UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet 24.1.2013 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 30. januar 2013, kl.12.15-14.00, seminarrom 326, HF-bygget. Anne-Brit Fenner Heming Gujord Sven-Erik Grieg-Smith Tor Jan Ropeid Karine Onarheim Sofie Lindblom Hilde Hjertager Lund Sekretær: Silje Anette Lindgren I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll frå møtet 12. desember 2012 III Orienteringssaker 1. Møte i Programstyret 24. januar 2013 2. Brev frå Studiestyret til dekanatet om omlegging av BA-graden 3. Årleg lærarutdanningskonferanse ved UiB 2013 4. Implementering av nye rammeplanar for IL og PPU 5. Brev frå Det norske studiesenteret i Storbritannina, som gjeld ny rammeplan for IL (vedlegg) 6. Endringar i studieplanen for MAHF-LÆNO og i emneplanane for NODI101, ENGDI101, RELDI111 og HIDID111. 7. Høyring justering av læreplanar for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Det humanistiske fakultet har bedt AHKR, IF og LLE om tilbakemelding innan 18. februar 2013. IV Saker S13/1 Høyring Forslag til forskriftsendringar lokalt gitt munnleg eksamen (vedlegg) (vedtakssak) S13/2 Møteplan for våren 2013 (vedtakssak) S13/3 Overslag over driftsutgifter for PUHF i 2013 (vedlegg) (vedtakssak) S13/4 Gjennomgang av emneplanar i samband med innføring av årleg opptak til PPU (vedtakssak) S13/5 Endringar i emneplanane for DIDAENG1 og DIDAENG2 (vedlegg) (vedtakssak) S13/6 Årsrapport frå programsensor for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedlegg) (vedtakssak) S13/7 Semesterrapport for PUHF hausten 2012 (vedlegg blir ettersendt) (vedtakssak) S13/8 Reviderte emneplanar for praksis (vedlegg) (vedtakssak) side 1 av 36

V EVENTUELT Anne-Brit Fenner Silje Anette Lindgren Side 2 av 36

UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet 18.12.2012 PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 12. desember 2012, kl. 10.15-12.00, seminarrom 217, HF-bygget. Til stades: Leiar Anne-Brit Fenner IF Tor Jan Ropeid LLE Heming Gujord Frå administrasjonen Silje Anette Lindgren (sekretær) Meldt forfall: AHKR Sven-Erik Grieg-Smith Frå administrasjonen Hilde Hjertager Lund (observatør) Ikkje møtt: Studentrepresentant IL Sofie Lindblom Studentrepresentant PPU Karine Onarheim I Godkjenning av innkalling og saksliste To orienteringssaker blei lagt til: Orienteringssak 8: Årsrapport frå programsensor for MAHF-LÆFR og MAHF- LÆNO Orienteringssak 9: NOKUT tilsyn II Godkjenning av protokoll frå møtet 7.11.12 Protokollen blei godkjent utan merknader. III Orienteringssaker 1. Møte i Programstyret 14. november 2012 Anne-Brit Fenner orienterte. Praksisutvalet er nemnt opp. Det er sett saman ein arrangementskomité for den årlege lærarutdanningskonferansen ved UiB. Heming Gujord representerer HF. Saker på møtet i Programstyret: Sak 26/12 Programstyret sitt høringssvar på ny rammeplan trinn 8-13 Sak 27/12 Videreføring av felles faglunsj Sak 28/12 Revidering av retningslinjer for programsensor Det blei vedteke at dei felles faglunsjane skal halde fram, og fakulteta deler ansvaret mellom seg på same måte som i 2012. 2. Møte i Studiestyret 16. november 2012 Anne-Brit Fenner orienterte. Det blei i møtet orientert om det planlagde tilsynet frå NOKUT i 2013, nye side 3 av 36

side 4 av 36 studieprogram ved HF og tildeling av Spurveugleprisen og Ugleprisen 2012. Saker på møtet i Studiestyret: S 6/12 Høringssvar Forslag til rammeplaner for den integrerte lektorutdanningen og PPU S 7/12 Programsensorer ved Det humanistiske fakultet S 8/12 Møteplan for Studiestyret 2013 Forslaget til høyringssvar om rammeplanar (S 6/12) blei vedteke med dei endringane som kom fram i møtet. S 7/12 blei utsett. 3. Høyringssvar om rammeplanar for eittårig praktisk-pedagogisk utdanning og integrert lektorutdanning Anne-Brit Fenner og Silje Anette Lindgren orienterte. Fakultetet har motteke eit nytt høyringssvar frå Institutt for framandspråk, der det går fram at instituttet stiller seg positivt til master som opptakskrav til PPU (jf. orienteringssak 7 på møtet i PUHF 7.11.12). Høyringssvaret frå UiB sentralt er no sendt til Kunnskapsdepartementet. 4. Fagleg-pedagogisk dag 2013 bidrag frå HF Silje Anette Lindgren orienterte. Det er meldt inn mange bidrag frå HF til Fagleg-pedagogisk dag 2013, noko som er svært gledeleg. På eit møte om FP-dag 8.11.12, blei det formidla eit ønske frå Utdanningsforbundet om eit innlegg med "Norskfaget i endring" som tema. Heming Gujord og Endre Brunstad ved LLE har teke på seg oppgåva. 5. PPU-konferanse 29. og 30. november 2012 i Kristiansand Heming Gujord orienterte. Overordna tema for konferansen var ny rammeplan for PPU. Birte Simonsen frå UiA, Per Ramberg frå NTNU, Svein Pedersen (rektor ved Grimstad ungdomsskole) og Oddvar Haaland (rektor ved Mandal vidaregående skole) kommenterte forslaget til ny rammeplan, og ein diskuterte elles implementering og implikasjonar i parallelle sesjonar. Det blei òg sett fokus på yrkesretting av fellesfag. 6. Tilbakemelding frå FIL om programsamling og julebord Silje Anette Lindgren orienterte. FIL melder om at både programsamlinga og julebordet var svært vellykka arrangement. Temaet for programsamlinga var relevant, og studentane fekk mange nyttige og konkrete tips retta mot skriving av masteroppgåve og arbeidslivet. Plassane på julebordet blei fylte opp omtrent med det same. 7. Tekst om læringsutbyte i studieplanen for MAHF-LÆFR Anne-Brit Fenner orienterte. Anne-Brit Fenner har sendt forslag til tekst om læringsutbyte over til Heming Side 4 av 36

