Akhtar Chaudhry. Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsmøte 2012. La oss gjenreise SV sammen!

Akhtar Chaudhry Politisk plattform for Oslo SV s Nominasjonsmøte 2012 La oss gjenreise SV sammen!

Innholdsfortegnelse Hva nå for SV?...3 Forsvar av velferdsstaten...4 Freds- og solidaritetspartiet SV...5 Miljø er både store og små ting...8 Fornyet motstand mot EØS...9 Vold mot kvinner...10 Inkludering og ansvar...11 Muslimsk ungdom leter etter sin identitet...11 Lokallagene og deltakelse...13 Politisk CV...15 Foto: Privat 2

Hva nå for SV? 2013 virker i dag å bli et like viktig stortingsvalg for SV som 2005. Dette fordi altfor mange har mistet troen på SV og det rødgrønne prosjektet. Jeg mener vi derfor må bli tydeligere, krassere og modigere frem mot valget i 2013. Syv år har gått siden SV vant valget og dannet den første rødgrønne regjering i norsk historie. 40 års ørkenvandring tok slutt. Hele Norges «Opposisjonsparti», ble et maktparti og en maktfaktor i norsk politikk. Jeg var en av dem som kjempet med liv og lyst for at SV skulle komme i regjering. Jeg er fornøyd med at vi nådde målet. Det å komme i regjering var ikke og må aldri bli et mål i seg selv. Målet var å dra norsk politikk i en venstreretning, «føre en politikk bygget på rettferdighet og fellesskap», og «føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement» (Soria Moria). Med andre ord: SV ville gjøre en forskjell i Norge med sosialistiske løsninger. Med vår oppslutning og dertil innflytelse i regjering kan SV vise til meget gode resultater. Under vår regjering har inntektsforskjellene minket. Trenden er snudd. I miljøpolitikken handler ikke uenigheten lenger om vi trenger gode løsninger for å redde klima og miljø, men hvor omfattende tiltak skal være og hvor raskt de bør komme på plass. Det skal aldri mer bygges et gasskraftverk i Norge uten at det skal renses for CO2. Privatskolebølgen er stoppet, barnehagereformen, som jeg mener er både en pedagogisk reform, og samtidig er en integrerings-, feministisk og likestillingsreform, er gjennomført. Det å sitte i en flertallsregjering betyr å inngå kompromisser hver dag. Det betyr nødvendigvis at vi blir litt utydelige og at velgerne kan få et uklart bilde av hva SV egentlig står for. Hva ville SV gjennomføre dersom SV styrte landet alene? Det er krevende å gi velgerne et godt svar på det, men det lille rommet vi har for å gjøre det, har vi heller ikke utnyttet på en god måte. SV s profil er bleknet. Dersom SV skal kunne eksistere i norsk politikk må SV bli et tydeligere alternativ til Arbeiderpartiet på Arbeiderpartiets venstreside. Med ny ledelse og Audun Lysbakken som leder har vi nå en mulighet til å gjøre SV bredere som parti, og med det spissere i vårt politiske budskap. Jeg mener at vi må bli tydeligere på vår ideologi rundt folkestyret i det egalitære Norge. Kort sagt må vi bli tydeligere sosialister med blant annet en klar motstand til EØS-avtalen og alt den betyr for vårt folkestyre og arbeidsliv. Vi må synliggjøre bedre alternativer i helsepolitikken enn dagens resignerte helsepolitikk hvor ansvaret er skjøvet over på helseforetakene. Vi trenger å vise at vi ønsker å styre norsk våpenindustri strammere, motstand mot NATO og en konsekvent motstand mot norsk krigsdeltakelse utenlands uten en demokratisk debatt i Stortinget. Et utvetydig FN-mandat før vi sender soldater ut av landet må være en selvfølge. Vi må vise fram vårt alternativ av Norge som fredsnasjon og en klar støtte og engasjement til demokratibevegelser verden rundt. Ingen vil stemme på et parti som leverer akkurat de samme løsningene som alle andre. SV må bli tydelig på vår politikk, ellers vil velgerne snu oss ryggen. Jeg er motivert til å kjempe for at SV inntar denne klare posisjonen i norsk politikk. Derfor stiller jeg meg til Oslo SV s disposisjon foran en spennende nominasjonsprosess 3

