Dette heftet er artikler skrevet av Stein Stugu og Roar Eilertsen De Facto høsten 2007

Dette heftet er artikler skrevet av Stein Stugu og Roar Eilertsen De Facto høsten 2007 forsvarafp.no Side 1

Innehold: I pose og sekk? side 3 Dør du tidlig, mer på oss side 6 I det stille side 8 Pensjonister snytt for velstandsøkning side 11 Lavere pensjon eller økt pensjonsalder side 13 Den nye minstepensjonist-fella side 15 Privatisering av pensjonene side 17 Pensjonskapitalistene side 19 Nå står kampen om AFP side 21 Mer fleksibel AFP side 24 Samtlige artikler er skrevet av Stein Stugu og Roar Eilertsen, De Facto høsten 2007 Side 2

Både pensjonsforlik og AFP? Med pensjonsforliket satte den rødgrønne regjeringen og ledelsen i fagbevegelsen seg i ei lei knipe. Enten må de bryte med sentrale prinsipper i pensjonsforliket. Eller avvikle AFP-ordningens prinsipp om at man ikke skal tape pensjon ved å gå av tidlig. Før sommerferien fikk vi høre at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen har satt ned et «superutvalg» med eksperter og representanter for myndighetene og organisasjonene. Oppgaven er å løse AFP-floken (fremtiden for Avtale-Festet Pensjon) i kjølvannet av pensjonsforliket. Mange venter i spenning på om de kloke hoder klarer å forene det uforenlige, eller Side 3 om man ofrer hovedideen i AFPordningen; - ingen skal få mindre pensjon ved å gå av med AFP (tidligst fra 62 år) i forhold til om de står i arbeid til 67 år. Det er grunn til å frykte det siste, siden både føringene i stortingsvedtaket og regjeringens ulike utspill understreker at en fremtidig AFPordning skal være underordnet det

bærende prinsippet i det nye pensjonssystemet; hvert år i arbeid etter 62 år skal gi høyere pensjon. «Lønne seg å jobbe» Det nye pensjonssystemet, som delvis innføres fullt ut og delvis skal fases inn gradvis fra 2010, er langt mer individualisert enn dagens folketrygd. Et hovedprinsipp er at hver enkelt vil få ansvar for å spare opp sin individuelle pensjonsformue. Hvert år skal et beløp tilsvarende 1,35 prosent av årsinntekten tilføres den enkeltes «pensjonskonto» (gitt at yrkeskarrieren varer til man er minst 67 år). Det betyr at jo flere år en er i arbeid, dess større pensjonsformue bygges opp. Med en årsinntekt på kr. 350 000 vil kontoen bli tilført (kr. 350 000 x 1,35prosent=) kr. 4 725 i årlig pensjon. I det nye systemet skal pensjonsrettighetene knyttes til opptjening i alle år ( alleårsregel ), i motsetning til dagens besteårsregel hvor inntekten de 20 beste årene legges til grunn. Med en inntekt tilsvarende kr. 350 000 i 40 år vil pensjonsformuen komme opp i (kr. 4 725 x 40=) kr. 189 000. Færre opptjeningsår vil gi lavere «formue» og flere vil gi høyere. Denne summen skal man i sin tur få utbetalt hvert av de årene man er pensjonist, forutsatt at man går av ved 67 år. For også det nye systemet tar utgangspunkt i at den generelle pensjonsalderen er 67 år. «Alle kan få tidligpensjon...» I markedsføringen av det nye pensjonssystemet har man lagt stor vekt på at det fra 2010 vil bli en generell adgang til tidligpensjonering. Alle som ønsker det skal kunne gå av ved 62 år, uavhengig av om man er i en bedrift som via tariffavtaler er omfattet av AFP-ordningen eller ikke. For det første viser det seg at dette er en sannhet med modifikasjoner. Retten til å gå av ved 62 år forutsetter at den opparbeidede pensjonsformuen er over en viss minstestørrelse. Basert på det regjeringen Stoltenberg (bildet) har presentert så langt er det bare de som ved 62 år har hatt en inntekt i 40 år tilsvarende minst 286 000 kroner i året, som vil få rett til å gå av ved 62 år. Det gjør Side 4

retten illusorisk for mange lavlønte, ikke minst mange kvinner. «hvis de kan ta seg råd» For det andre vil avgang ved 62 år bety en til dels dramatisk reduksjon i årlig pensjon resten av livet. Systemet tar utgangspunkt i at den nevnte pensjonsformuen skal utbetales fra 67 år. Ved tidligpensjonering kommer bestemte avkortingsregler inn. For hvert år man går av tidligere enn 67 år vil den årlige pensjonen bli redusert med ca 7,5 prosent. Den pensjonen som ved 67 år er for eksempel 189 000 kroner pr år, vil ved pensjonering ved 62 år ha krympet til ca 128 000 kroner pr år livet ut. Årsaken er i hovedsak todelt: Siden man arbeider fem år kortere, vil opptjent pensjonsformue bli mindre, og siden man må fordele denne over flere år (vi får flere leveår etter 62 år enn etter 67 år) blir årlig utbetaling mindre. En mindre formue som skal fordeles over flere år, vil selvsagt bety lavere utbetalinger pr år. I neste artikkel ser vi på hvordan de som dør først, subsidierer pensjonene til de som lever lenger. Side 5