side 5 av 36 Gujord og Endre Brunstad ved LLE, slik at ein har høve til å samordne studieplanen for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO. 8. Årsrapport frå programsensor for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO Anne-Brit Fenner orienterte. Fakultetet mottok årsrapporten frå programsensor for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO 10.12.2012. PUHF vil behandle rapporten på neste møte. 9. NOKUT tilsyn Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har planlagt tilsyn ved UiB i 2013. IV Saker S12/39 Høyring forslag til endringar i opplæringslov og privatskolelov spesialundervisning og psykososialt miljø Vedtak: Då høyringa gjeld spesialundervisning og psykososialt miljø spesielt, meiner PUHF det primært bør vere fagmiljøet for pedagogikk ved Det psykologiske fakultet som uttalar seg på vegne av lærarutdanninga ved UiB. S12/40 Innlegg på årleg lærarutdanningskonferanse ved UiB 2013 fagleg representant Det overordna temaet for konferansen er "Nye rammeplanar for lærarutdanninga 8-13: konsekvensar for lærarutdanninga ved UiB". Den første dagen (20. februar 2013) ønskjer arrangementskomiteen bl.a. at faglege representantar frå MN og HF held kvar sitt innlegg om moglegheiter og utfordringar knytte til integrering og samarbeid på IL. Den andre dagen vil fokus vere på kvalitet i praksis, og ein ønskjer då at ein fagdidaktikar ved HF skal halde eit innlegg om dette. Vedtak: PUHF ønskjer at ein fagkoordinator innanfor fag 1 skal halde innlegget om moglegheiter og utfordringar knytte til integrering og samarbeid på IL. Administrativ koordinator sender ein førespurnad til fagkoordinator på engelsk. Anne-Brit Fenner held eit innlegg om kvalitet i praksis. S12/41 Endringar i emneplanen for METMAU660 Vedtak: PUHF tek endringane i emneplanen for METMAU660 til etterretning. I framtida er det viktig at alle involverte partar blir orienterte om endringar i emneplanar og studieplanar for erfaringsbasert master i undervisning, då dette er tverrfakultære program. V EVENTUELT Side 5 av 36

side 6 av 36 Det var ingen saker under eventuelt. Anne-Brit Fenner Silje Anette Lindgren Side 6 av 36

side 7 av 36 NYE FORSKRIFTER FOR LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 Ved det norske studiesenteret i Storbritannia ser vi med interesse på forslag til ny rammeplan for lektorutdannning for trinn 8-13.Vi er selvsagt interessert i at så mange studenter som mulig kan ta deler av utdanningen ved vår institusjon, og vi er derfor spent på hvordan de ulike institusjonene i Norge løser økte krav til praksis i utdanningen. Fra vår side er det ønskelig at det legges til rette for et semester uten praksis, helst både på bachelor og masternivå. Fra og med høsten 2013 kan studentene skrive bacheloroppgave ved NSC, noe vi håper mange studenter vil finne interessant. Vi vil sende ut mer informasjon om dette siste tilbudet senere og håper at dere vil gjøre det kjent blant studentene. Med vennlig hilsen Guri Figenschou Raaen Daglig leder ved Det norske studiesenteret i Storbritannia Side 7 av 36

S13/1 Høyring Forslag til forskriftsendringar lokalt gitt munnleg eksamen (vedlegg) (vedtakssak) Utdanningsdirektoratet sende 10.1.2013 ut forslag til endringar i forskrift til opplæringslova og til privatskolelova på høyring. Endringane omhandlar lokalt gitt munnleg eksamen i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Føremålet med endringane er å tydeleggjere kva reglar som gjeld for lokalt gitt munnleg eksamen, og slik leggje til rette for ein meir einskapleg nasjonal praksis. Universitetet i Bergen er høyringsinstans, og fakulteta som er involverte i lærarutdanninga, har blitt bedt om å sende eventuelle merknader til Universitetsdirektøren innan 3.4.2013. Høyringsbrevet frå Universitetsdirektøren er lagt ved. Høyringsbrev med vedlegg frå Utdanningsdirektoratet, er å finne her: http://www.udir.no/regelverk/horinger/saker-ute-pahoring/hoering---lokalt-gitt-muntlig-eksamen/. Forslag til vedtak:

Det humanistiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2013/858-MOR 21.01.2013 Høring - Forslag til forskriftsendringer - lokalt gitt muntlig eksamen Vi viser til brev med vedlegg fra Utdanningsdirektoratet datert 10.01.13 som gjelder høring av forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven knyttet til lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen og videregående opplæring. Hensikten med forslaget er å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder for lokalt gitt muntlig eksamen, og dermed å legge til rette for en mer enhetlig nasjonal praksis. Saken sendes til orientering og for eventuelle uttalelse innen 3.04.13 Vennlig hilsen Tore Tungodden Avdelingsdirektør Mona Rødseth konsulent Kopi Programstyret for adjunkt- og lektorutdanningen Møte i PUHF 12. desember 2012 Side 9 av 36

side 10 av 36 S13/2 Møteplan for våren 2013 (vedtakssak) Forslag til vedtak: S13/3 Overslag over driftsutgifter for PUHF i 2013 (vedlegg) (vedtakssak) I 2012 fekk PUHF tildelt 50 000 kr i driftsmidlar. Fakultetet har også i år sett av midlar til PUHF, men ønskjer ei oversikt over utgiftene for inneverande år før tildelinga finn stad. Administrativ koordinator har utarbeidd eit overslag over driftsutgiftene til PUHF i 2013. Forslag til vedtak: Overslaget over driftsutgiftene til PUHF i 2013 blir redigert i tråd med merknadene som kjem fram i møtet, og sendast til fakultetet for godkjenning. Side 10 av 36

side 11 av 36 DRIFTSUTGIFTER FOR PUHF 2013 Utgifter Arrangement HiNT 19. Programsamli Trondheim 29. Tromsø 26. PPUkonferanse Uføresedde 20.3 1 ng 2 31 5 3 27.9 4 5 Julebord 6 utgifter 7 Fly tur/retur 1 pers. 2000 2000 Fly tur/retur 2 pers. 4000 Fly tur/retur 3 pers. 6000 Kursavgift 1 pers. 1800 2500 Kursavgift 2 pers. 3600 Kursavgift 3 pers. 9000 Overnatting 1 pers. 1000 1000 Overnatting 2 pers. 2200 Overnatting 3 pers. 3300 Mat/drikke 2000 Diverse (leige etc.) 300 5000 600 900 300 2000 10000 Sum 5100 5000 12400 19200 5800 2000 10000 59500 Sum total 1 Dannelse på norsk fra ord til handling konferanse ved Høgskolen i Nord Trøndelag i regi av HiNT og UHR. 2 Programsamling våren 2013 støtte til Fagutvalet for integrert lektorutdanning (FIL). PUHF føreset her at MN og HF deler utgiftene. 3 NOFA4 nordisk fagdidaktikkonferanse ved NTNU 4 Nasjonal lektorkonferanse 2013 5 Årleg PPU konferanse. Tid og stad er per i dag ikkje kjent. 6 Julebord for studentar og tilsette i regi av FIL. HF og MN bidrog med 2000 kr kvar hausten 2012. 7 Andre arrangement der PUHF bør delta eller er venta å bidra Side 11 av 36