denne høsten. Får jeg tillit, vil jeg bruke min plass på Stortinget for å gjøre SV til et tydelig venstreparti. Forsvar av velferdsstaten Neste valg kan bli avgjørende for fremtidens velferdsstat. Høyre og Frp kan for første gang få rent flertall sammen i Norge. Deres ønske er å demontere velferdsstaten som har blitt bygd opp over flere generasjoner av nordmenn. Markedsliberalismen har allerede ødelagt de mest fattige landene i Europa, og truer fortsatt med enda flere kutt i offentlig sektor. Deriblant vanlige menneskers velfortjente pensjon, rett til gratis utdannelse og helsetjenester. Velferdsstaten er altså ingen selvfølge. Den må beskyttes mot angrepene fra høyresiden og styrkes hver dag. Forsvar av et gratis helsetilbud, en gratis og offentlig skole, en god eldreomsorg og et anstendig arbeidsliv med rettferdige lønns- og pensjonsvilkår er en kontinuerlig oppgave for vårt parti. Skulle høyresiden vinne valget vil alle disse godene settes under hardt press. Det er fellesskapets ansvar å legge forholdene til rette for at mennesker gjøres i stand til å kunne realisere sitt potensial. En god og gratis skole har en avgjørende betydning for et rettferdig samfunn. Alle barn, uavhengig av sine foreldres økonomi og sosiale bakgrunn, skal få seg en utdannelse. En god og gratis utdannelse gjør mennesker i stand til å søke kunnskap, og styrker muligheten til å danne seg det rammeverket som virker positivt når man skal ut i arbeidslivet. Et åpent og inkluderende arbeidsliv er viktig for at folk skal kunne være økonomisk selvstendige. Det er avgjørende viktig at innvandrerbefolkningen deltar i arbeidslivet. Sysselsettingen blant enkelte innvandrergrupper, særlig kvinner, er dessverre altfor lav. Dette går først og fremst utover individet, hans/hennes familie, men i siste instans er dette uholdbart for velferdssamfunnet i lengden. Det dreier seg om uutnyttede ressurser i vårt samfunn. Bergens Tidende skrev den 18.03.2012: «La det ikke herske noen tvil: Norsk eldreomsorg, distriktspolitikk, industri og bygg- og anlegg for å nevne noe er i dag helt avhengig av arbeidsinnvandrere». Det fordrer imidlertid at arbeidslivet er inkluderende og raust. Det er dessverre dokumentert at personer med minoritetsbakgrunn blir diskriminert på arbeidsmarkedet. En rapport fra FAFO og Institutt for samfunnsforskning viste i 2012 at arbeidssøkere med utenlandskklingende navn har 25% mindre sjanse for å innkalles til jobbintervju selv om kvalifikasjonene er helt likeverdige. Dette er selvsagt uholdbart dersom vi ønsker å bruke arbeidsressursene innvandrerne representerer. I tillegg er dette etisk og demokratisk uakseptabelt. Det beste forsvaret av velferdsstaten er økt deltakelse i samfunnslivet for de gruppene som er underrepresentert der viktige beslutninger tas. Ved et enda tettere samarbeid med fagbevegelsen og minoriteter, med fokus på både lavtlønnede kvinneog mannsyrker har SV en mulighet til å søke ny giv frem mot valget i 2013. 4

Freds- og solidaritetspartiet SV SV er kjent som freds- og solidaritetspartiet. Høyresiden i norsk politikk påstår gjerne at vi bare er opptatt av å være snille. For oss har solidariteten med sør, og arbeidet for fred en politisk mening hvor også egeninteresse er viktig. SV har siden avisa Orientering vært opptatt av internasjonale spørsmål. Partiet vårt er tuftet på motstand mot atomvåpen, motstand mot NATO og motstand mot norsk medlemskap i EU. Dette er en stolt historie, som dagens SV ikke bare kan vinne på å vise mer frem, men som vi har et ansvar for å opprettholde og bringe videre. I mange land i sør kan ekstremister av forskjellig slag tegne et bilde av Vesten mot sør, eller mot islam. Vi må finne årsakene til det og langt viktigere: Hvordan skal vi håndtere denne frustrasjonen og heller øke tilliten mellom mennesker på tvers av kontinenter og andre skillelinjer? Videre i dette kapittelet tar jeg for meg noen av de viktigste områdene jeg mener SV bør prioritere i stortingsperioden som kommer. Palestina Palestina har vært okkupert av Israel, med full støtte fra USA, mens Vesten har vært passive tilskuere. Gradvis oppføring av israelske boliger på okkupert land, også i Jerusalem, tusenvis av palestinske aktivister i israelske fengsler, en effektiv og folkerettsstridig blokade av Gazas befolkning og daglig ydmykelse av et helt folk har ikke gått upåaktet hen i regionen. Jeg har besøkt Palestina og en rekke arabiske land. Arabere og muslimer verden rundt oppfatter Palestinasaken som dobbeltmoral fra Vesten anført av USA og Israel. Her har SV et eget ansvar, fordi vi er blant de som har vist tydeligst solidaritet med palestinerne. Kurdistan Menneskerettighetssituasjon i verden, men også innad i Europa, er ikke tilfredsstillende. For eksempel har den kurdiske befolkningen vært utsatt for overgrep, ikke bare i Irak, Iran og Syria, men også i Tyrkia. Som et europeisk land og medlem av NATO, har Tyrkia lenge brutt menneskerettigheter hva gjelder kurdernes politiske, kulturelle og språklige rettigheter. Jeg har kjempet for, og vil fortsette, kampen for at minoritetene i Europa og i verden for øvrig får sine rettigheter respektert. Stopp støtten til udemokratiske regimer USA og Vesten har lenge støttet eneveldige herskere med udemokratisk sinnelag i Midtøsten. I Egypt stod USA ved Hosni Mubaraks side til hans siste dag ved makta. Demokratiseringsprosessen i Egypt har kommet i gang på tross av USA og Vesten, ikke på grunn av disse aktørene. Opposisjonen har blitt knust i Bahrain og Saudi Arabia. Disse regimene har fortsatt full støtte fra USA. Vi bør være klarere på vår støtte til demokratiske krefter som ønsker forandring i den arabiske verden. Afghanistan I 2001 innledet USA en krigsoffensiv i Afghanistan. Ingen bestrider at Taliban hadde innført et mørkt regime i Afghanistan. Ytringsfrihet, religionsfrihet og kvinner var taperne. I tillegg gav Taliban Al-Qaida fritt spillerom, som førte til en rekke terrorangrep med 11. september 2001 som det forferdelige høydepunktet. Likevel er det klart at krigen i Afghanistan ikke har oppnådd noen av målene som ble satt. Al- Qaida er svekket, men hvor mye når det fortsatt hevdes at de er aktører i mange konflikter verden rundt? Taliban står kanskje sterkere i dag enn før den amerikanske invasjonen. Vi kan slå fast at til tross for iherdig arbeid har ikke ytringsfriheten, 5

