EKSEMPELVEDTEKTER INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD

Transkript

1 EKSEMPELVEDTEKTER INTERKOMMUNALE FRILUFTSRÅD Interkommunale friluftsråd er samarbeid mellom 2 eller flere kommuner om konkrete friluftslivsoppgaver. Gjennom regelverket til en tilskuddsordning fra Miljøverndepartementet (kap 1427, post 78) settes det nærmere krav til samarbeidet og oppgaver for at en skal kunne oppnå slik støtte. I praksis er disse bestemmende for kravene til å være interkommunalt friluftsråd. I FLs vedtekter heter det at alle interkommunale friluftsråd som har minst 2 kommuner som medlemmer, kan være medlem av landforbundet. Videre står det vedtektenes 2 at "hvert friluftsråd beholder sin organisasjonsmessige, økonomiske og arbeidsmessige selvstendighet". Men friluftsråd som ikke fyller sine kontingentforpliktelser eller fyller kriteriene for å motta administrasjonstilskudd fra Miljøverndepartementet som interkommunalt friluftsråd, kan strykes som medlem av årsmøtet. De første interkommunale friluftsrådene blei stifta på 1930-tallet, og hadde vedtekter svært lik frivillige organisasjoner. Gjennom årenes løp er vedtektene både for de eldste friluftsrådene og for nye modernisert og formalisert i forhold til at dette dreier seg om interkommunalt samarbeid. Formelt sett er en rekke alternativer for organisering av interkommunale friluftsråd aktuelle: - Forening der både kommuner og frivillige organisasjoner er medlem - Underutvalg av regionråd med forankring i regionrådets vedtekter og formelle organisering - Interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27 - Interkommunalt samarbeid etter vertskommune-prinsippet, jf Kommunelovens 28 - Interkommunalt selskap, IKS, jf egen lov. - Stiftelse, jf egen lov. De fleste friluftsråd er i dag organisert som "forening", interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27 eller som underutvalg av regionråd. Ved danning av nye friluftsråd kommer det ofte opp spørsmål om eksempel på vedtekter. Vedtekter for eksisterende friluftsråd vil en kunne få ved direkte henvendelse, og de ligger for de fleste ute på nett - se og høyre marg for medlemsfriluftsrådene. FL har i tillegg utarbeida eksempelvedtekter som følger i dette notatet. Vi har valgt å lage eksempelvedtekter for friluftsråd organisert etter Kommunelovens 27 og for friluftsråd som er underutvalg av regionråd. Mye vil være likt i vedtektene uavhengig av organisasjonsform. Hvis en velger å organisere friluftsrådet som forening, kan eksempelvedtektene for organisering etter 27 brukes, men en må ta med at organisasjoner kan være medlem og avklare deres representasjon i årsmøte og styre, samt kontingentfastsettelse. Hvis en vil knytte friluftsrådets vedtekter til annet lovverk, må en sjekke de krav og forutsetninger som dette setter. Så vidt vi kan se vil bare forening eller stiftelse være aktuelt hvis en ønsker at frivillige organisasjoner skal være medlem sammen med kommunene. For å kunne motta moms-refusjon på linje med kommunene, vil det imidlertid være nødvendig at friluftsrådet er organisert etter Kommuneloven 27 eller 28, som IKS eller som underutvalg av regionråd - noe avhengig av hvordan dette er organisert. Ved organisering etter Kommunelovens 27 må det særskilt avklares valg av årsmøterepresentanter og styrerepresentanter, og om styrerepresentantene skal velges blant årsmøterepresentantene eller ikke. Friluftsrådene har valgt ulike løsninger her.

