Fastsatt frist for igangsetting av byggearbeider på tomten var iht. tildelingsforutsetningene, jf. over, 18.09.2011. Kommunen mottok i november 2011 søknad om utsettelse av igangsettingsfristen i (inntil)
ytterligere 3 år. Begrunnelsen for dette er at de ennå ikke har lykkes i å oppnå (full)finansiering av lagerbygget. 2. Vurdering Det fremgikk av brev/revidert søknad om statlig investeringsstøtte fra desember 2010, at Oljemuseet (under forutsetning av fullfinansiering) planla oppstart av byggearbeider i løpet av 2012, med ferdigstillelse i 2013. Søknad om forlengelse av igangsettingsfrist i tråd med dette var derfor påregnelig. Det er nå på det rene at museet søknad om investeringstilskudd ikke ble innvilget ved tildeling av midler over statsbudsjettet for 2012. I følge muntlige «signaler» gitt til museets ledelse kan imidlertid søknaden fremmes på nytt, med mulighet for tildeling i 2013/2014. Oljemuseet har med grunnlag i dette allerede ved årsskiftet sendt en fornyet søknad til Oljeog energidepartementet om statlig investeringstilskudd for 2013 og 2014. Det er her tatt forbehold om at Stavanger kommune fortsatt stiller tomt til disposisjon for nytt lagerbygg. Søknader om utsettelse av fastsatt igangsettingsfrist ved tildeling av kommunale næringstomter behandles iht. gjeldende praksis administrativt. Praksis tilsier at en (tidsbegrenset) forlengelse av igangsettingsfristen innvilges, når slik utsettelse er saklig begrunnet. Rådmannen vurderer søknaden fra Norsk Oljemuseum som saklig begrunnet, men ettersom omsøkt utsettelse av fristen her gjelder en periode på (inntil) 3år, fremlegges saken/søknaden for forhandlingsutvalget til informasjon og tilrådning....