side 12 av 36 S13/4 Gjennomgang av emneplanar i samband med innføring av årleg opptak til PPU (vedtakssak) Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet vedtok i møte 21.3.2012 at UiB skal gå over til årleg opptak til PPU frå og med hausten 2013. Det er viktig at innhaldet i emneplanane for fagdidaktiske emne som inngår i PPU, samsvarar med årleg opptak, og ein må derfor ta ein gjennomgang av desse. Forslag til vedtak: S13/5 Endringar i emneplanane for DIDAENG1 og DIDAENG2 (vedlegg) (vedtakssak) Emneplanane i DIDAENG1 og DIDAENG2 er endra med omsyn til bl.a. vurderingsform. Forslag til vedtak: PUHF støttar endringane som er gjorte i emneplanane for DIDAENG1 og DIDAENG2. Side 12 av 36

side 13 av 36 Emnebeskrivelser DIDAENG emner Emnekode DIDAENG1 Emnenamn Engelskdidaktikk 1 Engelsk namn English Didactics 1 Studiepoeng 7,5 Undervisningssemester Vår og haust Undervisningsspråk Engelsk og norsk Studienivå Bachelor Krav til studierett Opptak til 1 årig praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Bergen. Mål og innhald Fagdidaktikk i engelsk inngår som en del av universitetets engelsklærerutdanning. Sentralt i studiet er spørsmål knyttet til elevers kompetanseutvikling i engelsk og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling. Et grunnleggende spørsmål er hvordan engelskfaglig kunnskap kan utvikles og relateres til det å være engelsklærer. Spesielt viktig er det å utvikle forståelse for hvordan egen språkkompetanse, innsikt i språket og innsikt i egne læringsprosesser kan være bidrag i arbeidet med å tilrettelegge for elevers språklæring. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språk og kulturfag og med tanke på felles dannings målsettinger for språkfagene i skolen. Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Studiet består av fire målområder som inngår i begge modulene: Fagets egenart, legitimering og utvikling Teorier om språklæring, språk og kulturkompetanse Planlegging av undervisning og tilrettelegging for læring Veiledning og vurdering av skriftlige og muntlige elevtekster Gjennom studiet skal studentane utvikle innsikt i engelskfaget sitt kultur og danningspotensial og kunne gjere greie for faget si utforming og samfunnsmessige grunngjeving i skolen. Dei skal setje seg inn i teoriar om språklæring og kunne bruke desse i arbeidet med læring i engelsk. Dei skal vere i stand til å undersøke elevane si engelskæring og vilkår for engelsklæring i skolen. Studentane skal: ha kunnskap om vilkår for læring og kompetanseutvikling i engelsk, kunne undersøkje og drøfte engelsklæring i lys av Side 13 av 36

side 14 av 36 Krav til forkunnskapar Undervisning og omfang Type Timar pr. veke 12 veker Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon kunnskap innanfor dei engelskfaglege disiplinane (språk, litteratur, kultur og fagdidaktikk) og teoriar om innovasjon, og presentere refleksjon over dette skriftleg og munnleg, utvikle evna til å rettleie elevane i deira læringsprosessar på grunnlag av teoriar om språk, tekst, kultur og framandspråksutvikling, og kunne vurdere elevane sitt læringsutbytte, utvikle evne til å reflektere over og vurdere eiga undervisning for å kunne fornye og utvikle den fagdidaktiske kompetansen i engelsk. vurdere læremiddel og arbeidsformer i engelskfaget i relasjon til læreplanen for faget, og kunne grunngi val og vurderingar ut frå eige fagsyn og praksisteori. kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg på engelsk innan fagfeltet. DIDAENG1 bygger på bacheloreksamen der engelsk inngår på minst 100 nivå. 24 timar førelesingar om lag 4 timar fellesførelesingar i språkdidaktikk Minst 3 timar undervisningsverkstad Rettleiing For å kunne gå opp til eksamen i engelsk fagdidaktikk må studentene ha gjennomført 3 obligatoriske aktiviteter innen fastsatte tidsfrister. De obligatoriske oppgavene består av: fremlegging av undervisningsopplegg på undervisningsverksted, utkast til en mappetekst i Kark, tilbakemelding på en medelevs tekstutkast. Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe bestående av to tekster og et refleksjonsnotat. Mappen skal ha et omfang på ca 3000 ord, vedlegg ikke medregnet. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A F, der F er stryk. Pensum tilsvarer ca. 375 sider av normal vanskegrad knyttet til fagets læringsmål. Av disse er et utvalg felles for språkfagene. Bergen Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Side 14 av 36

side 15 av 36 Emnekode DIDAENG2 Emnenamn Engelskdidaktikk 2 Engelsk namn English Didactics 2 Studiepoeng 7,5 Undervisningssemester Vår og haust Undervisningsspråk Engelsk og norsk Studienivå Bachelor Krav til studierett Opptak til 1 årig praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Bergen. Mål og innhald Fagdidaktikk i engelsk inngår som en del av universitetets engelsklærerutdanning og er en videreføring av modul 1. Sentralt i studiet er spørsmål knyttet til elevers kompetanseutvikling i engelsk og til utvikling av fagdidaktisk refleksjon og handling. Et grunnleggende spørsmål er hvordan engelskfaglig kunnskap kan utvikles og relateres til det å være engelsklærer. Spesielt viktig er det å utvikle forståelse for hvordan egen språkkompetanse, innsikt i språket og innsikt i egne læringsprosesser kan være bidrag i arbeidet med å tilrettelegge for elevers språklæring. Studiet er organisert slik at man har noe undervisning på tvers av språkfagene for å understreke en felles kunnskapsteoretisk sammenheng for alle språk og kulturfag og med tanke på felles danningsmålsettinger for språkfagene i skolen. Studiet består av fire målområder: Fagets potensiale og utvikling Teorier om kommunikasjon, kultur og sjanger Planlegging av undervisning og tilrettelegging for læring Veiledning og vurdering Læringsutbyte/resultat Kunnskap Dugleik Grunnkompetanse Gjennom studiet skal studentane utvikle innsikt i engelskfaget sitt kultur og danningspotensiale og kunne gjere greie for faget si utforming og samfunnsmessige grunngiving både historisk og i eit samtidsperspektiv. Dei skal setje seg inn i teoriar om tekst, kommunikasjon og språklæring og kunne bruke desse i arbeidet med å fremje elevane si læring i engelsk. Studentane skal: kunne vurdere engelskundervisning med omsyn til nasjonale læreplanar og elevane sine ulike læringsmåtar. skal utvikle evne til å planleggje og gjennomføre Side 15 av 36