2 Alternativ 1: NORD-TROMS FRILUFTSRÅD ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 27 1 DELTAKERKOMMUNER Nord-Troms Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan etter 27 i Kommuneloven mellom Kvænangen kommune, Kåfjord kommune, Nordreisa kommune, og Skjervøy kommune. Tilslutning fra nye deltakerkommuner må godkjennes av friluftsrådets årsmøte og kommunestyret i hver av deltakerkommunene. 2 FORMÅL Friluftsrådet skal i samarbeid med deltakerkommunene, andre offentlige myndigheter og organisasjoner, fremme allsidig og miljøvennlig friluftsliv i den regionen deltakerkommunene omfatter, til beste for befolkningens trivsel og helse. 3 ORGANISASJON Friluftsrådets faste organer er årsmøtet, styret og en administrasjon som står for den daglige driften. Friluftsrådet er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund. 4 ÅRSMØTE Årsmøtet er friluftsrådets øverste myndighet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av mars måned. Årsmøtet består av 2 utsendinger fra hver deltakerkommune valgt for kommunestyreperioden av kommunen. Når kommunene velger 2 eller flere årsmøterepresentanter, skal begge kjønn være representert i samsvar med Kommunelovens bestemmelser. Årsmøtet er beslutningsdyktig med de frammøtte representanter. Årsmøtet skal innkalles med minst 4 ukers skriftlig varsel. Saksliste og saksdokument skal følge innkallingen. Med unntak av vedtektsendringer, jf 9, treffes beslutninger med vanlig flertall. Årsmøtet skal behandle: 1. Godkjenning av innkalling, saksliste og utsendinger. 2. Velge ordstyrer og 2 representanter til å undertegne protokollen. 3. Styrets årsmelding. 4. Regnskap med revisjonsberetning. 5. Arbeidsplan 6. Budsjett, herunder fastsette tilskudd (kontingent) fra deltakerkommunene. 7. Behandle innkomne saker. 8. Valg a) Styre b) Styrets leder og nestleder c) Valgkomite

3 Det foretas skriftlig valg hvis noen krever det. Ved stemmelikhet avgjøres valg ved loddtrekning. 5 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE Ekstraordinært årsmøte kan holdes etter innkalling fra styret eller når årsmøteutsendinger fra 2 eller flere av deltakerkommunene krever det. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles med minst 3 ukers varsel, og det skal framgå av innkallingen hvilke saker som skal behandles. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen. Ekstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig med de frammøtte representanter. For vedtak gjelder de samme regler som for Årsmøte. 6 STYRE Alternativ 1: Styret består av ett medlem fra hver medlemskommune valgt blant de oppnevnte årsmøteutsendingene fra deltakerkommunene. Alternativ 2: Styret består av ett medlem fra hver medlemskommune. De oppnevnte årsmøteutsendingene fra deltakerkommunene kan ikke velges som styremedlemmer. Felles: Det velges leder og nestleder blant styrets medlemmer. Styremedlemmene, leder og nestleder er på valg hvert år. I styret skal begge kjønn være representert i samsvar med Kommunelovens bestemmelser. Valgkomiteen velges blant de oppnevnte utsendingene fra deltakerkommunene. Styret skal behandle følgende: 1. Tilsette daglig leder og fastsette instruks for denne. 2. Fremme Friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak. 3. Lede Friluftsrådets løpende virksomhet i samsvar med vedtekter og arbeidsplan og stå for økonomistyring i samsvar med vedtatt budsjett. Styret kan velge et arbeidsutvalg til å forberede saker for styret og fatte vedtak etter nærmere delegering fra styret, og nedsette utvalg til å ivareta nærmere avgrensa oppgaver som lønnsutvalg, utvalg for konkrete prosjekter m.v. Det skal føres protokoll fra styremøtene som bl.a. sendes deltakerkommunene. 7 SAMARBEIDSGRUPPE Samarbeidsgruppa består av ett medlem fra hver kommuneadministrasjon, utpekt av den enkelte kommune. Medlemmene bør representere den eller de etater/enheter som arbeider med friluftsliv i den enkelte kommune. Friluftsorganisasjoner kan også tilbys plass i samarbeidsgruppa. Samarbeidsgruppa behandler saker av praktisk- og administrativ karakter, og er et forum for samordning og erfaringsutveksling. Samarbeidsgruppa kan forberede saker for styret.

