Frå behandling til samhandling Kva slags kunnskap treng vi? HUSK Mot samme mål Sandnes 11 mars 2009 Tor-Johan Professor dr.philos. Høgskulen i Volda
Korleis veit vi det vi trur vi veit? Kunnskap:.skapt kunnen Vitskap:.skapt viten
Det begynte med eit eple..
og deretter det tapte paradis Den som aukar kunnskapen aukar smerten.
Kunnskap og handling Kunnskap og handling er integrert Vi handlar i verda i samsvar med vår oppfatning av ho Sosial og menneskelege fenomen lar seg forme av vår oppfatning av dei
Makt og kunnskap Makt og kunnskap forutsetter hverandre gjensidig. Intet maktforhold uten at det dannes et kunnskapsområde og heller ingen kunnskap som ikke på samme tid forutsetter og danner visse maktforhold. (Foucault, 1997:30).
Diskurs Diskurs er her sett på som ein bestemt måte å tolke, begrepsette og å snakke om eit fenomenområde på Diskurs øver makt i den tyding at den skaper grenser mellom det legitimite og illegitimite, mellom innanfor og utanfor Diskurser er praksis (vi handlar i verda i samsvar med vår oppfatning av ho)
Kampen om kunnskapen Produsenter Profesjon Vitenskap Stat Praksis Marked
Vegen og målet For to hundre år sidan: I dag Lokalsamfunn Lokalsamfunn Sosial eksklusjon Sosial integrasjon Institusjon Institusjon
Hegemonisk diskurs Den biomedisinske arkitekturen Sjukdom kan gjerast greie for som universelle einingar Einingane kan tilbakeførast til biologisk nivå Biologisk nivå er primært Einingane har spesifikk patologi og etiologi Det kan utviklast spesifikk terapi for spesifikke einingar Diagnose predikerer behandling Implikasjon: sjukdom kan studerast uavhengig av den sjuke personen
Gamle heltar nye diskursar? Sigmund Freud (1856-1939) Den andre Subjektivering Emil Kraepelin (1856-1926) Det andre Objektivering
Kampen om diskursen: Psykiatri har over lang tid lidd under mangelen på et enhetlig forklaringsparadigme. Vi mener at tiden er inne til å hevde nevrobiologi som grunnlag for alle psykiatriske forståelsesmodeller (Ringen & Dahl, 2002, s. 2024)
Den rådende diskurs: Blaming the brain?
Ny teknologi (PET, fmri og MEG)
Frenologi (1790 ca 1920) Franz-Joseph Gall (1758-1828)
Biologi og psykiske lidingar Det vi har trodd har vore årsak kan like gjerne vere verknad Psykiske lidingar er sosiale einingar (tankar, kjensler, atferd) Det som er unormalt (patologisk) sosialt sett, er ikkje utan vidare patologisk (sjukt) biologisk sett Det er miljøet som avgjerd korleis ulike genetiske disposisjonar kjem til å utvikle seg
Filosofien i opptrappingsplanen Auke integrering og autonomi over eige liv Kvar person sett som individ og medborgar med behov og rettar som andre Deltaking i same arenaer som andre skal gi grunnlag for identitet som ikkje byggjer på sjukdom (medborgarskap) Kva slags kunnskap trengs for å nå desse måla?
Pasientar med ulike behandlingsformer: (Alle døgninstitusjoner i 2003. Hagen&Ruud, 2004) Medikament Individualsamtalar Gruppesamtaler Familiesamtaler Treningsopplegg Rusbehandling 88 74 20 26 31 5 (prosent) Halvparten innlagt mindre enn 8 dager, ¾ mindre enn ein månad
Førti års forsking på samtaleterapi Terapi verkar (80% i høve ikkje terapi) Betring er hos dei fleste varig Ingen forskjell mellom ulike metodar Liten samanheng mellom teknikk/metode og resultat Beste prediktor er relasjonen og tidleg betring Systematisk prosessevaluering betrar utbyttet
Bergin og Garfield (1994) held det som eit viktig funn at «...it is the client more than the therapist who implements the change process» (s.824)
Når brukarar svarar på what works God utvikling vanskeleg å predikere Godt forløp ikkje knytt til objektive behandlingsvariablar Like tiltak for same tilstand gir ulike erfaringar Viktige vendepunkt Bustad, økonomi Fungerande daglegliv Aksept, respekt, meiningsfull verksemd Verdige roller (anti-stigma) Involverte, truverdige hjelparar Gjenerobring av eige ansvar
Davidson et al 2007 Bedringsprosessen dreier seg om å gjenskape en opplevelse av tilhørighet i sitt lokalmiljø samt en positiv følelse av identitet utenfor ens problemer, i arbeidet med å skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene ved situasjonen man er i.
Kva betyr det at tiltak/behandling er evidensbasert? Evidensbasert kunnskap: At ei brukargruppe som får tiltaket i gjennomsnitt kjem betre ut enn gjennomsnittet av ei tilsvarande gruppe som ikkje får behandlinga Evidensbasert praksis: Implementering av denne kunnskapen gjennom diagnoseutløyste prosedyrar
Min konklusjon Dette er kunnskap basert på ein objektivert brukar Der er ingen evidens for evidensbasert behandling når det gjeld kommunikativ praksis Slik praksis må vere skreddarsaum Vi treng kunnskap som styrker den relasjonelle og kommunikative kompetansen
Den andre eller en av de andre? "Møtet med klienten er alltid møtet med noe ukjent. Å formulere hypoteser og stille diagnoser er å forsøke å inkorporere den andre i din verden og dine kategorier. Dette er dømt til å mislykkes. Det unike andre mennesket kan bare erkjennes ved å lytte og se så åpent som mulig. Forståelsen vokser frem spontant" (Smedslund 1998, s. 1092).
Utfordringar i praksis Å få subjektet i tale Skape håp om mestring Skape oppleving av mestring Vedlikehalde tillit til mestringsevne Skape tillit til gjenoppretting av a speaking I Den biomedisinske arkitekturen hemmar dette: Fokuserer patologi/problem framfor ressursar Ignorerer kontekst (lokal og kulturell) Objektiverer brukaren Ignorerer brukarens eigen handlingskraft
Konklusjon på behandlingsforskinga Frå Frå behandling Til Samhandling Det andre (sjukdomen) Til Den andre (den sjuke personen)
Etter mitt syn Bør hovedfokuset vere den psykisk lidande framfor den psykiske lidinga Implikasjonar: Relasjonelt og kommunikativ metaperspektiv Eit integrert/samla lokalbasert tenestetilbod Breiare førstelinje, spissare spesialistteneste Meir brukarorientert og brukarstyrt forsking Nedtrapping av ekspertspråk og avmystifisering av psykiske lidingar Opptrapping av: Samhandling Rehabiliteringstenkning - ressursar Fokus på livssituasjon og dagleg mestring (bolig/arbeid etc) Sosial integrering Care Nedtrapping av: Medikalisering Psykologisering Behandling - patologi Cure