Forslagsstillers planbeskrivelse Filipstadveien 25, Havneterminal med terminalbygg Hjortnes på Filipstad

Forslagsstillers planbeskrivelse Filipstadveien 25, Havneterminal med terminalbygg Hjortnes på Filipstad Planforslag til offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan Utarbeidet av: AS CIVITAS / Space Group for Oslo Havn KF 31.10.11, revidert 23.11.11 og 20.01.12

2 Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON... 3 1.1 Skisse eksisterende situasjon... 3 1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. EKSISTERENDE FORHOLD... 5 3.1 Lokalisering og størrelse... 5 3.2 Eierforhold... 5 3.3 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer... 5 4. PLANSTATUS... 9 4.1 Nasjonale bestemmelser og føringer... 9 4.2 Overordnete kommunale planer og vedtak... 9 4.3 Annet planarbeid... 10 4.4 Gjeldende regulering... 10 5. MEDVIRKNING... 11 5.1 Innspill ved kommunalt samråd... 11 5.2 Forhåndsuttalelser... 14 6. FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE... 20 6.1 Utvikling av planforslaget... 20 6.2 Vurdering av alternativer... 21 7. PLANFORSLAGET... 24 7.1 Reguleringsformål... 24 7.2 Avgrensning av planområdet... 24 7.3 Område for bebyggelse og anlegg... 24 7.4 Område for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 25 7.5 Miljøkrav og krav til dokumentasjon... 26 8. KONSEKVENSER AV FORSLAGET... 27 8.1 Forholdet til overordnete planer og mål... 27 8.2 Byutvikling og landskap... 28 8.3 Bruk av området... 39 8.4 Trafikk... 42 8.5 Støy... 44 8.6 Luftforurensning... 44 8.7 Andre miljøforhold... 45 8.8 Sosiale og økonomiske virkninger... 48 8.9 Risiko og sårbarhet... 49 9. ILLUSTRASJONER... 51

3 1. FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Skisse eksisterende situasjon 1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon

4 2. BAKGRUNN Med utgangspunkt Bystyrets fjordbyvedtak om transformering av havnearealer til utbyggingsformål skal det legges til rette for utvikling av Filipstadområdet fra Frognerstranda/ Hjortnes til Aker brygge. To av grunneierne på Filipstad, Oslo Havn og ROM Eiendom, har tidligere tatt opp arbeidet med regulering av Filipstad, inklusive fergeterminalen på Hjortnes. Med utgangspunkt i forslag til planprogram ble planskisse for regulering ble innsendt i juli 2006. Dels på grunn av mange uavklarte forhold som vil ha innvirkning på løsningen, som fremføring av E18 og fjordbytrikk, og dels på grunn av uenighet om innholdet, ble denne planen ikke behandlet. I forbindelse med behandling av fjordbyplanen ble planprogram for delområdene innen fjordbyen fastsatt i april 2008. Oslo Havn ønsker nå å fremme detaljreguleringsplaner for ny fergeterminal på Hjortnes og for utvikling av Hans Jægers kvartal mot Aker Brygge, som er de to områdene som i størst grad vil være uavhengig av øvrig utvikling på Filipstad. Hensikten med planarbeidet på Hjortnes er å legge til rette for fremtidig ferge- og cruisevirksomhet og for å kunne oppføre ny næringsbebyggelse som en skjerm mot Filipstadområdet for øvrig. Plan- og bygningsetaten har samtidig tatt opp arbeidet med en områderegulering med tilhørende konsekvensutredning for hele Filipstad. Det er lagt opp en fremdriftsplan som tar sikte på at områdereguleringen og de to detaljreguleringene skal utlegges til offentlig ettersyn og fremmes for politisk behandling samtidig. Områdeplanen skal konsekvensutredes i henhold til vedtatt planprogram for Filipstad. I tilknytning til detaljreguleringen er det gjort noen supplerende utredninger. Oslo Havn og ROM Eiendom har også sett på løsning for midtområdet sør for E18 og nordområdet nord for veien. Dette er sendt inn som grunneiernes innspill til områdereguleringen. Grunneierne foreslår en løsning som totalt kan overstige 450.000 m2, som fjordbyvedtaket legger opp til. Det kan oppnås en boligandel på 40% og totalt tilgjengelige friarealer på over 100 daa. Illustrasjonsplanen for grunneiernes samlete forslag er også tatt inn i saksfremstillingen for Hjortnes for å redegjøre for hvordan detaljreguleringsplanene kan innpasses i en helhetlig løsning.

5 3. EKSISTERENDE FORHOLD Figur 1 Oversiktsbilde med avmerket planområdet 3.1 Lokalisering og størrelse Planområdet er den vestligste delen av Filipstadområdet, i en avstand på ca. 1,8 km. Fra Rådhusplassen. Området omfatter eksisterende terminalområde på Hjortnes, inklusive terminalbygg og tilliggende biloppstillingsarealer mot øst. I nord avgrenses området av planlagt ny E18, i vest mot sjøen og båtplassene ved Kongen, og i syd og øst mot det øvrige Filipstadområdet. Planområdet utgjør totalt et areal på ca. 210 daa, hvorav 116 daa i dag er sjø. 3.2 Eierforhold Planområdet berører en rekke eiendommer: - Gnr. 210 bnr. 15 og deler av gnr. 210 bnr. 2 som eies av Oslo Havn KF - En del av gnr.210 bnr. 3, som eies av ROM Eiendom - En del av gnr. 210 bnr. 27, som eies av Oslo kommune. 3.3 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer Topografi og landskap Planområdet er et flatt kaiområde, som domineres av asfalterte flater. Det er ingen vegetasjon innen området. Nord for E18 og jernbaneområdet stiger terrenget mot boligområdene på Skillebekk. Bruk og bebyggelse Størstedelen av området benyttes i dag til havnevirksomhet og fergeterminal. I vest er det anløpskai for ferge, med et terminalbygg i inntil 5 etasjer. Inntil terminalbygget ligger et en-etasjes bygg med ramper opp til bilankomst og parkering på taket. Planområdet berører også lagerskur i syd. Innen området er det oppstillingsplass for fergetrafikken. Et mindre areal i nordøst er en del av NSBs areal for godshåndtering.

6 Figur 2 Planområdet Verneinteresser Filipstad er et område med få historiske spor. Innenfor planområdet for fergeterminalen er det ingen bebyggelse eller anlegg av stor bevaringsverdi. Planområdet ligger mellom fjorden og etablerte bystrukturer på Ruseløkka og Skillebekk. Disse områdene har typisk bebyggelse fra 18- og 1900-tallet, og er bevaringsverdige bymiljøer. Tiltak i planområdet vil få konsekvenser både for den visuelle opplevelsen av byen innenfor, og for områdenes kontakt med havnebassenget. Miljøfaglige forhold Området er i dag belastet med en del støy, både fra trafikk og havnevirksomhet. Den dominerende støykilden er veitrafikken på E18. I dag har de mest utsatte boligene nord for E18 uakseptable forhold og ligger i "rød sone" for veitrafikken. I dag overskrides grenseverdiene for luftforurensning i området. veitrafikken på E18 gir forurensning i en sone på opp til 200 meter på begge sider av veien, men også fergetrafikken (ved landligge og ut- /innmanøvrering) bidrar til forurensningen. I forbindelse med veianlegg er det i 2009 foretatt undersøkelser med hensyn på forurenset grunn i området, og det er ikke funnet uakseptable forurensninger. Kjennskap til potensielle forurensningskilder tilsier imidlertid at en likevel må påregne at området kan være noe forurenset med miljøfarlige stoffer. Området har gode solforhold. De fremherskende vindretningene er nord-nordøst om vinteren og syd/ sydvest om sommeren.