4 8 ØKONOMI Friluftsrådet er et eget rettssubjekt som fører eget regnskap. Deltakerkommunene skal betale et årlig tilskudd til Friluftsrådet (kontingent). Denne fastsettes av årsmøtet som en sum per innbygger i medlemskommunene. Årsmøtevedtak om indeksregulering av kontingenten etter deflator er endelig. Årsmøtevedtak om kontingentøkning ut over dette må godkjennes av medlemskommunene. Friluftsrådet har myndighet til å ta opp lån og pantsette eiendom og verdier etter vedtak på årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. 9 VEDTEKTSENDRINGER Endring av vedtektene kan bare gjøres på årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. Endring av vedtektene krever 2/3 flertall. Opptak av nye medlemskommuner etter 1 skal også godkjennes av deltakerkommunene. 10 UTTREDEN OG OPPLØSNING Den enkelte deltakerkommune kan med skriftlig varsel tre ut av Friluftsrådet fra 1.1. året etter at slikt varsel er sendt. Deltakerkommunen som har trådt ut av Friluftsrådet overtar da de oppgaver som Friluftsrådet har utført for kommunen. Dersom Friluftsrådet eier friluftsområder i en kommune som trer ut av Friluftsrådet, skal eiendommen overføres til vedkommende kommune. Ut over dette har ikke kommuner som trer ut av Friluftsrådet, krav på eiendommer eller verdier. Vedtak om oppløsning av Friluftsrådet kan kun gjøres på ordinært årsmøte, og krever 2/3 flertall blant frammøtte stemmeberettiga. Ved oppløsning av Friluftsrådet overføres eiendommer som Friluftsrådet eier til vedkommende kommune, og alle oppgaver overtas av kommunene hver for seg. Friluftsrådets netto likvide midler fordeles mellom medlemskommunene etter befolkningstall ved sist årsskifte. 11 VOLDGIFT Dersom det oppstår tvist mellom deltakende kommuner om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift iht. tvistemålsloven.

5 Alternativ 2: NORD-TROMS FRILUFTSRÅD ORGANISERT SOM UNDERUTVALG AV NORD-TROMS REGIONRÅD 1 MEDLEMMER Kommunene i Nord-Troms regionråd, andre offentlige myndigheter og organisasjoner som arbeider med friluftsoppgaver, kan være medlemmer Nord-Troms friluftsråd. Nord-Troms regionråd bestemmer hvem som skal være medlemmer i Nord-Troms friluftsråd. 2 FORMÅL Nord-Troms friluftsråd skal i samarbeid med medlemskommunene, andre medlemmer, andre offentlige myndigheter og organisasjoner, fremme allsidig og miljøvennlig friluftsliv i den regionen medlemskommunene omfatter, til beste for befolkningens trivsel og helse.. 3 ORGANISASJON Nord-Troms friluftsråd er et underutvalg av Nord-Troms regionråd. Friluftsrådets faste organer er årsmøtet, styret og administrasjonen som står for den daglige driften. Regionrådet er friluftsrådets årsmøte og høyeste myndighet. Friluftsrådets virksomhet skal skilles fra Regionrådets øvrige virksomhet ved eget regnskap, årsmelding, arbeidsplan, budsjett og møteprotokoller jfr. 4 og 5. Friluftsrådet er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund. 4 ÅRSMØTE Årsmøtet skal avholdes innen utgangen av juni. Årsmøtet utgjøres av Nord-Troms regionråd som består av representanter fra hver kommune. Friluftsrådets styre kan delta med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Årsmøtet skal innkalles med minst 4 ukers skriftlig varsel. Saksliste og saksdokument skal følge innkallingen. Med unntak av vedtektsendringer, jf 9, treffes beslutninger med vanlig flertall. Årsmøtet skal behandle: 1. Godkjenning av innkalling, saksliste og utsendinger. 2. Velge ordstyrer og 2 representanter til å undertegne protokollen. 3. Styrets årsmelding. 4. Regnskap med revisjonsberetning. 5. Arbeidsplan 6. Budsjett, herunder fastsette kontingent fra medlemskommunene og eventuelle andre medlemmer. 7. Behandle innkomne saker. 8. Valg