Hvor lenge har du i råd til å leve etter at du har gått av med tidligpensjon? Hva sliterne ikke får tatt ut pga tidlig død, øker velstanden for folk med lette yrker og god helse, som lever lenger enn gjenomsnittet i sitt årskull. Ingen vet hvor lenge hver enkelt av oss vil leve, og dermed vet man heller ikke på individnivå hvor mange år en bestemt formue skal fordeles. Systemet tar derfor utgangspunkt i forventet gjennomsnittlig levealder for hvert enkelt årskull, basert på Statistisk sentralbyrås (SSBs) dødelighetstabeller. Selv om vi ikke vet hvor lenge hver enkelt av oss lever, vet vi mye om at ulike grupper har ulik levealder. Du dør, mer på oss Forskjellene i levealder gjør at systemet vil bety en stor og systematisk overføring av verdier fra lavlønte arbeidstakere i harde yrker (som lever kortere enn gjennomsnittet for sitt årskull) til høytlønte i lettere yrker (som lever lengre). Det som sliterne ikke får tatt ut pga tidlig død, vil i praksis finansiere pensjonene for de ekstra årene som folk med god helse lever ut over gjennomsnittet for sitt årskull. Det er et paradoks at den viktigste formen for omfordeling som er igjen i det nye systemet favoriserer de som har høye lønninger, god helse og lang levealder. AFP som livbøye? Det er de aggressive avkortingsreglene ved tidligpensjonering som vil ramme arbeidsfolk hardest. Vanlige lønnstakere som kan gå av ved 62 år vil få 50-60 000 kroner mindre i årlig pensjon fra Side 6

folketrygden enn de får med dagens AFP. Forsvarerne av forliket prøver å berolige med at en fremtidig AFP vil komme i tillegg til folketrygdens utbetalinger. Men problemet er prinsipielt. Dagens AFP gir samme pensjon fra 62 år som fra 67 år, mens pensjonssystemets prinsipp er at hvert år ekstra arbeid etter 62 år skal gi høyere pensjon. Som løsning på dilemmaet er det lansert et forslag om at verdien av dagens AFPordning skal regnes om til en pott penger. Denne potten skal alle ha lik rett til, og den skal komme i tillegg til den pensjonsformuen som er opparbeidet i folketrygden. Økt forskjell Modellen vil skape enda større forskjeller mellom de som går av tidlig og de som kan stå lenge. Prinsippet om at alle skal ha rett til en like stor AFP-pott reiser minst to nye problemer: For at summen av folketrygdpensjon og AFP-tillegg skal tilsvare dagens AFP-pensjon, må en 62- åring med 350 000 kroner i lønn (og 40 års opptjening) ha et «nytt» AFP-tillegg på ca 60 000 kroner. Skal et slikt AFP-tillegg betales hvert år livet ut (21 år), må potten være på drøyt 1,2 millioner kroner pr person. Det er omtrent det dobbelte av det som er i dagens AFPpott. For å kunne holde seg innen dagens rammer (som Stortinget lagt til grunn for sin del) har Bjarne Håkon Hansen antydet at AFPtillegget kan være 38 000 kroner i 15 år (i sum 570 000 kr.). Det betyr at vår 62-åring får drøyt 20 000 kr. mindre enn dagens AFPpensjon, og at pensjonen vil falle til knapt 130 000 kroner når hun blir 77 år. Da vil pensjonen gå ned med 5000 kr pr måned. I tillegg betyr en slik modell at de som utsetter pensjoneringen til de er 67 år (eller senere) også skal ha sin AFP-pott, på toppen av en mye høyere pensjon fra folketrygden. Modellen vil dermed skape enda større forskjeller mellom de som går av tidlig og de som kan stå lenge. I neste artikkel ser vi på hvordan systemet skal håndtere at levealderen stiger. Side 7

