Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner



Like dokumenter
Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Noe om forskningsetikk

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen

Helsedata og etiske utfordringer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov Medisinsk og helsefaglig forskning

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Helseforskningsrett med fokus på personvern

REK og helseforskningsloven

Det juridiske rammeverket for helseregistre

Rettslig regulering av helseregistre

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål

Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet

REK-vurderinger etter GDPR

Besl. O. nr. 83. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 55 ( ) og Ot.prp. nr. 74 ( )

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO

Helseforskningsrett. Sverre Engelschiøn

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

medisinsk og helsefaglig forskning ved Universitetet i Bergen og

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde

Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper

Helseregistre: Eierskap, tilgang og bruk

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling?

Helseforskningsloven og søknad til REK Høgskolen på Vestlandet Anna Stephasnen Sekretariatsleder/Kontorsjef, REK Vest.

Forskningsetikk, REK og helseforskningsloven

Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk

Innst. O. nr. 55. ( ) Innstilling til Odelstinget fra helse- og omsorgskomiteen

Rettslig regulering av helseregistre. Dana Jaedicke juridisk rådgiver E-post:

Saksdokumenter - sak PS 0255/17. Høring - forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser

REK og helseforskningsloven

hva betyr loven for den enkelte forsker?

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Opplæringsbehov etter helseforskningsloven

Versjon pr. 25. mars Veileder til lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven)

Helseforskning må godkjennes på forhånd - slik går du fram!

Dato: 23. april 2009 Vår ref: VK/1SE/amd Deres dato: 26. februar 2009 Deres ref: /LTH

Pasientjournalloven og helseregisterloven

UNIVERSITETET 7 % I OSLO

Medisinsk forskning; REK og lovverket

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Omgjøring av vedtak om delvis avslag på søknad om endring av konsesjon til Regional Forskningsbiobank Midt-Norge

Vår ref.: 2016/346 REK ref.:2016/1370 Dato: 29/12/16

Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov

Implementering av helseforskningsloven. Utfordringer og konsekvenser for universitetsog høyskolesektoren

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Pasientjournalloven - endringer og muligheter

Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato:

I Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.

Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Delegering av oppgaver i kvalitetssystemets rutiner Bakgrunn

Personvernforordningen og utfordringer i dagens helsetjeneste

Hva vet du om forskningsetikk?

RIKSHOSPITALET - en del av Oslo universitetssykehus HF

Rettslig grunnlag for behandling av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Forsknignsetikk for dummies

Mal for Vedtekter for nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Personvern, studentoppgaver og undervisning. Johannes Elgvin April 2019

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven

Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr:

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskrift om endring i Dødsårsaksregisterforskriften, Kreftregisterforskriften, Medisinsk fødselsregisterforskriften, SYSVAKregisterforskriften,

Høring - Rapport fra Helsedatautvalget - Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata

DEL I TILRÅDING ELLER KONSESJON?

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

REK og NEMs forvaltningspraksis for medisinsk og helsefaglig genetisk forskning

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Veiledning Utfylling av søknad i REK saksportal

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

Retningslinjer ved SVT-fakultetet for håndtering av forskningsprosjekt som behandles av REK eller NSD

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Dato: /LTH /011 Roger Bjugn

Kvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Bestemmelse om utlevering av personopplysninger til forskning og gjennomføring av spørreundersøkelser

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat februar 2009

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken)

Endelig kontrollrapport Kreftregisteret / Janusbanken

Deres ref.: HRA/INR Vår ref.: FLIKK Dato: 06.mai.2005 HØRINGSUTTALELSE " GOD FORSKNING - BEDRE HELSE" Med vennlig hilsen

29. AUGUST Christer Kleppe Personvernombud Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssykehus

Krav til kvalitetsregistre. Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim

Samtykkeerklæring. Forespørsel om registrering i [sett inn navn på register]. [Sett inn databehandlingsansvarliges logo)

Ny pasientjournallov endringer og muligheter

Ny pasientjournallov - endringer og muligheter

Status Kvalitetssystemet for medisinsk og helsefaglig forskning. Seniorrådgiver Katrine Ore

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Retningslinjer for utlevering av data fra Kreftregisteret

Vår ref.: 2016/211 REK ref.: 2015/2442 Dato: 27/06/16

Transkript:

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011

Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere også deres personvern Enklere søknadsprosedyre Rydde opp og forenkle regelverket Én lov og én instans Krav til organisering Åpenhet om forskningsresultater og finansieringsforhold 2

