! " # $ % & !$ ) * +,

! " # $ % & ''('(!$ ) *,

! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0,

2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling og fra tørt og kaldt til vått og mildt vær. I 2011 har nyttbart tilsig vært 151 TWh, opp fra 101 TWh året før. Vannmagasinstatistikk for uke 52 viser en fyllingsgrad på 80,3%. En økning på 0,6% fra uken i forveien hvor vi hadde en nedgang på 2,1%. Sammenligner vi med samme periode i fjor hadde vi da en vannmagasinfylling på 45,3%. Vi ser også av grafen under at vi ligger over tidligere målte maks nivå. Magasinfyllingen er 8,7% over medianverdien. Detaljerte verdier finnes i grafen, og splitting i prisområder på neste side. - 3 456 161&. / -0-1 -.0

7 3. &- 7 3 7 3 / 56 &- &- 7, 3! &- 7 3-56 56 56 &- 8 56 7 7, 7-7 7 9,(( % ' : - / -0-1 -.0

< 6 'A6 ) 6A 6 -- 16B:1 ; 8 ' 8 2 * < : =* > (( *? @ *: - - 1 6 &. / -0-1 -.0

Hydrobalansen har holdt seg i overskudd siden i høst og dagens varsel viser en forventet hydrobalanse på 9,3 TWh. 15 dagers værvarsel Normalt nivå, både for nedbør og temperatur, vises i blått felt. De ulike grafene representerer ulike værvarsle som har kommet det siste døgnet. Varslene spriker noe. I starten av 15 dagers perioden varsles det nedbør over normalen. Deretter spriker varslene mer og det ser ut til at det kan bli noe tørrere. Temperaturvarselet er rimelig samstemt om at det skal bli kjøligere. Imidlertid har vi en rekke ganger sett at det varsles tørrere og kjøligere, men at vi likevel har holdt oss på den våte og milde trenden. / -0-1 -.0

En betydelig andel av vinteren er tilbakelagt uten at vi har sett høye vinter priser. Sammenligner vi med vinteren i fjor hadde vi betydelig høyere spotpriser enn hva som er tilfellet nå. Ressurssituasjonen og lavere forbruk er hovedårsaker til at vi denne vinteren opplever mer normale priser. I korte perioder på natt har det faktisk vært negative priser på kontinentet som følge av høy vindkraftproduksjon i Danmark og Tyskland. Jo større del av vinteren vi legger bak oss uten at vi tærer nevneverdig på vannressursene, jo mindre blir muligheten for at vi skal oppleve at prisene snur. Imidlertid kan vi fortsatt oppleve perioder med midlertidige prishopp dersom det skulle komme et væromslag og vi får perioder med sprengkulde. Da er prisen imidlertid drevet av effektproblematikk og ikke av ressursmangel. "7$6 76 3@ 5 7,6,35 76 3 25 76 325 76 3& 5 / -0-1 -.0!

" 0C1D ; 2 375: 2 375: 2375:- 2 37,5 & 375 - " - 8-9 --- - - 8- * 2 4 -=1 4 - - - - -9 '- - -E F 16 C" / -0-1 -.0 #

$ Fallende pristrend siden i sommer. Kortvarige oppsving innimellom, men stadig har hovedtrenden vært nedadgående. År 2013 er lavest priset og like over følger år 2014 og deretter år 2015. Dette gjenspeiler at markedet tror at den gode ressursbalansen vi har i dag også vil påvirke neste år. Vi har også en pågående eurokrise som har påvirket nedgangen, og som man kanskje vekter noe mindre i 2015. Hvor hurtig denne situasjonen vil utvikle seg og i hvilken retning er noe som vil påvirke de lengste kontraktene mye fremover. / -9 -"6 / -0-1 -.0 %

& './<C71 '* ''- - 8 * ' 8 - -9 ' -' 8 -' A* - G /8C71 ) : * / -0-1 -.0 (

) 1'6 1' H,,(, (!:%( IC J,(IC 7*6 7* -9 - -/0 - 'G - '2 0 -*'* / -0-1 -.0

* Svensk kjernekraft produksjon er på 82% av installert kapasitet. Ringhals 1 er i redusert drift, og kjører på ca. 610 MW inntil videre grunnet problemer med dreneringssystemet. Oskarshamn 1 har vært ute av drift siden 30. oktober grunnet vibrasjonsproblemer. Oppstart er nå satt til 1. februar. Da skal nødvendige tiltak være utført for å rette problemene med sprinklersystemet. Ringhals 2 ventes tilbake i drift 19. januar. Finsk kjernekraftproduksjon er stabil og alle anlegg er i drift. Produksjon ligger på 100,9% av installert kapasitet. Samlet er svensk og finsk kjernekraftproduksjon på 86,4% av installert kapasitet. Heller ikke denne vinteren har det vært full drift i kjernekraftproduksjonen. Men til forskjell fra forrige vinter hvor vi var helt avhengige av produksjonen har det denne vinteren ikke vært knyttet like stor spenning til kjernekraftproduksjonen fordi ressurssituasjonen for øvrig er god. Samtidig som produksjonen har vært relativt stabil. Under ser vi den planlagte effektsutnyttelsen videre utover vinteren. / -0-1 -.0,

- 3%* ' ; ' 5 = / /, / / 8 ' -- - 8 *' : -' / -0-1 -.0

. 1. januar ble lov om elsertifikater innført. Et felles svensk norsk elsertifikatmarked er dermed åpnet. Målet er økt fornybar kraftproduksjon og ordningen er et ledd i Norges forpliktelse til EUs fornybardirektiv Sertifikatene fungerer som en økonomisk støtteordning til produsentene og kostnaden finansieres av kunden. Hvordan er markedet for handel med elsertifikater? Foreløpig er Norge avhengige av handel med Sverige Overskudd av Elsertifikater i Sverige Markedet preges av lav omsetning Svak prisutvikling de siste måneder nært «all time low» Usikkert hvor stor innvirkning Norges inntog i markedet har på prisen på kort sikt. Prisinformasjon for svenske elsertifikater uke 49: J ' 8-9 * 2 8' (.1 3 K(((D5 / -0-1 -.0

/ 3B '-5 " ' -?- : -- - ' -' :--' 6 1 "' '- J - ' "./<CD Foreløpig ingen avklaring i gjeldskrisen i Eurosonen. Dette setter sitt preg på verdensøkonomien. Lavere aktivitetsnivå påvirker etterspørsel etter både kraft, og råvarer som kull og olje, som igjen senker marginalkostnaden som kraft salderer mot. Ressurssituasjonen vår er god denne vinteren og selv om det skulle bli væromslag til en kjøligere og tørrere trend fryktes ikke ressursmangel. Da vil det i så fall være begrensninger i overføringskapasitet som driver prisene. Forward kurven viser at forventningene fremover er priser under 46 /MWh, laveste priser for år 2012. Dette har klar sammenheng med den gode ressurssituasjonen. År 2013, 2014 og 2015 er delvis underpriset ifht forecast. / -0-1 -.0