kvinnefrigjøringen og religionsfriheten kommet særlig lengre. General Robert Mood sa forleden i Aftenposten at det er på tide å spørre om vår innsats i Afghanistan var verdt det. Denne debatten må Norge og SV ta. SV s rolle Når SV er en aktiv motstander av krig, og ønsker å heve fanen for solidaritet, gjør vi ikke dette bare fordi vi er imot at folk dør eller sulter. Vi holder disse standpunktene fordi vi ser på dette som en utvidet egeninteresse. Vi vet at en fredeligere verden også gavner oss nordmenn, og vi vet at en mer likestilt og egalitær verdensøkonomi gjør at også vi får større trygghet. Jeg er opptatt av at SV må klare å fremme standpunkter og analyse som bringer oss vekk fra veldedighet, og over til solidaritet. Da må vi også tørre å mene mer rundt krig, NATO og vår egen våpenindustri. Jeg er glad for at SV s arbeidsprogramkomité har foreslått en sterk reduksjon i anskaffelsen av jagerflyet F-35. Mitt foretrukne alternativ, svenske JAS Gripen, ville gitt Norge enda bedre muligheter til et tettere nordisk forsvarssamarbeid. For å muliggjøre dette i fremtiden, må vi i SV spisse budskapet vårt ved å aktivt motarbeide strategiske samarbeid med amerikansk våpenindustri. Aktiv motstand mot krig Vi må lære av erfaringene i Afghanistan. En slik erfaring vil gjøre oss bedre i stand til å yte motstand mot norsk militær innblanding i eventuelle fremtidige militæreventyr initiert av USA/NATO. I Afghanistan må SV innta en aktiv samfunnsbyggerrolle. Det vil bli svært vanskelig for Norge å være med på å oppbygge den sivile infrastrukturen i Afghanistan, all den tid vi har vært med på noe 80 % av afghanerne har betegnet som en okkupasjon. Tilliten på bakken er fraværende, men vi har intet annet valg enn å forsøke å bygge opp vår rolle som en bidragsyter til et hardt presset land, som har vært herjet av krig i over 30 år. SV må jobbe for å styrke de organisasjonene som har holdt en klar og tydelig avstand til norsk uniformert personell og har tillit blant afghanerne som deres sanne venner. Norsk sivilt bistandsbudsjett i Afghanistan i 2012 er om lag 777 millioner kroner. SV må være en pådriver for at dette budsjettet ikke blir mindre i årene som kommer, samtidig som vi finner gode partnere som kan drive bistandsarbeid på bakken i Afghanistan. NATO/USA En lærdom fra Afghanistankrigen må være at SV markerer klar og tydelig motstand mot USA sin aggressive holdning. Positive krefter vil være mer mottagelig en tid fremover for SV s argumentasjon om krigsmotstand. SV må innta en aktiv rolle og arbeide for at krigsmotstanden får bedre kår i Norge og i resten av den vestlige verden. Her bør SV sammen med fredsbevegelsen jobbe for at vi får tydeligere krav til hvilke betingelser som skal legges til grunn når Norge som land skal delta i internasjonale operasjoner. Her skal krav som tydelig og åpen debatt i Storting og media, klare målsetninger og klare FN-mandat være våre betingelser. Som fredsparti bør vi også sette en standard om at mandatet til fredsbevarende operasjoner er nettopp det; fredsbevarende. Da bør kravet være at mandatet handler om humanitære kriser eller å beskytte sivilbefolkningen, ikke regimeendring når stormaktene mener dette er riktig. 6