side 16 av 36 tilrettelegging av læringssituasjonar som er formålstenlege for den enkelte elev si språklæring og dei mål som er nedfelte i læreplanane. utvikle evne til å støtte elevane i arbeidet med å lære engelsk og lære å lære. kunne vurdere elevane si læring i engelsk både med omsyn til prosess og sluttkompetanse. Krav til forkunnskapar Undervisning og omfang Type Timar pr. veke 12 veker Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer DIDAENG2 bygger på bacheloreksamen der engelsk inngår på minst 100 nivå, DIDAENG1, Pedagogikk første semester (PEDA1) samt bestått praksis fra første semester med praktisk pedagogisk utdanning. om lag 20 timar førelesingar rettleiing For å kunne gå opp til eksamen i engelsk fagdidaktikk må studentene ha levert et utkast i Kark enten til prosjektoppgaven eller et tekstutkast til bruk på forberedt muntlig eksamen. Eksamensformen er et valg mellom en veiledet prosjektoppgave eller en muntlig eksamen som består av en forberedt presentasjonsdel og en samtaledel. Ved oppmelding velges eksamensform slik at studenten tar muntlig eksamen i sitt ene fagdidaktiske emne og prosjektoppgave i det andre. Det er anledning til å bytte eksamensform i de to emnene. Frist for å bytte eksamensform vil bli gitt ved semesterstart. Prosjektoppgaven skal ha et omfang på ca. 5000 ord, vedlegg ikke medregnet. Hvis studenten velger muntlig eksamen, må studenten ferdigstille en disposisjon for presentasjonsdelen (eventuelt en PowerPoint presentasjon) og en bearbeidet versjon av den obligatoriske oppgaven 48 timer før eksamen. Den bearbeidede versjonen viser noe av studentens arbeidsprosess, men er ikke gjenstand for ny vurdering. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Studenten får 15 minutter av totalt 30 til sin presentasjon. Ved sensur av emnet nyttast karakterskalaen A F, der F er stryk. Pensum tilsvarer ca 375 sider av normal vanskegrad knyttet til fagets læringsmål. Av disse er et utvalg felles for språkfagene. Bergen Undervisninga vert evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. studierettleiar@if.uib.no Side 16 av 36

side 17 av 36 S13/6 Årsrapport frå programsensor for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO (vedlegg) (vedtakssak) Det humanistiske fakultet har motteke årsrapport, datert 10.12.2012, frå programsensor for Integrert lektorutdanning med master i framandspråk og Integrert lektorutdanning med master i nordisk. Rapporten gjeld for perioden 1.11.2011-1.11.2012. Forslag til vedtak: Side 17 av 36

side 18 av 36 ÅRSRAPPORT FRA PROGRAMSENSOR Navn: Andreas Lund Professor, ILS, UiO Programsensor ved Fakultet: Det humanistiske fakultet (HF) Studieprogram/fagområde: Integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk Integrert lektorutdanning med master i nordisk Oppnevnt for perioden: 1. september 2010 31.august 2014 Rapporten gjelder perioden: 1. november 2011 1.november 2012 Innledning Denne rapporten er skrevet under spesielle forhold. For det første ble det planlagte møtet mellom programsensorer og UiB/HF 6-7. juni avlyst pga streik. Et mulig utsatt møte lagt til høstsemesteret 2012 ble heller ikke avhold. Det skyldes flere forhold, dels at det nye programstyret for lektorutdanning ved UiB kom i gang først i september, men kanskje mer at høringen av og forberedelser til å innføre nye rammeplaner i lærerutdanningen gjør at mange forhold er i sterk bevegelse. Arbeid med nye emneplaner, studieplaner og praksisformer og forløp gjør at alle konsekvenser ikke er tydelige ennå og at arbeidet som programsensor får nye utfordringer når dette kommer på plass. Etter forslag fra lederen i programstyret blir derfor det neste møtet mellom programsensorer og UiB 21-22. februar 2013. Side 18 av 36

side 19 av 36 Foreliggende rapport har derfor et relativt tynt underlagsmateriale: samtaler med HF-ansatte og studenter under lærerutdanningskonferansen på Solstrand 15-16. mars 2012, innkallinger, sakspapirer og protokoller fra møter i PUHF, samt noe korrespondanse og telefonsamtaler også med studenter i lektorprogrammet. Denne rapporten har to temaer: For det første en oppfølging av fjorårets fokus på nettsider, siden disse er revidert siden den gang. For det andre et fokus på praksisformer. Dette vil bli enda mer aktuelt med innføring av nye rammeplaner, og bør få oppmerksomhet i programsensorenes arbeid i 2013. Inngang til LeP-studiene ved HF via nettsider Fjorårets rapport konsentrerte seg bl.a. om se på HFs og den integrerte lærerutdanningens nettsider i et studentperspektiv. Det er gledelig å se at det har vært og pågår en god utvikling! Under fanene på hovedsiden http://www.uib.no/hf (som for øvrig er både smakfull og ryddig) er det lett å finne Lærerutdanning på HF (nedtrekksmeny under Utdanning). Dette er logisk, og gjør også at utdanningen nå blir raskt synlig. Hvis man følger denne lenken, kommer det til venstre opp en oversiktlig side med kort informasjon og lenke til den samlede lærerutdanningen ved UiB, og til høyre fire overskrifter som henvender seg til både helt nye søkere og/eller studenter med erfaring fra programmet, samt lærere som søker videreutdanning. De videre nivåene i hierarkiet virker logisk oppbygd, har en fin veksling mellom informasjon og en dialogisk form med spørsmål man kan forvente mange studenter vil stille seg. Slik fungerer også nettsidene som svar på en OSS (Ofte stilte spørsmål). Jeg ser at nettsidene for hele lærerutdanningen ved UiB har et nyhetsfelt og der nyhetene har en positiv og rekrutterende form. Det bør vurderes om denne nyhetsstrømmen også kan ledes mot siden som heter Lærerutdanning ved HF, eller om man kan lage et tilsvarende tilbud. På meg virker det engasjerende og oppmuntrende. Jeg ser at sidene er under utvikling, men i sum er dette nå et nettsted som allerede henvender seg til studentene på en helt annen og positiv måte enn tidligere. Praksisaspekter Studenter Under lærerutdanningskonferansen på Solstrand kommenterte to studenter den integrerte lærerutdanningen og spesielt hvordan de opplevde praksis. Den ene studenten var i øyeblikket i 4. semester, den andre i 8. semester. En kort sammenfatning av presentasjonen følger: I dag er mesteparten av praksis fjerde året. Nå er det god tilpassing, men vanskelig å omstille seg fra praksis til arbeid med fagene. Mye tid går vekk til planlegging. Fordel med lang tids Side 19 av 36