Et mål for gjennomføring av pensjonsreformen er å unngå politisk strid. Glidemiddel for å lirke reformen på plass, er å holde tyst om alle kontroversielle spørsmål om konsekvensene når Staten skal spare inn 20 prosent på en reform som markedsføres som om alle får mer i pensjon. Økt pensjonsalder er kontroversielt. Hadde Regjeringen foreslått å øke pensjonsalderen med 8 måneder i år ville pensjonsalder med stor sikkerhet vært et av de viktigste temaene i valgkampen. Pensjonsreformens grep er derfor at prinsippet skal vedtas, men det skal ikke begynne å virke før om noen år. Og vi kan være sikre på at når denne konsekvensen av pensjonsreformen kommer til å gå opp for folk vil det viktigste argumentet mot å gjøre endringer være at prinsippet ble vedtatt Side 8 i et bredt forlik i 2007, her nytter det ikke å gjøre endringer. Politikernes verktøykasse skal tømmes. Det er ikke rart politikerforakten er økende når det ser ut som om et viktig formål for Stortinget er å rense den politiske debatten for alle viktige spørsmål. Sparetiltak Isolert sett er økt pensjonsalder det viktigst sparetiltaket i pensjonsforliket. Regjeringen regner med at pen-

sjonsreformen fører til at pensjonsutgifter målt som andel av pensjonsgivende inntekt vil være ca. 20 prosent lavere i 2050 enn hvis dagens pensjonssystem hadde vært videreført. Over ¾ av denne reduksjonen skyldes effekten av at pensjonene reduseres hvis levealder øker. Dette vil trolig presse noen til å jobbe lenger, noe som også øker samlet pensjonsgivende inntekt i samfunnet. Hvor raskt øker levealderen? Pensjonsreformens utgangspunkt for levealderen i 2010 er 17 år etter fylte 67 år. Det er ennå ikke vedtatt hvordan endringer i levealder konkret skal håndteres. Trolig vil dette skje ved at Statistisk Sentralbyrå for hvert årskull beregner hvilken levealder en skal basere seg på for det enkelte årskull. Antatt levealder får ikke bare betydning for pensjonsnivået hvis du gå av ved 67 år, men vil også ha betydning for hvor mye lavere pensjonen blir hvis du må gå av med tidligpensjon. Feil på kartet Regjeringen har skaffet seg et problem, fordi det allerede er store avvik mellom kartet og terrenget. Pensjonsreformen forutsetning om antatt gjenstående levealder på 17 år for de som fyller 67 baserer seg på Statistisk Sentralbyrås (SSB) tall for 2003, men gjennomsnittlig levealderen øker raskere enn forutsatt. Allerede i 2006 var antatt gjenværende levealder for 67-åringer 17,6 år. Fortsetter levealderen å øke med samme fart vil det ikke ta 10 år før levealder øker med et år, det vil gå på bare 5 år. Den faktiske gjenstående levealder for de som fyller 67 i 2010 vil være mer enn 18 år, over et år lenger enn pensjonsreformens Side 9

teori. Skal kartet tilpasses terrenget betyr det at økt pensjonsalder (eller redusert pensjon) kommer mye raskere og rammer langt flere årskull enn det en før har antatt. Likt for alle? Pensjonsreformens utgangspunkt er at hvis gjennomsnittlig levealder øker så skal alle få lavere pensjon eller tvinges til å jobbe lenger. Men levealderen er veldig ulik for forskjellige grupper. For mannlige høyskolelektorer og prester var i år 2000 forventet gjenstående levealder ved 67 år henholdsvis 17,7 og 17,4 år. For servitører og lagerarbeidere var den bare 11,2 og 13,4 år. Også for kvinner varierer antatt gjenstående levealder med 3-4 år avhengig av yrke. Når levealderen øker i Norge skyldes det ikke at levealderen øker like mye i alle grupper. En viktig årsak er at den andelen av befolkningen som jobber i yrker med kort forventet levealder blir mindre. Belastningen i forskjellige yrker er ulik, forventet økt levealder blir derfor også ulik. For eksempel refererer Fri Fagbevegelse 16/8-07 en undersøkelse som viser at ufaglærte i Danmark er vesentlig mer utsatt for stress med høyt blodtrykk og hodepine enn andre yrkesgrupper. Men økt gjennomsnittlig levealder vil få konsekvenser for alle framtidige pensjonister, uansett yrkesgruppe. Vi sier som LO-kongressen vedtok i 2005: «Det er urimelig om økt levealder blant høytlønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn». Dessverre er det er nettopp slike konsekvenser for pensjonistene Stortinget har vedtatt. Side 10