Forsvarlighet og organisering Forskningen skal organiseres og utøves forsvarlig Hensynet til deltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser Forskningen skal ivareta etiske, medisinske, helsefaglige, vitenskaplige og personvernmessige forhold Prosjektet skal organiseres med en forskningsansvarlig og en prosjektleder og beskrives i en forskningsprotokoll 3

Én postkasse Krav om forhåndsgodkjenning Søknad skal (som hovedregel) bare sendes én instans (REK) REK skal foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering, vurdere om prosjektet oppfyller kravene stilt i loven og eventuelt sette vilkår for godkjenning Vedtak kan påklages til NEM Sluttmelding til REK når prosjektet avsluttes 4

Samtykke fortsatt hovedregelen Krav om samtykke, med mindre annet følger av lov Skal være informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart Nærmere bestemte, bredt definerte forskningsformål (bredt samtykke) Deltakere som har avgitt bredt samtykke skal ha jevnlig informasjon om prosjektet Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake 5

Helseopplysninger og taushetsplikt Helseopplysninger er underlagt taushetsplikt REK kan bestemme at helseopplysinger kan utleveres til forskning REK kan beslutte at det kan skje uten hinder av taushetsplikt Må fremgå konkret av vedtaket hva det er dispensert for og hvilken hjemmel Vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt 6

Åpenhet og innsyn Forskningsansvarlige og prosjektlederen skal sørge for åpenhet om forskningen Åpenhet om finansieringskilder Forskningsdeltakeren har rett til innsyn i personidentifiserbare og pseudonyme helseopplysninger om seg selv, samt sikkerhetstiltakene Prosjektleder skal svare på henvendelser om innsyn senest innen 30 dager Allmennheten skal ved henvendelse til REK få vite hvilke prosjekter en forskningsansvarlig eller prosjektleder har vært involvert i 7

Forbud mot lagring av unødvendige opplysninger Opplysninger skal ikke oppbevares lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet REK kan bestemme at opplysninger skal oppbevares lenger i tid 8

Unngå forskjellsbehandling en potensiell utfordring REK har overtatt forvaltingsoppgaver som tidligere lå hos Datatilsynet (konsesjon for behandling av helseopplysninger) og fra Helsedirektoratet (dispensasjon fra taushetsplikt og godkjenning av opprettelse av forskningsbiobank) REK, som sådan, er ett forvaltningsorgan Krav om at like saker behandles likt NEM et særlig ansvar for å sikre enhetlig forvaltingspraksis 9

Grensen mot helseregistre en potensiell utfordring Loven gjelder medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger Loven omfatter ikke opprettelse av helseregistre Med helseregister menes registre, fortegnelser, m.v. der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen Loven omfatter helseregister opprettet som ledd i et konkret medisinsk eller helsefaglig forskningsprosjekt Typisk registre som etableres uavhengig av konkrete medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter, for eksempel med tanke på fremtidige forskningsprosjekter som på etableringstidspunktet er ukonkretiserte Søknad om opprettelse av helseregistre skal fremdeles forelegges Datatilsynet 10

Forholdet mellom forskning og kvalitetssikring en potensiell utfordring Medisinsk og helsefaglig forskning er definert som: virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom Kvalitetssikring kan defineres som: prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. REKs myndighet er knyttet til å vurdere om prosjektet er forskning eller ikke - ikke hva annet det eventuelt kan være 11

Internkontroll og samhandling en potensiell utfordring Det skal føres internkontroll tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold Rutiner og retningslinjer som sikrer at forskerne og støtteapparatet rundt kan ivareta lovpålagte krav og institusjonens forventninger En forutsetning for at forskeren kan forske -ikke bruke all tid til administrasjon Rutinene bør utformes på en måte som ikke hindrer samarbeid på tvers av institusjoner 12

Tilsyn Helsetilsynet Datatilsynet Den forskningsansvarlige, prosjektlederen og annet personell som er involvert i et forskningsprosjekt skal gi tilsynsmyndigheten det som anses påkrevd for utøvelsen av tilsynet 13

Konklusjon Enklere søknadsprosedyre Én lov og én instans (nesten) Videreføring av hovedlinjene i tidligere regelverk og innarbeidet praksis - forenkling Mer arbeid og ansvar lagt til komitésystemet Formalisering av institusjonens ansvar i forskningsarbeidet Klarere ansvar lagt til forsker Åpenhet om forskningsresultater og finansieringsforhold 14