Korleis veit vi det vi trur vi veit? Om ulike kunnskapssyn

Transkript

1 Korleis veit vi det vi trur vi veit? Om ulike kunnskapssyn Tor-Johan Ekeland Professor, dr.philos. Høgskolen i Volda Samhandlingskonferanse Sandnes kommune

2 Det begynte med eit eple..

3 og deretter det tapte paradis Den som aukar kunnskapen aukar smerten.

4 Aristoteles ( f.kr.): Theôrêsis: tilskuerkunnskap med teoretisk målsetting Pathos: påvirke, reaktivitet Khrêsis: brukskompetanse relatert til ytre objekt Poíêsis: omformings-produksjonskompetanse relatert til ytre objekt Praxis: utøverkompetanse, deltakerkompetanse Theôría: artikulert innsikt Doxa: uprøvet, spontan mening Epistêmê: forståelse, ferdig analysert, systematisert kunnskap Phrónêsis: artikulert evne til overveielse av rett og galt (normativt) i konkret situasjon, artikulert versjon av praksis Tékhnê: artikulert vurderingsevne innenfor poiesis Súnesis: artikulert evne til å vurdere konkret situasjon deskriptivt (sant/ falskt) Deinotes: egenyttig kløkt Dialogikk: induktiv argumentasjon og artikulasjon Didaktikk: deduktiv argumentasjon og saksframstilling Retorikk: overtalelseskunst i forhold til handling/beslutning, primært relatert i forhold til forsamlinger

5 ..og i dag? EVIDENSBASERT!!

6 Korleis veit vi det vi trur vi veit? Kunnskap:.skapt kunnen Vitskap:.skapt viten Vitskapens viktigaste imperativ er stadig å utfordre sine eigne sanningar

7 Den klassiske epistemologien: stemmer kartet med terrenget? Kart = Epistemologi metode Terreng = Ontologi Utfordring: å avdekke terrenget og etablere kunnskap som korresponderer

8 "Gud skapte, Linné ordnet." Den vitskaplege taksonomiens far Carl von Linné ( ) Kva har vi lært etter 400 år?

9 MODERNITETEN trua på sanninga og metoden trua på siste-instansar trua på avsløringa trua på framsteget trua på fridomen

10 Kunnskap om kunnskap: epistemologiske problem Å forveksle kartet med terrenget Ein del av kartet nytta som bilde på heile terrenget At terrenget er historisk At vi sjølv er ein del av terrenget At kartet kan forme terrenget At vi aldri kjem på utsida Kva slags ontologisk status har fenomena vi studerer? objektontologi? subjektontologi korrespondanse eller legitimitet?

11 Medisinen overtar galskapen Pinel ( ) fjernar lenkene ved Salpêtriére

12 Monologen inntrer Da galskapen ved slutten av 1700-tallet ble konstituert som sinnssykdom, var dialogen brutt, separasjonen allerede utført. Alle de stotrende, ufullstendige ordene uten fast syntaks, som uttrykte enheten mellom galskap og fornuft, ble støtt ut i glemselen. Psykiatriens språk, som er fornuftens monolog over galskapen, kunne bare opprettes på grunnlag av en slik stillhet. (Foucault frå forordet til Galskapens historie, s 18)

13 Vegen og målet For nokre hundre år sidan: I dag Lokalsamfunn Lokalsamfunn Sosial eksklusjon Sosial integrasjon Institusjon Institusjon Frå monolog til dialog?

14 Filosofien i opptrappingsplanen Auke integrering og autonomi over eige liv Kvar person sett som individ og medborgar med behov og rettar som andre (normalisering) Deltaking i same arenaer som andre skal gi grunnlag for identitet som ikkje byggjer på sjukdom (medborgarskap) Med andre ord: frå objekt til subjekt frå monolog til dialog Kva slags kunnskap trengs for å nå desse måla?

15 De politiske føringene som lå til grunn for Opptrappingsplanen var mange og gode, men de gikk utenom noen av grunnlagsproblemene for psykisk helsearbeid. Sånn sett kan Opptrappingsplanen ha forhindret at vi har kommet så langt som vi burde ha kommet. Det er fordi planen ikke tok et oppgjør med de tre viktigste forholdene som forhindrer godt psykisk helsearbeid: en paternalistisk kultur, et ensidig kunnskapssyn, makt som tilsløres og gis andre navn (Ørstavik, 2008).

