ÅRSMØTE ALTA IF FOTBALL

ÅRSMØTE ALTA IF FOTBALL «INNKOMNE SAKER» THON HOTEL VICA 20. FEBRUAR 2014 KL. 19.00

INNKOMNE SAKER Forslag fra styret i Alta IF Fotball SAK 1 - Allianseidrettslag Allianseidrettlagsmodellen har i vært drøftet i klubben i flere år. Den åpenbare motivasjonen for å gå fra en fleridrettslagsmodell til en allianseidrettslagsmodell har vært ønsket om at de lagene (særidrettene) som er i en økonomisk utfordrende situasjon ikke skal utgjøre en risiko for de andre lagene. Dette behovet har oppstått som et resultat av mangelfull økonomisk styring over lang tid, særlig innenfor fotball, men håndball har også opplevd økonomisk vanskelige situasjoner. Etablering av allianseidrettslagsmodellen er en svært ressurskrevende prosess, samt at den nye organisatoriske modellen krever etablering av nye styrer i de særidrettene som går ut som selvstendige lag. Det har vært utfordringer knyttet til tillitsvalgtrekruttering og det antas at det vil være utfordrende å rekruttere nye styrer hvor det stilles store krav til økonomistyring. Det bør diskuteres om allianseidrettslagsmodellen er den beste måten å sikre god økonomistyring på nå og om nåværende fleridrettslagsmodell bør videreføres ennå i noen år til økonomien er solid. Forslag til vedtak: 1) Årsmøtet i Alta IF Fotball ber årsmøtet i Alta IF om å søke Norges Idrettsforbund om etablering av allianseidrettslag. Det nystiftede allianseidrettslaget omfatter hele Alta IF Fotball. 2) Om årsmøtet i Alta IF ikke ønsker å stifte et allianseidrettslag som omfatter hele Alta IF Fotball, anbefaler årsmøtet i Alta IF Fotball at nåværende breddeidrettslagsmodell beholdes. 3) Årsmøtet i Alta IF Fotball anbefaler Årsmøtet i Alta IF å etablere ett utvalg for å følge opp forutsetninger lagt til grunn for kommunestyrets vedtak i sak PS 11/13. Utvalget skal sikre god kommunikasjon mellom Alta IF og Alta kommune slik at forutsetningene for kommunestyrets vedtak i sak 11/13 kan følges opp på best mulig måte. Utvalget bør bestå av 3 medlemmer. Her foreslås 1 medlem utnevnt av Alta kommune, 1 medlem valgt av Hovedstyret i Alta IF og ett medlem valgt av Årsmøtet i Alta IF Fotball. Bakgrunnsdokumenter: Notat fra Knut Krane til formannskapet i Alta kommune av 30. januar 2014 (Vedlegg 1) Notat fra Alta IF Fotball analyse, fordeler og ulemper ved ulike allianseidrettslagsmodeller (vedlegg 2) 2

SAK 2 Delegert myndighet; valg av delagt til kretsting Forslag til vedtak Årsmøte i Alta IF Fotball delegerer myndighet til styret i Alta IF Fotball til å utpeke delegater til deltakelse på Kretsting i fotball i februar 2015. 3

Innsendt spørsmål fra Nils Eirik Toft «Styret må redegjøre for avtalemessige forhold mellom hovedstyret og fotballgruppa vedr. leie av Alta Idrettspark. Dersom det foreligger en skriftlig avtale bør det kort refereres på innhold. Det samme gjelder dersom det er inngått muntlig avtale. Dersom det ikke foreligger en avtale må styret redegjøre for om arbeid for å få på plass en slik avtale planlegges igangsatt». Svar: Avklaring av de formelle leieforholdene mellom Alta IF Fotball og Alta IF har vært etterspurt på flere hovedstyremøter. Hovedstyret har avventet å ta saken opp til behandling i påvente av et vedtak om fordeling av fellesutgifter mellom alle gruppene i Alta IF. Alta IF Fotball har i budsjettet for 2014 budsjettert med kr. 220.000 i en post kalt felleskostnader/husleie i påvente av avklaring fra hovedstyret i forhold til saken om fellesutgifter. Et eventuelt vedtak om allianseidrettslagsmodell vil også medføre at eierskap, eventuelt leie av Alta Idrettspark, må avklares som en del av søknadsprosessen for allianseidrettslag, og det vil bli avklart på hovedstyrets årsmøte 11. mars. Styret i fotballgruppa ønsker en formell og detaljert leieavtale om Alta Idrettspark der det fremkommer ansvarsfordeling og kostnadsfordeling vedrørende lokaler og anlegg på idrettsparken, og mener at i påvente av en eventuell realisering av allianseidrettslag må en slik avtale komme på plass så snart som mulig. Styret vil fortsette dialogen med hovedstyret for å få en slik avtale på plass, men må understreke at det er hovedstyret og eventuelt dets årsmøte som må fatte vedtak om en slik avtale. 4

