Modellar for lektorutdanning ved UiB

Transkript

1 Endre Brunstad Modellar for lektorutdanning ved UiB (Til programstyremøtet ) Denne modelloversikta (per 14. mai 2013) er utprøvande og er meint som hjelp til arbeidet med å utvikle nytt opplegg for lektorutdanninga ved UiB, i tråd med ny nasjonal rammeplan for lektorutdanning Det må lagast ny studieplan og nye emneplanar i tilknyting til den nye lektorutdanningsmodellen. I den samanhengen trengst det òg ei samhandlingsreform, dvs. eit opplegg for å samordne arbeidet med fagleg innhald, arbeidsomfang, arbeidsmåtar, vurderingsformer og pensum i dei ulike programma og dei ulike emna. Sjølv om dei ulike program-eigarar og fagmiljø sjølve skal definere innhaldet, er det trong for å sikre integrasjon, samanheng og variasjon i opplegga, og det føreset visse minimumstiltak. Det vil kome eige dokument om det siste. (Nasjonale retningsliner for lektorutdanning er enno ikkje utforma.) Sjå elles eige dokument som gjeld prinsipp og framgangsmåtar når det gjeld praksisopplæringa. Ei kort oversikt over nokre operasjonaliseringar av praksis på siste sida. Innhald: A. Lektorutdanning ved MN-fakultetet B. Lektorutdanning ved HF-fakultetet C. Praksisformer 1

2 A1. Dagens modell ved MN Merknader til denne modellen: Den typiske trefagsmodellen ved MN må avløysast av ein tofagsmodell. Det heng saman med kravet om minst 160 stp. i fag I (inkl. ex.phil.), og at det berre kan vere 20 valfrie studiepoeng (ikkje 40 slik det er i den noverande studieplanen for MN). Det må inn ei bacheloroppgåve. 2

3 A2. Alternativ A for MN S#+.." 61 År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 4V 8 PED/DID PED/DID 35 dager 4H 7 PED/DID PED/DID 50 dager 3V 6 3H 5 PED/DID Bacheloroppgave 5 dager 2V 4 2H 3 PED/DID 5 dager 1V 2 1H 1 PED/DID Ex.phil 5 dager Merknader: Diskusjonsutkast på LU-møtet. Her er det 70 stp. til profesjonsfaget, dvs. inkludert 10 stp. til profesjonsretta bacheloroppgåve. Sjette semester er fri til utanlandsopphald. 3

4 A3. Modell B for MN År Sem Praksis 5V 10 Masteroppgave 5H 9 4V 8 4H 7 PED/DID PED/DID 35 dager 3V 6 PED/DID PED/DID Bacheloroppgave - profesjonsrettet 3H 5 50 dager 2V 4 PED/DID 5 dager 2H 3 Ex.phil 5 dager 1V 2 1H 1 PED/DID 5 dager Merknader: Diskusjonsutkast på LU-møtet. Her er langtidspraksis lagd til sjette og sjuande semester (bl.a. for å ivareta ønsket om start i ungdomsskule). Bacheloroppgåve i periode med langpraksis (vil då kunne verte profesjonsrelatert, noko som ikkje er eit krav). Ex.phil. i tredje semesteret. Aktuelle utvekslingssemester er 5. (haustsemester, problematisk i fleire land) og 8. semester (vårsemester). 4

5 B1. Dagens modell for integrert lektorutdanning ved HF Sem. Ped. 10 (5V) 9 (5H) 8 (4V) 7 (4H) 6 (3V) 5 (3H) 4 (2V) 3 (2H) 2 (1V) 1 (1H) Sem./ År PEDA (5 sp) PEDA113 (15 sp) PEDA112 (5 sp) PEDA111 (10 sp) Fagdid. fag 2 Fagdid. fag 1 Fag 2 Fag 1 Føreb. Praksis Masteroppgåve (30) Masteroppgåve (30) 10 stp. Fagemne 15 stp (prosj.føreb.) 8 veker fleksibel p. 5 stp. Fagemne 15 stp. 8 veker fleksibel p. Fagemne litt. + språk 5 stp. 10 stp + 15 stp. 5 stp. Fagemne 10 stp. Fagemne 10 stp. Fagemne i fag II (2 x 15 stp) 5 stp. Fagemne språk 10 stp fagemne litteratur 15 stp Fagemne: 2 x 15 stp. Språk og komm. 10 Ex.phil 10 5 dagar skuleerfaring 5 dagar skuleerfaring 5 dagar skuleerfaring 5

6 B2. Gamal modell ved HF 10 (5V) NOLISP (5H) NOLISP (4V) PEDA (15) NOLISP 300 (15 stp.) 7 (4H) PEDA Fagdidaktikk i fag II NOSP/NOLI 200-nivå (10) (5 stp) (15 stp) 6 (3V) NODI (15 stp) (+ 5) 5 (3H) Fagemne i fag II (30 stp) NOSP/NOLI 200-nivå (10 stp. + 5 stp. med fagdid. vinkling) 60 timar praksis 60 timar praksis 5 dagar skuleerfaring 4 (2V) Fagemne i fag II (30 stp) 3 (2H) NOSP 102 (15 stp) NOLI 102 (15 stp) 2 (1V) NOSP 101 (15 stp) NOLI 101 (15 stp) 1 (1H) Ex. scholae Ex. scholae (5 Ex.phil EXFAC (5sp) stp fagdid.) (Språk og komm.) Sem./År 30 stp pedagogikk 15 stp. (+ 5) nordiskdidaktikk 60 stp. fag II + 5 stp. fagdidaktikk i fag II (+ gen. fagdidk.) = 65 stp. (+) Nordisk språk og litteratur stp. 5 dagar skuleerfaring 5 dagar skuleerfaring (knytte til PEDA 111) 13 veker (120 timar) praksis (+ 15 dagar skuleerfaring) 6

