Nye jordressurskart fra Skog og Landskap. Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn

Like dokumenter
Bruk av jordsmonnkart

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Jorda i Oppdal. Jordbrukskommunen Oppdal. Datainnsamling og jordsmonnkart VOL 1 - NR

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonndata for arealplanlegging

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

JORDSMONNSTATISTIKK. Rogaland. fra Skog og landskap

Jordsmonndata for bedre drenering

JORDSMONNSTATISTIKK. Hordaland. fra Skog og landskap

Verdisetting og påvirkning av jordbruksareal ved konsekvensanalyser

Kartlegging av dyrkingsjord

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

JORDSMONNSTATISTIKK. Aust-Agder og Vest-Agder. fra Skog og landskap

Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt

Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO

Produktspesifikasjon: Jordsmonn

Kilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Beskrivelse av metoder for klassifisering og avgrensning av jordsmonn

Arealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap

DRENERING, DOKUMENTASJON OG TILSKUDDSORDNINGER

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD

Ressursoversikt 02/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Buskerud. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap

Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging

Jordsmonndata for RMP / SMIL Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen, Skog og landskap

Jordplan arkitektur. h<p://jordplan.no. Jordplan bruker database. Dir. For Natur forvaltning. Andre WMS kilder. Skog og Landskap.

Produktspesifikasjon: Jordsmonn

Jordsmonnstatistikk. NIJOS ressursoversikt 01/ Akershus 03 Oslo. Ove Klakegg

Kartlegging av dyrkingsjord på Haslemoen i Våler kommune, Hedmark

Produktspesifikasjon: Jordsmonn

International year of soils

PORT NIBIO O REPORT NIBIO RAPP U, SIRI SVEN OAR LÅGBU

NIBIO POP. Jorda i Målselv

Produktspesifikasjon: Jordsmonn

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Jordsmonn

Jordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

Dersom grunneieren ikke tillater feltpersonell å gå over innmarka i det nevnte tidsrommet er det fint om vi får tilbakemelding om dette.

Kalender for. Jordåret Jordbruksdrift. Jordåret Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap

Golfbaneanlegg. Gode løsninger krever bruk av arealinformasjon og fagkompetanse

MARKSLAG OG JORDSMONN PÅ HAUGEHÅTVEIT NEDRE, /10, I TOKKE KOMMUNE, TELEMARK

DATASETT JORDSMONN per

BESKRIVELSE AV JORDSMONNGRUPPER OG JORDSMONNENHETER PÅ DYRKA MARK I NORGE

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

JORDÅRET 2015 JORDSMONNET I ØSTFOLD. Siri Svendgård-Stokke, senioringeniør og seksjonsleder i seksjon jordsmonn, Kart- og statistikkdivisjonen

JORDSMONNSTATISTIKK BASERT PÅ UTVALGSKARTLEGGING

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus

Kornavling og kornkvalitet på utvalgte jordtyper i Follo for vekstsesongen 2014

Kalender for. Jordåret Jordbruksdrift. Jordåret Matproduksjon. Miljø. Bevissthet om jord. Foto: Åge Nyborg/ Skog og landskap

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Ødelegger vi jordsmonnet?

Hvordan påvirkes jordbruket av klimaendringer?

Tema 3 Jordvern. Vedlegg:

Innspill til strategier for jordvernet

KARTOGRAFI TIL AR5. Rapport 10/2014. fra Skog og landskap

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Suksessfaktorer for jordflytting

Suksessfaktorer for jordflytting flytting av «matjord» eller reetablering av jordsmonn?

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen

Oppdragsgiver: Ramlo Sandtak AS Massedeponi Ramlo Sandtak AS Bjørnstad Massedeponi Dato:

Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer?

Nye erosjonsrisikokart. Sigrun H. Kværnø

International year of soils

Øyvind Kjølberg, JOA. Fra jord til bord i Vestby. Et kommunalt dilemma?