Norsk våpenindustri må temmes Norsk våpenindustri er mer aggressiv enn på mange år. Våpenindustrien finner nye arenaer for å selge våpen og lager nye samarbeidskonstellasjoner. For eksempel forteller en rapport Norsk Folkehjelp har lagt frem nylig, at til tross for en våpenembargo mot Israel, importeres våpenmateriell fra derfra. Norge driver også militærpolitisk samarbeid med Israel gjennom NATO. Gjennom forskningsprogrammet EU Security arbeider Norge sammen med deler av Israelsk militærindustri, og norske våpendeler har blitt bekreftet brukt i Israelske krigssoner som et ledd i å oppretholde okkupasjonen. Dette er en politikk som ikke bare strider med SV s grunnsyn på fredspolitikk generelt, men også gir indirekte støtte til Israels okkupasjon av Palestina. USA bruker mer og mer førerløse fly (droner), i sin kamp mot terror. I disse dronene brukes norske våpendeler. Dette våpensalget er problematisk for oss fordi USA bruker droner for å drepe de USA mener er terrorister inne i selvstendige land slik som Pakistan og Jemen. Her bryter USA både folkeretten og allmennaksepterte rettsprinsipper med våpen hvis essensielle deler er norskproduserte. Dette kan ikke SV godta. Det må derfor jobbes for klarere retningslinjer og strengere regelverk for eksport av slike våpen. Norske våpen eller våpendeler kan ha blitt brukt mot kurdere under tyrkiske militæraksjoner. Dette konkrete eksempelet tydeliggjør hvorfor SV må fortsette å jobbe for sluttbrukererklæring også innad i NATO. Det er slik vi kan sikre oss om at norske våpen ikke blir brukt i folkerettsstridige kriger og konflikter. Foto: Privat 7

Miljø er både store og små ting Oslo er en by i stadig vekst. Vi blir flere og flere, og T-banen er blant de mest miljøvennlige transportsystemene vi har i dag. En storby som Oslo skal ha et fungerende transportsystem. Oslofolk skal oppmuntres til å bruke kollektivtransport isteden for å bruke bil. Vi som bor i byen trenger ren luft. Derfor må det bygges en ny T-banetunnel i Oslo snarest. Jeg mener at dette prosjektet har så stor miljøverdi at Staten må inn med betydelige midler. I tillegg må rutenettet utvides slik at Grünerløkka, Lørenbyen og Fornebu får et T-banetilbud. Vi er nødt til å tenke helhetlig når byen skal utvides. For eksempel: Det å bygge et stort sykehus i Akershus og samtidig ikke forlenge t-banen fra Ellingsrudåsen til sykehuset blir feil. Når rundt halvparten av befolkningen i Groruddalen sokner til dette sykehuset, er det enda viktigere med bedre offentlig kommunikasjon til sykehuset. En naturlig ting å gjøre ville vært å forlenge T-banen samt koble sammen linje 5 og linje 2. Slik kan vi knytte Groruddalens pasienter/pårørende til sykehuset, og samtidig senke reisetiden innad i Groruddalen betraktelig. Dette vil også være et friskt pust for Groruddalens befolkningen som bor i en av landets mest belastede områder når det gjelder forurensing fra biltrafikk. Sporkapasiteten på T-banen er sprengt. Det gjør at det er svært trangt om bord på togene både på morgenen og ettermiddagene. T-banenettet viser tidligere generasjoners visjoner for fremtiden. Dagens generasjon bør utnytte det og videreutvikle linjene for kommende generasjoner. En slik gave til de som kommer etter oss kan være å koble sammen linje 3 og linje 4 på sør-østsiden av byen. Men dessverre preger vedlikeholdsetterslepet fra høyresiden i Oslo kommunes bystyre dagens muligheter. Når jeg kjører T-bane en gang i måneden sitter jeg musestille mellom Nasjonalteateret stasjon og Majorstuen stasjon. Denne tunnelen ble bygd i 1928 og bærer preg av det. På enkelte steder er tunnelen så trang at jeg og mine kollegaer blir engstelige og håper at det aldri skjer en ulykke der. Utfordringen vår blir derfor å sørge for en helhetlig tenkning hvor pålegg om vedlikehold for sikkerhetens skyld, og de nødvendige utbyggingene blir lagt til rette for av både Staten og Oslo kommune. Oslo er landets største by, men også en relativt liten by. Jeg sykler til jobben om sommeren, og jeg er overbevist om at langt flere enn i dag kan gjøre det samme. Det er et billig, sunt og miljøvennlig transportalternativ. Da må det imidlertid legges til rette for at det er både mulig og trygt å sykle i byen. Det må satses kraftig på sykkelveinettet vårt. I Oslo anbefales i dag barn, eldre og astmatikere å holde seg innendørs under ekstra forurensende perioder på vinteren. Det burde heller være bilen som måtte stenges inne under slike omstendigheter. En målrettet satsning på utvidelse av T-banenettet blir møtt med forslag om nye bilveier fra høyresiden men Osloborgerne fortjener bedre. Her er SV partiet som må lede an! Ønsker vi oss en miljøbevisst hovedstad med god luftkvalitet og irritasjonsfri transport til og fra jobben, må vi gjøre en miljøsatsing. Miljøsatsingen fra mitt ståsted, er å gjøre både de store tingene, nasjonalt og internasjonalt; som å redde regnskogen, hindre at industrien forurenser grunnvannet slik at det ikke kan brukes i landbruket, eller hindre oljeboring i sårbare havområder langs vår egen kyst slik som Lofoten og Vesterålen. Forurensende olje og kull må begrenses, samtidig som støtten til forskning på fornybare energikilder må økes, om vi skal klare å legge til rette for en fremtid hvor SV s lavutslippssamfunn er idealet. 8

