Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!

Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!

Høstetid i eng er et kompromiss mellom kravet til avling og fôrkvalitet, men i praksis vil bestandig værforhold, høsteutstyr og tilgang på arbeidskraft være avgjørende.

Husk de kjedelige forutsetningene! 40 forskjellige brukere? 40 forskjellige fjøs! 40 forskjellige mekaniseringslinjer Både innomhus og utenomhus! Derfor kommer ikke fasitsvaret i dag heller!

Foto: Jarl Rehn-Erichsen / Scanpix Mont

Flere faktorer Stor avling og kvalitet hvordan? Kjenn til arealet du driver! Fokus på grovfôrdyrkinga! Gjøre ting til rett tid! Strategi planlegging gjennomføring

Fokus på grovfôrdyrkinga! Kjenn til arealet du driver! Status og historikk Alle har god og dårlig jord» Tung vs lett jord - lettdrevet vs tungdrevet» Drenering, kalktilstand, strukturskader, jordart» Avstander meter eller kilometer?» Leiejorda? Prioritere tiltak: kalking grøfting gjødsling Hvor får jeg mest igjen for å sette inn tiltak? Totaløkonomi Avlingspotensiale på skiftenivå» Hvor får jeg mest avling?» Overvintringsproblemer?» Frøblandinger valg av vekster

Gjør ting til rett tid Gjenlegget! Legger grunnlaget for om og hvilken avling det faktisk blir de neste 3-5 åra! Vårgjenlegget God tid for kløveren Bruk dekkvekst!? Avpussing Sommer/høstgjenlegg? Mekanisk brakking Falsk såbed Mindre spiring av høymolefrø? Ikke for seint for kløveren Foto: Ragnhild Renna Det kan være god timebetaling å luke enkeltplanter av høymole i gjenlegget

Gjenleggsmetoder Ulike dekkvekstblandinger 2008 og 2009, Agder. Økologisk Landbruk 1-2011 Blandinger kg/daa TS % 2008 2009 FEm kg/ts 2008 2009 FEm/daa 2008 2009 Råprotein 2008 2009 Ert/bygg/vikke 6+6+3 16,1 19,2 0,90 0,82 596 6 16,5 13,0 Ert/bygg 14+2 15,6 19,3 0,98 0,77 527 400 17,2 11,7 Ert/havre 14+2 14,4 18,0 0,94 0,84 398 407 18,7 11,0 Ert 16 16,5 17,6 1,01 0,79 639 419 16,8 11,4 Grønnfôrbygg 18,0 0,86 283 14,9 Gjenlegg 14,4 0,99 143 8,5 Skal vi prøve erter som dekkvekst? + Kan gi stor avling og proteinrikt kvalitetsfôr i gjenleggsåret? + konkurrerer godt nok mot frøugras? - Legdeproblematikken - Duer - Ensilering?

Gjør ting til rett tid! Gjødsling Ikke bare utstyret som bestemmer resultatet! Spredetype Spredetidspunkt på vår 08.05.10 29.05.10 Utslag for tidlig spredning Kg pr. daa Bladspreder 554 100 428 100 126 Stripespreder 611 110 519 121 92 DGI 601 108 510 119 91 Gjennomsnitt for alle tre spredere 589 100 486 83 103 Spredertype Spredetidspunkt e. 1. slått Avling kg. Tørrstoff Rel.avl. Bladspreder 14.07.10 379 100 Stripespreder 14.07.10 478 126 DGI 14.07.10 436 115 Spredertype Kg tørrstoff pr. daa og rel.av. 1. slått 2. slått Sum Bladspreder 554 100 379 100 933 100 Stripespreder 611 110 478 121 1089 117 DGI 601 108 436 119 1037 111

Gjør ting til rett tid! Høstetidspunkt slåttergime - driftsintensitet Prioriter areal og planlegg deretter Lettdrevet vs tungdrevet ta kvalitetsfôret på det lettdrevne arealet? Kjøreavstander prioriter husdyrgjødsel, evt. 3 slåtter? VI HAR HATT FOR LITE FOKUS PÅ MEKANISERINGSØKONOMIEN! Må alt fôret inneholde over 0,90 FEm/kg ts? Ungdyr, sinkyr, strukturfôr, andre kvaliteter Realisme Planlegg deretter Kapasitet på maskiner Tilgang på arbeidskraft Arealtilgang