16 Kva slags kunnskapssyn er best vegvisar?

17 Hegemoni: den biomedisinske diskursen Biologisk nivå er primært (reduksjonisme) Psykiske lidingar kan objektiverast som avgrensa (på biologisk nivå) Einingane kan reduserast til underliggande patologi og bakanforliggande etiologi Det kan utviklas spesifikk terapi for spesifikke einingar Diagnose predikerer behandling Med andre ord behandlar ein primært sjukdom og ikkje sjuke menneske

18 Galskap objektivert

19 Frenologi (1790 ca 1920) Franz-Joseph Gall ( )

20 Døme på epistemologisk feil OPERATION ICE PICK

21

22 Desperate somatiske kurer Fall-lem Tredehjul Svingmaskin Korsfestelsesapparat Langbad Malariabehandling Feberterapier Sengeleie Søvnterapi Varme bad Kalde bad Våte pakninger Elektrisk lysbad Defokalisering (kirurgisk fjerning av tenner, mandler, livmorhalser, eggstokker, testikler, galleblære, tykktarm) Brekkmidler Insulinsjok Cardiazolsjokk Anafylaktisk sjokkkur Lobotomi Elektrosjokk Adrenallektomi Kapsulotomi

23 Michel Foucault: You know the difference between a real science and a pseudoscience? A real science recognizes and accepts its own history without feeling attacked

24 Gamle og nye heltar? Epistemologiske spenninger Sigmund Freud ( ) Den andre Subjektivering Ideografisk Intensjonalitet Emil Kraepelin ( ) Det andre Objektivering Nomotetisk Kausalitet

25 Makt og kunnskap Makt og kunnskap forutsetter hverandre gjensidig. Intet maktforhold uten at det dannes et kunnskapsområde og heller ingen kunnskap som ikke på samme tid forutsetter og danner visse maktforhold. (Foucault, 1997:30).

26 Kampen om diskursen: Psykiatri har over lang tid lidd under mangelen på et enhetlig forklaringsparadigme. Vi mener at tiden er inne til å hevde nevrobiologi som grunnlag for alle psykiatriske forståelsesmodeller (Ringen & Dahl, 2002, s. 2024)

27 Den rådende diskurs: Blaming the brain?

28 Ny teknologi (PET, fmri og MEG)

29 Biologi og atferd Det vi har trudd har vore årsak kan like gjerne vere verknad Psykiske lidingar er sosiale einingar (tankar, kjensler, atferd) Det som er unormalt (patologisk) sosialt sett, er ikkje utan vidare patologisk (sjukt) biologisk sett Det er miljøet som avgjerd korleis ulike genetiske disposisjonar kjem til å utvikle seg (epigenese) I biologien er der ikkje avvik, sjukdom eller diagnosar der er berre fordeling og variasjon Det er i høve til epistemologiar og kulturens funksjonskrav at noko av denne variasjonen blir avvikande eller problematisk

30 Roy Porter Men tross legeprofesjonens mange ambisjoner om å gjøre psykiatrien til en mest mulig eksakt vitenskap, har kunnskapsproduksjonen i psykiatriens historie i stor grad vært en produksjon av usikker kunnskap. Selv om psykiatrien i nyere tid har vært gjennom en utvikling med blant annet perfeksjonering i vitenskapelig metode, en mer sofistikert diagnostisering og bruk av standardiserte prosedyrer for utredning, behandling og evaluering, er det fortsatt delte meninger om psykisk lidelse egentlig kan forstås som en sykdom på linje med somatisk sykdom, og hvilke tiltak som kan være til mest hjelp. ( ) psykiatrien skubbes fram og tilbake mellom psykologiske og somatiske definisjoner av sitt objekt og sine teknikker (Roy Porter 2002, i Haave, 2008, s. 499)

31 Healing the conceptual wounds in contemporary psychiatry is not simply an abstract task, but an urgent ethical imperative on which rigorous and human clinical care, research, and training depend. (Brendel, 2009 s. 24)

32 Det er i dag et misforhold mellom helse- og sosialpolitiske visjoner om utviklingen av et nytt psykisk helsevern, og det som er hegemonisk kunnskapsyn innen ledende profesjoner i feltet. Ny praksis krever ny kunnskap, og utvikling av en kunnskapsplattform for psykisk helsearbeid som i større grad legitimerer erfaringskunnskap, bør ha som ambisjon å utfordre denne dominansen. Det er et langsiktig arbeid. (Ekeland, 2011)