Jeg er kjempeglad for å bo i Oslo, blant annet fordi Oslofolk har tilgang til marka. Å bruke marka er helsefremmende både fysisk og psykisk. Dessverre bruker ikke mange nok marka. Potensialet for å bruke marka blant innvandrerbefolkningen er stort. Det er viktig at det satses på å få dem til å bli vant med marka. Her må frivillige organisasjoner brukes for å mobilisere innvandrerbefolkningen. Forebyggende arbeid er noe av det viktigste vi gjør i både miljø- og helsepolitikken. Ikke bare sparer dette oss for framtidig ressursbruk og øker trivsel, men det gir oss også muligheter i forhold til utjevning av forskjeller på levealder og livsstil. God sosialistisk politikk spiller på lag med folk i et videre perspektiv, hvor forskjellige politikkområder henger sammen. Fornyet motstand mot EØS EØS avtalen er en klamp om foten for folkestyret i Norge, og muligheten til å fremme progressiv politikk for venstresiden. Her har også SV støtte i store deler av det norske folk, for ikke å glemme norsk fagbevegelse. Da jeg begynte å kjøre buss i daværende Sporveisbussene, hadde vi anstendige arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter. Raskt kom anbudstyranniet og disse rettigheten ble satt under press. I dag må alle bussruter legges ut på anbud jevnlig. Det anbudsgiveren da konkurrer på er nettopp arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter. Folk har ikke trygghet i sin tilværelse. Jobben deres skal settes ut på anbud hvert tredje år. Hvilket selskap de da skal jobbe for og hvilke arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter de får er usikkert. Lenge opparbeidede rettigheter i arbeidslivet er ikke lenger en selvfølge. Denne usikkerheten er en helsemessig belastning for flere hundretusen mennesker, hvis jobb stadig er usikker. Transportbransjen er ikke den eneste som lider under dette regimet. Vi har sett hvordan folks arbeids-, lønns- og pensjonsrettigheter blir forringet i helse- og omsorgssektoren. Adeccoskandalen er et synlig eksempel iblant mange saker. Vikarbyråene herjer og folk sover i bomberom etter umenneskelig lange vakter. Markedsliberalismen og svekkede arbeids-, lønns- og pensjonsrettigheter fremmer rasisme i Europa. Et forskningsprosjekt finansiert av EU-kommisjonen og regjeringene i Østerrike og Sveits har forsøkt å finne ut om det er noen sammenheng mellom de kraftige omstillingene i arbeidslivet og fremmarsjen i de ekstremhøyre-miljøene i Europa. Vår egen Dag Seierstad skriver «SIREN-forskerne fant at misnøyen i arbeidslivet har økt betydelig i løpet av et par tiår. Det provoserer at årsakene til misnøyen, arbeidsløsheten, den sosiale utryggheten og den økende ulikheten, ikke bekjempes mer aktivt fra politisk hold». Man trenger ikke å være klarsynt for å forstå at en forringelse av arbeids- lønns- og pensjonsrettigheter fremmer utrygghet som høyreekstreme miljøer utnytter for sine formål. Det er behov for at SV viser motstand mot EØS-avtalen og støtter Alternativprosjektets viktige utredning. Sammen med fagbevegelsen og Nei til EU må SV gå foran for å vise at et bedre og mer rettferdig samarbeid med resten av Europa er mulig. Slik kan vi gi den brede misnøyen blant befolkningen, men spesielt i fagbevegelse en røst. Og slik kan vi jobbe for å styrke vårt folkestyre og bekjempe markedsliberalismen i Norge og i Europa. 9