5

Vedlegg nr 1. sak 1 Allianseidrettslag Analyse av allianseidrettslag ulike modeller: 1. Full allianse-modell Alta IF Allianseidrettslag Fotball Håndball Ski Hopp/kombinert Friidrett Volleyball Boccia Jfr. notat fra Finnmark Idrettskrets v/trond Østgård påpekes det at det kun er grupper som utgjør en økonomisk risiko som kan skilles ut som egne selvstendige enheter. Det er derfor ikke mulig å gjennomføre en full alliansemodell for Alta IF. Modellen presenteres likevel, fordi det synliggjør fordeler og ulemper som også er relevante for de andre modellene. Fordeler ved full alliansemodell: Hvert lag er økonomisk uavhengig av hverandre. De er selvstendige organisatoriske enheter som styrer økonomien gjennom årsmøtene i det enkelte lag. Om lag sliter økonomisk har det ingen konsekvenser for de andre gruppene. Alle gruppene har samme relasjon til hovedlaget. Lik organisasjonsstruktur. Lagene inngår samarbeidsavtaler hver for seg. Det er for så vidt en praksis som allerede er etablert i Alta IF i dag. Strammere økonomisk styring og bedre kontroll for det enkelte laget. Ingen sammenblanding av økonomi mellom lagene eller mellom lag og hovedlag. Tydelig økonomisk ansvar for det enkelte laget. Større handlingsrom for utvikling og avgjørende myndighet til lagets årsmøte Det enkelte lag kan søke offentlig støtte. I de tilfellene hvor hovedlaget søker offentlige midler må det foreligge en avtalt fordelingsnøkkel mellom lagene. Selvstendige organisasjonsnummer og tilgang til grasrotandel til lagene. Hovedlaget vil i større grad kunne jobbe med overordnede målsettinger i forhold til omdømmebygging, rekruttering, helsefremmende arbeid, tilrettelegging. Enklere å tiltrekke seg samarbeidspartnere som er interessert i enkelte idretter. Ulemper Manglende økonomisk sikkerhetsnett. Ikke overføring av ressurser mellom lag som går økonomisk bra og lag som går økonomisk dårlig. Alta IF som samlende symbol for befolkningen kan reduseres. Medlemmer og støttespilleres fokus blir rettet mot det enkelte laget (særidretten). Alta IF som inngangsportal til idrett generelt kan bli redusert. 6

Kommunikasjon og samarbeid mellom de forskjellige idrettene kan bli redusert. Flere administrative oppgaver på det enkelte lag og behov for sterkere tillitsvalgt apparat. Ingen overordnet kontroll av det enkelte lags økonomi. Hovedstyrets årsmøte står ikke over lagenes årsmøter. Større konkurranse om eksterne ressurser lagene i mellom. Medlemsskapsavgift både i særidrettslaget og i hovedlaget. 2. Allianseidrettslag med to utskilte grupper Alta IF allianseidrettslag; ski, hopp/kombinert, friidrett, volleyball, boccia Fotball Håndball Lovgrunnlag: reguleres som fullt allianseidrettslag. Fordeler ved å skille ut fotball og håndball som selvstendige lag: Fotball og håndballs økonomiske satsing påvirker ikke hovedlaget Hovedlaget har det overordnede økonomiske ansvaret for de gjenværende lagene Mindre konflikt om ressursbruk i hovedlaget Hovedlaget og dets avdelinger har ikke behov for økte administrative ressurser Fotball og håndball har allerede egne administrasjoner Hovedlaget må ikke innrapportere til Fotballforbund og Håndballforbund i forbindelse med seriespill i høyre divisjoner Det blir mer fokus på de mindre lagenes behov i hovedlaget. Flere ressurser kan brukes til de mindre lagene. Mulighet for større grad av samhandling og samarbeid de mindre lagene i mellom Ulemper ved allianseidrettslag hvor fotball og håndball er utskilt: Fotball og håndball for en annen organisatorisk tilknytning til hovedlaget enn de gjenværende lagene Fotball og håndball mister det økonomiske sikkerhetsnettet som de har i dag Ikke sikkert at fotball innfrir egenkapitalkravene til å få lisens. Eiendomsrett og bruksrett til Alta idrettspark må avklares. Egen avtale må utarbeides Alta IF mister verdi som merkevare Fotball og håndball kan bli svært dominerende i det offentlige rom 7