7 Trafikkforhold Området grenser mot E18 i nord. E18 er senket ned under Hjortneskrysset og går på terreng på begge sider av krysset. E18 har her en trafikkmengde på ÅDT ca. 80.000 på Frognerstranda og ca. 90.000 over Filipstad. Gang- og sykkeltraséer går langs E18 og videre i Munkedamsveien mot sentrum. Via friområdet Tinkern i nord er det mulig å nå bydelene lenger nord via gangbro for syklene/ gående. Kaiområdene er avstengt av sikkerhetsmessige årsaker. Risiko- og sårbarhet Området er i dag inngjerdet og må tilfredsstille nasjonale og internasjonale sikkerhetskrav til kaier og terminaler. Infrastruktur Området ligger nær Oslo sentrum, med et bredt servicetilbud. Nærområdene Aker Brygge og Tjuvholmen gir også ulike brukstilbud. Den lokale kollektivtrafikken består i dag av to busslinjer som ender på Filipstad. Området har vann- og avløpsnett som betjener eksisterende virksomheter. Det er ført fjernvarmeledninger frem til området. Estetikk og byggeskikk I dag består bebyggelsen innen området bare av terminalbygget til fergene. Dette vil ikke gi føringer for videre utvikling av området. Området er imidlertid eksponert fra fjordbassenget og fra områder på motsatt side av bassenget. I og med at Filipstad ligger i innseilingen til Oslo, vil området være et vesentlig element i byens landskapsbilde. Barns interesser Området har ingen bruksområder for barn og unge. Universell utforming Området er i dag ikke tilrettelagt for universell utforming. Juridiske forhold Det er ingen juridiske forhold som gir føringer for utviklingen av området. Figur 3 Fra gangbro over E18

8 Figur 4 Fra nordøst mot terminalen Figur 5 Oversiktsbilde

9 4. PLANSTATUS 4.1 Nasjonale bestemmelser og føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging har som siktemål å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, trygge miljøet og bedre trafikksikkerheten. Retningslinjene tilsier en høy utnyttelse i byggesonen og prioritering av utbygging i områder som har gangavstand til kollektivknutepunkter og kan få særlig god kollektivdekning. RPR for barn og unges interesser i planleggingen stiller blant annet krav om at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen. Det stilles krav til fysisk utforming slik at anlegg som brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre skal det sikres varierte og store nok lekearealer i nærmiljøet og avsettes tilstrekkelige arealer for barnehager. Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanleggingen, T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseiere beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en gul og en rød sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nasjonal Transportplan 2010-2019 legger opp hovedlinjene i regjeringens transportpolitikk, og handler om hvordan infrastrukturen i landet skal rustes opp de neste 10 årene. E18 forbi Filipstad er ikke et prioritert prosjekt. 4.2 Overordnete kommunale planer og vedtak Kommuneplan og kommunedelplaner Kommuneplan 2008 - Oslo mot 2025 utpeker prinsipper for utviklingen av helheten i Fjordbyen og for delområder som Filipstad. Planen angir sta\rategier for bærekraftig utvikling. Det skal tilretteslegges for knutepunktbasert utbygging innenfor byggesonen. Filipstad er angitt for blandet arealbruk. Kommunedelplan (KDP) 2, Oslos sentrale sjøside, vedtatt 10.05.1998, angir ny bruk av Oslos sentrale sjøside for4 fremtidig byutvikling. Filipstad avsettes som viktig fremtidig byutviklingsområde. KDP5, Fjordbruksplanen, vedtatt av Bystyret 19.06.1991, legger til rette for ulike friluftsaktiviteter og bedret tilgjengelighet til fjordområdet. Den styrker vernet av verdifulle arealer og forekomster for Oslos strandområder, øyer og havflate. KDP 8, Grøntplan for Oslo, vedtatt 15.12.993,er en prinsipplan for den overordnete grøntstrukturen innenfor byggesonen i Oslo, og skal legge til rette for å styrke byens blågrønne struktur. KDP 13, Indre Oslo - Infrastruktur, bystruktur, bymiljø, vedtatt 02.12.1998, gir rammer for byutvikling, byreparasjon, miljøbevaring og transport i indre by og sentrum, og trekker opp langsiktige mål for disse områdene. Planen vil være et styringsredskap og bli fulgt opp ved videre planarbeid. KDP 14, Lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner, vedtatt 27.11.2002, erstatter rikspolitiske retningslinjer om etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Detaljhandel skal være fremtredende i Oslo sentrum. KDP 17, Kommunedelplan for torg og møteplasser, vedtatt 22.04.2009, fastsetter et bredt spekter av tog og møteplasser i byggesonen innenfor Ring 3, unntatt sentrumsområdet. Planen gir bestemmelser om torg og møteplasser ved nye utbyggingsprosjekter. Vedtak Fjordbystrategien, vedtatt 19.01.2000, omhandler utvikling av Oslos havneområder til byutvikling. By- og havneutvikling i Oslo, vedtatt 18.09.2000, gir prinsipper for delområder.

10 Fjordbyplanvedtaket, vedtatt 27.02.2008, fastlegger prinsipper fro utvikling av helheten i Fjordbyen og for delområder med planprogram for Filipstad. Planprogram for Filipstad ble vedtatt08.04.2008. Oslomiljøet - byøkologisk program, vedtatt 15.12.1998, gir overordnete mål og innsatsområder. Byøkologisk program 2002-2014, bystyremelding, vedtatt 05.06.2003 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo, vedtatt 11.12.2008, sier blant annet at ved utbygging av Filipstadområdet må utbygger pålegges å etablere varmepumpestasjon som utnytter varmen i sjøvannet og tilfører dette fjernvarmenettet. 4.3 Annet planarbeid Pågående planarbeid Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2010-2020 angir Filipstad som et transformasjonsområde med nu gate - og byromsstruktur. Det foreslås blandet arealbruk og maks. byggehøyde 42 meter. Kommunedelplan for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone er en revisjon av Grøntplanen fra 1991. Formålet er primært å sikre manglende turveilinker og å bevare og videreutvikle byens grøntstruktur. Oslopakke 3 er en videreføring av Oslopakke 1 og 2 og forvalter finansiering av vei- og kollektivtiltak i Oslo og Akershus ved hjelp av bompenger på Oslos innfartsårer. E18 på strekningen forbi Filipstad ligger ikke inne i Oslopakke 3. Utredningsarbeid for Vestkorridoren vil danne grunnlag for kommunedelplan og konsekvensutredning for E18-korridoren i Bærum. Planarbeid stilt i bero E18 Vestkorridoren omfatter blant annet strekningen Frognerstranda - Lysaker. Fremdriften for arbeidet er imidlertid usikker. Konsekvensutredning Slottsparktunell vurderer alternative løsninger for en tunell under Slottsparken, som siste byggetrinn av Ring 1 i Oslo sentrum. Statens Vegvesen anbefaler at to av tunellalternativene sikres fremtidig gjennomførbarhet, men at tunellen ikke prioriteres på kort sikt. 4.4 Gjeldende regulering Området omfattes av reguleringsplan S- 3349, vedtatt 24.03.93 og er regulert til trafikkområde - havn, fergeterminal, gods og lager. Planen angir byggesoner for service- administrasjon og lager. Planen omfatter også atkomstvei fra Hjortneskrysset. Terminalbygget og tilliggende arealer omfattes av bebyggelsesplan 152/29.

