Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 18.06.2009 18.00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Starter med befaring kl. 16.30 på nye Follebu skole. Kl. 18.00 Orientering om Komité 1 s arbeid med omsorgsplanen v/saksordfører Hege Rundsveen. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 34/09 GAUSDAL KOMMUNE - HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP - REVISJON Sak 35/09 GAUSDAL KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2008 Sak 36/09 ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMERREGIONEN FOR 2008 Sak 37/09 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2009 Sak 38/09 OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD 2008 - ENHETENE Sak 39/09 OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2008 TIL 2009 Sak 40/09 NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, 10.06.2009 Mona B. Nicolaysen Leder Rannveig Mogren Rådmann
Gausdal kommune 2 Ark.: 144 Arkivsaksnr.: 07/240 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/09 Planutvalget 15.05.2009 24/09 Kommunestyret 28.05.2009 34/09 Kommunestyret 18.06.2009 Saksbehandler: Rolf Solberg GAUSDAL KOMMUNE - HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP - REVISJON Vedlegg: Hovedplan for vann og avløp 2010-2021 (tidligere utsendt) SAMMENDRAG: Tidligere hovedplaner for vann og avløp er revidert og foreligger nå som et dokument. Dokumentet skal ha status som kommunedelplan og det er forutsetningen at planforslaget skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes aktuelle instanser til uttalelse før det ferdigbehandles i kommunen. NYTT SAMMENDRAG: I forbindelse med høringen har det kommet uttalelser fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Frøyseseter seterlag. Uttalelsene blir kommentert i saksutredningen. SAKSOPPLYSNINGER: Bestående hovedplan for avløp omfattet perioden 1993-2004 mens hovedplanen for vann dekker perioden 2006-2017. For Skeiområdet ble det i 2004 utarbeidet en egen vann- og avløpsplan. Blant annet har disse planene vært benyttet som grunnlag for utarbeidelse av foreliggende felles hovedplan for vann og avløp for Gausdal. Både på vann- og avløpssida er det den sterke utbyggingen i Skeiområdet de siste årene som kan medføre behov for oppdimensjonering og utbygging av bestående vann- og avløpsanlegg. I planen er det derfor utredet tiltak for at vann- og avløpsanleggene skal få nødvendig kapasitet i takt med forventet utbygging. Dette er det nærmere redegjort for i selve planforslaget. I løpet av 2008 og 2009 er det foretatt/foretas større investeringer i vann- og avløpsanlegg. Med disse investeringene vil standarden og kapasiteten på de viktigste VAanleggene ha kommet opp på et bra nivå. Ut fra den oversikt vi har i dag vil største investering som gjenstår og som er forutsatt gjennomført i planperioden, bli legging av nye hovedledninger for vann og avløp mellom Svingvold og Vold. VURDERING: Foreliggende hovedplan er en rammeplan og som sådan relativt lite detaljert. Kostnadsberegningen er grov og det må utarbeides mer detaljerte planer som grunnlag for Side 2 av 21
Sak 34/09 budsjettering. Foreslått investeringsprogram er basert på forventet utbygging av nye turistanlegg m.m. Et viktig formål med planen er å fastsette hvilke framtidige hovedløsninger man bør satse på. Utbyggingstakten kan justeres etter hvert. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Forslag til revidert hovedplan for vann og avløp i Gausdal datert januar 2009 legges ut til offentlig ettersyn i tiden 21. januar til 30. februar 2009 og sendes følgende instanser til eventuell uttalelse: Fylkesmannen i Oppland Oppland Fylkeskommune Lillehammer kommune Mattilsynet Statskog Lillehammer Follebu vannverk Planutvalget behandlet saken, saksnr. 3/09 den 16.01.2009. Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. NYE SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med høringen har det kommet uttalelser fra Frøyseseter seterlag, Fylkesmannen i Oppland ved Miljøvernavdelingen og Oppland fylkeskommune kulturvern. Frøyseseter seterlag. Det er opplyst at setrene benyttes til noe tradisjonell setring, beiting og forproduksjon. Ni av setereierne driver med mjølk- og kjøttproduksjon og mener det er helt avgjørende at setra kan benyttes til slått og beite, for at denne produksjonen kan drives på den enkeltes gard. Fylkesmannen i Oppland ved miljøvernavdelingen har gitt flg. kommentarer til miljømål og avløpsdelen i planen: Miljømål for vannforekomstene. Vi synes målene for vannkvalitet i vassdragene bør konkretiseres bedre ut fra foreliggende brukerinteresser, og med kvalitetsparametre som kan etterprøves. Kommunene står foran betydelige oppgaver med å innfri kravene i EUs vanndirektiv. Gausa er en del av vannområde Mjøsa, hvor arbeidet med karakterisering og forvaltnings- og handlingsplan starter inneværende år. Konkrete målsettinger er viktig i den sammenheng, i tillegg til det generelle målet om at vannforekomstene skal ha god tilstand. Ledningsnettet. Det er en generell målsetting i planforslaget om at forurensning fra avløpsnettet ikke skal sette begrensninger for definerte bruksområder. Det går ikke fram hva dette gjelder og hvordan det skal oppnås, og nødvendige tiltak for å nå målsettingen. For Gausdal kommune, Side 3 av 21
Sak 34/09 som har lagt ned alle kommunale renseanlegg og overfører avløpet til Lillehammer, blir tiltak mot lekkasjer og avlastning i ledningsnettet viktig for å oppnå god tilstand i vassdragene. Separate avløpsanlegg. Kommunen har en svært stor andel spredt bebyggelse, og tilstanden på separate avløpsanlegg må antas å ha stor betydning for vannkvaliteten i lokale bekker og vassdrag, og for de totale utslipp av næringsstoffer til Jøra og Gausa. Det er derfor viktig å skaffe god oversikt over tilstand på de separate avløpsanleggene, og hvilke områder som kan knyttes til kommunalt nett. Oppland fylkeskommune kulturvern har gitt flg kommentarer til planen: Ut fra våre arkiver har vi ikke kjennskap til at det foreslåtte tiltaket kommer i konflikt med automatisk freda kulturminner. Men den vil komme i direkte konflikt med nyere tids kulturminner i form av hustufter og veganlegg. I området rundt de planlagte vann- og avløpsledningene er det kjent automatisk freda kulturminner, hovedsaklig knyttet til utmarksbruk i jernalder og middelalder, men også gravminner. Planområdet har potensial for funn av automatisk freda kulturminner, og vi må gjennomføre en befaring for å avklare forholdet til kulturminner i området, jf Kulturminnelovens 9. Forholdet til kulturminner bør avklares så tidlig som mulig i planprosessen. Det vil sikre en større forutsigbarhet i planprosessen. Vi forventer at mer detaljerte planer blir oversendt når de foreligger. Vedr Frøyseseter seterlag. Det er avholdt møte med representanter for seterlaget. Fra kommunens side ble det orientert om at det er planlagt å etablere et nytt vanninntak i Skeiselva nedenfor samløpet med Nisjua. Hovedformålet med etableringen er å sikre nok vann til Skeiområdet i perioder med stort vannuttak det vil si om vinteren når det er stort belegg på hoteller og hytter. Denne tida på året vil seterdrifta ha liten påvirkning på vannkvaliteten i elva. På denne bakgrunn ansees det ikke nødvendig å fastsette spesielle beskyttelsesbestemmelser for Nisjua med aktuelt tilsigsområde. Vedr Fylkesmannen i Oppland ved Miljøvernavdelingen. I Vassdragsplan for Gausavassdraget Del II er det fastsatt mål og strategier for vern av Gausa. Et av tiltakene var etablering av avløpsledning til Lillehammer slik at de kommunale renseanleggene kunne nedlegges. Dette arbeidet ble fullført i 2005. Gausdal kommune har også gjennomført et omfattende program når det gjelder tilknytning av avløp fra spredt bebyggelse. Det er bygget grenledningsanlegg til spredt