Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Like dokumenter
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid i praksis

Ulla Rosengren. Ulla Rosengren

Åpen dialog, relasjons og nettverksarbeid i praksis. Menneskelig nær faglig sterk

Dialogens helbredende krefter

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

Last ned e-bok ny norsk Åpne samtaler Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Åpne samtaler - Jaakko Seikkula. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Åpne samtaler Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Du er kommet til rett sted...

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Opplæringsprogrammet Åpen dialog i nettverksmøte. (10 dager à 4 samlinger)

VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén

Barn som pårørende fra lov til praksis

Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell

VDIAL Videreutdanning i Dialogiske praksiser, nettverksmøter og relasjonskompetanse

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

KURSPLAN ÅPEN DIALOG OG NETTVERKSMØTER BERGENSMODELLEN

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

Barriérer mot å be om- ta imot og gjennomføre rusbehandling. En utvidelse av drop-out begrepet;

Intervensjoner: Prinsipper

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Velkommen til Ungdomsklinikken

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

Hvordan sikre oppfølging og behandling av pasienter med alvorlig psykiske lidelser som har behov for koordinerte tjenester i samhandling mellom

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Forberedelse til første samtale

Refleksjonsoppgaver modul B

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på:

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Å tilrettelegge gode menneskemøter Landsomfattende konferanse for Nettverksarbeid

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Kreftrehabilitering - for hvem, hvor og hvorfor? Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke, LHL-klinikken Røros KreftREHAB 2017, Bergen

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Barneansvarlige i kommunen -ikke lovpålagt men lov likevel

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Hvem er dere? Hvem er jeg? Hva skal vi gjøre i dag? Hva er målet med dagens møte? Ulike tilnærminger til dialogen oktober Øystein Nystad

Med Barnespor i Hjertet

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås

FAMILIEGJENFORENING I EKSIL FOREBYGGING GJENNOM FAMILIESAMTALER

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Slik gjennomfører du en kartlegging av teamroller med tilbakemelding

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

DIALOGKAFÉ OPPSUMMERING

Timens potensielle oppdagelsesreise!!!

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler

Refleksive læreprosesser

Ambulanseoppdrag psykisk syke

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Referat AU-møte Folkehelsealliansen

Transkript:

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2

Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte å være på i relasjon og samtale med mennesker Et grunnsyn, som formidler til den andre, at han/hun er unik som menneske, at han/hun er anerkjent og verdsatt, og at han/hun har noe å si som er verdifullt å høre på 3

Åpen dialog ble utviklet som en arbeidsform og tilnærmingsmåte i det psykiatriske arbeidsfeltet i Vestlappland, Finland, i begynnelsen av 1990-årene. Bak arbeidet sto klinisk psykolog, familieterapeut og professor Jaakko Seikkula ved Universitetet i Jyväskylä, og hans tverrfaglige team. De erfarte at man ofte kunne unngå innleggelser i sykehus når fagpersoner dro hjem til en person i psykisk krise og tilbød samtaler med han og hans nærmeste i løpet av det første døgnet. Noen pasienter fikk dermed raskere kontroll over sine kaotiske tanker og unngikk et lengre sykehusopphold slik at han kunne komme raskere tilbake til sitt vanlige liv. (Seikkula & Arnkil 2007). 4

De 7 prinsippene for åpen dialog i krisearbeid o Umiddelbar hjelp.. o Inkludere det sosiale nettverk o Fleksibilitet og mobilitet o Temaets ansvar o Psykologisk kontinuitet o Å tåle usikkerhet o Dialogisme 5

Umiddelbar hjelp Det er best å møte mennesker i krisen med enn gang, ikke vente med å dra inn familien til krisen roer seg. De første dagene i en krise virker det lettere å snakke om ting som senere er vanskelig å introdusere, lettere å snakke når krisen er fersk.. som om et vindu står åpent mot det vanskelige etter kort tid er det som om vinduet lukkes, opplevelsen av krisen blekner og det kan gå lang tid før du får tilgang til det vanskelige. Motivere til at alle involverte deltar fra første stund 6

Å inkludere det sosiale nettverk o Pasienten, familien/pårørende og andre sentrale viktige personer blir invitert til første møte. o Det sosiale nettverket mobilisere støtte o Det sosiale nettverk får støtte o Andre, eks. rep fra NAV kan også bli invitert. o Det sosiale nettverk er viktig for å definere problemet 7

Fleksibilitet og mobilitet Fleksibilitet sikres ved å velge det behandlingsalternativ som passer best for pasienten Være obs på det genuine den enkelt pasient har i seg/ ved seg. Ingen andre er som ham/henne Møtestedet velges av pasienten, vi gjør det som passer best.. Behandlingen skal være tilpasset den enkelt brukers unike behov Språket behandlere skal være opptatt av å lytte til det språk pasienten og nettverket bruker unngå å tolke Unngå å tillegge annen mening i det sakte, enn det som faktisk sies. Utforsk ved å gjenta det som ble sakt. 8

Teamets ansvar o Den som blir kontaktet har ansvar for å organisere den videre oppfølgning o Det er ofte i den første samtale at viktige ord og budskaper blir gitt 9