GOD KUNNSKAP OM AREALRESSURSEN GIR KLIMAGEVINST

EVALUERING AV JORDSMONNSINFORMASJON VED

Stokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3

VESTBY KOMMUNEPLAN BAKGRUNNSNOTAT LANDBRUK

Ressursoversikt 01/2010 JORDSMONNSTATISTIKK. Telemark. Roar Lågbu og Siri Svendgård-Stokke. fra Skog og landskap

Om permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense

Suksessfaktorer for jordflytting

Ti bud for jordvern i 2018 Du skal verne om matjorda fordi...

Arkivsak 07/347 Saksbehandler Ingunn Brøndbo Moss. SAKSGANG Behandles av Møtedato Saksnr Utvalg for kultur, næring og miljø

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

JORDSMONN UTVIKLET I MARIN LEIRE I ØSTFOLD EGENSKAPER, OPPTREDEN OG UTBREDELSE

KU: Trafikkforhold. Områderegulering for Venn sentrum. Tiltakshaver: Skaun kommune. Konsulent: Selberg Arkitekter AS. Dato:

Seminar om masseforvaltning Utfordringer med arealplanene - vekt på miljø og landbruk. Ingeborg Austreng og Anette Søraas

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Frogn. Inger-Marie Juel Gulliksen Fylkeskoordinator

Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima som gjør matproduksjon i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi.

Samspill mellom plantevekst, jordegenskaper og klima

JORDSMONNSTATISTIKK 015 NUMEDALSLÅGEN OG SILJANVASSDRAGET

1 Innledning Utredninger og kunnskapsbistand Bioforsk Erfaringsgrunnlag og generelle betraktninger... 2

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Jordvern i et internasjonalt perspektiv. Arnold Arnoldussen Fagsamling jordsmonndata Stavanger

Kornavling og kornkvalitet på utvalgte jordtyper i Follo for vekstsesongene 2014 og 2015

Foreløpig rapport Jordkartlegging og vegetasjon

JORDBRUKSLANDSKAPETS ENDRINGER I KART OG BILDER

Flytting av jordsmonn og oppbygging av nye jordbruksarealer

Kunnskap og informasjon om arealressursene. Jostein Frydenlund Avdeling Landbrukskart, Kart og statistikkdivisjonen

JORDSMONN PÅ DYRKA MARK I ØSTFOLD

Grunnlag for utvikling av jordvernmål for Jærområdet

Prosjekt Østensjøvann. Rapport fosforindeks Høsten 2015

Follomarka. Vi vil sikre natur- og friluftsområdene i et 100-års perspektiv

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

DOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap

Transkript:

Nye jordressurskart fra Skog og Landskap Åge A. Nyborg, seksjon jordsmonn 1

Hva er et jordressurskart? > En klasseinndeling av jordbruksareal på bakgrunn av jordsmonnegenskapenes innvirkning på jordbruksdriften. > Skiller de beste jordbruksarealene fra de som er mer innsatskrevende eller har begrensninger som påvirker jordbruksdriften. > Identifiserer for hver kartfigur hvilke begrensninger som foreligger. > Er utgangspunkt for andre temakart som fokuserer på bestemte problemstillinger. Historien bak jordressurskartet > Behov for et jordsmonnkart som viste jordkvalitet i forhold til jordsmonnets egenskaper uavhengig av klima, avlingstyper og driftsforhold. > Behov for et jordsmonnkart som formidler informasjon fra jordsmonnklassifikasjonen på en lettfattelig måte. > Mål: Utvikle en metode for å bruke informasjonen fra feltregistreringene direkte uten å gå veien om analysedata. 2