Eksempel på høsteintensitet Tabell 3. Gjennomsnittsavling ved ulike driftsystem i 2008, 2009 og 2010. NLR Helgeland Driftssystem, 1.sl 2.sl 3.sl Totalt År dato 1.slått Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa 2008 Intensiv, 11.06 403 373 ca 50 (1) 826 1.engår Normal, 22.06 556 379 0 935 2009 Intensiv, 15.06 626 29 (2) 312 967 2.engår Normal, 24.06 748 139 (2) 0 887 2010 Intensiv, 23.06 341 281 99 722 3.engår Normal, 02.07 674 280 0 954 Gj.snitt Intensiv drift 457 227 154 838 Gj.snitt Normal drift 659 266 0 925

Sortsvalg Tabell 2. Avlinger i kg tørrstoff/daa i 3.engår for 5 ulike timoteisorter ved intensiv og normal drift Normal drift, 2 slåtter Intensiv drift, 3 slåtter 1.sl 2.sl Sum 1.sl 2.sl 3.sl Sum Sort Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Kg ts / daa Grindstad 716 332 1048 353 290 124 766 Lidar 672 348 1020 361 319 122 802 Nordeng 705 221 927 446 217 95 758 Ragnar 660 242 902 325 303 92 721 Lynne 614 257 871 221 275 65 561 Gj.snitt 674 280 954 341 281 99 722

Normal (N) og Intensiv (I) drift Middel for 16 (år1), 14 (år2) og 8 felt (år3) (Tor Lunnan, Bioforsk) Sort Intens. Rang.År1 Rang.År2 Rang. År.3 Grindstad N 1 1 1 Noreng N 4 5 4 Ragnar N 3 2 5 Lidar N 2 4 2 Lynne N 5 3 3 Grindstad I 1 1 1 Noreng I 5 5 4 Ragnar I 4 4 5 Lidar I 2 2 2 Lynne I 3 3 3

Alternativ til timoteibasert eng Raigras 1. steg: blande inn flerårig raigras i timoteiblandinga Potensiell høg avling Potensiell høg kvalitet Potensiell kortvarig eng Varierende erfaring Kystnært JA Ellers Tja Skal gjødsles Hundegras Tidlig, 2-3 uker før timoteien Enorm gjenvekstevne Stort avlingspotensial, men må følges med for å berge kvaliteten Skal gjødsles Frøblanding med Raigras og hundegras kan kombineres godt til slått og beite. Hele vekstsesongen utnyttes!

Spør Hundegrasmisjonæren! Avlingskontroll 15/6 2011 390 kg ts/daa 0,91 FEM/ kg ts Botanisering 3. engår 75% Hundegras 10 % Raigras

Vurderinger og erfaringer Det er vanskelig å oppnå stor andreslått med god kvalitet enn en stor førsteslått med god kvalitet? Det er for mange et argument for å legge trykket på 1. slåtten Risikovillighet ta risiko på den lettdrevne jorda Det er den dyktige agronomen som skal ta mest risko størst sjanes for å lykkes! Kløver og raigras i frøblandinga gir deg litt mer spillerom på høstetida Raigras gir mer bladvekst og gjenvekst etter 1. slått Vega timotei skal ikke slås 3 ganger planlegg Erfaring tilsier at det tåles mye gjenvekst etter sisteslåtten før det har negativ innvirkning på overvintringa.

Strategi planlegging - gjennomføring Sporer Frøblanding Høy Silo Arealtilgang Vekstskifte Rundball Innhøstingskapasitet Behov for antall FEm? Ferie? Kalvingstid Avdrått kraftfôr Værforhold Gjødselmengde ØKONOMI! Kløver Kvote Dyretall

Strategi Planlegging - Gjennomføring Ressursgrunnlaget på gården/vekstskiftet skal være tilpasset den enkelte gård Tilgjengelig areal God planlegging og bevisste Forventa/potensiell avling valg her Dyretall og man har kommet langt!! Avdrått Prioritet nr 1: Få kløveren til å fungere! Tilslag i gjenlegget Varighet i engåra Vekstskifter som fungerer 5-6 årig omløp Ugras/kløver som målestokk for pløying Korn/grønnfor m/gjenlegg Eng 3/4 år Åpen åker - Korn/grønnfor m/gjenlegg