bebyggelse hvor dette har vært vurdert som regningssvarende.videre utbygging av ledningsanlegg til spredt bebyggelse i stor skala vurderes derfor som lite aktuelt. Det gjenstår fortsatt tilknytning av avløp fra noe bebyggelse som ligger i rimelig nærhet til kommunalt ledningsnett. Dette arbeidet håper vi kan videreføres fra 2. halvår 2009. Gausdal kommune har hatt tvungen tømming av slamavskillere fra 1980-årene. Tømmingen er satt bort til privat entreprenør. Entreprenøren rapporterer eventuelle feil på anleggene slik at pålegg om utbedring kan bli gitt. Det er anlagt et moderne overvåkningsanlegg på de kommunale vann- og avløpsanleggene slik at feil og lekkasjer kan oppdages og slik at nødvendige utbedringer kan bli foretatt raskt. Vedr. Oppland fylkeskommune kulturvern. Side 4 av 21
Sak 34/09 På strekningen Svingvold-Vold skal anlegges nye hovedledninger for vann og avløp. Det er ikke utarbeidet detaljplaner for framføring av ledningene. I forbindelse med detaljplanleggingen vil kulturvernmyndighetene bli kontaktet slik at ledningene så vidt mulig kan bli planlagt uten å komme i konflikt med kulturminner. Skei vannverk. I investeringsoversikten er ikke medtatt tiltak ved behandlingsanlegget. Som angitt under pkt 7.3 i hovedplanen må imidlertid anleggsbygningen utvides for montering av UV-anlegg samt ytterligere utvidelse av membrananlegg og servicerom. UV-anlegg bør monteres så snart som mulig. Dette er det ikke plass til i bestående bygning. Utvidelsen av behandlingsanlegget er derfor tatt inn i investeringsoversikten. Det foreslås at utvidelsen av anlegget foretas i perioden 2010-2012. NY VURDERING. Ut fra de høringsuttalelser vi har mottatt til planen vurderes det ikke som aktuelt å foreta endringer i planen i denne omgang. I flg fylkesmannen står kommunene foran betydelige oppgaver med å innfri kravene i EUs vanndirektiv. Fylkesmannen peker også på at Gausa er en del av vannområde Mjøsa hvor arbeidet med karakterisering og forvaltnings- og handlingsplan starter inneværende år. Resultatet av dette arbeidet vil være grunnlagsmateriale ved første revisjon av hovedplanen. Hovedplanen forutsettes revidert for hver kommunestyreperiode. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Forslag til revidert hovedplan for vann og avløp i Gausdal for perioden 2010-2021 datert januar 2009 vedtas med følgende endring av investeringsoversikten i tabell 8.2: Skei vannbehandlingsanlegg utvidelse legges inn som nytt punkt 4 i investeringsoversikten for vannforsyning med et samlet beløp på kr 7.500.000 fordelt med like beløp på årene 2010, 2011 og 2012. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 43/09 den 15.05.2009. Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Bevilgninger til investeringer vurderes i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Innstilling: Forslag til revidert hovedplan for vann og avløp i Gausdal for perioden 2010-2021 datert januar 2009 vedtas med følgende endring av investeringsoversikten i tabell 8.2: Skei vannbehandlingsanlegg utvidelse legges inn som nytt punkt 4 i investeringsoversikten for vannforsyning med et samlet beløp på kr 7.500.000 fordelt med like beløp på årene 2010, 2011 og 2012. Side 5 av 21
Sak 34/09 Bevilgninger til investeringer vurderes i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 24/09 den 28.05.2009. Behandling: Saken ble enstemmig utsatt. Side 6 av 21