Vold mot kvinner Min mor tilhørte en generasjon hvor andre, gjerne menn, satte rammer for kvinners liv. Vold mot kvinner var mer normalt enn unormalt. I Norge brukte man begrepet «husbråk» helt frem til 1980-tallet når kvinner ble banket opp. Lovverket var på mannens side. For at mannen skulle straffeforfølges måtte kvinnen anmelde saken. Det gjorde hun i mange tilfeller. Men i altfor mange tilfeller trakk hun anmeldelsen før saken kom opp for retten. Hun ble truet, banket opp igjen, lokket eller frøset ut. Med økt likestilling og den økonomiske uavhengigheten har situasjonen blitt adskillige bedre. I dag er lovverket på plass. Kvinnen trenger ikke å anmelde vold for at voldsmannen skal bli straffeforfulgt, og det heter ikke husbråk lenger. Det ble innført et eget straffebud i lovverket i januar 2006 mot vold i nære relasjoner. Straffen mot vold i nære relasjonen er skjerpet, krisesentertilbud er lovpålagt, politiet har økt kompetansen og oppmerksomheten om forebygging, samt etterforskning av voldssaker. Retten til en kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse i saker som vil omfattes av bistandsadvokatordningen er på plass. Offensiv forskning på vold mot kvinner er på gang. Mye av dette har jeg vært med på å igangsette og gjennomføre. Likevel kan vi dessverre trygt si at min datters generasjon har en lang vei å gå før vi kan si at de har full frihet. Totalt har 165 personer blitt drept av sin partner eller ekspartner mellom 1991 og 2010; 18 menn og 147 kvinner. Omtrent 15 000 kvinner blir utsatt for voldtekt hvert år. Mange ganger blir de overfalt og voldtatt. Dette skaper en frykt blant kvinner som begrenser deres frihet. På tross av viktige hjelpetilbud er det mye som gjenstår før alle mennesker har blitt sikret retten til et liv uten vold og overgrep. Likestillingsutvalget har pekt på noen påfallende mangler i dagens ordninger. For det første er den offentlige innsatsen mot voldtekt mangelfull. Derfor er det nødvendig å gjennomføre politiske tiltak mot voldtekt både når det gjelder forebygging, hjelpetilbud og straffeforfølgning. For det andre er det behov for en betydelig nasjonal innsats for å forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep blant barn og unge, fordi dette er et svært omfattende problem, med alvorlige konsekvenser. For det tredje trengs det kunnskap om hvordan vold mot familiemedlemmer, herunder partnerdrap og vold mot eldre, kan forebygges. Dette vil jeg jobbe videre med. Vold mot kvinner er ikke et særnorsk fenomen. Dessverre blir kvinner utsatt for vold over hele verden. For eksempel i Australia, Canada og Israel blir mellom 40 % og 70 % av kvinnedrapene begått av deres partnere. I USA blir hvert tredje kvinnedrap begått av hennes partner. Kvinner blir ofre i krig og konflikt. Ofte mister de mannen som forsørger, men de blir også utsatt for seksuell vold som en krigshandling. Derfor har jeg sluttet meg til FNs Generalsekretærs kampanje «Stopp vold mot kvinner». Jeg har videre gitt min fulle støtte til Amnesty Internationals kampanje mot vold og overgrep. Kampen for kvinners rettigheter er en prioritert politisk oppgave for meg. Som leder av Stortingets delegasjon til OSSE s parlamentarikerforsamling, har jeg sett på dette som en arena for å bekjempe vold mot kvinner i verden. 10

Inkludering og ansvar Oslo er Norges mest flerkulturelle by, med alt det positive, og med de utfordringene det fører med seg. Vi har moskeene og kirkene. Vi har muslimene som går i homoparaden, og overfor Husfliden ligger det en kebabsjappe. Vi skal være stolte av den flerkulturelle byen, men vi må ikke glemme at dette gir oss et ekstra ansvar for integrering. Jeg har jobbet for økt integrering, og dermed for at de forskjellige miljøene og minoritetene i Oslo opplever at de alle er Osloborgere og nordmenn. I 2012 samlet jeg tall over maktposisjoner i Oslo. Det finnes 100 maktposisjoner i Oslopolitikken: Stortingsrepresentanter, partiledere, gruppeledere i Oslo bystyre, byråder, byrådssekretærer, komitéledere og -nestledere, ordfører og fraksjonsledere. Mens 1/3 av Oslos befolkning har minoritetsbakgrunn er kun 5 personer med minoritetsbakgrunn blant disse. Dette viser en ubalanse som ikke kan forsvares. SV står i en spesiell posisjon i forhold til dette fordi svært mange minoritetsmiljøer ser på SV som sitt parti. Som stortingsrepresentant har jeg hatt hundrevis av møter med nettopp minoritetsgrupper både på Stortinget og utenfor. Mange andre SV-ere har gjort det samme. Gjennom dette har vi befestet partiet som minoritetenes parti, men også bidratt til integrering ved at disse gruppene har opplevd å bli lyttet til, samt gitt muligheten til å bidra. Asylpolitikken Under vår regjering har asylpolitikken dessverre blitt strammere og kaldere. Historier om barn som blir transportert ut av landet og vekk fra lokalsamfunn de kanskje har vært medlemmer av i opptil 10 år, skaper stor uhygge og fortvilelse. Å gi asylsøkende ungdommer midlertidig opphold for så å kaste dem ut av landet samme dag som de fyller 18 år, viser lite raushet i vårt samfunn. For å snu denne politikken må SV få større oppslutning. Men for å få større oppslutning må vi heve stemmene for disse rettsløse menneskene oftere og vi må alliere oss med positive krefter i det sivile samfunnet. Muslimsk ungdom leter etter sin identitet Vi vet at mange personer med minoritetsbakgrunn utsettes for ulike former for diskriminering og ekskludering. Det har blitt dokumentert at det å ha et utenlandskklingende navn reduserer sjansen for å bli kalt inn på jobbintervju betydelig. Dette selv om alle andre relevante momenter som utdannelse, arbeidserfaring etc. er like. Funnene fra den tidligere nevnte FAFO-undersøkelsen viser også at menn med minoritetsbakgrunn diskrimineres i langt større grad enn kvinner med minoritetsbakgrunn. Det er med andre ord vanskelige forhold på arbeidsmarkedet for unge menn med etnisk minoritetsbakgrunn. Forskning fra både Norge og England peker på at mange norskfødte/engelskfødte ungdommer med innvandrerforeldre opplever diskriminering, eksklusjon og en følelse av å ikke høre til i det landet de er født i. Slik eksklusjon kan danne grunnlag for ulike former for politisk mobilisering. For de fleste er det snakk om legitim og lovlig 11