Hvert år forhandles det om økning i pensjoner og trygder. Siden 2003 har pensjonister i prosent fått omtrent det samme tillegget som yrkesaktive får gjennom lønnsoppgjørene. Pensjonsreformen gjør slutt på det. pensjonene økte fra 1. mai med 6,23 prosent, (5,38 prosent på årsbasis for 2007, pensjonen økte mindre i fjor). Sannsynligvis er dette litt mer enn vi kan forvente i gjennomsnittlig lønnsøkning. Og både Bjarne Håkon Hanssen og LOs forhandlingsleder Tor Arne Solbakken var fornøyd. Til Fri Fagbevegelse sier Bjarne Håkon Hanssen: «Med dagens lave prisstigning gir dette et betydelig løft i pensjonistenes inntekter. Jeg er svært fornøyd med resultatet». Indeksering for å spare Også pensjonister har sitt «lønnsoppgjør». Pensjonistforbundet, LO, Unio og YS forhandler med departementet for å bestemme tillegget for pensjonister. I år ble resultatet muligens til og med noe bedre enn for yrkesaktive, Men dette skal det bli en slutt på. Ved siden av levealdersjustering av pensjoner er indeksering det viktigste spareforslaget i pensjonsforliket. Da skal pensjonen reguleres opp med gjennomsnitt av lønns- og prisstigning, i stedet for forhand- Side 11

lingene om vekst i pensjon. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen burde vært misfornøyd med årets trygdeoppgjør. Det ville blitt billigere hvis pensjonsforliket allerede hadde vært gjennomført. I år regnes det med at lønnsveksten vil være på mellom 5 og 6 prosent. Tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser prisstigning på bare 0,4 prosent fra juli 2006 til juli 2007. Med pensjonsreformen ville økningen i pensjoner bare vært rundt 3 prosent. Billigere for staten. Mindre til pensjonistene. Slik krymper pensjonen Stortinget kvitter seg med verktøyene i verktøykassa. Når en handlingsregel erstatter det årlige pensjonistoppgjøret blir det slutt på debatter i Stortinget og media om hva slags tillegg til pensjonistene norsk økonomi tillater. I stedet blir det vist til forliket fra 2007. Hvor dramatisk dette kommer til å bli for pensjonistene er avhengig av lønnsøkningen i årene som kommer. Stortingsmeldingen om folketrygden er relativt forsiktig, og regner med en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,5 prosent. Da økes pensjonen mekanisk med 0,75 prosent i året, bare halvparten av reallønns-tilegget. Med dette anslaget vil pensjonen etter 10 år være 8-10 prosent lavere enn etter de årlige pensjonsforhandlingene nå. Etter 20 år er pensjonen 20 prosent lavere. Avstanden mellom pensjonister og lønnsmottakeres levekår øker altså kraftig. Side 12

Et viktig formål med pensjonsforliket er å sikre staten mot at pensjonsutgiftene øker hvis levealderen øker. Høyere levealder skal i stedet føre til høyere pensjonsalder eller lavere pensjon. I løpet av all dine yrkesaktive år skal du bygge opp «formuen» du skal leve av som pensjonist. Slik er tankegangen i pensjonsreformen Det du har tjent opp som 67-åring skal fordeles over gjenstående levealder. Med dagens forventede gjenstående levealder fra 67 år fordeles pensjonen din over 17 år. Er du i stand til å gå av senere, skal formuen fordeles over færre år, og din årlige pensjon blir høyere. Må du gå av tidligere blir den årlige pensjonen tilsvarende lavere. 67 år vil ikke lenger være en fast pensjonsalder. Når beregnet gjenstående levealder for de som fyller 67 settes til 17 år, er det fordi det var gjennomsnittlig beregnet 67- åringer i 2003gjenstående levealder for. Dette skal være utgangspunktet når pensjonsreformen gjennomføres fra 2010. Levealderen endrer seg. Antagelsen er at den gjennomsnittlige levealder vil øke med et år for hvert tiår, slik at gjennomsnittlig levealder ved fylte 67 i 2050 skal bli være 21 år. Øker levealderen for ditt årskull til 18 år ved fylte 67, betyr det at din «pensjonsformue» skal deles på 18 år i stedet for 17. Hvis din årlige pensjon fra 67 år skulle vært kr. 180 000 i året blir den i stedet kr. 170 000. Pengene skal rekke i 18 år i stedet for 17. Økt pensjonsalder Stemmer pensjonsreformens teori vil dette gjelde for de som er født i 1953 og blir 67 i 2020. Men dette tapet i pensjon kan du jo kompensere ved å jobbe lenger, hvis du er blant de heldige som har jobb og Side 13

helse til det. Er levealderen for ditt årskull økt med et år i forhold til utgangspunktet betyr det at du kan få samme pensjon ved å jobbe ca. 8 måneder lenger. Har vi lik pensjon (i forhold til lønn) som utgangspunkt kan vi like gjerne si at pensjonsalder for de som er født i 1953 vil være 67 år og 8 mnd. For dagens unge, født i 1983 vil pensjonsalder være 69 år og 8 mnd. Går de av ved 67 år vil det være med omtrent 20 prosent lavere pensjon sammenliknet med den pensjonen de ville fått uten levealdersjustering. Side 14