3. Utskillelse av fotball i to lag (topp og bredde) og håndball (ett eller to lag) Alta IF allianseidrettslag; ski, hopp/kombinert, friidrett, volleyball, boccia Fotball to lag Håndball? Fordeler ved å skille ut fotball og håndball i topplag og breddelag: Toppfotball og topphåndball skilles fra breddelagene ingen økonomisk risiko om toppsatsingen ikke går bra økonomisk Toppfotball og topphåndball styres uavhengig av breddeidretten Større fokus både på elite og på bredde Enklere å videreføre den jobben som er gjennomført med å skape en råd tråd i satsingen i fotballgruppa fra myggspillere til seniorspillere Kan videreføre jobben fotballgruppa har gjort med utvikling av strategiske dokumenter som; merkevareplattform, personalhåndbok, sportsplan, etc Ulemper: I strid med fotball og håndballs målsettinger om å utvikle egne spillere fra de starter i aldersbestemte lag til de kan gi inn i topplagene Mindre fokus på å utvikle sportslige ferdigheter over lang tid (fra aldersbestemt til elite) Enklere for topplagene å kjøpe spillere utenfra Yngre spillere kan ikke spille for a-laget da de er to forskjellige klubber Mindre motivasjon for ungdomsspillere Tydelige skiller mellom trenerressurser og kompetanse i topplagene i forhold til breddelagene Breddefotballen får ikke tilgang på samme trenerkompetanse og øvrige administrative ressurser som i dag Redusert sportslig utvikling for breddeidretten Større konkurranse mellom topplagene og breddelagene om samarbeidsavtaler og sponsorer Behov for mer administrative ressurser (må være både i topplagene og i breddelagene) Mindre samhold større avstand mellom eliten og bredden Lokalisering av klubbene hele fotballgruppa bør ha kontorsted på samme plass. Dette kan være vanskeligere å gjennomføre dersom man er to klubber der man ikke har «forpliktelser» overfor hverandre 8

4. Beholde nåværende organisasjonsmodell Alta IF som fleridrettslag: Allianseidrettlagsmodellen har i vært drøftet i klubben i flere år. Den åpenbare motivasjonen for å gå fra en fleridrettslagsmodell til en allianseidrettslagsmodell har vært ønsket om at de lagene (særidrettene) som er i en økonomisk utfordrende situasjon ikke skal utgjøre en risiko for de andre lagene. Dette behovet har oppstått som et resultat av mangelfull økonomisk styring over lang tid, særlig innenfor fotball, men håndball har også opplevd økonomisk vanskelige situasjoner. Idretten i Norge er basert på medlemsdemokrati og frivillighet. Styrene består av tillitsvalgte som ikke nødvendigvis har erfaring eller kompetanse i forhold til økonomistyring. De sportslige målsettingene har overskygget behovet for stram økonomistyring og ført til at særlig fotball økte gjelden fra år til år. Dette er forhold som allianseidrettlagsmodellen ikke vil kunne løse. Det skal være årsmøtevalgte styrer som styrer lagene og det kan ikke garanteres for framtida at kommende styrer vil evne å drive økonomisk bærekraftig. Allianseidrettslagsmodellen fjerner det kollektive ansvaret som er i dagens fleridrettslagsmodell, men uten at det reduserer utfordringene ved god økonomistyring for det enkelte laget. Alta IF har etter gjeldssaneringsavtalene kvittet seg med gjeld og har en positiv økonomisk utvikling. Sittende hovedstyre og fotballstyre har et tydelig fokus på stram økonomistyring og er tydelig på at sportslige satsinger skjer innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Nåværende modell sikrer at budsjett og regnskap gjennomgås på to styringsnivåer både i den enkelte særidrettens styre og i hovedstyret. Dette utgjør en sikkerhet som forsvinner i allianseidrettslagsmodellen. Det har ennå ikke gått ett år siden gjeldssaneringen ble gjennomført og selv om økonomien er stabilisert og budsjettarbeidet er gjennomført vil en omorganisering medføre økt risiko knyttet til økonomistyring fordi det medfører at totalansvaret overføres til nye styrer i de nye lagene. Det vil si at de strategiene som er lagt for økonomistyring kan endres av nye styrer og det kan ikke gis noen garantier for at strategiene følges opp. Det vil være opp til det nye styret og kommende årsmøter. Etablering av allianseidrettslagsmodellen er en svært ressurskrevende prosess, samt at den nye organisatoriske modellen krever etablering av nye styrer i de særidrettene som går ut som selvstendige lag. Det har vært utfordringer knyttet til tillitsvalgtrekruttering og det antas at det vil være utfordrende å rekruttere nye styrer hvor det stilles store krav til økonomistyring. Det bør diskuteres om allianseidrettslagsmodellen er den beste måten å sikre god økonomistyring på nå og om nåværende fleridrettslagsmodell bør videreføres ennå i noen år til økonomien er solid. 9