side 20 av 36 praksis er å bli kjent med elevene (etter fire uker) og få innblikk i skolens hverdag. Studentene kan likevel oppleve lav motivasjon i forhold til didaktikk og pedagogikk siden det kan gå lang tid i studieløpet «før man får bruk for det». Tidligere kobling (i studieløpet) bør prioriteres. (Studentene i 3. semester som jeg også har snakket med, er inne på noe av det samme, se nedenfor). Valgmuligheter i studieløpet er allerede ganske snevre, rammeplanen kan forsterke dette og føre til ytterligere frafall. Løsningen ligger ikke i mer profesjonspreg, men i å beholde fagvalg og fordypning. Sterk faglighet betones. I en samtale med studenter på 3. semester kom følgende synspunkter frem: erfaringen fra praksis (observasjon) var god. Dette skyldtes i første rekke at studentene synes de hadde vært heldig med skolene. Skolene fulgte godt opp. Likevel savnet de progresjon også under skoleerfaring: å sitte dag etter dag bare å observere burde følges tettere opp av bestemte oppgaver eller utfordringer. Som en uttrykte det: «Nå sitter vi her på sjette dagen». Likevel mente de at skolene så på seg selv som lærerutdannere, og følte at dette bidro til å føle identitet som lærer Et ankepunkt var svak koordinering mellom HF og Psykologisk fakultet. Noen studenter hadde fått e-post kvelden før skoleerfaring med hvilken skole de skulle være på. Lignende koordineringsproblemer har vært nevnt av studenter tidligere. Her kan det virke som Praksisutvalget har en oppgave. Et annet ankepunkt gjaldt rekkefølgen på emner/elementer: først tar man fag 1, dernest fag 2, så er det utveksling der man går tilbake til fag1 for å skrive bacheloroppgaven. Det blir altså ett år etter at man har tatt fag1. Dette er vanskelige hensyn å balansere. Å starte med fag 2 kan neppe være noe alternativ. Da blir utfordringen å skape en form for kontinuitet mens man tar fag 2. Til slutt berørte studentene eksamensformen. Ifølge dem hadde hjemmeeksamen fungert godt i deres emne. I år var det skoleeksamen, og studentene savnet begrunnelse: «Ingen skjønner hvorfor». Her er kan sikkert informasjon og rasjonale gjøres mer eksplisitt. Ut fra innkalling til PUHF, ser jeg at det er studentrepresentasjon men vet ikke hvilken grad studentene gjør bruk av dette forumet. Dette kan være et verdifullt forum for å aktivere studentstemmene på en systematisk måte. Ut fra innleggene til og samtale med studenter kan det se ut som om HF i større grad bør tenke progresjon og tema for praksisperiodene. Det er mulig dette allerede gjøres, men at studentene ikke helt ser at det strukturerer praksisperiodene. Jeg er kjent med at det f.eks. på 3. semester er en uke skolebesøk og der det inngår en dag forberedelse og en dag etterarbeid på campus. Dette har et fagdidaktisk fokus. På HF gis ulike typer observasjonsoppgaver, og det kunne være interessant å se nærmere på både eksempler og hvordan studenter forholder seg til slike oppgaver. For øvrig er et tilbakevendende tema blant studentene at de ønsker bedre koordinering mellom HF og Psykologisk fakultet mht praksispreiodene. Side 20 av 36

side 21 av 36 Ansatte I samtaler med ansatte (under lærerutdanningskonferansen) på HF fokuserte vi på praksis, men også andre temaer. I fortsettelsen er det dels et «kronologisk» prinsipp (trinn for trinn), dels et tematisk og med spørsmål som ble diskutert De kom bl.a. fram at det i 5. semester er mye av det samme opplegget som i 3. semester, men med fokus på pedagogikk. Her får man forsiktig undervisningserfaring, men det varierer med hvem som er involvert. Det kan også være fagspesifikke og fagdidaktiske komponenter. Ansatte uttrykte behov for mer samarbeid her, det vanlige er ca 2 x 90 min. Jeg vil gjerne trekke fram Emnebeskrivelsen i 6. semester (i dette tilfelle for engelsk fagdidaktikk). Her er det et obligatorisk arbeidskrav som omtales slik: «For å kunne gå opp til eksamen må studentane ha lagt fram eit sjølvstendig arbeid der dei presenterar eit undervisningsopplegg og drøftar det i lys av fagdidaktisk teori.» Jeg mener dette er godt eksempel på en integrerende oppgåve, og der studenten utfordres på både design av læringsforløp og omgivelser, samt gjøre en forskningsforankring. Med dette som utgangspunkt, kan man kanskje tenke systematisk rundt lignende oppgavetyper på de forskjellige semestrene. I 7. semester har studentene langpraksis over 60 t (inkludert fag 2 i didaktikk) fordelt på 8 uker, og strukket for å unngå kollisjoner mellom fagforelesninger og egen undervisning. Skolene i ferd med å bli fleksible her. Dette samsvarer med det inntrykket studentene gir. Det oppstår likevel situasjoner med kollisjonsfare: skolene ser ikke klart nok at studentene trenger fagforelesninger. Studentene opplever dette som et dilemma. Fagdidaktikk unngår å legge undervisning i praksisperioder, men dermed blir det press på de andre periodene. Flytting av studieuker kan løse noe av dette, brukes som en slags "valuta". I 8. semester er det stort eksamenspress. Dette ble også understreket av Kari Smith under lærerutdanningskonferansen: Fagdidaktikk + disiplinfag + pedagogikkoppgave 4000-5000 ord. Det er også en muntlig presentasjon. Oppgavene synes tett knyttet til aksjonsforskning. Akkurat på dette punktet er det ut som om det er nødvendig å rydde. Antall besøk i 7 og 8 semester fordeler seg slik: 2 fra ped og 1 fra fagdid. Oppfølging av langpraksis ivaretatt på PPU og LeP gjennom obligatoriske oppgaver, men ikke gjennom "undervisningsverksted". Dette drøftes også ved UiO, og man ser på hvordan f.eks aktiviteter som «mikroundervisning 1» kan utvikles til større case-oppgaver. Fra møtet i programutvalget for lærerutdanning 29/08/2012 heter det imidlertid at «ved ei tilfeldigheit blei det oppdaga at ein ny modell for praksisbesøka til pedagogane i den integrerte lektorutdanninga blei prøvd ut på praksisskulane ( ) Utprøvinga viste seg å ikkje vere diskutert i verken Praksisutvalet eller Programstyret». Her er det opplagt et behov for samordning og utviklingsarbeid med tanke på å komme fram til tjenlige praksisformer. Ikke minst når det i samme dokument heter at «I samtalene kom det fram at det er ein del fråfall på kull 2011( ) Det kan verke som om fråfallet i stor grad skuldast eit realitetssjokk; at forventningane studentane har til faget (profesjonsfaget) skil seg frå verkelegheita». Det imidlertid også viktig å peke på at det 1 Mikroundervisning ved UiO består i at blant en gruppe på 7-8 lærerstudenter forbereder hver enkelt en undervisningssekvens (7-8 min) der de andre har rollen som elever. Sekvensen tas opp på video, spilles av, og diskuteres. Studentene er svært fornøyd med denne formen for «verksted», og ivrer for mer og utvidet bruk. Side 21 av 36