Et uttrykt formål med pensjonsreformen er å fjerne minstepensjonsfella. Mange med lav inntekt, deltid og/ eller få år med opptjening får nå pensjon som om de som ikke har vært i arbeid i det hele tatt. Med pensjonsreformen blir de gradvis minstepensjonister. P ensjonistene blir fattigere av indeksering. Med reallønnsøkning slik det har vært de siste åra ville effektene vært dramatiske. Bare i år Ny minstepensjonsfelle? ville pensjonister tapt ca. 3 prosent i forhold til yrkesaktive. De siste 10 årene har reallønna økt med omtrent 30 prosent. Har du vært pensjonist i 10 år og har en pensjon fra Folketrygden på 157 000 kroner (gjennomsnittlig pensjon i 2007 i aldersgruppen 75 79 år, kilde: NAV), ville du i stedet fått en pensjon på rundt 140 000. Hvilke pensjonister har råd til slikt «lønnsnedlsag»? Med store tileggspensjoner blir det neppe dramatisk. For den som ikke har annet enn folketrygden å leve av, er 1500 mindre i måneden mye penger, særlig for dem som har minstepensjon. Et formål med pensjonsreformen er angivelig å fjerne minstepensjonsfella. Mange med lav inntekt, deltid og/eller få år med opptjening opplever at pensjonen blir som om de som ikke har vært i arbeid i det hele tatt. Det oppleves urettferdig. Noe skal du ha igjen etter flere år i arbeidslivet. Pensjonsforliket skal gi pensjonsopptjening fra første krone. For de med lav lønn blir opptjeninga mye mindre enn for de som har full inntektspensjon. Inntektspensjon og minstepensjon skal samordnes med Side 15

en avkorting på 80 prosent. Det betyr at med litt inntekt får du noe mer enn dagens minstepensjon. Den såkalte garantipensjonen skal reguleres annerledes enn inntektspensjon. Inntektspensjonen reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisstigning. Garantipensjon reguleres med lønnsvekst, men justert for levealdersutvikling. Effekten blir at garantipensjonen er litt bedre enn inntektspensjonen. Konsekvensen blir at mange pensjonister i løpet av få år faller ned på samme pensjonsnivå som de som får garantipensjon. Hvor raskt det går, og hvor mange som opplever det avhenger av hvordan stor reallønnstigning vi får. Stiger reallønna slik den har gjort de siste 10 årene, med gjennomsnittlig 3 prosent i året, faller mange ned på garantipensjon i stedet for inntektspensjon. 1/4 gjennomsnittslønn Når minstepensjonen indekseres, vil den på kort tid bli lav i forhold til gjennomsnittsinntekten i samfunnet. Det er bakgrunnen for at pensjonene reguleres ulikt. Også reguleringsmekanismene som er bakt inn i pensjonsreformen senker minstepensjonen dramatisk. I dag er minstepensjonen for enslige 119 820 kroner, som tilsvarer 31 prosent av gjennomsnittslønna for heltidsansatte. Gjennomsnittslønna for heltidsansatte var omlag kr. 380 000 i 2006. Stemmer pensjonsreformens antagelse om en reallønnsøkning på 1,5 prosent i året, og 4 år høyere levealder i 2050 enn i dag, vil minstepensjon bli redusert ned mot 25 prosent av en gjennomsnittslønn. Minstepensjonistene får ikke delta i velstandsutviklinga i samfunnet. Ulik regulering av inntektspensjon og garantipensjon vil føre til en ny minstepensjonsfelle, pensjonister med vanlig inntektspensjon vil oppleve at de blir «tatt igjen». Nye grupper blir minstepensjonister. Spesielt vil det ramme mange som må gå av med tidligpensjon. Kan politikerne gjøre noe med det? Klart de kan, men da kan de ikke samtidig holde seg til pensjonsforliket, og privatiseringen som neste artikkel handler om. Side 16

Pensjonsreformen er mer individualisert enn dagens folketrygd. Slik innstramningene (levealderjustering og indeksering) er utformet får staten dekket utgiftene uten å øke skattene. Privatiseringen av pensjonene er den viktigste virkningen av det nye systemet. De som har råd vil ikke kunne klare seg uten pensjonssparing. Avstanden mellom lønnsnivå og pensjoner fra folketrygden kommer til å bli stor. Mange flere kommer til å supplere med privat pensjonssparing. I et mer privatisert pensjonssystem vil ikke alle vil bli fattige pensjonister. Vi ser allerede at mange tilpasser seg. Privatisering får både fordelingspolitiske og maktpolitiske konsekvenser. Polarisering Privatisering fører til polarisering mellom vinnere og tapere. Mange vil ganske sikkert både ha økonomi, evner til å spare, og planlegge for et godt liv som pensjonist. Like sikkert er mange er i en livssituasjon med økonomi som gjør at de ikke klarer privat pensjonssparing. Viktigste fordelingseffekt er dermed at avstanden mellom de som må leve på kollektive ytelser (fra folketrygden, AFP og tjenestepensjoner), og de som kan spe på med egen sparing, vil bli mye større. Verst blir situasjonen for de som av ulike grunner går av med tidligpensjon (fra 62 år og utover). Ytelsene kommer fra en forholdsvis Side 17