Vedlegg nr 2. sak 1 Allianseidrettslag Orientering til Formannskapet i Alta Kommune 30.januar 2014 v/ Knut Krane Alta IF Hovedstyret Alta IF omdanning til allianseidrettslag Sist rev. 27.01.13 BAKGRUNN ALLIANSEIDRETTSLAG Omdanning av Alta IF fra allmennidrettslag til allianseidrettslag startet sannsynligvis i 2005/2005. I foreningens årsmøte 29.03.06 sak 3 «Regnskap 2005» heter det bl.a.: «Hovedstyret vil utarbeide og levere innstilling på å skille ut fotball som allianseidrettslag til neste årsmøte.» Det vises i denne sammenheng til vedtak i hovedstyret 27.11.06 sak 25/06 hvor det heter; «Karl Ivar refererte til tidligere årsmøtevedtak om at allianseidrettslag må utredes. Fotballgruppa har vært gjennom denne prosessen, og ønsker å prøve å skille toppidretten fra breddefotballen. I første omgang vil en prøve ut separate budsjetter.» I hovedstyremøte 26.02.07 sak 10/07 «Allianseidrettslag» ble det gjort slikt vedtak; «Fotballgruppa var oppfordret og har gjennomført en vurdering vedr. dette. De har ikke økonomisk ryggrad til å gjøre dette pr. d.d. Har for stor gjeld både til kreditorer og til hovedstyret. Ingen andre grupper har ytret ønske om dette.» Videre vises til vedtak i hovedstyret 25.10.07 sak 53/07 «Omstrukturering Alta IF som allianseidrettslag; «Innledende orientering fra Karl Ivar Kristensen, innspill fra Gunnar Harila, Reidar Lille, Ann Kjellmann Pedersen, Torbjørn S. Holm og Trond E. Uglebakken. Enighet om at det bør utredes retningslinjer, som bl.a. hensyntar hva som skjer med eiendommer, eiendeler og øvrige aktiva. Det bør også utredes om muligheten for å skille ut kun A-laget som egen enhet. Det ble oppnevnt følgende utvalg; Gunnar Harila, Karl Ivar Kristensen og Bengt Ivar Svendsen.» I forbindelse med årsmøte 2008 sak 3 «Regnskap» står følgende kommentar; «Spørsmål fra Ole Simonsen vedr. skille ut toppfotball, medførte en kort orientering vedr. allianseidrettslag og problematikken rundt fotballgruppas gjeldsbyrde». 10

Fotballgruppa leverte en utredning i 2008 (vedlegg 1). Utredningen hadde følgende forslag til vedtak; 1. Alta IF omorganiseres til et allianseidrettslag. 2. Alta IF vedtar NIF sin basislovnorm for allianseidrettslag samt for idrettslag som organiseres av et allianseidrettslag som gjeldende for Alta IF. 3. Nåværende fotballgruppe omdannes til et eget særidrettslag under Alta IF med foretaksnummer i foretaksregisteret og navnet Alta IF Fotball. 4. De andre gruppene i Alta IF (Boccia, Friidrett, Handball, Kombinert og hopp, Ski og Volleyball) gis anledning til å danne særidrettslag under Alta IF dersom deres årsmøter ber om det. 5. De særidrettsgruppene som ikke ønsker å være egne lag fortsetter som grupper under hovedstyret som i dag. 6. De ulike særidrettslagene søker om å få overført lisensene til seg. 7. De enkelte særidrettslag er ansvarlig for bygging og drift av sine anlegg og arealer som benyttes til idrett. 8. De nåværende idrettsanleggene og de arealene som benyttes overdras vederlagsfritt til de særidrettene som benytter dem i dag. 9. Kontorarealene eies og driftes av hovedstyret, særidrettslagene betaler leie til hovedstyret for de kontorfasilitetene de benytter. 10. Alle økonomiske mellomværende mellom gruppene som ønsker å danne særidrettslag og hovedstyret skal være oppgjort innen utgangen av 2009. 11. Omorganiseringen gjelder fra den dato idrettsstyret har godkjent den. I hovedstyrets møte 26.11.08 ble det protokollert følgende; «Uttalelser; Boccia fotball og håndball bør skille topp og bredde. Bredden, samt de andre gruppene blir under hovedstyret Hopp/kombinert ingen motforestillinger, ser ingen endring for dem Volleyball ønsker at fotballgruppa skal stå ansvarlig for egen økonomi, og er positiv til fotballgruppas forslag. Fotball økonomiske hensyn. Muligheten for å drifte toppidretten. Alta IF skal fortsatt bestå som et fleridrettslag. Styret innstiller på at dette avgjøres på ordinært årsmøte i mars 2009, hvor årsmøtet skal avgjøre om fotball evt. handball får skille seg ut. Styret godkjenner fotballgruppas forslag. 11