side 22 av 36 fortsatt er kollisjoner mellom studentenes praksisperioder og forelesninger ved UiB (se f. eks protokoll fra møte i PUHF 10/10/12). Veiledningshefte for praksis lages på Psykologisk fakultet, altså av pedagoger. Man bør undersøke i hvilken grad dette leses av studenter og fagdidaktikere. Er det progresjon her? Ser vi et bilde av tilfeldig praksis, eller er det klare progresjonstrekk og tematiske områder? At heftet skrives ved Psykologisk fakultet gjør at man stiller spørsmål om i hvilken grad det tar opp i seg fagdidaktiske og faglige perspektiver, eller om det ligger en spenning nedfelt i veiledningsheftet. Lærerutdanningen ved UiB har i utgangspunktet en fordel: både fag og fagdidaktikk undervises på samme institutt, og man slipper de små og dyre MA-gruppene som man finner på f. eks ILS ved UiO. Men rekrutteringen er ujevn. Også UiB må vise at studentene ser seg tjent med en fagdidaktisk masteroppgave. Mange har allerede bestemt seg i 8. semester. Et viktig spørsmål er hvordan man tenker seg de frie 20 stp i ny rammeplan. Ved HF/UiB er det allerede etablert emnekode, men jeg ser ikke helt hvordan dette er tenkt innført. Det kan f.eks. være mulig å ta profesjonsfaglig emne med 10 stp og ta 10 stp fra fag 1, som en del institusjoner diskuterer. Da kan man ha en type fleksibel praksis som omfatter praksis i et skolefag (fordypning), eller praksisformer lagt til prosjekter («praksislab»), eller andre virksomheter ved skolen som ikke krever regelmessig oppmøte på dagtid. Hvis HF har virksomheter som har skolerelevans innenfor f.eks FOU, bør man se på dette som praksisvirksomhet. De nye rammeplanene tvinger lærerutdanningen til å tenke nytt og utradisjonelt om praksisformer. I protokoll fra møte i programutvalget for lærerutdanning (20/06/12) heter det også at «Ved MN er praksis og skuleerfaring tydegare integrert, for eksempel ved at skuleerfaringa blir trekt inn i eksamensarbeidet». Dette er et viktig punkt, og bør følges opp av HF. I protokoll fra møte i programutvalget for lærerutdanning 03/10/12 ser vi en spenning mellom fagmiljø (engelsk) og fagdidaktikere. Det tyder på at praksis bør diskuteres i begge miljø med tanke på å øke den «økologiske validiteten» av studiene, dvs at studiene oppfattes av studentene som å samsvare med de oppgavene de får utenfor campus. Praksisutvalget, oppfattes som konstruktivt forum. Likevel heter det at «forventningane til praksisskulane er sprikande» (protokoll for Programutvalet 17/04/12). Det er et problem at møtene med skolene ivaretas stort sett av pedagogene ved Psykologisk fakultet. Nye partnerskapsavtaler skal også ivareta en fagdidaktisk synsvinkel. Her er et viktig utviklingsperspektiv. Det samme gjelder Veiledningsutdanningen der ansvaret også ligger hos pedagogene. Det er bare én times fagdidaktisk veiledning. Her ligger følgelig også et utviklingspotensial. Side 22 av 36

side 23 av 36 Avsluttende kommentarer: For programsensor ser det ut til at det viktigste i året/årene som kommer er å utnytte samlokaliseringen av fag og fagdidaktikk, se på hvordan praksis blir utviklet i lys av ny rammeplan og integrert i studier, og hvordan praksisutvalget kan fungere som en institusjon som leser de ulike elementer i lærerutdanningen «på tvers». Videre vil det være en oppgave å koble både forskning og utvikling til praksis, slik at praksis framstår som en av flere arenaer for framtidsrettet lærerutdanning. Oslo, 10. desember 2012 Andreas Lund Professor, ILS, UiO Side 23 av 36

side 24 av 36 S13/7 Semesterrapport for PUHF hausten 2012 (vedlegg blir ettersendt) (vedtakssak) Utkast til semesterrapport for PUHF hausten 2012 ligg no føre. Rapporten oppsummerer sakene som blei behandla i PUHF i haustsemesteret. Utkastet er foreløpig, og vil bli revidert på bakgrunn av kommentarar i møtet 30. januar 2013. Forslag til vedtak: S13/8 Reviderte emneplanar for praksis (vedlegg) (vedtakssak) Emneplanane for praksis har ikkje vore i tråd med kvalifikasjonsrammeverket, og Programstyret for adjunkt- og lektorutdanning vedtok derfor i møte 12.12.12 å setje ned ei hurtigarbeidande gruppe som skulle revidere emneplanane. Fristen for å ferdigstille arbeidet var 15. januar, og Programstyret har no fått emneplanane til gjennomgang og godkjenning (S01/13 på møtet 24. januar 2013). Forslag til vedtak: Side 24 av 36

side 25 av 36 Emnebeskriving PPUPRA101 Studiepoeng: 0.0 Undervisningsspråk: Norsk Krav til studierett: Studenten må vere teken opp på eittårig praktisk pedagogisk utdanning. Mål og innhald Praksis inneber rettleia undervisning i skulen og er knytt til pedagogikk- og fagdidaktikkemner. Praksis inneber normalt både observasjon av undervisning, undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar, samt deltaking i andre skulerelevante aktivitetar. Studentane skal lære å planlegge og gjennomføre gode lærings- og undervisningssituasjonar og vurdere slike. Gjennom periodane med praksis skal studentane også få ein heilskapleg forståing av lærarprofesjonen og utvikle eit medvit rundt yrkesetiske problemstillingar. I opplæringa i første praksisperiode vil særleg dei stjernemerka punkta under læringsutbytte bli vektlagd i karaktervurderinga. Læringsutbyte/resultat Kandidaten skal etter å ha fullført praksis ha følgjande samla læringsutbyte i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Studenten skal kunne Kunnskapar - greie ut om overordna målsetningar og danningstenking for sine skulefag og for skolen som heilskap og handle ut frå slik innsikt. - ta i bruk sentrale profesjonsfaglege omgrep og målsettingar i læreplanane i analyserende samtaler om eigne elevar og praksisar i klasserommet. - identifisere og beskrive arbeidsoppgåver som er knytt til lærarprofesjonen utover det å planlegge og gjennomføre undervisning og etterarbeid. - demonstrere sentral kunnskap om skulens reglement og ordningar med relevans for klasseleiing og samarbeid med andre i skulesamfunnet i praksisperioden. * Ferdigheiter - kommunisere med elevane inn mot deira nivå både generelt, om fagstoffet og om deira læring. * - praktisere god klasseleiing, bidra til å skape eit godt læringsmiljø i klassen og arbeide med å fremme elevane sine læringsstrategiar. Side 25 av 36