33 Eksistensielle grunnvilkår Vi er relasjonelle vesen avhengighet er føresetnaden for identitet og sjølvoppleving Vi er meaning makers sjølvfortolkande vesen og meining er føresetnad for ontologisk tryggleik All meiningsdanning er relasjonell

34 Psykoser Psykotiske tilstander er de typer av psykiske vansker som medfører en tilbaketrekking fra det vi kaller den fellesmenneskelige virkelighetsoppfattelsen. Denne tilbaketrekkingen kan ytre seg hovedsakelig som passivitet eller hovedsakelig som aktiv omtolking av virkeligheten (Svein Haugsgjerd)

35 Handlingar og hendingar: Når vi ikkje kan gjenkjenne ein aktivitet som noko som det er råd å tolke og å gi meining språkleg, sluttar vi at det ikkje har noko med språket å gjera. Implikasjonen er at vi då heller ikkje vil tillegg aktøren overtydingar, vilje, ønske og håp han misser med andre ord dei eigenskapar som konstituerer oss som menneskelege

36 Objektivering Å redusere subjektet (den andre) til noko objektivert (det andre) inneber å skape avstand til den andre som medmenneske. Når subjektet blir sett som objekt blir det nekta posisjonen som talande og blir stumt. Avstand til den andre som subjekt aukar sjansane for manipulering, kontroll, human engineering og inhumanitet Å vedlikehalde den andre som subjekt (medmenneske) er den viktigaste måten å beskytte osss sjølve mot egne inhumane krefter Implikasjon: etikken må kome før evidensen

37 "Giving up was not a problem. It was a solution because it protected me from wanting anything. If I didn't want anything, then it couldn't be taken away. If I didn't try, then I wouldn't have to undergo another failure. If I didn't care, then nothing could hurt me again. My heart became hardened. Deegan P (1996) Recovery as a Journey of the Heart Psychiatric Rehabilitation Journal, 19(3), 91-97

38 Det kan og vera sæle, herlege draumar, syner ja radt yverjordiske tilstandar slike lever i! Kor lite dei kloke veit! --- Dei skulle berre vita. Galne folk har det ofte godt. OLAV H. HAUGE Kva gjer det om sume er underlege, det finst so mange normale likevel (O. H. Hauge, 1959)

39 OLAV H. HAUGE Halda synene og draumane høgt, men likevel ikkje misse fotfeste i røyndi, det er det som har sermerkt diktarane, det kan du vere viss på. For ikkje kan ein diktar vera redd um han høyrer stemmer og ser syner, levande og daude, og ånder av alle slag, - han lyt styra seg, og halde fast på sin identitet og sin plass i universet som er den han veit og ser, stutt sagt ikkje gjeva upp som kjempande mann, for han er òg ein millomn mange andre og mangt anna. Det er naudsynt å koma nedatt på jordi, skal ein vera her i verdi.

40 OLAV H. HAUGE Det er han som kjem til ords. Det er syrgjeleg han skal vera so vill. Eg kjenner godt den andre mannen, men eg har ikkje late han tale. For det er gut som kan tala det. Han trivlar ikkje etter ordi. Alt er absolutt og avgjort, for han veit, som Dante visste. (..) (..) Han er i alt og eitt motsetnaden til den stakkars uslingen som heiter eg, denne kvardagspuslingen, denne skrælingen. (..) Du ottast han, men inst du er samstundes huga at han skal ta ordet, gjera seg til herre, for du er på ein måte sæl under hans vald. Eit terribelt vald, eit skrækkvelde. Men herleg likevel. For det er gut som regjerer på. Ein asiatisk Kahn. (.) Du torer ikkje mukka. Nei, det syrgjeleg han skal vera so vill. Det spørst um han ikkje skulde kome til ords oftare, so meir i kvardagslag, so vorte han ikkje so vill og galen når han tek velde. Her er noko gale. Her har du skuld sjølv. Tenkja meir på han, lat han kome til orde oftare, det er det.

41 Subjektivering som førsteperspektiv Å få subjektet i tale Skape håp om mestring Skape oppleving av mestring Vedlikehalde tillit til mestringsevne Skape tillit til gjenoppretting av A speaking I Systemkrava og objektiverande kunnskapssyn hemmar dette: Fokuserer patologi/problem framfor ressursar Ignorerer kontekst (lokal og kulturell) Ignorerer det ideografiske og agency Fremjar produksjonslogikk meir enn mellommenneskelege etikk