Innstillingen ble fulgt opp med vedtak på lagets årsmøte 12.03.09 (sak 6 (13/09) «Omorganisering av Alta IF til allianseidrettslag». Det ble her gjort følgende enstemmige vedtak; «1. Alta IF vedtar å omorganisere klubben til allianseidrettslag. 2. Årsmøtet godkjenner at fotballgruppa opptas som egen juridisk og organisatorisk enhet under Alta IF. Navnet blir Alta IF Fotball. Det kreves at den økonomiske gjelda og andre heftelser ovenfor hovedstyret er gjort opp. Overdragelse av anleggene på idrettsparken, samt kompensasjon for arbeid og utgifter i forbindelse med ny kamparena skal avklares. Det skal videre avklares eventuelle eierandeler i fremtidige anlegg.» Videre ble det i sak 7 (14/09) «Vedtektsendring» fattet følgende enstemmige vedtak; «Ved omorganisering til allianseidrettslag kreves det endring i idrettslagets vedtekter. Nødvendige endringer fremkommer i «Basislovnorm for allianseidrettslag». Paragrafene som medfører endring i forhold til Alta IFs eksisterende vedtekter er 5 som regulerer stemmerett og valgbarhet, og 12 som regulerer årsmøtets oppgaver. I tillegg må inntas ny 17 som regulerer forholdet til de idrettslag som allianseidrettslaget organiserer.» Vedtak; «Alta IFs vedtekter endres som følge av 5, 12 og 17 i «Basislovnorm for allianseidrettslag.» Etter det en kan finne ut ble ikke vedtektsendringene konkretisert og vedtakene er ikke oversendt Norges Idrettsforbund for godkjenning. Når det gjelder handballgruppen har en funnet følgende. I sakspapirene fra årsmøte 2010 sak 6 «Alta IF Handball som allianseidrettslag» står det; «Styret orienterte om allianseidrettslag på årsmøtet. Kriteriene for å kunne søke til håndballforbundet og til hovedstyret er at laget har en sunn økonomi og positiv likviditet. Styrets forslag til vedtak; «Årsmøtet i Alta IF Handball vedtar at Alta IF Handball v/styret får fullmakt fra årsmøtet til å søke om at Alta IF Handball blir registrert og omgjort til allianseidrettslag under Alta IF som hovedlag. Styrets forslag vedtatt.» I protokollene fra årsmøtet til Alta IF Hovedstyret for 2010, 2011 og 2012 er etablering av allianseidrettslag ikke på sakskartet. 12

Idrettsstyret vedtok i 2011 en rekke lovendringer av betydning for alle landets idrettslag også knyttet til allianseidrettslagsmodellen. I handballgruppas årsmøte 16.04.13 sak 9 «Organisasjonsplan» heter det bl.a.; «Styret i Alta IF Handballgruppa vil jobbe aktivt for å realisere vedtaket om at gruppa blir et allianseidrettslag. I protokollen fra hovedstyrets årsmøte 2013 er det behandlet en sak som vedrører allianseidrettslaget. I sak 6 (17/13) Vedtektsendringer ble det fattet enstemmig vedtak med forutgående forklaring; «På idrettstinget i 2011 ble det vedtatt en rekke lovendringer som har betydning for landets idrettslag. Det er utarbeidet en ny lovnorm som inneholder et minimum av det et idrettslag må ha i sin lov. Idrettslaget må derfor vedta nye lovendringer som er i samsvar med den nye lovnormen på årsmøtet 2013. De reviderte vedtektene for Alta IF som er utarbeidet etter ny lovnorm fra idrettsforbundet ble behandlet og godkjent av hovedstyret i møte 12.03.2013. Enstemmig vedtak; «De reviderte vedtektene for Alta IF godkjennes og fastsettes som foreningens gjeldende vedtekter.» (vedlegg 2). Videre ble det i samme årsmøte fattet slikt vedtak i sak 9 (20/13); Handballgruppas årsmøte i 2011 vedtok at gruppa ønsket å bli allianseidrettslag. Enstemmig vedtak; «Årsmøtet godkjenner handballgruppens ønske om etablering av allianseidrettslag under Alta IF.» Etter dette har det nye styret oversendt alle aktuelle dokumenter i sak en til Finnmark Idrettskrets for å få en vurdering. Tilbakemeldingen derfra var at lov fra Alta IF ikke kan godkjennes da den ikke er i samsvar med NIF s lov for idrettslag, årsmøtevedtaket for 2013 ikke kan godkjennes og at Finnmark idrettskrets/nif ikke har mottatt søknad fra Alta IF om omorganisering. ETABLERING AV AKSJESELSKAP I hovedstyrets årsmøte 29.03.06 sak 5 «Nye Alta Stadion» ble det fattet slikt vedtak; «Leder orienterte om arbeidet med ny stadion så langt, samt hvor saken står pr. dato. På bakgrunn av dette vedtok årsmøtet å gi styret i Alta IF fullmakt til dannelse av aksjeselskapet Alta IF Eiendom AS. Eksisterende anlegg som klubben eier holdes utenfor selskapet.» 13