beskjeden pensjonsformue (summen av rettigheter i folketrygden og AFP), og skal fordeles over antatt gjenstående levetid. Dersom man velger en modell hvor AFP-tillegget faller bort etter noen år, vil mange falle ned på minstepensjon (pluss et beskjedent bidrag fra en tjenestepensjonsordning) de siste leveårene. Følges beregningsprinsippene gjengitt i regjeringens stortingsmelding (St.meld. nr. 5, 2006-07) vil minstepensjonen synke mot ca. 25 prosent av gjennomsnittsinntekten for heltidsansatte i 2050. OECDs målestokk for fattigdom er at de som må leve på mindre en halvparten av midtinntekten i samfunnet, er fattige. Fattigdom er et relativt fenomen. Alternativet var tilgjengelig Da stortingsflertallet vedtok pensjonsreformen våren 2007, prøvde man å gi inntrykk av at dette var en strengt nødvendig og nærmest påtvunget reform. Uten at man gjennomførte innstramninger i dagens folketrygd, og la om til et system som i større grad belønner de som velger å arbeide fremfor å pensjonere seg, ville eldrebølgen og kostnadene med dagens ordninger etter hvert ta knekken på norsk økonomi. Det er overhodet ikke tilfelle. I De Factos hefte «Alt Forlite Pensjon» påviser vi at en forsiktig økning av trygdeavgiften, fra 7,8 til 10,6 prosent fordelt med 0,1 prosent per år i perioden 2020-2050, alene er nok til å finansiere en videreføring av dagens folketrygd. I dag er kostnadene i folketrygden i stor grad finansiert av arbeidstakere og arbeidsgivere i fellesskap. Hvis vi viderefører spleiselaget, vil en økning av arbeidsgiveravgiften fra 14,1 til 15,6prosent og en økning av trygdeavgiften fra 7,8 til 9,3 prosent være nok til å dekke forskjellen mellom kostnadene i dagens folketrygd det nye systemet. Vi snakker med andre ord om halvannen prosent økning i trygdeavgiften i en økonomi hvor «alle» er forventet å være dobbelt så rike i 2050 som i dag. Når minstepensjonen utgjør en fjerdedel av gjennomsnittsinntekten, og samlet bidraget fra andre kollektive ordninger helt opplagt må bli mindre, er det liten tvil om at pensjonssystemet Stortinget har vedtatt kommer til å gi oss en større andel fattige pensjonister i fremtiden. At alle får mer enn i dag, rokker ikke ved det. Side 18

Forsikringsbransjen i Norge får givendes muligheter til flere milliarder kroner i nye, årlige profitter. Det er derfor ikke tilfeldig at bransjen og sterke kapitalkrefter har vært blant de ivrigste pådriverne for å få reformen gjennomført. Den private pensjonssparingen kommer helt sikkert til å ta mange ulike former. Noen vil spare i bank, andre i eiendommer eller andre formuesobjekter. Men for mange vil det handle om å opprette avtale for privat pensjonssparing. Mange har allerede gjort det, og flere vil det bli. Til sammen snakker vi om et nytt marked av formidabel størrelse. Aggressiv kapitalisme Pensjonskommisjonen beregnet at det trengs om lag 2 500 milliarder på bok for å få en avkastning tilsvarende de kutt som pensjonsforliket legger opp til. Alle kommer selvsagt ikke til å sette i gang med privat sparing for å dekke kuttene, men det er liten tvil om at man nå legger grunnlaget for at private pensjonsfond om noen år kommer til å forvalte hundrevis av milliarder kroner. En ting er at selskapene forsyner seg grovt av innskuddene til profitt og egne formål. Beregninger fra USA viste at forsikringsselskapene «la labben på» inntil 30 prosent av midlene som kundene skyter inn. Til sammenligning er kostnadene for å administrere offentlige pensjonskasser 1-2 prosent av innskuddene. I neste omgang skal de private pensjonsfondene investeres rundt om i verdens aksje- og kapitalmarkeder. I internasjonal økonomi har fondene allerede et omfang som gjør at de spiller en viktig rolle i forhold til den økonomiske utviklingen i land og regioner. Erfaring- Side 19