Gausdal kommune 7 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 09/203 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 22/09 Formannskapet 12.05.2009 26/09 Kommunestyret 28.05.2009 35/09 Kommunestyret 18.06.2009 Saksbehandler: Marit Bråten Homb GAUSDAL KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSMELDING FOR 2008 Vedlegg: 1. Regnskap for 2008 2. Årsmelding for 2008 3. Revisjonsberetning 4. Kontrollutvalgets uttalelse SAMMENDRAG: Det foreslås at Gausdal kommunes regnskap for 2008 vedtas og at årsmeldingen for 2008 tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune sitt regnskap for 2008 ble avlagt 24. februar 2009 med er regnskapsmessig resultat i null etter å ha foretatt pliktige strykninger på 3 mill. kr. Etter revisjonens gjennomgang av regnskapet er det foretatt enkelte korrigeringer og justeringer. De pliktige strykningene skulle i henhold til kommunens økonomireglement ha blitt bestemt av formannskapet. Formannskapet ble imidlertid informert om at strykningene ville bli gjennomført ved å redusere overføringen fra drift til investering. Alternativet ville ha vært å redusere avsetningen til frie fond tilsvarende eventuelt en kombinasjon av dette. Dersom kommunestyret ønsker en annen fordeling, anbefaler administrasjonen at dette tas som en korrigering i budsjettet for 2009. Selve regnskapet og årsmeldingen kommenteres ikke ytterligere her, det vises til dokumentene vedlagt saken. Kommunestyret vil få seg forelagt egne saker knyttet til overføring av overskudd/underskudd for enhetene samt overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2008 til 2009. VURDERING: Rådmannen registrerer et netto driftsresultat på -1,7 %. Dette er et godt stykke unna målet om 2008 på 2 %. Det knytter seg bekymring til utviklingen i driftsnivået, og det vil i tilknytning til 2. tertial måtte vurderes ytterligere økonomiske grep for 2009-budsjettet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 7 av 21
Sak 35/09 innstilling: 1. Gausdal kommune sitt regnskap for 2008 godkjennes. 2. Gausdal kommune sin årsmelding for 2008 tas til etterregning. 3. Foretatt strykning i regnskapet for 2008 tas til etterretning. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 22/09 den 12.05.2009. Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 26/09 den 28.05.2009. Behandling: Saken ble enstemmig utsatt Side 8 av 21
Gausdal kommune 9 Ark.: V00 &14 Arkivsaksnr.: 09/405 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 23/09 Formannskapet 12.05.2009 27/09 Kommunestyret 28.05.2009 36/09 Kommunestyret 18.06.2009 Saksbehandler: Erik Lagethon ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMERREGIONEN FOR 2008 Vedlegg: Årsrapport fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 2008. SAMMENDRAG: Årsraport 2008 for Landbrukskontoret i Lillehammerregionen tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Fra 1.1.2004 har de tre kommunene i Lillehammer-regionen. felles landbrukskontor med kontorsted i Gausdal (vertskommune), og det er derfor utarbeidet egen årsrapport for landbrukskontoret. Årsrapporten inneholder også en del nøkkeltall for landbrukets utvikling i regionen. Fakta: Landbrukskontoret utførte i 2008 8,7 årsverk rettet mot de tre kommunene i regionen, litt mindre enn året før. I tillegg er det 0,5 årsverk på attføring i ca 6 mnd. Sykefraværet var lavt i meldingsåret (0,32 %), og det er hovedsakelig knyttet til et tilfelle av lengre fravær mot slutten av året. Et misforhold mellom justeringene av landbrukskontorets budsjetter jf. samarbeidsavtalen, og den reelle lønnsutviklingen de siste årene har medført at det pr i dag ikke er økonomiske rammer for å fylle de 9,5 stillingshjemlene som kontoret har. Gausdal kommunes andel av budsjettet for kontoret var kr 2 229 000, noe som utgjør 42 % av de totale kostnadene. Landbrukskontoret hadde i 2008 et underskudd på drifta på 201 000 kr, og dette er dekket av midler fra bundne driftsfond. Kontoret har vært engasjert i planarbeid og lovforvaltning, forvaltet økonomiske virkemidler, utarbeidet informasjonsmateriell, drevet næringsutvikling innen jordbruk, skogbruk og viltforvaltning. Utviklingsprosjektet Ny GLØd ble avsluttet i 2008, men er videreført gjennom det nye prosjektet Mer GLØd. Landbrukskontoret har god kontakt med næringsutøverne i landbruket, blant gjennom møter i felles samarbeidsutvalg og ved utstrakt informasjon både digitalt og på papir. VURDERING OG KONKLUSJON: Landbrukskontoret er en godt fungerende enhet i det regionale samarbeidet, og tilbakemeldinger fra brukerne og andre samarbeidsparter er positiv. Side 9 av 21