aktivisme og meningsytring, men for noen få kan det være snakk om rekruttering til mer ekstreme miljøer. Å bekjempe diskriminering er en viktig samfunnsoppgave; det er et spørsmål om rettferdighet, likebehandling og samfunnsmessig utnyttelse av ressurser. Men bekjempelse av diskriminering og sosial eksklusjon kan også være et virkemiddel for å forebygge nettopp terrorisme og rekruttering til ekstremistiske miljøer. Flertallet av norsk muslimsk ungdom er som alle andre ungdommer. De er opptatt av studiene, studielånet, fremtiden, kjærestene og et søtt opprør mot sine foreldre. Det er imidlertid problematisk å se at en del ungdom er i ferd med å radikalisere seg. De er få, men til gjengjeld er de høylytte og skaper støy og frykt i samfunnet. De anlegger skjegg, kler seg svært konservativt, setter seg på utsiden av samfunnet og har latt seg misbruke av mørke krefter som ikke ønsker vårt demokrati vel. De driver også aktiv og passiv rekruttering til ekstremisme. Dette er alvorlig og bekymrer meg mye. Her må flere trå til for å stoppe rekruttering til ekstreme miljøer. Først og fremst foreldre og de religiøse miljøene, men også idretten, skolen, nærmiljøet og politikerne må ta sin del av ansvaret. Moskeene har ikke skjønt, i sin iver etter å skape en religiøs identitet, at grunnleggende prinsipper som demokrati, religionsfrihet, ytringsfrihet og likestilling skal være grunnplanken i vårt samfunn. Ingen har i ord snakket mot likestilling, men man har vist unnfallenhet når kvinner blir behandlet som mindreverdige. I ord har man vernet ytringsfriheten, men i handlinger har man vist likegyldighet, i verste fall, forakt for annerledestenkende. Rommet for fri tanke har vært trangt. Da har det vært lett for mørke krefter å slå kloa i norsk ungdom som er bemidlet, har utdannelse og tilgang til teknologi som gjøre det lettere for utenforstående å kommunisere med dem. Her må de muslimske miljøene engasjere seg. Det må vises et klart og utvetydig engasjement for demokratiet, religionsfriheten, ytringsfriheten og likestilling. Enkelte av norsk muslimsk ungdom er rett og slett forvirret. De er dratt inn i en tilbakeskuende romanse for en muslimsk storhetstid. Samtidig har Vestens dobbeltmoral og utidig innblanding i mange muslimske land, slik som Irak og Afghanistan, skapt grobunn for manipulasjon av muslimsk ungdom. Her må ledelsen i de muslimske miljøene realitetsorientere ungdommen. Noen aktører som ønsker å rekruttere norsk muslimsk ungdom er grunnleggende udemokratiske og har urent mel i posen. De hater demokrati, likestilling og rettsvern for kvinner og minoriteter, og de har klare og konkrete planer om å sette sin agenda ut i livet. De har offentlig krevd Grønland som et fritt område hvor de vil innføre Sharia. Dette er selvsagt sprøtt, men vi må ta dem på alvor. Vi må huske at disse holdningene fantes ikke i Norge for bare to år tilbake. Nå er de her. Derfor er det viktig for norsk muslimsk ungdom å sortere hvem de skal lytte til og hvem som skal avvises. Det er selvsagt lov å tenke sprøtt. Alvoret slår inn når noen krever et navngitt område i Norge for å innføre Sharia. Da må norsk muslimsk ungdom stille noen testspørsmål til alle som prøver å rekruttere dem utenfor moskeene, og til religiøse ledere som kommer fra utlandet og vil holde foredrag for dem. De må likeledes stille samme spørsmål til krefter som skiller seg ut i de religiøse miljøene i Norge. Er svarene negative eller tvetydige må en rød lampe lyse alarmerende for dem. 12