11 5. MEDVIRKNING 5.1 Innspill ved kommunalt samråd Gjennom kommunalt samråd kan fagetater, bydelen og barnas representant i bydelen(e) gi innspill til forslagsstiller i starten av planarbeidet i forbindelse med innsendelse av et planinitiativ. Samrådsinnspillene følger som eget vedlegg. Liste over samrådsinnspill 1. Bydel Frogner, bydelsutvalget 03.12.2010 2. Byantikvaren 23.11.2010 3. Helse- og velferdsetaten 22.11.2010 4. Friluftsetaten 23.11.2010 5. Omsorgsbygg Oslo KF 15.11.2010 6. Undervisningsbygg 22.11.2010 7. Vann- og avløpsetaten 12.11.2010 8. Renovasjonsetaten 29.11.2010 9. Hafslund Nett 17.11.2010 10. Norsk Maritimt Museum 08.12.2010 11. Gravferdsetaten 11.11.2010 Sammendrag av samrådsinnspill Bemerkning 1 Bydel Frogner, bydelsutvalget Viser til en rekke tidligere uttalelser i forbindelse med planarbeid på Filipstad. Finner det bemerkelsesverdig at detaljreguleringen fremmes før de store linjene er nedfelt i en områdeplan. Mener at detaljreguleringen for Hjortnes ikke bør fremmes før overordnete strukturer er fastsatt. Understreker følgende punkter og innspill, hvorav noen gjelder hele Filipstadområdet: - E18 langs Frognerstranda må føres under bakken. - E18 over Filipstad må legges under bakken. - Areal for cruise- og fergeterminal må reduseres i forhold til Tinkern, og siktlinjer fra eksisterende bydel må sikres. - Stor skole og to store barnehager må reguleres inn i området, og tidfestes tidlig i rekkefølgebestemmelsene. - Bebyggelsen ønskes strukturert som karrébebyggelse som tar opp den overveiende bebyggelsesstruktur i bydel Frogner. Det ønskes en økning av prosentandel boligbebyggelse fra 50 til 70 % med maksimale høyder mellom 6 og 8 etasjer. - Det foreslås et bade- og svømmeanlegg på Filipstadområdet, evt. i sammenheng med skolen. - Det foreslås at en åpen badestrand anlegges i forbindelse med havnepromenaden. - Det særpregete landskapsrommet ved innseilingen til Frognerkilen må hensyntas, og det frarådes plassering av et høyt hotellkompleks. - Ved eventuelle reduksjon av båtplasser langs Frognerstranda må det kompenseres med nye båtplasser innenfor Filipstad. - Bydelen ønsker en vurdering av muligheter for en T-banestasjon på Filipstad i sammenheng med fremtidig T-bane fra Fornebu til Oslo sentrum. - Fjordtrikk anbefales å utgå til fordel for en T-baneløsning. - Energiforsyningen må være klimanøytral. Dette gjelder også fergeterminalen, herunder landstrøminstallasjon for fartøyene. - Det anbefales regulert egen tomt for flerbrukshall. Bemerkning 2 Byantikvaren - Siktlinjer og kontakt med den historiske byen og fjorden, kontakt mellom de ulike bydelene og visuell kontakt med det overordnete landskapsrommet bør være premiss for utviklingen av Filipstad. - Beliggenheten i forhold til tilgrensende kulturmiljøer og i det store landskapsrommet gjør at tiltak som omfattende utfyllinger eller betydelige byggehøyder vil få konsekvenser for kulturminner av regional og nasjonal verdi. Dersom planen åpner for slike tiltak kan det bli aktuelt å oversende planen til Riksantikvaren for vurdering av innsigelse.

12 - Kaifrontene i den eldste delen av kaiområdene på Filipstad bør bevares sammen med kranbaner og pullerter for å videreføre spor av den maritime historien. - Kongen bør innlemmes i planen og reguleres til hensynssone for bevaring av kulturmiljø. - I forbindelse med evt. flytting av rundkjøring på E18 må det vurderes konsekvenser for mulighetene for å legge E18 i tunnel videre vestover fra Kongen. - Det er funnpotensial for automatisk fredete kulturminner i området.da området i dag er utilgjengelig for underøkelser, anbefales at det søkes Riksantikvaren om utsettelse av kulturminnelovens undersøkelsesplikt. Kfr. bemerkning fra Norsk Maritimt Museum Bemerkning 3 Helse - og velferdsetaten - Planområdet er i dag utsatt fra støy fra E18, jernbaneverkets driftsbanegård og eksisterende havneterminal, og store deler av planområdet ligger i rød eller gul støysone. For etablering av støyfølsom bebyggelse krever planretningslinje T-1442 en støyfaglig utredning. For etablering/ utviding av ny støykilde, her havneterminal, krever retningslinjen utarbeidet støykart for å dokumentere eventuelle belastning for støyfølsom bebyggelse i eller utenfor området. - Det er registrert forurenset grunn i planområdet (tungmetaller, PAH og olje) Bemerkning 4 Friluftsetaten - Det er viktig å ivareta kvaliteten på havnepromenaden, Tinkernallmenningen og Fjorparken, som alle grenser inn mot planområdet. Alternative løsninger for havnefunksjonene bør vurderes i forhold til konsekvensene for disse arealene, og spesielt i forhold til Fjordparken. - Etaten viser til føring i planprogrammet om at bebyggelse i Fjordparkens bakkant bør henvende seg mot parken og understreke parkens offentlige funksjon og karakter. - Det vises også til arbeidet med kvalitetsprogram, der miljø er et prioritert tema. Det er viktig å sette høye miljøkrav, samt å tilpasse planen til fremtidige klimaendringer. Bemerkning 5 Omsorgsbygg Oslo KF Viser til at bydelen har dårlig barnehagedekning og mangler egnet areal til barnehager. Planforslaget må beskrive hvilke behov for barnehageplasser boligene generer, og hvordan dette er tenkt løst. Bemerkning 6 Undervisningsbygg Undervisningsbygg forutsetter at varslede tiltak er i samsvar med tidligere planinitiativ for hele Filipstad-området og ber om å bli involvert i den videre utvikling av området. Det bes om at det tar hensyn til barns og barns skoleveier i planleggings- og anleggs-/byggeperioden. Bemerkning 7 Vann- og avløpsetaten Utviklingen må ses i sammenheng med hele Filipstadområdet. Etaten bidrar med innspill i arbeidet med områdereguleringen. Bemerkning 8 Renovasjonsetaten Har generelle kommentarer knyttet til deres virkeområde. Bemerkning 9 Hafslund Nett Hafslund nett har elektriske anlegg i reguleringsområdet og har generelle kommentarer knyttet til deres virkeområde. Bemerkning 10 Norsk Maritimt Museum Området vurderes å ha potensiale for automatisk fredete kulturminner under vann, samt sjøavsatt lag under fyllmasser på land. Det kan derfor påregnes krav om arkeologiske undersøkelser i henhold til kulturminnelovens 9. Disse bør gjøres på et tidlig stadium i planprosessen, NMM ber om å få reguleringssaken til uttalelse ved offentlig ettersyn. Bemerkning 11 Gravferdsetaten Har ingen merknader.

