Hvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag
Nordli Løken Kvithamar Særheim Lengda på vekstsesongen 1961-1990 normal
Planteprodusent i fjellbygda eller låglandet? Effekt av vekstsesongen Mindre marginer i fjellbygda (vekststart, jordtemperatur ) Større årsvariasjon i fjellbygda 17/6 2013 1/7 2012 Konsekvens 0,95 FEm hos Thor Birger Østnor, Sørli 0,95 FEm hos Idar Gåsbakk, Sørli Landbrukspolitikk => Landbruksministeren God jord og plantekultur trengs i begge områder, men fjellbonden har mindre slingringsmonn Rimelig og godt grovfôr er forutsetting for lønnsom mjølk- og kjøttproduksjon i begge områder 3
Hvilket fôr driftsopplegg/strategi Økologisk Intensivt Ekstensivt Konvensjonelt Intensivt høgteknologisk Hyppig fornying, optimal gjødsling, tidlig slått, fortørking, osv Konvensjonelt Ekstensivt konv. Beiteorientert, lav mekanisering, leie? Økologisk Uansett: Avling/kostnad gir kostnad pr FEm 5
Fôrkvalitet høstetid Må alt fôr holde 0,90? Ungdyr, sinkyr, strukturfôr osv Hold orden! Prioriter areal og planlegg deretter Ta kvalitetsfôr på lettdrevet areal Transportavstand høsting, husdyrgjødsel, beite? Utnytt mekaniseringslinja Kapasitet og tilgang på arbeidskraft Fleksibilitet rundballesystem 6
Nok, godt og rimelig fôr Nøkkelen: gode avlinger Krav: fokus på grovfôrdyrkinga Kjenn arealet du driver Strategi planlegging gjennomføring Gjør ting til rett tid 7
Høstekostnad ved ulik avstand 8
Effekt av avling på grovfôrkostnaden 9
Kjenn arealet du driver Alle har god og dårlig jord Tung vs lett jord lettdrevet vs tungdrevet jord - stein Drenering, kalktilstand, strukturskader, jordart Avstander meter eller kilometer? Leiejorda Avlingspotensiale på skiftenivå Hvor får jeg mest avling? Overvintringsproblemer? Frøblanding valg av vekster Prioritere tiltak hvor får jeg mest igjen for å sette inn tiltak 10
Prioritere tiltak Vekk med vatnet overflatevatn grøfting og grøftespyling Kalking Gjødsling Ut med ugras inn med gras og kløver Rydd kanter for skog og kratt som tar lys og næring, tetter igjen grøfter og riper entreprenørtraktoren 11
Gammel eng = redusert avling 12
Avlingsnedgang - kostnader Red. avling => red. gjødsling? Dersom nei => økt fôrkostnad Mindre kløver => økt N-behov Redusert avling => økt behov for leiejord Kjøreavstand gir økte kostnader (diesel, tid) Større areal => økt maskinkostnad og tidsforbruk Beitedyr vs traktor Gunstig tilskottsystem (utmark/innmark) Arbeids- og kostnadsmessig? 13
Fornying av enga Svensk undersøkelse: Som regel lønnsomt etter 3 engår Nesten alltid etter 5 engår Mulighet for: God innblanding av kalk Ugraskontroll Plogen reparerer kjøre og pakkeskader i matjorda Pengeutlegget er: Såfrø, ugrasmiddel, diesel, leid hjelp og leid utstyr Resten er egeninnsats og bruk av eget utstyr 14
Justert frøblanding Til intensiv drift 0,90 FEm/kg TS. og 2 slåtter Timotei og engsvingel Raisvingel eller strandsvingel i stedet for engsvingel? Hundegras ny(e) sort(er) har mindre sopproblem Bladfaks til ammekua => grovt strukturfôr Rødkløver for økonomisk og klimasmart produksjon Varighet og beitebruk Timotei og? Engrapp Kvitkløver 15
Ønskesituasjonen 16
Mest effektive avlingsfremmende tiltak: 1. Effektiv ugrasbekjemping i gjenlegg 2. Rydd opp i høymoleland Integrert grovfôrproduksjon kan gi mindre bruk av plantevernmidler enn krisetiltak i gammel eng 17
