Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change 20 Sept. 2014, Trondheim Natur og Ungdom, Klimaseminar
Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.»
FNs klimapanel Arbeidsgruppe I Det naturvitenskapelige grunnlaget (09/13) Arbeidsgruppe II Virkninger, tilpasning og sårbarhet (03/14) Arbeidsgruppe III Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser (04/14)
Jordens energibalanse Energi in = sollys Energi ut = reflektert sollys + infrarød stråling Drivhusgasser absorberer infrarød stråling men slipper gjennom sollys. Høyere overflatetemperatur nødvendig (enn uten drivhusgasser) for at jordens stråling til verdensrommet balanserer innkommende solstråling. Working Working Group Group III I Contribution contribution to to the the IPCC Fifth Fifth Assessment Assessment Report Report, Fig. 1.1
Representative Concentration Pathways RCP8.5 RCP6.0 RCP4.5 RCP2.6 Working Working Group Group III I Contribution contribution to to the the IPCC Fifth Fifth Assessment Assessment Report Report
Temperature increase and near-term projections Marked increase of global mean temperature T; expected to continue. climate sensitivity* uncertain. T increase has levelled off over past decade Increase in extreme T. * ΔT in response to a doubling of CO2 concentration from 275 to 550 ppm Working Working Group Group III I Contribution contribution to to the the IPCC Fifth Fifth Assessment Assessment Report Report, Fig. 1.4
Jorden har varmet Oppvarming av havet. Energien lagres i vannet. Det er et sakte prosess. Havet lagrer 90% av nettotilførsel av energi mellom 1971 og 2011.
Havnivået stiger Termisk ekspansjon av havet og smelting av isbreer bidrar omtrent likt Working Working Group Group III I Contribution contribution to to the the IPCC Fifth Fifth Assessment Assessment Report Report, Fig. 1.10
WIDESPREAD OBSERVED IMPACTS
WIDESPREAD OBSERVED IMPACTS
Klimapanel 5. hovedrapport, arbeidsgruppe III: I tall 16 kapitel 235 hovedforfattere fra 58 land 219 bidragsforfatter 10 000 kilder 38315 kommentarer fra 847 eksperter
Longer term climate change Fixed amount of CO2 needed to reach a certain temperature level. Higher emissions rates lead to a faster increase in temperature.
Arbeidsgruppe I Karbonbudsjett Problemstilling: karbon i fossil energi Andre gasser allerede brukt opp ~270 av 1000 GtC gjenstår Arbeidsgruppe III: energireserver Reserves [Gt C] Resources [Gt C] Oil 170-260 309-420 Gas 380-1100 720-2 000 Coal 450-540 7500-11 000 Total 1000-1900 8500-14 000 1 ton C gir 3,67 ton CO 2
Struktur av rapporten Del 1: Intellektuell ramme Konsept- og begrepsavklaringer, problembeskrivelse, og metoder Del 2: Tiltak og transformasjonsbaner Del 3: Virkemidler Belyse muligheter for å begrense framtidig klimaforandring (global oppvarming) i hovedsak gjennom å begrense utslipp av klimagasser (CO 2, CH 4, N 2 O) Evaluere politiske virkemidler, institusjoner og finansering
Raskere utslippsvekst av CO 2 fra fossil energi
Energiforsyning, land- og skogsbruk og industri bidra mest til klimagassutslipp
Karbonfotspor øker mest i fremvoksende økonomier Utslippsvekst i høyere mellominntektsland (f.eks. Kina) vokser raskest. Utslipp knyttet til produksjon av varer i mellominntektsland som er eksportert til høyinntektsland vokser også. Utslipp i høyinntektsland stabiliserer seg på høyt nivå.