side 26 av 36 - legge til rette for undervisningssituasjonar tilpassa ulike elevgrupper sine interesser og faglege nivå slik at dei fleste kan delta og erfare element av mestring. * - planlegge undervisninga, enkelttimar og lengre periodar, med eigen formulering av læringsmål for økten(e) og påpeiking av korleis ulike aktivitetar kan fremme kognitiv og språkleg aktivitet hos elevane. * - legge frem fagstoff, i små og store grupper, på ein innsiktsfull, oversiktleg og engasjerande måte, der ein tar omsyn til elevane sine forkunnskapar og interesseområde. - bruke eit repertoar av arbeidsmåtar og teknikkar som er tilpassa faget si eigenart og elevane sine føresetnader, og velje hjelpemidlar og læremidlar på ein innsiktsfull måte. - rettleie og vurdere skulearbeid ut frå fagleg og pedagogisk innsikt, formulerte vurderingskriterier og elevane sine utfordringar, faglege interesser, motivasjon, læringsstrategiar, arbeidsvanar og mål. Generell kompetanse - ta omsyn til og vise respekt for integriteten til den enkelte elev, dei føresete og andre samarbeidspartar. * - samarbeide konstruktivt med kollegaer og medstudentar i formelle og uformelle fora om elevers situasjon og læring. * - utvikle og forbetre eigen undervisning over tid på bakgrunn av kritisk refleksjon over eigne erfaringar og innspel frå kollegaer og rettleiarar. * - reflektere kritisk over yrkesetiske problemstillingar og behovet for utvikling og endring i skulen. Krav til forkunnskapar Første praksisperiode må være bestått før studenten kan byrje på andre praksisperiode. Visar dessutan til reglement for praksis og eksamen, samt gjeldande studieplan for eittårig praktiskpedagogisk utdanning. Undervisning og omfang Praksis - Undervisningspraksis 60t. i 6-7 veker (par/individuell/observasjon) - Rettleiing - Deltaking i relevante aktivitetar på skulen Side 26 av 36

side 27 av 36 Obligatoriske arbeidskrav 100% obligatorisk deltaking Vurderingsformer Kvar praksisperiode vert vurdert med karakter bestått/ikkje bestått. I vurderinga knytt til første praksisperiode vil det leggast særskild vekt på dei seks første kulepunkta under læringsutbyte. Karakterskala Praksis blir vurdert som bestått/ikkje bestått. Side 27 av 36

side 28 av 36 Emnebeskriving PPUPRA102 Studiepoeng: 0.0 Undervisningsspråk: Norsk Krav til studierett: Studenten må vere teken opp på eittårig praktisk pedagogisk utdanning. Mål og innhald Praksis inneber rettleia undervisning i skulen og er knytt til pedagogikk- og fagdidaktikkemner. Praksis inneber normalt både observasjon av undervisning, undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar, samt deltaking i andre skulerelevante aktivitetar. Studentane skal lære å planlegge og gjennomføre gode lærings- og undervisningssituasjonar og vurdere slike. Gjennom periodane med praksis skal studentane også få ein heilskapleg forståing av lærarprofesjonen og utvikle eit medvit rundt yrkesetiske problemstillingar. Læringsutbyte/resultat Kandidaten skal etter å ha fullført praksis ha følgjande samla læringsutbyte i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Studenten skal kunne Kunnskapar - greie ut om overordna målsetningar og danningstenking for sine skulefag og for skolen som heilskap og handle ut frå slik innsikt. - ta i bruk sentrale profesjonsfaglege omgrep og målsettingar i læreplanane i analyserende samtaler om eigne elevar og praksisar i klasserommet. - identifisere og beskrive arbeidsoppgåver som er knytt til lærarprofesjonen utover det å planlegge og gjennomføre undervisning og etterarbeid. - demonstrere sentral kunnskap om skulens reglement og ordningar med relevans for klasseleiing og samarbeid med andre i skulesamfunnet i praksisperioden. Ferdigheiter - kommunisere med elevane inn mot deira nivå både generelt, om fagstoffet og om deira læring. - praktisere god klasseleiing, bidra til å skape eit godt læringsmiljø i klassen og arbeide med å fremme elevane sine læringsstrategiar. - legge til rette for undervisningssituasjonar tilpassa ulike elevgrupper sine interesser og faglege nivå slik at dei fleste kan delta og erfare element av mestring. Side 28 av 36

side 29 av 36 - planlegge undervisninga, enkelttimar og lengre periodar, med eigen formulering av læringsmål for økten(e) og påpeiking av korleis ulike aktivitetar kan fremme kognitiv og språkleg aktivitet hos elevane. - legge frem fagstoff, i små og store grupper, på ein innsiktsfull, oversiktleg og engasjerande måte, der ein tar omsyn til elevane sine forkunnskapar og interesseområde. - bruke eit repertoar av arbeidsmåtar og teknikkar som er tilpassa faget si eigenart og elevane sine føresetnader, og velje hjelpemidlar og læremidlar på ein innsiktsfull måte. - rettleie og vurdere skulearbeid ut frå fagleg og pedagogisk innsikt, formulerte vurderingskriterier og elevane sine utfordringar, faglege interesser, motivasjon, læringsstrategiar, arbeidsvanar og mål. Generell kompetanse - ta omsyn til og vise respekt for integriteten til den enkelte elev, dei føresete og andre samarbeidspartar. - samarbeide konstruktivt med kollegaer og medstudentar i formelle og uformelle fora om elevers situasjon og læring. - utvikle og forbetre eigen undervisning over tid på bakgrunn av kritisk refleksjon over eigne erfaringar og innspel frå kollegaer og rettleiarar. - reflektere kritisk over yrkesetiske problemstillingar og behovet for utvikling og endring i skulen. Krav til forkunnskapar Første praksisperiode må være bestått før studenten kan byrje på andre praksisperiode. Visar dessutan til reglement for praksis og eksamen, samt gjeldande studieplan for eittårig praktiskpedagogisk utdanning. Undervisning og omfang Praksis - Undervisningspraksis 60t. i 6-7 veker (par/individuell/observasjon) - Rettleiing - Deltaking i relevante aktivitetar på skulen Obligatoriske arbeidskrav Side 29 av 36

side 30 av 36 100% obligatorisk deltaking Vurderingsformer Kvar praksisperiode vert vurdert med karakter bestått/ikkje bestått. Karakterskala Praksis blir vurdert som bestått/ikkje bestått Side 30 av 36

side 31 av 36 Emnebeskriving ILPRA101 Studiepoeng: 0.0 Undervisningsspråk Norsk Krav til studierett Studenten må vere teken opp på 5-årig lektorutdanning. Mål og innhald Praksis inneber rettleia undervisning i skulen og er knytt til pedagogikk- og fagdidaktikkemner. Praksis inneber normalt både observasjon av undervisning, undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar, samt deltaking i andre skulerelevante aktivitetar. Studentane skal lære å planlegge og gjennomføre gode lærings- og undervisningssituasjonar og vurdere slike. Gjennom periodane med praksis skal studentane også få ein heilskapleg forståing av lærarprofesjonen og utvikle eit medvit rundt yrkesetiske problemstillingar. I opplæringa i første praksisperiode vil særleg dei stjernemerka punkta under læringsutbytte bli vektlagd i karaktervurderinga. Læringsutbyte/resultat Kandidaten skal etter å ha fullført praksis ha følgjande samla læringsutbyte i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Studenten skal kunne Kunnskapar - greie ut om overordna målsetningar og danningstenking for sine skulefag og for skolen som heilskap og handle ut frå slik innsikt. - ta i bruk sentrale profesjonsfaglege omgrep og målsettingar i læreplanane i analyserende samtaler om eigne elevar og praksisar i klasserommet. - identifisere og beskrive arbeidsoppgåver som er knytt til lærarprofesjonen utover det å planlegge og gjennomføre undervisning og etterarbeid. - demonstrere sentral kunnskap om skulens reglement og ordningar med relevans for klasseleiing og samarbeid med andre i skulesamfunnet i praksisperioden. * Ferdigheiter - kommunisere med elevane inn mot deira nivå både generelt, om fagstoffet og om deira læring. * - praktisere god klasseleiing, bidra til å skape eit godt læringsmiljø i klassen og arbeide med å fremme elevane sine læringsstrategiar. Side 31 av 36