Psykologisk kontinuitet o Teamet skal ta ansvar så lenge det er nødvendig med behandling. o I en del saker vil det være viktig å integrerer ulike terapimetoder i en felles behandlingsprosess slik at metodene ikke konkurrerer men støtter hverandre. o Samhandling mellom sektorer 10

Å tåle usikkerhet o Fagpersoners første oppgave er å øke tryggheten, slik at pasienten og hans/hennes nærmeste kan tåle usikkerheten ved at det ikke finnes ferdige løsninger på det aktuelle problem. o Viktig at fagpersonene erkjenner at en noen ganger må avslutte et møte uten en klar løsning Dette kan til tider være vanskeligere for fagpersoner enn for pasienten og de pårørende. o Vi kan møte pasienten og nettverket ofte i begynnelse, - vi sier ofte det vi ikke løser eller får til i dag, kanskje vi får det til i morgen. Når vi har sovet, kanskje vi ser på saken på en annen måte. o Unngå premature konklusjoner og raske avgjørelser o Ikke forsøke å fjerne symptomene med rask medikamentell behandling 11

Dialogisme o Systemets oppgave er ikke å forandre pasienten eller familien, men å fremme samtale mellom de ulike stemmene. Med dialog menes et forum der familien og pasienten kan bli mer handlekraftig ved å diskutere problemene sine. Ny forståelse forutsetter dialogisk samtale og ikke monologiske uttalelser. o Fagpersonenes oppgave er å invitere til nye perspektiver. Skape tillit og trygghet. Vedkommende terapeut må være dyktig til å skape dialog der deres ekspertegenskaper også koples til den konkrete konteksten 12

I åpen dialog gis brukeren en mulighet til å få mere innflytelse og medbestemmelse over eget liv. Man fokuserer på den friske side av mennesket, selv om personen har store problemer, er i krise eller rammet av psykisk sykdom 13

1. grunnverdi o o o o Vi legger opp til at de viktige berørte personer i det sosiale nettverket inviters til å delta fra første møte Difinisjon av problemet gjøres når alle er tilstede. Hva som skal skje fremover avtales i alles påhør. Det er på forhånd ikke bestemt hva der skal snakkes om. Ingen saksliste 14

2. grunnverdi o Det primære mål for møtet er ikke, intervention for forandring av brukeren og nettverket o Målet er at få en felles forståelse av hva som er vanskelig og å bygge opp nytt, felles språk for erfaringer, som ennu ikke har ord.. 15

3. grunnverdi o Struktur for møtet skapes der og da i møtet. Viktig å sette konteksten. o Viktig at alle stemmer blir hørt o Skape muligheter for reflekterande samtale o Skifte mellom lytte og taleposisjon o Avrunde møtet med konkrete avtaler 16

4. grunnverdi o o o o Samtalen følger nettverkets språk og forsøker ikke at finne skjulte meninger bakom det som sies Lytte til det personen sier og ikke til det vi tror de mener.. Usikkerheten tolereres og man forsøker at unngå raske konklusjoner og beslutninge Aldri snakke om menneksene som ikke er tilstede. 17

Organisering av nettverksmøtet o Alltid to (teamet) som møter pasienten o Mulighet for å møte pasienten der han/hun ønsker det. o Bruke den tid som trens i første møte. o Mulighet for å ha møtet med pasienten og nettverket etter ordinær arbeidstid o Ha mulighet for å ha med observatører 18

Hvordan gå frem i praksis i saker der det ikke er akutt krise? 1. Vi har en ide og en erfaring om at når en i en familie har det vanskelig, er det flere som sliter. Vi er født inn i relasjoner, født inn i dialogen.. 2. Vet ikke om dette er slik i din familie, hva tror du? Er det noen som vet at du er hos oss? Hva tror du de tenker om at du har det vanskelig? Er det noen du skulle ønske viste om at du sliter? Har dere noen gange snakket sammen om dette? 3. Avklare om det er brukeren eller du/dere i hjelpeapparatet som mest ønsker et slikt møte? 4. Hvis du kunne tenkt deg et slikt møte, er det noen du tenker hadde vært naturlig å invitere med i første omgang? 19

Hvordan gå frem videre.. 1. Har du hørt om nettverkskart Hvis ikke kunne du tenkt deg at jeg fortalte deg om dette kart? Kart der man skriver ned de enn har i sitt nettverk 2. Hvis du kunne tenkt deg et slikt møte, hva tror du du kunne tenkt deg å snakke om? 3. Gi rom i tid slik at brukeren får anledning til å tenke om dette egentlig er noen for ham/henne 4. Avklare om det er noe som det ikke skal snakkes om 5. Er det noe spesielt du vil grue deg til? 6. Når og hvor tenker du møtet skal være? 7. Hva ønsker du min hjelp til, i hht. å invitere inn? 20

Hvordan introdusere nettverksmøtet: Er det noen som vet at du er her hos oss? / at du har tatt kontakt med oss? Er det noen som vet at du har det slik, som det du beskriver for oss? Er det noen som er bekymret for deg? Hvem tror du er bekymret for deg? Hva tror du de tenker? Kunne du tenkt deg at noen av de som er bekymret kan bli med i samtalen? 21

Takk for oss Kristin Berg berg.kristin@hotmail.com ulla.rosengren@ahus.no 22