6 b) Styrets leder og nestleder blant styremedlemmene oppnevnt av kommunene c) Valgkomite, som innstiller på leder og nestleder Det foretas skriftlig valg hvis noen krever det. Ved stemmelikhet avgjøres valg ved loddtrekning. 5 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE Ekstraordinært årsmøte kan holdes etter innkalling fra styret eller når 2 eller flere av medlemskommunene krever det. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles med minst 3 ukers varsel, og det skal framgå av innkallingen hvilke saker som skal behandles. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen. Ekstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig med de frammøtte representanter. For vedtak gjelder de samme regler som for årsmøte. 6 STYRE Medlemskommunene oppnevner hver èn representant med vararepresentant til styret i friluftsrådet for valgperioden. Representant og vararepresentant skal ha ulikt kjønn. Andre medlemmer kan til sammen oppnevne inntil 3 representanter med vararepresentanter til styret. Det skal tilstrebes at begge kjønn er representert med minst 40 % i styret. Valgperiode for representanter fra andre offentlige myndigheter og/eller frivillige organisasjoner er 2 år. Styret skal behandle følgende: 1. Tilsette daglig leder og fastsette instruks for denne. 2. Fremme Friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak. 3. Lede Friluftsrådets løpende virksomhet i samsvar med vedtekter og arbeidsplan og stå for økonomistyring i samsvar med vedtatt budsjett. Styret kan velge et arbeidsutvalg til å forberede saker for styret og fatte vedtak etter nærmere delegering fra styret, og nedsette utvalg til å ivareta nærmere avgrensa oppgaver som lønnsutvalg, utvalg for konkrete prosjekter m.v. Det skal føres protokoll fra styremøtene som bl.a. sendes deltakerkommunene. 7 SAMARBEIDSGRUPPE Samarbeidsgruppa består av ett medlem fra hver kommuneadministrasjon, utpekt av den enkelte kommune. Medlemmene bør representere den eller de etater/enheter som arbeider med friluftsliv i den enkelte kommune. Friluftsorganisasjoner kan også tilbys plass i samarbeidsgruppa. Samarbeidsgruppa behandler saker av praktisk- og administrativ karakter, og er et forum for samordning og erfaringsutveksling. Samarbeidsgruppa kan forberede saker for styret. 8 KONTINGENT Deltakerkommunene skal betale en årlig kontingent til Friluftsrådet. Denne fastsettes av årsmøtet som en sum per innbygger i medlemskommunene. Årsmøtevedtak om

7 indeksregulering av kontingenten etter deflator er endelig. Årsmøtevedtak om kontingentøkning ut over dette må godkjennes av medlemskommunene. Årsmøte kan vedta kontingent også for andre medlemmer. 9 VEDTEKTSENDRINGER Endring av vedtektene kan bare gjøres på Årsmøte eller Ekstraordinært årsmøte. Endring av vedtektene krever 2/3 flertall. Opptak av nye medlemskommuner etter 1 skal også godkjennes av deltakerkommunene. 10 UTTREDEN OG OPPLØSNING Den enkelte deltakerkommune kan med skriftlig varsel tre ut av Friluftsrådet fra 1.1. året etter at slikt varsel er sendt. Deltakerkommunen som har trådt ut av Friluftsrådet overtar da de oppgaver som Friluftsrådet har utført for kommunen. Dersom Friluftsrådet eier friluftsområder i en kommune som trer ut av Friluftsrådet, skal eiendommen overføres til vedkommende kommune. Ut over dette har ikke kommuner som trer ut av Friluftsrådet, krav på eiendommer eller verdier. Andre medlemmer enn kommunene, kan fritt melde seg ut av Friluftsrådet med virkning fra utmeldelsestidspunkt. Vedtak om oppløsning av Friluftsrådet kan kun gjøres på ordinært årsmøte, og krever 2/3 flertall blant frammøtte stemmeberettiga. Ved oppløsning av Friluftsrådet overføres eiendommer som Friluftsrådet eier til vedkommende kommune, og alle oppgaver overtas av kommunene hver for seg. Friluftsrådets netto likvide midler fordeles mellom medlemskommunene etter befolkningstall ved sist årsskifte. 11 VOLDGIFT Dersom det oppstår tvist mellom deltakende kommuner om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift iht. tvistemålsloven.