Vedlikehold av eng Reparere jordskader kjøre- og trakkskader Sprøyte/ta vekk ugras Så inn nytt frø Etableringssterke arter Alle metoder som gir jordkontakt fungerer Tromling Avling endres lite, botanisk sammensetning kan forandres vesentlig Vedlikeholdssåing, eks. 2.hvert år Ugrasharv med såaggregat Stripespreder for husdyrgjødsel med frøbeholder 18
Gjødsling Riktig type og mengde mineralgjødsel for avling og kvalitet Svovel Jevn fordeling! Utnytt husdyrgjødsla Tilpassa mengde På størst mulig areal Til rett tid 19
Gjødsling til rett tid eks. Namdal Eks. fra Namdal 20
Beite rimelig fôr Beite gir: Friskere dyr også i robotfjøs Ekstra tilskudd v/ beiteperiode >12 uker Små maskinkostnader Redusert behov for høstekapasitet Lite endra gjødselkostnader Gjerdekostnad Mulig å redusere høstekostnad på fjerntliggende areal Kan gjerde inn store areal med strøm Nattmålshaugen beitelag, Senja, 32 km² 21
Beitebasert kjøttproduksjon Utmarksbeite med 75 % grasareal og 25 % tre Like klimasmart som gris og kjukling viser svensk utgreiing (Karl Ivar Kumm, SLU. 2009). (Agroforestry) Aller smartest: Kjøttproduksjon på kombinasjonskua - NRF 22
Grønfôrvekstar Til beite utover høsten Ved vinterskader på grasmarka. Som heilsæd => effektivt produksjonsfôr Mest aktuelt: Italiensk raigras (mest blad, var. stråandel, god til beite) Westerwoldsk raigras (meir strå, mindre tilvekst utover høsten) Fôrraps (god avling etter 60-70 døgn, til beite) Bygg, havre ( stor avling, kan ensileres, kan blandes med fôrraps og erter i heilsæd) 23
Jordkultur - nøkkelfaktor Spådde klimaendringa gir oftere og kraftigere nedbør Sannsynligvis lengre vekstsesong Litt om våren Mye lengre utover høsten Kjøreskade Vektgrensa går ved 2,5 3 tonn pr hjul på tørr jord (tørr = kan harve) På blaut jord er vektgrensa til dels mye lågere => Stor utfordring for mekaniseringa. 24
Trond Børresen UMB
Husdyrgjødsel til eng Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag
Eng er den viktigste proteinveksten Produksjon av protein og energi pr arealenheit - Sverige 28
NLR Nord-Trøndelag 1050 medlemmer Kontor Antall ansatte Steinkjer (9) Snåsa (2) Lierne (1) Frosta (1) Stjørdal (2) Tjenester landbruksbygg i hele NT Geografi Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Inderøy Mosvik Leksvik Steinkjer Verran Namdalseid Snåsa Lierne Namsskogan Røyrvik
Hva jobber vi med? Fagområder Jord og plante Økonomi grovfôr/korn/frø/ert miljø/k.l.skap/hydroteknikk potet/hagebruk driftsteknikk/plantevern økologisk landbruk driftsplanlegging/strategiråd Økonomivurderinger Landbruksbygg planløsning/kostnadsoverslag prosjektering tilstandsvurdering av bygninger anbudsprosesser/kontrahering byggeledelse/byggeadministrasjon
Forskings- og utviklingsinnsats I 1980-åra var det regelmessig sortsforsøk (timotei) i høgreliggende strøk I dag er det minimal innsats for marginale(?) strøk Trenger Sortsprøving Testing av nye grasarter og frøblandinger Utprøving av heilsæd (veks når produksjonsevnen er størst) Satsingsområde for Fjellandbruksprosjektet? 31
Grovfôrprosjektet i NT 450 FEm/daa i 2030 Mål Bedre utnytting av grovfôrarealene i NT Økt avling fra 370 til 450 FEm/daa i 2030 Mer kunnskap om grovfôrproduksjon Økt lønnsomhet til bonden ved økt bruk av lokale grovfôrressurser Link til Fjellandbruksprosjektet Eksempelbruk og erfaringsgruppe i Fjellregionen Kompetansepakker grovfôrproduksjon/husdyrproduksjon til utbyggingsprosjekter 32