Her er mine 10 spørsmål: 1. Norsk lov fastslår at menn og kvinner har like rettigheter, både politisk og juridisk. Norsk lov gir kvinner og menn lik rett til arv, inngå ekteskap og oppløse det på like fot. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 2. Norsk lov sidestiller menn og kvinner i ekteskapet. Kvinner kan oppløse ekteskap akkurat som menn. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 3. Norsk lov gir kvinner rett til å ta egne valg. Er du enig i det, eller vil du endre den? 4. Norsk lov sier at nedre aldersgrense for giftemål er 18 år, for begge kjønn. Er du enig i det, eller vil du endre den? 5. Ytringsfriheten er slått fast i norsk lov og i sedvanen som slår ring rundt den. Er du enig i det, eller vil du endre dette? Eventuelt hvilke ytringer vil du forby? 6. Den norske grunnloven fastslår religionsfriheten konkret rett til å konvertere til en annen religion? Er du enig i det, eller vil du endre dette? 7. Det norske samfunnet er tuftet på demokrati. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 8. I Norge er Stortinget den lovgivende forsamling. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 9. Norsk lov fastslår at minoritetene også seksuelle har samme rettigheter som majoriteten. Er du enig i det, eller vil du endre dette? 10. Er du villig til å bruke vold for å nå dine mål i Norge? Lokallagene og deltakelse Foto: Privat Oslo SV består av 16 lokallag, fordelt på 15 bydeler, ett studentlag samt en fantastisk ungdomsorganisasjon (SU). Vi har gode muligheter til å bygge et enda mer samlet og slagkraftig fylkeslag. God organisasjonsbygging betyr at vi må bringe lokallagene med sine medlemmer nærmere de stedene hvor beslutninger tas. 13

Som tidligere medlem av fylkesstyret, fylkessekretær i fire år, leder av BU-forumet i fire år, bystyrerepresentant i 12 år og nå Stortingsrepresentant har jeg jobbet aktivt for å få grasrota i partiet mer involvert. For meg er kontakten med medlemsmassen viktig. Derfor har jeg i løpet av min periode på Stortinget invitert lokallagene på besøk to ganger i året. SV s sterkeste ressurs vil alltid være medlemmene. For å ivareta dette, må vi være tydelig på at politikk skal utvikles nedenfra og oppover i organisasjonen. Jeg ønsker derfor å fortsette med å invitere lokallag og aktivister fra vårt eget parti til å delta mer aktivt i utformingen av SV fremover. En forutsetning for å vinne valget i 2013, er at vi står sammen hele veien og er forent og trygge på SV s politikk og arbeidsprogram. Her ønsker jeg å gå foran med at Oslo SV s Stortingsgruppe skal bli best på å ta i mot innspill fra sine medlemmer, ved å arrangere jevnlige møter frem til landsmøtet som avholdes på våren 2013. Politikken må være i sentrum for alt arbeidet vi gjør, og god organisasjonsbygging tar hensyn til nettopp dette. La oss gjenreise SV sammen! Har du spørsmål kan du ta kontakt med meg på 920 51 478 eller på ac@stortinget.no Du kan også se hva jeg holder på med på min Facebookprofil på www.facebook.no/ akhtarc 14

Politisk CV 2012-2013 Leder Stortingets delegasjon til OSCE s parlamentarikerforsamling 2009-2013 Stortingets Fjerde visepresident 2009-2013 Medlem av justiskomiteen Justispolitisk talsperson 2007-2009 Annen nestleder Stortingets justiskomieen, 2007 Medlem av Stortingets miljø- og energikomité 2005-2007 Delegat til Oslo SV s representantskap 2005-2009 1. Vararepresentant til Stortinget fra Oslo 2004 Medlem Arbeidsprogramkomitéen, stortingsperioden 2005-2009 2003-2007 Medlem Valgstyret i Oslo 2003-2007 Medlem politiutvalget, Oslo 2003-2007 Fraksjonsleder i Byutviklingskomité (SV) 2003-2007 Medlem bystyrets Byutviklingskomité 2003-2007 Medlem Oslo bystyre 2002 Leder minoritetspolitiskutvalg, SV 2001-2005 1. Vararepresentant til Stortinget (SV) 2001-2003 Sentralstyremedlem, SV 1999-2003 Fylkessekretær i Oslo SV 1999-2003 Nestleder SV s bystyregruppe i Oslo 1999-2003 Medlem bystyrets helse- og sosialkomité 1999-2003 Medlem bystyregruppas styre (SV) 1999-2003 Medlem Oslo bystyre 1999 Valgkampsekretær, Oslo SV 1995-1999 Vararepresentant til bystyre for Oslo SV 1994-1996 Leder Bygdøy-Frogner lokallag i Oslo SV 1993-1994 Leder av minoritetspolitiskutvalg i Oslo SV 1993-1997 Medlem av Fylkesstyret i Oslo SV Minerydding i Tadsjikistan. Foto: Privat 15