Sak 36/09 Kontoret er godt integrert i Gausdal kommune. I forhold til de to andre kommunene er det gjort grep for å bedre kommunikasjonen med bl.a. administrativt planforum i Lillehammer. Det er likevel fortsatt potensial for forbedring når det gjelder rutiner for saksbehandling, faglige møteplasser og intern informasjonsflyt, men samarbeidet om konkret oppgaveløsning fungerer godt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Formannskapet tar årsrapport 2008 for Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen til orientering. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 23/09 den 12.05.2009. Behandling: Formannskapet ønsker mer informasjon om brukerundersøkelsen, - administrasjonen forbereder dette til kommunestyremøtet. Votering: Enstemmig tiltrådt Innstilling: Formannskapet tar årsrapport 2008 for Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen til orientering. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 27/09 den 28.05.2009. Behandling: Saken ble enstemmig utsatt. Side 10 av 21
Gausdal kommune 11 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 09/549 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/09 Formannskapet 09.06.2009 37/09 Kommunestyret 18.06.2009 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2009 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport for 1. tertial 2009. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at tertialrapporten tas til etterretning samt at det foretas enkelte budsjettjusteringer. SAKSOPPLYSNINGER: I årsmeldinga for 2008 framkommer det avvik på enkelte planområder og i noen tilfeller vil vi dra med oss den økonomiske utfordringen inn i 2009. Dette gjelder på planområde 3 Skole og i tilknytning til vedlikeholdsbudsjettet for de kommunale byggene, se planområde 7 i rapporten. I tillegg er det satt i gang omfattende planprosesser som medfører store utgifter knyttet til innleie av konsulenter for å få den nødvendige framdriften på prosjektene. Dette er også kommentert under planområde 7 i rapporten. Som følge av at kontrollutvalget har gjennomført en undersøkelse som har munnet ut i revisjonsrapport Vurdering av forvaltningsmessige disposisjoner i konkrete saker mangler kontrollutvalget midler for å få gjennomført igangsatte prosjekter. Det er behov for 50.000 kr. Som det framgår av tertialrapporten ser utfordringene på det nåværende tidspunkt ut til å være i denne størrelsesorden: Kontrollutvalget Skole Vedlikehold Plansaker Totalt 0,05 mill. kr 1,6 mill. kr 1,5 mill. kr 1,0 mill. kr 4,15 mill. kr Når det gjelder utfordringen på planområde 3 Skole arbeides det med kompenserende tiltak. Det er ikke klart per nå hvor mye som det er mulig å spare inn inneværende år, og det foreslås å avvente rapporteringen for 2. tertial før det eventuelt fremmes budsjettjusteringssak vedrørende dette. Side 11 av 21
Sak 37/09 I løpet av året har kommunen mottatt i økt rammetilskudd 2,8 mill. kr via Stortinget sin tiltakspakke for å kompensere for lavere skatteinngang og 1,3 mill. kr for i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Ut fra nye sentrale beregninger for 2009 basert blant annet på faktisk skatteinngang i 2008 og oppdaterte befolkningstall (benyttes i forhold til inntektsutjevningen), ser det ut til at den økningen som kommunen får i rammetilskuddet må nyttes til å kompensere for antatt svakere skatteinngang. Ved rapporteringen for 2. tertial vil en kunne ha et noe bedre bilde av dette, men per nå vurderer administrasjonen at disse midlene må gå til å dekke opp antatt skattesvikt. Det foreslås å trekke inn 0,1 mill. kr fra planområde 5 Kultur. Dette knytter seg til bevilgning på 0,1 mill. kr knyttet til drift av nye ungdomslokaler. Ettersom disse ikke blir tatt i bruk inneværende år, foreslås bevilgningen inndratt for 2009. Foreslått tilleggsbevilget 2,55 mill. kr til nødvendig vedlikehold, plansaker og kontrollutvalg foreslås finansiert slik: Midler ungdomshus (ubenyttet) Bruk av reservefondet -0,1 mill. kr -2,45 mill. kr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten for 1. tertial 2009 tas til etterretning. 