7 B3. Visedekan Jan Oldervoll sitt modellframlegg for HF Kommentarar: Prinsipp for denne modellen: 1. Studentane skal ei fagutdanning som tilsvarer den vanlege fagutdanninga. 2. Studentane skal i størst mogleg grad følgja dei vanlege fagemna. 3. Studentane skal ha same progresjon som normalstudentane. 4. Profesjonsemna skal spreiast gjennom studiet Vurdering: Ein har heile tida fag 1-emne, og bruker i utgangspunktet ordinære fagemne på 15 studiepoeng, og har profesjonsfag gjennomgåande. Modellen føreset undervisning i fagemne kvart semester på 100-nivå (som ikkje er tilfellet i dag) og nye emne på 200- og 300-nivå, og det har økonomiske konsekvensar. 7

8 B4. EB sin modell A Semeste r Føreb. Fag 1 Fag 2 Fagdid. F1 Fagdid. F2 Pedagogikk Praksisdagar 1 H 10 ex.phil + 10 språk 2 V H V H a) b) c) 15 6 V (200) (100-n.) 5 a) 5 b) H V (prosj.sem.) 9 H 30 Masteroppg. 10 V 30 Masteroppg. tils

9 Merknader: Denne modellen (Modell A) er tilpassa HF sin noverande struktur. Modellen tilfredsstillar krava i rammeplanen om 100 dagar praksis og 60 studiepoeng i fag II, og gjer det lettare å skifte mellom fag 1 og fag 2 pga. lik struktur på 100-nivået. Praksis dei første åra skal vere avslutta haustsemestera, men kan i prinsippet aktiverast om våren òg. Utfordring: - Utanlandsopphald (i dag 200-nivået) vert utfordrande. Det kan evt. løysast ved at opplæring i 10 stp. i fag II skal skje digitalt. - Pedagogikk får berre haustundervisning - Mange småemne, med dei ressursmessige sidene det har 9 9

10 B5. EB sin modell B for HF Semeste r Føreb. Fag 1 Fag 2 Fagdid. F1 Fagdid. F2 Pedagogikk Praksisdagar 1 H 10 ex.phil + 10 språk 2 V H V H V (200) (100-n.) 5 7 H V (prosj.sem.) 9 H 30 Masteroppg. 10 V 30 Masteroppg. tils

11 C. Praksisformer: Operasjonaliseringar og fordelingar A. Skuleundervisning B. Skulemøte C. Skulebasert D. Studentrettleiing erfaringsutveksling og refleksjon Dagar Semester 1:A5 3:A5 5:A1 A2,A5 7:A1-A5 8: A1-A5 Eksempel A1. Klasseromsundervisning A2. Førebuing til undervisning (ulikskapar mellom fag?) A3. Rettleiing av elevtekstar A4. Vurdering av prøver, framføring, elevtekstar etc. A5. Observasjon av anna undervisning 1: 3: 5: 7: 8: B1. møte med skulens rektor/administrasjon B2. møte med rådgivarar/spesiallærarar B3. Info om skulens fou B4. møte med tillitselevar B5. møte med tillitsvald B6. møte i fellestid/teamtid for lærarar B7. samtale med elevar og foreldre. B8. Samtale med skuleleiing B9. Samtale med elevar B10. Seksjonsmøte B11. Klassemøte B12. Fellesmøte B13. Foreldremøte B14. Møte med eksterne samarbeidspartnerar: PPT, Statped, helsesøster etc. 1:C2 3:C2 5:C2 7:C1,C4 8:C1,C4 C1. Undervisningsverkstad C2. Temaseminar C3. Mappe (utviklingsmappe og foumappe) C. 4. Rettleiing med rettleiar frå UiB og med medstudentar 1: 3: 5:D2 7:D1 8: D1. Skriverettleiing D2. Kollokviearbeid 1 1

12 Merknader til praksismodellen: Utgangspunktet er at det er nødvendig å definere tydelegare kva slags aktivitetar som faktisk ligg i praksis. Modellen gir uttrykk for ei idealtypisk løysing av teljeregimet; føremålet er å tydeleggjere kva som skal til, ikkje nødvendigvis å formulere fasiten. Idealtypisk kan ein tenkje seg to ekstreme tilnærmingsmåtar til modellen: 1. La studentane vere ute i praksis, og la dei skrive ein praksislogg i etterkant der dei plasserer aktivitetane i høve til kategoriane i modellen. 2. Definere på førehand kva for praksismåtar som studentane skal ha, og så gjennomføre praksis i høve til eit skjema. Mest kontroversielt er spørsmålet om kva som vert rekna som praksis utanfor skulen og utanfor klasserommet. Prosessen vidare når det gjeld praksis: 1. Praksisutvalet må definere forståingsmåtar av praksis. Programstyret sender praksisutvalet sitt framlegg ut på høyring. 2. Dei relevante fakulteta og evt. samarbeidspartnerar gir innspel på høyringsrunden. 3. Programstyret gjer vedtak om operative forståingsmåtar av praksis. 1 2