Dette selskapet ble registrert 18.09.2008 under navnet Nordlys Stadion AS med Alta IF som eneeier. Aksjekapital var NOK 100.000,- og formål; «Erverve nødvendig eiendom til ny fotballstadion» Dette selskapet ble i 2010 (13.09.10) endret til «Alta IF Holding AS» med samme aksjekapital, men med formål; «Fremme sportslig utvikling av elitesatsingen i Alta IF og lønnsom drift av selskapet gjennom å kjøpe de økonomiske rettigheter til kontrakter med fotballspillere, å inneha slike rettigheter og forvalte disse for videresalg til norsk eller utenlandsk klubb. Selskapets formål er videre å kommersielt utvikle og utnytte Alta IFs markedsrettigheter knyttet til elitesatsingen, å forvalte disse for videre salg i markedet, samt det som for øvrig står i forbindelse hermed.» Dette selskapet satte i 2010 i gang en emisjonsprosess hvor aksjekapitalen var planlagt forhøyet til minimum NOK 5 000 000 og maksimum NOK 11 000 000. Denne emisjonen var tilnærmet mislykket ved at det kun ble tegnet ca. NOK 250 000 i ny kapital. I denne perioden var det også på tale med etablering av Alta IF Fotball AS og Alta IF Stadion AS under Alta IF Holding AS og utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Alta IF og Alta IF Holding AS. Alta IF Fotball AS og Alta IF Stadion AS ble ikke realisert. I årsmøte 2013 sak 7 (18/13) «Organisasjon» pkt. 7.1 «Godkjenning av etablering av Alta IF Fotball AS» ble protokollert følgende; «Hovedstyret behandlet og godkjente i møte 12.03.2013 opprettelse av Alta IF Holding AS samt navneendring til Alta IF Fotball AS. Enstemmig vedtak; «Etableringen av Alta IF Fotball AS godkjennes.» Det er ikke funnet flere årsmøtevedtak vedrørende etablering av aksjeselskap enn nevnt ovenfor. Det nye styret har i løpet av 2013 satt inn nytt styre og endret formålet til selskapet. Det nye formålet lyder; «Fremme en økonomisk bærekraftig utvikling av elitefotballsatsingen i Alta IF gjennom å forvalte de økonomiske rettigheter og forpliktelser knyttet til spillere og marked. Selskapet har et ikke økonomisk formål og kan ikke betale utbytte.» Selskapet har inngått avtale med eller betalt tilbake tegnet kapital ved overnevnte emisjon og eies i dag av Alta IF alene. I forbindelse med gjeldsnedskriving og etablering av allianseidrettslag har det kommet frem at spillere og trenere ikke kan være ansatt i et AS, jfr. forbundsstyrets (NFF) bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap (vedlegg 7). 14