Stein Aamdal tv. leder forsvar AFPaksjonen. Stein Regaard, leder LOs samfunnspolitiske avdeling, er med i Bjarne Haakon Hanssens AFPreformutvalg). ene er at de private pensjonspengene både bidrar til en mer kortsiktig og aggressiv kapitalisme, og til økonomisk ustabilitet. De private equityfondenes stiller krav til maksimal avkastning på kortest mulig tid. Maktkonsentrasjon Oljefondet ventes å komme opp i minst 5 000 milliarder kroner allerede i 2020 De private pensjonsfondene representerer en stor og økende maktkonsentrasjon i norsk og internasjonal økonomi. Det er ikke tilfeldig at Attac har en egen parole mot at pensjonsfondene skal investere i aksjemarkedet. I tilknytning til fondene bygges det også opp en egen elite, som utøver stor makt over hverdagen til mennesker og bedrifter. Et moment som understreker at reformen ikke handler om hva som er «økonomisk forsvarlig», er utviklingen i Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet). Verken i stortingsmeldingen eller i annet materiale fra regjeringen drøfter man hva det betyr at oljefondet nå ventes å komme opp i minst 5 000 milliarder kroner allerede i 2020 (Finansdepartementet, april 2007). Det er flere tusen milliarder mer enn det man opererte med da pensjonskommisjonens innstilling kom i 2004. Vurdert fra statsfinansielt ståsted er det er enn mulig å gjennomføre forbedringer i dagens folketrygd innen forsvarlige økonomiske rammer. Norge kunne styrket fleksibiliteten i dagens system, og gjort det lettere å kombinere arbeid og pensjon enn det som er tilfellet i dag. Hvis det var en bedre folketrygd det handlet om Side 20

Pensjonsreformen er vedtatt av Stortinget. Stortinget har også gitt prinsipiell tilslutning til en videreføring av Avtalefestet Pensjon (AFP). Hvordan vil en videreført AFP se ut. Derom hersker stor usikkerhet. Rammene for en AFP tilpasset pensjonsreformen behandles nå i et utvalg med representasjon fra stat, arbeidsgivere og arbeidstakere. AFP nå Pensjonsforliket bryter med viktige prinsipper i dagens AFP. Hva er det viktigste med dagens AFP? Muligheten for å gå av etter fylte 62 år, men med fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter fram til fylte 67. I praksis betyr det samme alderspensjon etter 67 år som om du stod i arbeid. Utbetaling av årlig pensjon reguleres opp med samme regulering som folketrygdens grunnbeløp (G). De siste årene har det vært på linje med lønnsvekst. AFP-pensjonister betaler skatt som andre pensjonister. AFP-pensjonister får et tillegg i den perioden de er AFP-pensjonister. Tillegget på 950 kr i måneden for de som er knyttet til LO-NHO ordningen (skattefritt) og 1700 kr. måneden i offentlig sektor og noen private bedrifter (skattepliktig) AFP avkortes hvis den inntekten du har ut over pensjon overstiger 15 000 i året. Du vil da bli behandlet som om du har AFP på deltid. Uforenlig med AFP På minst to områder bryter eksisterende AFP-avtale fundamentalt med prinsippene for pensjonsforliket. Samme pensjon som alderspensjon resten av livet selv om du går av med AFP bryter med at «det skal lønne seg å jobbe». Nå lønner det Side 21

seg å jobbe. Pensjonen du får er uansett vesentlig lavere enn den lønna du har i arbeid, for vanlige inntekter mellom 50 og 60 prosent. Arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens spesielle definisjon av at det skal lønne seg å jobbe er at du skal straffes for å gå av tidlig, for da taper du pensjonen du vil få om du klarer å stå lenger i arbeid. Du skal betale for tidlig avgang med lavere pensjon resten av livet. Det er direkte i strid med dagens AFP. I dag reguleres AFP-pensjonistenes pensjon opp like mye som lønnsvekst, vesentlig bedre enn påtenkt indeksering (regulering med snitt av lønns- og prisvekst) av framtidas pensjoner. AFP-pensjonister har også fordelen av lavere skatt, et område der det er uavklart hva som vil skje. Slik pensjonsforliket framstilles er en av de store fordelene at du kan jobbe ved siden av å få pensjon uten at pensjonen blir avkortet. Å kombinere arbeid med pensjon er risikofylt. Tidlig uttak av pensjon vil uansett bety mindre pensjon resten av livet. Et formål med pensjonsforliket er at alltid skal koste å ta ut tidligpensjon. Alle skal tvinges til å vente så lenge som mulig med å bli pensjonister. AFP kan opprettholdes I diskusjonen rundt AFP blir det hevdet at det er umulig å opprettholde AFP kombinert med pensjonsreformen. Det er ikke tilfelle. Ingenting er i veien for at førtidspensjon gjennom AFP-ordningen kan tas ut som i dag, uten at AFP-pensjonister tar ut tidligpensjon fra folketrygden. AFP vil kunne finansieres som nå. Staten kan bidra med tilskudd til ordningen og skattefordeler som nå. I tillegg kan du fortsatt tjene opp pensjonspoeng som om du var i arbeid. Løsningen kan sikre hven enkelte pensjonist mot et av de viktigste spareforslagene i pensjonsforliket: At du ved tidligpensjon skal Side 22