13 Forslagsstillers kommentarer til samrådsinnspill Til bemerkning 1 Bydel Frogner, bydelsutvalget - Verken løsning av E18 langs Frognerstranda eller over Filipstad er en del av detaljplanen for Hjortnes. I detaljplanen er det tatt utgangspunkt i PBEs føringer med hensyn til nødvendig avstand fra veien. - Areal for cruise- og fergeterminal må avsettes slik at det gis en effektiv terminal, og er ut fra dette søkt redusert så langt mulig. Arealet er i samsvar med tidligere vedtak om arealavgrensning, og siktlinjer fra Tinkern og eksisterende bydel sikres i forslaget. - Det er lagt inn mulighet for barnehage i bebyggelsen mot Fjordparken. I og med at det ikke vil være stor andel boliger innen planområdet for regulering av terminalområdet, er det ikke relevant å knytte rekkefølgebestemmelser til denne utbyggingen. Det er innpasset skole i forslaget. - Det stilles strenge miljøkrav i forbindelse med utviklingen. Det er planlagt landstrøm til fergeterminalen i 2011. - Ved utformingen av planforslaget er det lagt stor vekt på hensynet til det særpregete landskapsrommet. Forslagsstiller mener imidlertid at området kan tåle et høyere bygg som et landemerke ved innseilingen i sydvest. - De øvrige punktene, om karrébebyggelse, badeanlegg og flerbrukshall badestrand, innpassing av båtplasser og T-baneløsning gjelder Filipstadområdet som helhet og må vurderes i forbindelse med områdeplanen. Til bemerkning 2 Byantikvaren - Siktlinjer og kontakt med den historiske byen og fjorden, kontakt mellom de ulike bydelene og visuell kontakt med det overordnete landskapsrommet har vært noen av premissene for utvikling av området. Bebyggelsen er utformet slik at viktige siktlinjer sikres. - Planforslaget innebærer noen utfyllinger av dagens kai og etablering av en ny pir for å kunne etablere en god og effektiv terminal. Disse utfyllingene har imidlertid etter forslagsstillers vurdering verken lokalisering eller utstrekning som kan gi konsekvenser for kulturmiljøet i området. - Kaifrontene i den eldste delen av kaiområdene på Filipstad inngår ikke i detaljplanen for terminalområdet, men vil omfattes av områdeplanen for Filipstad. - Forslagsstiller har forståelse for ønsket om å sikre bevaring av Kongen, men finner det ikke naturlig å innlemme området i planområdet for terminalen. - Planforslaget er avgrenset slik at mulige vurderte løsninger for E18 ikke begrenses, men veien inngår ikke i forslaget. Konsekvenser av flytting av rundkjøringen vil derfor ikke bli vurdert i denne planen. Til bemerkning 3 Helse - og velferdsetaten - Reguleringsbestemmelsene inneholder krav om at MDs retningslinjer T-1442 skal tilfredsstilles. Det er også utført en støyutredning i tilknytning til planen. - Evt. forurenset grunn vil bli håndtert i henhold til gjeldende krav. Til bemerkning 4 Friluftsetaten - Planforslaget er avgrenset mot havnepromenaden sydover fra Tinkern og mot Fjordparken i syd. Illustrasjonsplanen viser hvordan havnepromenaden og Fjordparken kan etableres og hvordan forslaget er tilpasset disse elementene. - Bebyggelse i Fjordparkens bakkant vil henvende seg mot parken, og inneholde virksomheter som kan knytte seg til denne. - Det vil bli stilt høye miljøkrav til utvikling av området. Vurderinger tilsier at havet kan stige til k. 2,3, dvs. at k. 2,5 er sikker terskelhøyde. Til bemerkning 5 Omsorgsbygg Oslo KF Det er lagt inn barnehage i bebyggelsen mot Fjordparken. I planområdet vil det imidlertid bare kunne innpasses en liten andel boliger, slik at barnehagen vil kunne betjene det øvrige Filipstadområdet.