GJELDSSANERING I forbindelse med klubbens (les A-lag herrer) økonomiske problemer høst-12/vår-13 fikk man med velvillig bistand fra Alta kommune til en gjeldssanering. I denne forbindelse ga Alta kommune Alta IF tilskudd/garanti for lån. Kommunestyrets vedtak (sak 11/13 11.02.13) gir føringer for klubbens videre organisering; «For å unngå en konkurs/avvikling av Alta IF, bevilger kommunestyret et tilskudd på 1 mill.kr., samt gir kommunal garanti for et lån på inntil 2 mill.kr. Garantiens løpetid er 5 år. Alta IF tar opp lånet i lokal bank, og tilbakebetales av idrettslaget over 5 år. Tilskuddet til Alta kommune finansieres fra bufferfondet. Det stilles følgende forutsetninger for kommunalt tilskudd og garanti på lån; 1. Toppfotballen skilles ut i et eget aksjeselskap, og selskapets aksjekapital forutsettes finansiert med friske (ikke kommunale) eksterne midler. Styret i aksjeselskapet skal sørge for at virksomheten er selvfinansierende. 2. Fotballgruppas kreditorer bidrar med minst 2 mill.kr. i gjeldssanering som ikke skal belaste idrettslaget videre. 3. Eventuelt øvrig kapitalbehov må dekkes av Alta IF selv eller andre eksterne kilder utenom kommunen. 4. Gjelden skal ikke belaste breddeidretten. Kommunestyret delegerer til formannskapet å godkjenne nærmere detaljer i en endelig løsning innenfor den økonomiske rammen som er stilt til disposisjon.» SAMMENDRAG/VIDERE ARBEID Styret i Alta IF legger følgende til grunn i det videre arbeid med sikte på å få gyldige vedtak på førstkommende årsmøte; a) For å sikre at breddeidretten ikke blir skadelidende som følge av satsing på toppidrett, er etablering av Alta IF som allianseidrettslag pt. eneste vei å gå siden spillere/trenere ikke kan være ansatt i et AS. b) Alta IF har årsmøtevedtak på etablering av allianseidrettslag med følgende særidrettslag Alta IF Fotball og Alta IF Handball. Disse vil da fortsatt være en del av klubben, men være egne juridiske og økonomiske enheter. c) Det er påpekt fra skigruppa at NSF har registrert ski, hopp og kombinert som en gruppe. Dette må korrigeres. Følgende idretter vil da være igjen under allianseidrettslaget; boccia, volleyball, friidrett, hopp/kombinert og ski. Dersom innebandy er registrert i vedkommende forbund, skal dette utgå. d) Aktivering av særidrettslagene skjer etter godkjenning fra NIF og iht. tidspunkt/krav fra særforbundene. e) Dersom Alta Arena blir en realitet, kan Alta IF Fotball AS bli et redskap i forbindelse dette (bygge/eie). Hvis ikke, avvikles selskapet. 15

KRAV TIL OG KONSEKVENSER AV ETABLERING AV ALLIANSEIDRETTSLAG Det er avholdt møte med idrettskretsen (27.05.13) hvor krav til etablering og saksgang ved etablering av allianseidrettslag ble diskutert (vedlegg 3). Noen konsekvenser av en slik etablering fremkommer også av vedlegg 4 utarbeidet av Norges fotballforbund. Det vises også til «Lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite» 10-7 (vedlegg 4) og Basislovnorm for idrettslag og idrettslagsallianse (vedlegg 5 og 6). For spill i de 2 høyeste divisjonene i herrefotball og øverste divisjon i damefotball er det krav om klubblisens fra NFF (vedlegg 7). Styret opplever at det i hovedsak er 4 spørsmål (utenom en rekke formalitetskrav) som må drøftes/vurderes; 1. Hvilke deler av fotballgruppa skal skilles ut? Fotballgruppa består i dag av fotball, barn og unge (breddeidrett) samt Altaturneringen. Overskudd fra sistnevnte er ment å finansiere barn og unge. Toppfotball må for å følge opp krav og vedtak skilles ut som egen enhet. Da det ikke er lov å spille for mer enn en klubb i sesongen uten å melde overgang, innebærer dette nok at 1. og 2. lag herrer, junior herrer, 1. og evt. 2 lag damer samt evt. junior damer bør inngå i dette særidrettslaget. Tidligere var det kun lov å etablere ett idrettslag innen en særidrett. Norges idrettsforbund har nylig åpnet adgang for to lag. Dette innebærer i teorien at breddeidrett (Alta IF Breddeidrett fotball) kan bli eget særidrettslag innen idrettsalliansen med eller uten Altaturneringen. Styreleder er ikke spesielt lysten på dette, men vil avvente fotballgruppens behandling. 2. Kan kravene til klubblisens (NFF) oppfylles? Det vanskeligste kravet i denne sammenheng er kravet om at klubbens egenkapital skal være positiv ved etablering og rapportering (31.12 og 30.06). For toppidrettens del vil dette ikke være mulig dersom lånet opptatt i Sparebank1 Nord-Norge i forbindelse med gjeldssaneringen skal følge Alta IF Fotball. Her ser styret det som den eneste muligheten at hovedlaget står som låntaker, men at Alta IF Fotball betaler alle kostnader og at dette inntas i avtale mellom lagene. Dette er nok i strid med kommunestyrets vedtak og må nok forelegges kommunen. 16