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Regelverk Max 8 kg total N/daa fra ikke-økologisk gjødsel Maks 17 kg N fra ikke-økologisk gjødsel Behov for ikke-økologisk gjødsel skal dokumenteres i gjødslingsplanen Innhold (Debios retningslinjer) Type Variant Nitrogen Storfe Gylle 1,7 kg pr. tonn Blautgjødsel 3,4 kg pr. tonn Gris Blautgjødsel 4,0 kg pr. tonn Våtkompostert 5,0 kg pr. tonn Fast med strø 3,5 kg pr. tonn Høns Fast 14,8 kg pr. tonn Fast med strø 12,0 kg pr. tonn Broiler, fast 17,8 kg pr. tonn

Fjørfe - slaktekylling P og K i husdyrgjødsel er like lett tilgjengelig som P og K en kjøper i handelsgjødsel Vi antar det samme er tilfelle med Ca og Mg som fjørfegjødsla er svært rik på. Nitrogen er den store utfordringen. I fersk fjørfegjødsel er omtrent to tredjedeler av totalnitrogenet i form av urinsyre, denne omdannes til ammonium (NH 4 ) som lett kan fordampe som ammoniakk. I prøver analysert, utgjorde ammonium (NH4) fra 6 % til 31 % av totalnitrogenet. fersk eller lagra gjødsel? Er gjødlsa tildekket eller i åpen ranke?

Fjørfe - slaktekylling Danske målinger av effekt av fjørfegjødsel har gitt følgende tall for nitrogen: Høstspredd, nedmoldet ca. 25 % effekt av total-n Vårspredd, ikke nedmoldet: ca. 35 % effekt av total-n Vårspredd, nedmoldet: ca. 65 % effekt av total N Rask nedmolding er altså avgjørende for å ta vare på alt nitrogenet, men uansett vil det være mye urinsyre igjen som er lett nedbrytbart og dermed plantetilgjengelig. Gjødsel som ligger lenge ute, særlig om den ikke dekkes til, vil tape mer nitrogen enn gjødsel som ligger tildekket eller ligger under tak.

Nortura -08/09 17 prøver Kg/tonn tørrstoff Kg/tonn gjødsel Kg/kubikkmeter Type Kylling Kylling Antall prøver 17-08/09 5-97 TS% Total-N NH4-N P K Total-N P K Total-N P K 47,0 49,5 11,9 10,7 33,5 23,3 5,0 15,7 8,1 1,7 5,3 51,8 41,7 13,2 14,8 18,5 23,3 7,7 9,6 7,6 2,7 3,6 Forsøksringens tall 50 22 6 9 11 Debios tall 17,8 I tillegg mye Kalsium og Magnesium

Mengde med forskjellig total-n N P (9) K (11) 550 kg (totalnitrogen 17,8 kg/tonn ts) - Debio 9,8 5 6,1 450 kg (totalnitrogen 22 kg/tonn ts) - Forsøksringen 9,9 4 5 250 kg (totalnitrogen 40 kg/tonn ts) Reelt innhold? 10 2,3 2,8 950 kg (totalnitrogen 17,8 kg/tonn ts Max. gjødsling 17 8,5 10,4 Oppsummert: Svært høyt innhold av N, P, K, Mg og Ca i gjødsel fra slaktekylling! Varierende innhold. Fersk vs kompostert/lagra Fosfor ei utfordring (som i kjøttbeinmjøl) Ta ut en representativ prøve i tida før spredning. Ikke bare fersk eller bare overlagra gjødsel. Tørr kyllinggjødsel er godt blandbar med annen vassblanda husdyrgjødsel Tilsett under/like før røring/iforbindelse med spredning

Kjøttbeinmjøl Kjøttbeinmel må ikke brukes ublandet til eng- og beiteareal. Dersom kjøttbeinmelet blandes med andre råvarer og dermed blir en del av et produkt kan det benyttes til eng- og beiteareal under følgende betingelser: Behandlingsfrist på 21 dager før slått/beite Det skal i minst 2 år oppbevares protokoll over: mengde kjøttbeinmel som er brukt dato og sted for bruk av organisk gjødsel dato for når besetningen får beite på marken eller når marken blir slått for å brukes til fôr.

Kjøttbeinmjøl NÆRINGSINNHOLD % Total-Nitrogen: 9,0 10,0 Nitrat-N + Ammonium-N: 70 80 % av total- N Total Fosfor 3,0 4,5 Kalium 0,4 0,6 Kalsium 6,5 9,5 Lite/ikke kalium Vanskelig P-N forhold

Praktisk bruk utnyttelse