14 Til bemerkning 6 Undervisningsbygg Det er lagt inn skole i planforslaget. Detaljplanen er imidlertid avgrenset slik at den ikke legger føringer for skoleveier. Detter må tas opp i forbindelse med områdeplanen for hele Filipstad. Til bemerkning 7 Vann- og avløpsetaten, bemerkning 8 Renovasjonsetaten og bemerkning 9 Hafslund Nett Bemerkningene tas til etterretning. Til bemerkning 10 Norsk Maritimt Museum Bemerkningen tas til etterretning. Forslagsstiller avventer Riksantikvarens svar på forespørsel om mulig dispensasjon for registrering av automatisk fredete kulturminner. 5.2 Forhåndsuttalelser Innkomne forhåndsuttalelser følger som eget vedlegg. Liste over forhåndsuttalelser 1. Bydel Frogner, bydelsutvalget 22.12.2010 2. Friluftsetaten 16.12.2010 3. Byantikvaren 21.12.2010 4. Samferdselsetaten 05.01.2011 5. Hafslund Nett 08.12.2010 6. Hafslund Fjernvarme 08.12.2010 7. Ruter AS 14.12.2010 8. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 17.12.2010 9. Statens Vegvesen 21.12.2010 10. Kystverket Sørøst 14.12.2010 11. Fiskeridirektoratet Region Sør 08.12.2010 12. ROM Eiendom 16.12.2010 13. Christiania Roklub 17.12.2010 14. Norske Studenters Roklubb 17.12.2010 15. Oslofjordens Friluftsråd 17.12.2010 16. Ruseløkka/Skillebekk beboerforening 20.12.2010 Sammendrag av forhåndsuttalelsene Bemerkning 1 Bydelsutvalget i bydel Frogner Bydelen gjentar sin uttalelse til samrådsinnspill. Bemerker at kunngjøringen er lite detaljert og at de vil komme tilbake med ytterligere detaljer når reguleringsarbeidet har kommet et steg videre. Bydelsutvalget er kjent med planene om at planarbeide for delområder og Filipstad som helhet skal ses i sammenheng, men mener allikevel at det ikke bør legges fram en detaljregulering for Hjortnesterminalen før det er lagt føringer for for eksempel kollektivtrafikk, gater og bebyggelsesstruktur for hele Filipstad. Bydelsutvalget ønsker å framheve følgende punkter, hvorav noen gjelder for hele Filipstad_ - E18 langs Frognerstranda må føres under bakken - E18 over Filipstad legges under bakken - Areal for cruise- og fergeterminal må reduseres i forhold til Tinkern og siktlinjer fra eksisterende bydel må sikres. Foreslått ekstra pir mot vest må fjernes. - Stor skole og to store barnehager (2X8 avdelinger, ca 100 barn) må reguleres inn på plankartet og tidfestes tidlig i rekkefølgebestemmelsene. - Bebyggelsen ønskes overveiende utformet som karrébebyggelse som tar opp mønsteret fra den eksisterende bydelen. Det ønskes totalt 70% boligbebyggelse, med maksimale høyder på 6 til 8 etasjer. - Det ønskes etablert bade- og svømmeanlegg på Filipstadområdet, evt i sammenheng med skolen. - Det må anlegges åpen badestrand i forbindelse med strandpromenaden. - Porten inn mot Frognerkilen må bevares, med Bygdøynes på den ene og Filipstad odde på den andre siden. Bydelsutvalget fraråder plassering av et høyt hotellkompleks sydvest i Hjortnesplanen, da dette vil kunne ødelegge opplevelsen av porten inn til Frognerkilen.

15 - Det avsettes plass til stoppested for Bygdøyfergen - En eventuell reduksjon av småbåter langs Frognerstranda må kompenseres innenfor Filipstad planområde. - Det vurderes muligheten for t-banestasjon på en fremtidig strekning fra Fornebu til Oslo sentrum. - Fjordtrikk fjernes til fordel for t-baneløsning. - Energiforsyning til området må være klimanøytral. Dette gjelder også fergeterminalen, herunder landstrøminstallasjon for fartøyene. - Det reguleres egen tomt til flerbrukshall. Bemerkning 2 Friluftsetaten Viser til bemerkninger gitt i planinitiativ. Bemerkning 3 Byantikvaren Peker på at det er gjort funn av automatisk fredete kulturminner i nærområdet til planområdet. Det befinner seg trolig også skipsvrak fredet etter kulturminneloven under fyllmassene på Filipstadkaia. Etter samråd med Norsk Maritimt Museum anser Byantikvaren at det er potensial for tilstedeværelse av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Byantikvaren anser imidlertid at planområdet ikke er fysisk og praktisk tilgjengelig for arkeologisk registrering. Byantikvaren anser derfor på nåværende tidspunkt at det vil være hensiktsmessig å søke Riksantikvaren om en utsettelse av kulturminnelovens undersøkelsesplikt til realisering av tiltak. En endelig avgjørelse av dette vil imidlertid være opp til Riksantikvaren. Når det gjelder forholdet til nyere tids kulturminner viser Byantikvaren til uttalelse av 04.07.06 og understreker hovedelementene i den: - Byantikvaren vil fraråde ytterligere utfyllinger i indre havnebasseng. Dette vil medføre at byen innenfor blir enda mer fjernet fra kontakten med fjorden. Eventuelle utfyllinger må etter Byantikvarens syn basere seg på et vannregnskap hvor minimum tilsvarende arealer åpnes opp andre steder i planområdet. - Kaifrontene i granitt i den eldste delen av kaiområdene på Filipstad bør derfor bevares sammen med kranbaner og pullerter. - De to eldre kranene som midlertidig er flyttet bør tilbakeføres til kaiområdet. - Bevaringsverdien til de to ytterste skurene, Joh.Johansens anlegg og Mohngården må vurderes i den videre planprosessen som elementer som kan skape tidsdybde og historisk forankring i en ny bydel. - Siktlinjer og kontakt med den historiske byen og fjorden, kontakt mellom de ulike bydelene og visuell kontakt med det overordnede landskapsrommet bør være premiss for utviklingen av Filipstad. - Beliggenheten i forhold til tilgrensende kulturmiljøer og i det store landskapsrommet gjør at tiltak som utfyllinger eller økte byggehøyder vil få konsekvenser for kulturminner av regional og nasjonal verdi. Dersom planen åpner for slike tiltak kan det bli aktuelt å oversende planen til Riksantikvaren for vurdering av innsigelse. Byantikvaren viser til at planområdet er utvidet mot vest i retning mot Kongen. Byantikvaren ser det som positivt at anløp av cruiseskip foreslås flyttet fra Akershus, men påpeker at Kongen, sammen med Dronningen, er viktige arkitektoniske og kulturhistoriske elementer i Frognerkilen. Byantikvaren forutsetter derfor at de ivaretar sin frie beliggenhet og sin karakter av å være sentrale landemerker også ved etablering av ny fergeterminal, pir og snuhavn for cruiseskip. Kongen er oppført på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bebyggelse og anlegg og etter Byantikvarens vurdering burde denne innlemmes i planen og reguleres til hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Når det gjelder flytting av dagens rundkjøring på E18, må det vurderes hvilke konsekvenser dette får for muligheten av å legge E18 i tunell fra Kongen og vestover. Bemerkning 4 Samferdselsetaten Samferdselsetaten viser til det pågående arbeidet med områdereguleringsplanen. De ønsker å bli trukket inn i prosessen med det fremtidige kommunale veinettet. For øvrig har de ingen bemerkninger til detaljreguleringsplanarbeidet.