3. Hvilke deler av handballgruppa skal skilles ut? Her gjelder i og for seg samme spørsmålsstilling som for fotball, men en avklaring nå kan synes vanskelig siden styret i handballgruppa er redusert og neppe blir reelt beslutningsdyktig før tidligst i forbindelse med kommende årsmøte. For øvrig gjelder samme argumentasjon her som for fotball med hensyn til å skjerme breddeidretten fra satsing på toppidrett. Hovedstyrets leder er meget usikker på om det er riktig å skille ut handball i en slik situasjon. Det bør avklares om det er mulig å få godkjenning for etablering av særidrettslaget Alta Handball Elite, men utsette iverksettelsen til et senere tidspunkt. 4. Anlegg, eiendeler og gjeld Alta IF har iverksatt utarbeidelse av en anleggsplan som vil være ferdig innen relativ kort tid. Anlegg knytter seg i all hovedsak til Alta Idrettspark og hoppbakkene på Sandfallet. Det er styrets oppfatning at disse anleggene fortsatt skal være i hovedlaget eie, og at gruppene/særidrettslagene skal betale leie eller evt. drive/vedlikeholde disse. Med hensyn til eiendeler er dette i hovedsak kontorutstyr og materiell, premiesamling samt andel i Finnmarkshallens driftsselskap og Alta IF Fotball AS. Dette forblir også i hovedlaget. Lagets gjeld omfatter lån med garanti fra Alta kommune (opprinnelig 2 mill.kr.) og en restgjeld på ca 0,14 mill.kr. (etter gjeldssanering) i samme bank. Det vises til ovenstående pkt. 2 og antas at disse fortsatt står i hovedstyrets navn, men betjenes av hhv. toppfotball og barn og unge/altaturneringen. I tillegg har man en leverandørgjeld knyttet til 7er banen som forventes dekket av kommunalt tilskudd og spillemidler. Evt. restbeløp dekkes over Altaturneringen. SLUTTKOMMENTAR Styret arbeider iht. tidligere vedtak og føringer bl.a. fra Alta kommune, men vil bemerke følgende. Allianseidrettlagsmodellen har i vært drøftet i klubben i flere år. Den åpenbare motivasjonen for å gå fra en fleridrettslagsmodell til en allianseidrettslagsmodell har vært ønsket om at de lagene (særidrettene) som er i en økonomisk utfordrende situasjon ikke skal utgjøre en risiko for de andre lagene. Dette behovet har oppstått som et resultat av mangelfull økonomisk styring over lang tid, særlig innenfor fotball, men håndball har også opplevd økonomisk vanskelige situasjoner. 17

Idretten i Norge er basert på medlemsdemokrati og frivillighet. Styrene består av tillitsvalgte som ikke nødvendigvis har erfaring eller kompetanse i forhold til økonomistyring. De sportslige målsettingene har overskygget behovet for stram økonomistyring og ført til at særlig fotball økte gjelden fra år til år. Dette er forhold som allianseidrettlagsmodellen ikke vil kunne løse. Det skal være årsmøtevalgte styrer som styrer lagene og det kan ikke garanteres for framtida at kommende styrer vil evne å drive økonomisk bærekraftig. Allianseidrettslagsmodellen fjerner det kollektive ansvaret som er i dagens fleridrettslagsmodell, men uten at det reduserer utfordringene ved god økonomistyring for det enkelte laget. Alta IF har etter gjeldssaneringsavtalene kvittet seg med gjeld og har en positiv økonomisk utvikling. Sittende hovedstyre og fotballstyre har et tydelig fokus på stram økonomistyring og er tydelig på at sportslige satsinger skjer innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Nåværende modell sikrer at budsjett og regnskap gjennomgås på to styringsnivåer både i den enkelte særidrettens styre og i hovedstyret. Dette utgjør en sikkerhet som forsvinner i allianseidrettslagsmodellen. Det har ennå ikke gått ett år siden gjeldssaneringen ble gjennomført og selv om økonomien er stabilisert og budsjettarbeidet er gjennomført vil en omorganisering medføre økt risiko knyttet til økonomistyring fordi det medfører at totalansvaret overføres til nye styrer i de nye lagene. Det vil si at de strategiene som er lagt for økonomistyring kan endres av nye styrer og det kan ikke gis noen garantier for at strategiene følges opp. Det vil være opp til det nye styret og kommende årsmøter. Etablering av allianseidrettslagsmodellen er en svært ressurskrevende prosess, samt at den nye organisatoriske modellen krever etablering av nye styrer i de særidrettene som går ut som selvstendige lag. Det har vært utfordringer knyttet til tillitsvalgtrekruttering og det antas at det vil være utfordrende å rekruttere nye styrer hvor det stilles store krav til økonomistyring. Det bør diskuteres om allianseidrettslagsmodellen er den beste måten å sikre god økonomistyring på nå og om nåværende fleridrettslagsmodell bør videreføres ennå i noen år til økonomien er solid. 18