side 32 av 36 - legge til rette for undervisningssituasjonar tilpassa ulike elevgrupper sine interesser og faglege nivå slik at dei fleste kan delta og erfare element av mestring. * - planlegge undervisninga, enkelttimar og lengre periodar, med eigen formulering av læringsmål for økten(e) og påpeiking av korleis ulike aktivitetar kan fremme kognitiv og språkleg aktivitet hos elevane. * - legge frem fagstoff, i små og store grupper, på ein innsiktsfull, oversiktleg og engasjerande måte, der ein tar omsyn til elevane sine forkunnskapar og interesseområde. - bruke eit repertoar av arbeidsmåtar og teknikkar som er tilpassa faget si eigenart og elevane sine føresetnader, og velje hjelpemidlar og læremidlar på ein innsiktsfull måte. - rettleie og vurdere skulearbeid ut frå fagleg og pedagogisk innsikt, formulerte vurderingskriterier og elevane sine utfordringar, faglege interesser, motivasjon, læringsstrategiar, arbeidsvanar og mål. Generell kompetanse - ta omsyn til og vise respekt for integriteten til den enkelte elev, dei føresete og andre samarbeidspartar. * - samarbeide konstruktivt med kollegaer og medstudentar i formelle og uformelle fora om elevers situasjon og læring. * - utvikle og forbetre eigen undervisning over tid på bakgrunn av kritisk refleksjon over eigne erfaringar og innspel frå kollegaer og rettleiarar. * - reflektere kritisk over yrkesetiske problemstillingar og behovet for utvikling og endring i skulen. Krav til forkunnskapar Første praksisperiode må være bestått før studenten kan byrje på andre praksisperiode. Visar dessutan til reglement for praksis og eksamen, samt gjeldande studieplan for 5-årig lektorutdanning med utfyllande reglar. Undervisning og omfang Praksis - Undervisningspraksis 60t. i 7-8 veker (par/individuell/observasjon) - Rettleiing - Deltaking i relevante aktivitetar på skulen Side 32 av 36

side 33 av 36 Obligatoriske arbeidskrav 100% obligatorisk deltaking Vurderingsformer Kvar praksisperiode vert vurdert med karakter bestått/ikkje bestått. I vurderinga knytt til første praksisperiode vil det leggast særskild vekt på dei seks første kulepunkta under læringsutbytte. Karakterskala Praksis blir vurdert som bestått/ikkje bestått Side 33 av 36

side 34 av 36 Emnebeskriving ILPRA102 Studiepoeng: 0.0 Undervisningsspråk Norsk Krav til studierett: Studenten må vere teken opp på 5-årig lektorutdanning. Mål og innhald Praksis inneber rettleia undervisning i skulen og er knytt til pedagogikk- og fagdidaktikkemner. Praksis inneber normalt både observasjon av undervisning, undervisning åleine og i samarbeid med medstudentar, samt deltaking i andre skulerelevante aktivitetar. Studentane skal lære å planlegge og gjennomføre gode lærings- og undervisningssituasjonar og vurdere slike. Gjennom periodane med praksis skal studentane også få ein heilskapleg forståing av lærarprofesjonen og utvikle eit medvit rundt yrkesetiske problemstillingar. Læringsutbyte/resultat Kandidaten skal etter å ha fullført praksis ha følgjande samla læringsutbyte i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse. Studenten skal kunne Kunnskapar - greie ut om overordna målsetningar og danningstenking for sine skulefag og for skolen som heilskap og handle ut frå slik innsikt - ta i bruk sentrale profesjonsfaglege omgrep og målsettingar i læreplanane i analyserende samtaler om eigne elevar og praksisar i klasserommet - identifisere og beskrive arbeidsoppgåver som er knytt til lærarprofesjonen utover det å planlegge og gjennomføre undervisning og etterarbeid - demonstrere sentral kunnskap om skulens reglement og ordningar med relevans for klasseleiing og samarbeid med andre i skulesamfunnet i praksisperioden. Ferdigheiter - kommunisere med elevane inn mot deira nivå både generelt, om fagstoffet og om deira læring. - praktisere god klasseleiing, bidra til å skape eit godt læringsmiljø i klassen og arbeide med å fremme elevane sine læringsstrategiar. - legge til rette for undervisningssituasjonar tilpassa ulike elevgrupper sine interesser og faglege nivå slik at dei fleste kan delta og erfare element av mestring. Side 34 av 36

side 35 av 36 - planlegge undervisninga, enkelttimar og lengre periodar, med eigen formulering av læringsmål for økten(e) og påpeiking av korleis ulike aktivitetar kan fremme kognitiv og språkleg aktivitet hos elevane. - legge frem fagstoff, i små og store grupper, på ein innsiktsfull, oversiktleg og engasjerande måte, der ein tar omsyn til elevane sine forkunnskapar og interesseområde. - bruke eit repertoar av arbeidsmåtar og teknikkar som er tilpassa faget si eigenart og elevane sine føresetnader, og velje hjelpemidlar og læremidlar på ein innsiktsfull måte. - rettleie og vurdere skulearbeid ut frå fagleg og pedagogisk innsikt, formulerte vurderingskriterier og elevane sine utfordringar, faglege interesser, motivasjon, læringsstrategiar, arbeidsvanar og mål. Generell kompetanse - ta omsyn til og vise respekt for integriteten til den enkelte elev, dei føresete og andre samarbeidspartar. - samarbeide konstruktivt med kollegaer og medstudentar i formelle og uformelle fora om elevers situasjon og læring - utvikle og forbetre eigen undervisning over tid på bakgrunn av kritisk refleksjon over eigne erfaringar og innspel frå kollegaer og rettleiarar. - reflektere kritisk over yrkesetiske problemstillingar og behovet for utvikling og endring i skulen. Krav til forkunnskapar Første praksisperiode må være bestått før studenten kan byrje på andre praksisperiode. Visar dessutan til reglement for praksis og eksamen, samt gjeldande studieplan for 5-årig lektorutdanning med utfyllande reglar. Undervisning og omfang Praksis - Undervisningspraksis 60t. i 7-8 veker (par/individuell/observasjon) - Rettleiing - Deltaking i relevante aktivitetar på skulen Obligatoriske arbeidskrav Side 35 av 36