16 Bemerkning 5 Hafslund Nett Hafslund Nett har elektriske anlegg i reguleringsområdet og har generelle kommentarer knyttet til deres virkeområde. Bemerkning 6 Hafslund Fjernvarme Opplyser at området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Ledninger i området kan bli berørt av byggearbeider. Bemerkning 7 Ruter Påpeker at planarbeidet må ta hensyn til innpassing av trase for Fjordtrikken. Høring av planprogram for Fjordtrikken samt oppstart av planarbeid vil annonseres i starten av 2011. Ruter ser fram til at man i fellesskap skal finne gode helhetlige løsninger for Filipstadområdet. Bemerkning 8 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Bemerker at de har begrenset informasjon om planen og derfor kun vurderer den på generelt grunnlag. En vurdering av planen i forhold til kommunens overordnede planer må synliggjøres og det må vurderes hvorvidt konsekvensutredning, herunder planprogram, er nødvendig, jf Forskrift om konsekvensutredninger av 26.juni 2009. Det bes om at det i det videre planarbeidet tas faglige hensyn til og gjøres vurderinger i forhold til følgende nasjonale og regionale føringer og retningslinjer: - samordnet areal- og transportplanlegging - klima- og energihensyn - grønnstruktur, biologisk mangfold / viktige naturtyper, landskap, jordvern, vassdrag (fisk), vilt, friluftsliv, vann- og luftforurensning - barn og unges interesser - støy - universell utforming / universell tilgjengelighet Dersom planlagt arealbruk medfører tiltak i sjøareal, forutsetter Fylkesmannen at det utarbeides en miljørisikovurdering knyttet til selve tiltaksgjennomføringen i sjø samt eventuell arealbruksendring i sjø. Miljørisikovurderingen må inneholde en vurdering knyttet til forurensningsfaren samt eventuelle konflikter knyttet til biologisk mangfold og friluftsliv i sjø. Fylkesmannen minner også om at det skal utarbeides konkrete risiko- og sårbarhetsanalyser til alle arealplaner. Bemerkning 9 Statens Vegvesen Region Øst Ønsker ikke å ta stilling til detaljregulering for ferjeterminalen før områdereguleringen for hele Filipstad er godkjent. Dersom detaljreguleringen fremmes før områdereguleringen er godkjent, må det derfor påregnes innsigelse fra Statens Vegvesen. Bemerkning 10 Kystverket Sørøst Viser til at det ved planleggingen av ferge- og cruiseterminaler er viktig å ta høyde for at det i fremtiden kan bli aktuelt med økte skipsstørrelser samt at trafikken kan øke. Det bør derfor avsettes tilstrekkelig stort areal til terminal samt manøvreringsområde. Det er videre vesentlig at kaier / pirer får en optimal utforming i manøvreringssammenheng. Det forutsettes at planarbeidet skjer i samarbeid med representanter for bl.a Color Line. Bemerkning 11 Fiskeridirektoratet Region Sør Har ingen innspill til planarbeidet. Bemerkning 12 ROM Eiendom - Noterer seg at planområdet omfatter opp mot ¾ av deres eiendom sør for E18 på Filipstad. ROM eiendom er fremdeles av den oppfatning at det felles planforslag som ble fremmet i samarbeid mellom Oslo Havn og ROM i 2006 har en god arealdisponering sett i forhold til Fjordbyplanens intensjoner. ROM Eiendom legger til grunn at også det foreliggende planarbeidet vil legge en næringsskjerm øst for fergeterminalen som gir deres eiendom en arealutnyttelse ikke ulik den fra 2006-planen. Det legges også til grunn at én felles atkomst fra E18 i vest opprettholdes for fergeterminalen og næringsområdene.

17 - Sentrale spørsmål om blant annet atkomst, internveier og videreføring av grøntdraget fra Tinker n sydover vil måtte avklares i det videre planarbeidet. Dette vil bli førende for ROMs muligheter innenfor sine eiendommer i midtområdet på Filipstad. ROM finner det rimelig at de, som en betydelig grunneier i planområdet, blir trukket inn i arbeidet på et tidlig stadium. Det bemerkes til slutt at det er dårlig samsvar mellom eiendomsgrenser og foreslått byplanstruktur i planområdet og det vises til tidligere initiativ om makeskifte for å oppnå en mer egnet tomtearrondering. Bemerkning 13 Christiania Roklubb - Går ut ifra at gjeldende detaljregulering omfatter de samme planer om ny cruisekai vest for dagens fergeterminal, som de som omfattes av Plan- og bygningsetatens områderegulering, hvor det ble kunngjort utvidelse av planområde i september. - Kongen har siden 1924 vært tilholdssted for Christiania Roklubb og er fremdeles et senter for klubbens aktiviteter på vannet. Chirstiania Roklubb er opptatt av at Kongen sikres mot skipsstøt da cruisehavnen på Filipstad vil ligge nokså nær. Det uttrykkes bekymring for at skip kan komme ut av kontroll og drive inn mot Kongen og skape farlige situasjoner. Bygningen er fundamentert på pillarer og meget sårbar i forhold til en eventuell berøring fra et stort skip. Christiania Roklubb har bedt Plan- og bygningsetaten om å utarbeide en risikoanalyse i forhold til manøvrering av store skip i Frognerkilen og utrede nødvendige tiltak for sikring mot ulykker. - Det er etter Christiania Roklubbs oppfatning helt nødvendig å anlegge en steinmolo foran Kongen som kan utgjøre et solid, og samtidig pent utformet, fysisk skille mellom cruisehavnen og småbåthavnen. Moloen bør plasseres slik at det opprettholdes et åpent vannspeil med mulighet for å manøvrere mindre fartøyer foran småbåthavnen. Den tidligere gjestehavnen kan fylles opp og gi plass til parkeringsplasser, noe det er et stort behov for. Moloen foreslås benyttet til besøk av store yachter eller som fortøyning for Kongeskipet, og den bør kunne være åpen for publikum som en avstikker fra turveien langs Frognerkilen. Roklubben forutsetter at en fysisk sikring av Kongen mot skipsstøt innarbeides i detaljreguleringen og de tas gjerne med på råd i det videre planarbeidet. Bemerkning 14 Norske Studenters Roklubb (NSR) Roklubben er landets største og har sitt klubbhus/båthus i Huk Aveny 2b på Bygdøy, ved siden av bryggen for Bygdøyfergene. Som følge av økt båttrafikk har klubben vært nødt til å flytte mye av sin race-trening bort fra sitt hovedkvarter. Det meste av mosjonsroingen drives imidlertid fremdeles fra klubbhuset på Bygdøy, og et godt tilbud til klubbens medlemmer innebærer blant annet muligheten til å ro ut fra klubbhuset. NSR understreker at tidlig rekruttering og et godt treningstilbud danner basis for videreutvikling på elitenivå. For å oppnå dette er NSR og andre roklubber avhengig av at båttrafikken i Frognerkilenområdet ikke blir så stor at det legger begrensninger på roernes treningsmuligheter innen området. Det gjøres oppmerksom på at også flere ro,- padle- og seilemiljøer har tilhold i Frognerkilen. Disse båtene er sårbare overfor bølger, og NSR frykter at en opptrapping av kommersiell båttrafikk i nærområdet vil forverre treningsmulighetene. Dersom kaiområdene utvides ytterligere, vil dette medføre at annen båttrafikk kommer nærmere roernes områder, noe som er uheldig. Bemerkning 15 Oslofjordens Friluftsråd Har følgende innspill til planarbeidet: - Kaifronten bør i størst mulig grad holdes åpen og gjøres tilgjengelig for allmennheten. - Nedenfor bolig/kontor bør det avsettes rikelig med areal for ferdsel og tilrettelegging for dette. - Det bør i planarbeidet søkes tilrettelagt med mest mulig trafikksikre hovedsykkelvei- og turveitraseer med færrest mulig krysningspunkter ift biltrafikk. - Det bør søkes avsatt tilstrekkelig areal til lekeplass / park i planområdet Oslofjordens Friluftsråd viser til tidligere planinnspill for Filipstad hvor det er pekt på at dagens E18 i dag ligger som en barriere mellom boligområder i nod og sjøen og at det er sterkt ønskelig å legge E18 under terreng. Dette vil i tillegg bedre forurensningssituasjonen i området. Selv om dette ligger utenfor planområdet til gjeldende detaljregulering, er det verdt å nevne pga de positive ringvirkninger dette ville gitt.

