Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid? Frokostseminar Vox, 29. september 2016 Anna Hagen Tønder
Kompetanse som virkemiddel for å holde folk i jobb? Viktig at flest mulig jobber lengst mulig for å opprettholde velferdsnivået og møte arbeidskraftbehovet i framtiden Viktig for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet å motivere og kvalifisere eldre arbeidstakere til å stå i jobb og hindre utstøting som skyldes manglende kompetanse Viktig å undersøke lærevilkår for eldre arbeidstakere i norsk arbeidsliv 2
Kort om Lærevilkårsmonitoren Landsomfattende undersøkelse om livslang læring blant et representativt utvalg av personer i alderen 15-74 år Initiert og utviklet av Fafo, finansiert av Kunnskapsdepartementet Gjennomført årlig siden 2003 (unntatt 2007) Data samles inn av Statistisk sentralbyrå som tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftundersøkelsen Data om lærevilkår for over 17000 personer, hvorav ca 13000 yrkesaktive 3
Begrepsbruk i Lærevilkårsmonitoren Lærevilkår: Forhold som påvirker den enkeltes læring og kompetanseutvikling Formell (videre)utdanning (offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse) Ikke-formell opplæring: Kurs, seminarer og konferanser der hovedformålet er opplæring Uformell læring/ Læringsintensivt arbeid: krav til å lære seg nye ting og gode muligheter for å utvikle nødvendig kunnskap og ferdigheter på jobben 4
Deltakelse i formell utdanning 30 25 20 15 10 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-61 år 5 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: SSB
Deltakelse i ikke-formell opplæring 70 60 50 40 30 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-61 år 20 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: SSB
Andel med læringsintensivt arbeid, etter alder 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 25-34 år 35-59 år 60-66 år Kilde: SSB
Hvorfor deltar eldre mindre i utdanning og opplæring? Eldre deltar færre timer i opplæring, men andelen som synes de deltar for lite i opplæring er likevel mindre Muligheten for arbeidsgiverfinansiering er like god for eldre som for yngre arbeidstakere Viktig del av forklaringen trolig på individ- /arbeidstakersiden Men: Tilrettelegging fra arbeidsgivers side påvirker også den enkeltes motivasjon for læring 8
Opplevd læringsbehov Opplevd læringsbehov øker fram til begynnelsen av 30-årene, deretter reduseres opplevd læringsbehov med økende alder. Alder har en signifikant negativ effekt på opplevd læringsbehov, også når det kontrolleres for ande forhold. Andelen som mener de deltar for lite i opplæring er lavere blant arbeidstakere over 50 år enn blant yngre arbeidstakere. Kan skyldes økende erfaring hos eldre arbeidstakere, eller at forventet utbytte av opplæring synker med økt alder. 9
Hvordan foretrekker seniorer å lære? Formell videreutdanning mest aktuell fram mot slutten av 20-årene. Fra 50-årsalderen raskt mindre aktuell Praktisk opplæring og jobberfaring viktigst ved starten av yrkeslivet og på slutten (fra 50- årsalderen) Opplæring gjennom korte kurs mer foretrukket jo eldre man blir, fram til slutten av 50-årene 10
Holder gode lærevilkår folk lengre i arbeid? Ja? Utfordrende arbeidsoppgaver og gode opplæringsmuligheter kan gi motivasjon for arbeid og opplevelse av å ha en kompetanse som blir verdsatt Nei? Krav til læring kan føles uoverkommelige for noen. Ny teknologi, nytt regelverk osv. 11
Læring, alder, identitet The reason why one cannot teach an old dog new tricks is not that the dog is old; but that he wants to remain the kind of dog he has grown to be 12
Kompetanseutvikling i et livsfaseperspektiv Kompetanseutvikling tilpasset ulike (yrkes)livsfaser Ofte, men ikke alltid, sammenheng mellom alder og livsfase Utviklingsfase behov for å etablere seg i arbeidslivet og utvikle kompetanse i samarbeid med kolleger Formalisering/synliggjøring behov for dokumentasjon og formalisering av realkompetanse Overføringsfase aktiv bruk av seniorer som veiledere
Takk for oppmerksomheten! anh@fafo.no