2. Det tilleggsbevilges 2,5 mill. kr for 2009 som det framgår av saken 3. Rådmannen gis fullmakt til å justere budsjettet innbyrdes mellom skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd. Tilsvarende når det gjelder renteutgifter, renteinntekter og rentekompensasjon samt lønnsreservepott/afp/pensjon/seniortiltak. 4. Det gjøres følgende budsjettendringer: 12704.1900.1100 Kontrollutvalget 50.000 D 11801.4700.div. Strøm 800.000 D 11001.4700.div Øvrig vedlikehold 700.000 D 12704.4700.3003 Konsulenttjen. plans. 1.000.000 D 14904.5500.2310 Midler ungdomshus -100.000 K 19401.9000.8802 Bruk reservefond -2.450.000 K Formannskapet behandlet saken, saksnr. 34/09 den 09.06.2009. Behandling: Rådmannen foreslo følgende tillegg: I tråd med vedtak i kommunestyresak 18/09 bevilges det 120.000 kr for å dekke opp kommunens tilskudd til Lillehammer Turist i 2009. Beløpet tas fra reservefondet. Budsjettet justeres tilsvarende. Side 12 av 21
Sak 37/09 Votering: Forslag til innstilling med rådmannens tillegg ble enstemmig tiltrådt Innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten for 1. tertial 2009 tas til etterretning. 2. Det tilleggsbevilges 2,5 mill. kr for 2009 som det framgår av saken 3. Rådmannen gis fullmakt til å justere budsjettet innbyrdes mellom skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd. Tilsvarende når det gjelder renteutgifter, renteinntekter og rentekompensasjon samt lønnsreservepott/afp/pensjon/seniortiltak. 4. Det gjøres følgende budsjettendringer: 12704.1900.1100 Kontrollutvalget 50.000 D 11801.4700.div. Strøm 800.000 D 11001.4700.div Øvrig vedlikehold 700.000 D 12704.4700.3003 Konsulenttjen. plans. 1.000.000 D 14904.5500.2310 Midler ungdomshus -100.000 K 19401.9000.8802 Bruk reservefond -2.450.000 K 5. I tråd med vedtak i kommunestyresak 18/09 bevilges det 120.000 kr for å dekke opp kommunens tilskudd til Lillehammer Turist i 2009. Beløpet tas fra reservefondet. Budsjettet justeres tilsvarende. Side 13 av 21
Gausdal kommune 14 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 09/664 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/09 Formannskapet 09.06.2009 38/09 Kommunestyret 18.06.2009 Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD 2008 - ENHETENE Vedlegg: 2009. Oversikt overskudd/underskudd enhetsresultater 2008 som skal overføres til Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås å overføre overskudd/underskudd til enhetene i tråd med vedlagt oversikt. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunens økonomireglement sier at i år med positivt brutto driftsresultat skal enhetene tilføres 75 % av overskudd mens det i år med negativt brutto driftsresultat skal enhetene bli tilført 50 %. I år foreslår rådmannen å avvike fra dette og sette en begrensing på +/- 200.000 kr i forhold til reelt resultat. VURDERING: Kommunen står overfor nedjusteringer av driftsrammen både i 2009 og ytterligere i 2010 og årene som kommer. Dette medfører at enhetene allerede nå må begynne å forholde seg til ytterligere nedjusteringer av rammene, og det er derfor foreslått et tak både vedrørende overskudd og underskudd på 200.000 kr. Slik det framgår av vedlegget nedjusteres driftsrammene til enhetene totalt i 2009 med 393.000 kr som følge av dette. Inntrekt beløp på 393.000 kr foreslås avsatt til reservefondet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Enhetene tilføres et positivt/negativt fond som det framgår av vedlegg til saken, totalt 393.065 kr. Dette tilføres reservefondet. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 32/09 den 09.06.2009. Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Side 14 av 21