18 Bemerkning 16 Ruseløkka / Skillebekk beboerforening Viser til tidligere innsendte uttalelser av juni 2009 samt oktober 2010 (gjaldt utvidelse av planområdet for områdereguleringen). Bemerkningen omhandler både fergeterminal på Hjortnes og Hans Jægers kvartal; kun det som er relevant for Hjortnes gjengis her. - Beboerforeningen er først og fremst opptatt av de bygnings- og trafikkmessige konsekvenser for bebyggelsen på Skillebekk og langs Munkedamsveien og går sterkt imot høyhusbebyggelse på Filipstad. Dersom høyhuset fra konkurransematerialet fra noen år tilbake fremdeles ligger inne i planene for fergeterminalen, varsler beboerforeningen at dette vil møtes av kraftige protester. - Beboerforeningen finner det ikke akseptabelt at Hjortneskrysset flyttes vestover da dette kommer rett utenfor boligbebyggelsen på Skillebekk. Kryssets viktigste formål er å knytte ferge- og cruisetrafikken til E18 og det bør, etter beboerforeningens oppfatning, være mulig å løse transportlogistikken for fergeselskapene innenfor områdene på Filipstad, noe som ikke vil berøre boligbebyggelsen på Skillebekk. For å unngå at anlegg og bygninger på terminalen skal bli en mur mot fjorden er det avgjørende at siktlinjene opprettholdes og forsterkes da utsikt til sjøen fra mange punkter i byen danner noe av Oslos identitet som fjordby. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene Til bemerkning 1 Bydelsutvalget i bydel Frogner Se forslagsstillers kommentarer til bydelsutvalgets bemerkning under Samrådsinnspill. (Avsnitt 5.1, bemerkning 1) Til bemerkning 3 Byantikvaren - Bemerkningen om automatisk fredete kulturminner tas til etterretning. Forslagsstiller avventer Riksantikvarens avgjørelse. - Utfyllingene skjer innen område for fergeterminalen, og vil ikke gi merkbare begrensninger av havnebassenget. Det er ikke rimelig at utfyllingen skal betinge erstatning av vannareal andre steder. - Til bemerkningen for øvrig: Det henvises til kommentarer til samrådsinnspill (Avsnitt 5.1, bemerkning 2) Til bemerkning 5 Hafslund Nett og bemerkning 6 Hafslund Fjernvarme Bemerkningene tas til etterretning. Til bemerkning 7 Ruter Trasé for fjordtrikken vil uansett ikke ligge innenfor planområde Hjortnes. Planforslaget tar hensyn til at ett av alternativene for fjordtrikken vil kunne følge Framnesallmenningen og krysse ny Ring 1 i plan. Til bemerkning 8 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen - Det utarbeides konsekvensutredning til PBEs områdeplan for Filipstad. I forbindelse med detaljreguleringen for Hjortnes er enkelte temaer likevel ytterligere illustrert og redegjort for. - Planforslaget er utformet med utgangspunkt blant annet i de nasjonale føringene som nevnes. - Vurdering av miljørisiko knyttet til tiltaksgjennomføringen og evt. arealbruksendring i sjø behandles i ROS -analysen, som utarbeides i tilknytning til planen. Til bemerkning 9 Statens Vegvesen Region Øst Detaljreguleringen vil bli fremmet samtidig med områdereguleringen for Filipstad. Til bemerkning 10 Kystverket Sørøst Planarbeidet skjer i samarbeid med representanter for Color Line. Til bemerkning 12 ROM Eiendom - Planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i den felles planskissen fra Oslo Havn og ROM eiendom fra 2006. Hjortnesbuen som omkranser fergeterminalen vil få atkomst dirkete fra hovedveien i nord. Denne atkomsten vil også kunne betjene ROM eiendoms arealer. - Detaljplanen for Hjortnes omfatter terminalområdet og en bebyggelsesskjerm rundt dette.

19 Til bemerkning 13 Christiania Roklubb - Detaljreguleringsplanen legger til rette for cruise/ ferge på pir 2, men for mindre cruisetrafikk enn hva PBE har ønsket tilrettelagt for. - I ROS-analyse i tilknytning til tidligere innsendt planskisse er blant annet kollisjonsfare med kaikanter vurdert, og forslagsstiller ser ikke behov for å etablere steinmolo utenfor Kongen. I PBEs ROS-analyse i tilknytning til områdereguleringsplanen peker de imidlertid blant annet pekt på muligheten for kollisjon med kaikant. Område for eventuell molo mot Kongen ligger imidlertid ikke innenfor planområde Hjortnes, og bør i så fall inngå i områdereguleringen. Til bemerkning 14 Norske Studenters Roklubb (NSR) Forslagsstiller har merket seg NSRs kommentarer. Utviklingen på Hjortnes vil ikke endre forholdene for roklubben. Til bemerkning 15 Oslofjordens Friluftsråd - Oslofjordens Friluftsråds kommentarer gjelder hele Filipstadområdet, og kravene kan ikke uten videre gjøres gjeldende innenfor terminalområdet. Planforslaget er imidlertid tilpasset de overordnete føringene om innpassing av havnepromenade og sykkelvei. Boliger, skole og andre publikumsrettede virksomheter er orientert mot Havnepromenaden i øst og Fjordparken i syd. - Planforslaget omfatter ikke E18, men forslaget er tilpasset aktuelle løsninger for veien. Til bemerkning 16 Ruseløkka / Skillebekk beboerforening - De nye bygningene innenfor Hjortnesområdet vil bli holdt i varierende høyder, som sikrer flere siktlinjer gjennom bebyggelsen. Forslagsstiller mener at området da vil kunne tåle et en høyere bygning, som et landemerke i innseilingen. - Flytting av Hjortneskrysset er ikke et tema for denne reguleringen. Evt. flytting av dette krysset er ikke begrunnet i løsning av trafikken til fergeterminalen.