fordele opptjente pensjonsrettigheter over flere år. Da blir det mulig, i tråd med LO-kongressens vedtak, å sikre at pensjonen for AFPpensjonisten blir regulert løpende, på linje med lønnsutviklingen. Om nødvendig kan AFP-perioden forlenges slik at AFP-pensjonister ikke rammes av den pensjonsavkorting som vil skje hvis levealderen stiger. Finansiering av en slik utvidet AFP-periode vil være en sak for framtidas lønnsoppgjør. Side 23

Framtidas AFP blir et av de sentrale spørsmål i neste års lønnsoppgjør. Kortere arbeidstid for seniorer er en mulig gevinst, dersom fagbevegelsen makter å videreføre AFP som avtale. Arbeidsgiver betaler nå en del av pensjonen løpende over drift. I LO NHO-området utgjør dette 25 prosent, i offentlig sektor og en del bedrifter som ikke er med i LO- NHO-ordningen noe mer. En ordning gjør det enkelt å videreføre et viktig element i dagens AFP som i liten grad har fått offentlig oppmerksomhet: Muligheten for redusert arbeidstid delvis finansiert av AFP. Deltids-AFP Side 24 Måten AFP er finansiert på gjør det lønnsomt for arbeidsgiver å tilby eldre ansatte redusert arbeidstid. For arbeidsgiver vil det lønne seg å tilby f.eks. fire dagers uke og seks timers dag med samme lønn som i full stilling, målt mot alternativet som er å betale deler av løpende AFP. Slike tilbud har blitt vesentlig flere bare det siste året. Trolig vil flere velge slike ordninger, og da blir antallet som tar AFP stabilisert, muligens også redusert. Slik AFP er utformet i dag har ansatte rett til AFP på heltid. Vil de ta ut AFP på deltid, er de avhengig av velvilje fra arbeidsgiver. Dette hindrer mange som ønsker AFP på deltid i å velge dette alternativet. Hadde man styrket arbeidstakers rett til å ta ut AFP på deltid, og i tillegg økt toleransegrensen for inntekt før pensjonen reduseres til mer enn dagens 15 000 i året, ville trolig andelen AFP-pensjonister som arbeidet deltid økt raskere enn i dag. Siste tall

fra NAV viser at andelen som tar ut AFP på deltid er økende. Uforenlig sjonen fra folketrygden. Det skal vurderes om dette skal gjøres i form av et tillegg som skal være livsvarig, eller opphørende, for eksempel etter 15 år. AFP skal også tilpasses prinsippene i pensjonsforliket. Det er vanskelig å se hvordan dette mandatet skal kunne oppfylles uten at dette betyr store overføringer av verdier fra de som i dag går av tidlig (ved 62 eller 63 år) til de som i dag ikke går av før ved 67. Alle beregninger tyder også på at AFP vil ble vesentlig dyrere hvis de som gå av ved 62 og 63 skal sikres samme pensjon som i dag. Vi har vanskelig for å se hvordan det er mulig å sikre en like Mandatet for utvalget som skal vurdere framtids AFP bryter med dagens AFP-ordning på flere områder. AFP skal utformes som et påslag til alderspen- god AFP som i dag hvis dette ikke skal bryte med noen av prinsippene i pensjonsforliket. Minstekrav: Skal LO kongressens krav om sikring av dagens AFP-ordning få gjennomslag, må følgende elementer garanteres: Side 25

Regulering av pensjon i takt med lønnsstigning i perioden som AFP-pensjonist Utvidelse av AFP hvis økt levealder fører til økt pensjonsalder (eller lavere pensjon) Fortsatt skattefordeler som andre pensjonister AFP-tillegg minimum som i dag (viktig fordi man ikke får utbetaling fra tjenestepensjoner før ved fylte 67) Finansieringen må gjøre det økonomisk lønnsomt for arbeidsgiver å føre en aktiv seniorpolitikk med lettelser i arbeidstid Alle må sikres rett til å gå av ved 62. Slik pensjonsreformen er utformet er det mange som ikke vil ha tilstrekkelig opptjening til å kunne gå av med tidligpensjon. Hvis AFP skal basere seg på et tillegg til folketrygden må tillegget vare livet ut. En ting er sikkert: Utvalget som skal sikre en god AFP har en krevende jobb foran seg. forsvarafp.no Side 26

forsvarafp.no Side 27

Dette heftet er utgitt av aksjonen forsvarafp Vi retter en stor takk til Stein Stugu og Roar Eilertsen for deres bidrag. Layout: Dag-Arne Johansen, Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Side 28