Jordsmonnindeks > Gi hver jordegenskap en verdi etter hvor begrensende den er for vanlig jordbruksdrift. > Jordegenskapene er representert av «qualifiers» som er byggeklossene i klassifikasjonssystemet WRB. > Hver jordtype som er blitt kartlagt har en streng av «qualifiers» knyttet til seg. Denne danner grunnlaget for jordtypens indeks som er et helt tall mellom 0 og 100. > Jordressursklassen avledes fra jordtypens indeks og hvilke type begrensninger jordtypen representerer. Jordsmonnindeksens 8 faktorer >A: Type overflatesjikt >B: Type sjikt under overflatesjiktet >C: Dybde til fast fjell >D: Dreneringsforhold >E: Tekstur under overflatesjiktet >F: Innhold av grus og grovere matr. >G: Basemetning og karbonater >H: Andre egenskaper >Jordsmonnindeks for denne jordtypen er 49 >Jordressursklasse er 3s 3

Kartprodukter > Jordressursklasser Jordressursklasser 4

Kartprodukter > Jordressursklasser > Dreneringsforhold Dreneringsforhold 5

Kartprodukter > Jordressursklasser > Dreneringsforhold > Potensiell tørkeutsatthet Potensiell tørkeutsatthet 6

Kartprodukter > Jordressursklasser > Dreneringsforhold > Potensiell tørkeutsatthet > Egnethet for jordbruksdrift Egnethet for jordbruksdrift 7

Kartprodukter > Jordressursklasser > Dreneringsforhold > Potensiell tørkeutsatthet > Egnethet for jordbruksdrift > Begrensende enkeltfaktorer > Dybde til fjell > Grovt materiale > Organiske jordlag > Høyt leirinnhold > Høyt karbonatinnhold > Planering eller påfylt jordmasse > helling Statistikk fra jordressurskartene % av jordbruksareal Jordressursklasse 1 8,7 Jordressursklasse 79,0 1+2 Totalt grøftebehov 83,4 Grøftebehov som 66,5 største begrensning Grøftebehov og flatt 50,6 Viktigste begrensning i klasse 3 og 4 Østfold Akershus Follo uten Enebakk Planering (11,6%) Høyt leirinnh (5%) 8

Statistikk fra jordressurskartene % av jordbruksareal Østfold Akershus Follo uten Enebakk Jordressursklasse 1 8,7 9,9 Jordressursklasse 79,0 70,8 1+2 Totalt grøftebehov 83,4 72,8 Grøftebehov som 66,5 51,8 største begrensning Grøftebehov og flatt 50,6 33,1 Viktigste begrensning i klasse 3 og 4 Planering (11,6%) Høyt leirinnh (5%) Planering (19,9%) Tørkeutsatthet (5,1%) Statistikk fra jordressurskartene % av jordbruksareal Østfold Akershus Follo uten Enebakk Jordressursklasse 1 8,7 9,9 11,7 Jordressursklasse 79,0 70,8 88,6 1+2 Totalt grøftebehov 83,4 72,8 79,7 Grøftebehov som 66,5 51,8 72,3 største begrensning Grøftebehov og flatt 50,6 33,1 40,1 Viktigste begrensning i klasse 3 og 4 Planering (11,6%) Høyt leirinnh (5%) Planering (19,9%) Tørkeutsatthet (5,1%) Tørkeutsatthet (3,8%) Planering (3,2%) 9

Bruk av jordressurskartene Informasjon om dyrkajordas egenskaper og kvalitet er viktig i flere sammenhenger: > Jordvern: differensiering av jordbruksarealene etter kvalitet for å unngå nedbygging av den beste jordbruksjorda. > Jordskifte: bruk av jordressurskart som en del av grunnlaget for verdsetting av jordbruksareal. > Planlegging/rådgivning: bruk av kart og statistikk til planlegging og iverksetting av tiltak for å vedlikeholde og utnytte jordbruksareal på en best mulig måte. > «Soil awareness»: bevisstgjøring om matjorda gjennom bruk av jordressurskart i undervisning. Delijordet (135 da) i Vestby - hvor IKEA ønsker å bygge. 10

Delijordet (135 da) i Vestby - hvor IKEA ønsker å bygge. 11