20 6. FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE 6.1 Utvikling av planforslaget Rolle og innhold Hjortnesterminalen er en terminal for fergetrafikk. Planforslaget er utformet for å dekke behovet for utvikling i Oslos største fergeanløp så langt man kan se fremover. Området er også foreslått som et anløpsted for et stort cruiseskip og en yacht. For å sikre at fergeterminalen både skal kunne tilfredsstille ISPS-bestemmelsene og redusere overføring av støy er det planlagt en skjerm rundt terminalen, Hjortnesbuen, som utbygges for byutviklingsformål. Det er sannsynlig at fergeterminalen blir bygget før det blir gjort noe med E18. I Hjortnesbuen foreslås innpasset skole, barnehage, forretninger og kontorer mot øst. Mot syd og Fjordparken innpasses forretninger og publikumsrettede funksjoner i 1. og 2. etasje, med boliger over. Det er videre ønskelig å etablere et identitetsskapende landemerke ytterst mot sydvest, og her foreslås en høyere bygning til hotell og konferansesenter. Utbygging av Hjortnesterminalen med bebyggelsen i Hjortnesbuen kan gjøres uavhengig av når det skjer tiltak med E18, eller med byutviklingen på Filipstad for øvrig. Dersom det tar lenger tid å utbygge fergeterminalen kan likevel den søndre del av Hjortnesbuen med hotell, skole, barnehage og boliger realiseres og det vil være et bidrag til å realisere viktige funksjoner og evt. åpne muligheten for realisering av parkarealer i den sydvestre delen av Filipstad Landskap og arkitektonisk kvalitet For å oppnå en god totalløsning av terminalområdet er det foreslått to utfyllinger i sjø. Det ene er en forlengelse av kaifronten i selve terminalen slik at det blir en mer helhetlig utforming av kaifronten opp mot fergen. Arealet benyttes til oppstillingsplasser tilknyttet fergefunksjonene og uteareal til hotellet. Den andre er utfylling av gjestehavnen mot Kongen for å sikre parkeringsplasser for buss. Det foreslås dessuten en ny pir for cruise/ferge pluss en yacht. Utvikling av terminalen tar utgangspunkt i eksisterende terminalbygg. De kjørbare arealene komprimeres til 3 etasjer for håndtering av gods og passasjerer. Hjortnesbuen rundt terminalen blir synlig fra mange vinkler. Det forutsettes derfor stilt store krav til utforming av denne bebyggelsen, spesielt gjelder dette det høyere hotellbygget. Bebyggelsen i og rundt fergeterminalen er også utformet slik at det oppnås siktlinjer fra Tinkern gjennom terminalen på begge sider av hotellet. Langs cruisepiren etableres et terminalbygg for cruise som et telt som kan tas ned om vinteren. Plassering av terminalbygget langs piren sikrer siktlinjer og åpenhet mot fjorden fra byen bak. Tilgjengelighet og transport Forslagsstillers ambisjon er at det til enhver tid skal sikres god tilgjengelighet til området for gående, syklende, bil-, buss og trikkepassasjerer. Reguleringsforslaget kan tilpasses den utvikling av jernbane og hovedveinett med tilhørende kryssløsninger som er lagt inn i områdereguleringsplan for Filipstad-området. Den viktige hovedsykkelveien inn mot Oslo fra vest tangerer fergeterminalområdet mot E18, og det finnes løsninger for denne uansett hvor man er i utviklingen av terminal, havn eller veisystem. Det er planlagt en Havnepromenade som vil ligge inn mot terminalområdet i nord og øst. Den vil ha en mening når hele Filipstad syd for E18 opparbeides som byutviklingsområde. Inntil da er det mest hensiktsmessig å tenke seg en gangforbindelse i forlengelsen av gang-/sykkelveien langs Frognerstranda mot sentrum som i dag. Forbindelsen til Tinkern kan opprettholdes med en gangbro for gående og syklende som i dag.

21 Veisystemet med dagens løsning av Hjortneskrysset er vurdert som den beste løsningen man kan ha inntil en fremtidig opparbeidelse av E18. Områdeplanen viser en fremtidig løsning av veisystemet med opparbeidelse av E18 i kulvert forbi Filipstad. Trikken føres ned Huitfelts gate og opp langs fergeterminalen. I tillegg bør det vurderes føring av trafikken i samme trasé som Ring 1 på kulverttaket mot Munkedamskrysset. Det vil både for bil, sykkel og passasjeradkomst til fergeterminalen fra sentrum legges opp til en mest mulig direkte forbindelse til fergeterminalen. Energisentral Oppvarming skal baseres på fjernvarme. Hafslund har under utredning om det er regningsvarende med ett eller flere anlegg for basert på sjøvann. Det er satt av plass til fjernvarmesentral i Hjortnesbuen Etappevis gjennomføring og rekkefølgebestemmelser Fergeterminalen, inklusive byutviklingsområdet Hjortnesbuen, kan i sin helhet gjennomføres uten å berøre E18-trafikken. Gang- og sykkeltrafikk langs E18 vil bli ivaretatt i alle utbyggingsetapper av veiløsning og fergeterminal. I forbindelse med rammesøknad vil det bli utarbeidet en plan for anleggsavvikling som ivaretar gang-sykkeltrafikk langs E18. Gjennomføres endring av fergeterminalen før endringer av E18 vil terminalområdet inntil videre kunne benytte dagens løsning av Hjortneskrysset. Cruise-/fergepiren kan opparbeides som foreslått uten å berøre fergetrafikken og trafikk på E18. Det anses ikke nødvendig med rekkefølgekrav knyttet til planforslaget. 6.2 Vurdering av alternativer Terminalløsning Bystyrevedtaket om Fjordbyen av 27.02.2008 ga følgende føring for området: - Det skal ikke tilrettelegges for fire båtplasser i fergeterminalen. Filipstad Utviklings forslag til fergeterminal legges til grunn. - Dersom det foreligger flere reguleringsforslag for et delområde skal disse fremlegges som ulike alternativer for politisk behandling i Bystyret Forslagsstiller har etter dette tatt utgangspunkt i den avgrensningen av fergeterminalen som tidligere er vurdert, og som også er sendt inn som planskisse i juli 2006. Evt. endret forutsetning med flytting av Hjortneskrysset ca. 250 meter vestover vil også fungere godt i forhold til den planlagte fergeterminalen. Det er lagt inn muligheten for en cruise/fergepir med plass for ett cruiseskip pluss en yacht. Oslo Havn har behandlet cruiseskip-utredningen og funnet at det ikke er økonomisk forsvarlig å prioritere en cruisepir på Hjortnes på kort sikt, og som en mulig fremtidig løsning ser man at det kun er interessant med plass for ett cruiseskip. Oslo Havn har også gått gjennom dagens fergeterminalløsning med blant annet Color line og funnet at den foreslåtte fergeterminalløsningen fra 2006 vil fungere godt uten noe terminalbygg langs E18. Det er imidlertid behov for det arealet som var avsatt til fergeterminal i sin helhet. Det anbefales å kunne fylle ut gjestehavna for småbåter ved Kongen for å sikre nok plasser for busser ved en fremtidig cruisekailøsning. Dersom Hjortneskrysset ikke flyttes vestover, men blir liggende som i dag er det utarbeidet alternative løsninger for terminalen som innebærer at fergeklaffen må skyves noe utover. Forslagsstiller har vurdert PBEs anbefalte forslag til fergeterminalløsning. Forslaget baseres på en større utfylling og ombygging av fergeterminalen og at det skal legges en cruisepir for to cruiseskip til Hjortnes. PBE og Oslo Havns forslag til fergeterminalløsning er kostnadsberegnet med følgende resultat for kostnader eks mva for de maritime anleggene: - Oslo Havns forslag vil koste ca 250 mill kr eks mva - PBEs forslag vil koste ca 510 mill kr eks mva.