Historisk ansvar for utslipp
1200 energiscenarioer ble undersøkt for å forstå hvordan utslipp kan utvikle seg Temperaturøkning i 2100 Spennvidde avhengig av klimafølsomhet 2.8-7.8 C 2.1-5.8 C 1.5-4.5 C 1.0-2.8 C
Livssyklus drivhusgassutslipp fra ulik kraftproduksjon Naturgass: metanutslipp høyere enn tidligere antatt Bioenergi: karbonsyklus og albedoeffekter viktig store variasjoner Vannkraft: metanutslipp kan være betydelig Vind, sol, hav: under 50 g CO 2 e/kwh Fig. 7.6
Andel lavutslipps energikilder i energimiks i ulike scenarioer 2.6 C 2.2 C 1.9 C 1.6 C
GtCO 2 /y Ulike måter å nå 2 C målet på Energieffektivitet viktig! Mange scenarioer baserer seg på fjerning av CO 2 fra atmosfæren Scenarioer med CO 2 fjerning Scenarioer uten CO 2 fjerning
Bioenergi usikker potensial, muligens stor betydning Fig. 11.20 Uenighet om potensial til bærekraftig biomasseproduksjon, gitt befolkingsvekst, omstilling i kosthold med økende velstand, og behov for naturvern Bioenergi spiller en stor rolle i mange lavutslippsscenarioer, f.eks. RCP2.6
Klimavern kan føre til betydelig reduksjon i luftforurensning Klimapanelet slår fast at reduksjon i bruk av fossil energi fører til mange fordeler, bl.a. reduksjon av luftforurensning færre alvorlige ulykker redusert importavhengighet
Store implikasjoner av klimapolitikk på investeringer Estimert forandring i investeringer for å nå 2 C mål energieffektivisering +$300 milliard/år fornybar energi +$100 milliard/år atomkraft +$ 50 milliard/år CO2 handtering +$ 40 milliard/år fossil kraftverk -$ 80 milliard/år fossil energiproduksjon -$120 milliard/år Sammenlignet med dagens nivå; fram til 2030
Oversikt over direkte utslipp fra industrien Rest 29 % Jern og stål 22 % Hvordan kan vi ta vare på materialene som koster så mye utslipp å produsere? Avløp 7 % Avfall 7 % Aluminium 3 % Industri 10 Gt CO 2 e Sement 13 % Kjemikalier 10 % Plastic 5 % Papir 4 % Hvordan kan vi redusere utslipp fra avfall og avløp? Totalutslipp: 49Gt CO 2 e i 2010
Utslippsreduksjon i «industrien» (1) Energieffektivitet (2) Lavutslippsenergi (3a) Materialeffektivitet i produksjon (f.eks. Redusert skrap i produksjonsprosesser) (3b) Materialeffektivitet i produktdesign (økt brukstid for produkter, lettvektkonstruksjoner) (4) Produkt-tjeneste effektivitet (f.eks. bil deling) (5) Reduksjon av tjenesteetterspørsel Fig. 10.2
Avfallsreduksjon Gjenbruk Resirkulering Lettvekt design Økt brukstid oppgradere og reparere 3D printer? trenger mye energi
Mat overproduksjon og matavfall En sunn kosthold ville føre til 30-40% lavere klimagassutslipp sammenlignet med en videreføring av dagens trender. Mindre kjøtt og melkeprodukter, mindre overvekt 30-40% av mat blir til avfall, både i u-land (dårlig kjøling) og i i-land (kasting av matvarer i butikker og rett fra kjøleskapet)
Vurdering av klimapolitikk - 67% av global GHG utslipp var omfattet av reguleringer i 2012, mot 45% i 2007 - Implementerte virkemidler oppnå flere målsettinger og har få ulemper - Implementerte virkemidler fokuserer på sektorer oftere brukt og mer suksessrik enn sektorovergripende virkemidler.
Vurdering av klimapolitikk - Regler og standarder er effektive og kan medføre økt velferd, f.eks. standarder for bygg og energieffektiv utstyr. - Systemer med utslippskvoter i en rekke land har hittil vært lite effektiv siden for mange kvoter har blitt delt ut. - Forskning og utvikling, og offentlig innkjøp viktig.
Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change
Investeringer