Gausdal kommune Sak 39/09 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 09/665 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 33/09 Formannskapet 09.06.2009 39/09 Kommunestyret 18.06.2009 Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2008 TIL 2009 Vedlegg: Oversikt investeringsmidler som skal overføres/inndras. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at ubenyttede investeringsmidler for 2008 overføres til 2009 slik det framgår av vedlegget til saken. SAKSOPPLYSNINGER: Det fremmes årlig en budsjettendringssak vedrørende investeringsmidler som skal overføres fra forrige til inneværende budsjettår. Vedlagt saken følger en oversikt med de prosjektene dette gjelder. Det er foretatt en vurdering i forhold til bevilgninger som kan inndras eventuelt foreslås omdisponert. Ettersom det i 2009-budsjettet er vedtatt å knytte en del av investeringene opp til rammebevilgninger, vil i stor grad mindreforbruk/merforbruk overføres neste år og ses i forhold til en slik rammebevilgning. Det foreslås å overføre tilsammen 51.556.000 kr i investeringsutgifter. Dette foreslås finansiert slik (tall i hele tusen kr): 9654 4 9654 5 9275 0 9275 0 9275 0 9275 0 9411 1 9710 1 9910 1 Follebu sentrum - Follebu Bygdahus-Idr.plassen - statlige -2 625 overføringer Follebu sentrum, vedr. RV255 - tilskudd fylkeskommunen 0 Kunstgrasbane spillemidler -2 330 Kunstgrasbane - tilskudd fra idrettslagene -764 Kunstgrasbane - bruk av reservefondet -2 331 Kunstgrasbane - overf fra drift - momskomp. -1 110 Gausdal idrettshall, ny hall - tilskudd fylkeskommuenen 0 Bruk av reservefond - DTM m/ laserskanning av høyder -200 Bruk av startlån videreformidling -939 Side 15 av 21
Gausdal kommune Sak 39/09 0 Bruk av lån kommunens egne investeringer -38 347 0 Restfinansiering - bruk av lån -2 910 Sum finansiering -51 556 Som følge av at det måtte strykes 3.005.000 kr i overføring fra drift til investering i 2008- regnskapet, ble det nødvendig å finansiere opp tilsvarende mer med bruk av lån. Samlet behov for finansiering bruk av lån i følge oppsettet er 38.347.000 kr. Per 1/1-09 var det ubrukte lånemidler tilsvarende 15.451.000 kr. Det er dermed behov for å ta opp lån i størrelsesorden 22.896.000 i 2009 for å dekke opp disse investeringene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det overføres investeringsutgifter i henhold til vedlegg tilsvarende kr 51.556.000 fra 2008 til 2009. 2. Investeringene finansieres slik det framgår av tabell inntatt i saken. 3. Det foretas låneopptak i 2009 på 22.896.000. Lånet skal avdras over 25 år. 4. Det gjøres budsjettendring i tråd med vedtaket i saken og medfølgende vedlegg. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 33/09 den 09.06.2009. Behandling: Formannskapet foreslo følgende som pkt 5: Det avsettes inntil kr 481 000,- til reguleringsplan veg Olstad Skei. Finansiering reservefondet. Formannskapet godkjente følgende korrigering av tall som har betydning forslag til innstilling: Prosjekt 92653 Forset barnehage, utbedring tak - inntekt på 174.000 var glemt hensyntatt, riktig beløp som skal overføres er dermed 13.000 kr. Dette vil også øke finansiering med bruk av lån tilsvarende fra 38.347.000 til 38.521.000 Innstilling: 1. Det overføres investeringsutgifter i henhold til vedlegg tilsvarende kr 51.730.000 fra 2008 til 2009. 2. Investeringene finansieres slik det framgår av tabell inntatt i saken. 3. Det foretas låneopptak i 2009 på 23.070.000. Lånet skal avdras over 25 år. 4. Det gjøres budsjettendring i tråd med vedtaket i saken og medfølgende vedlegg. 5. Det avsettes inntil kr 481 000,- til reguleringsplan veg Olstad Skei. Finansiering reservefondet Side 16 av 21
Gausdal kommune 17 Ark.: 044 L00 Arkivsaksnr.: 09/527 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/09 Planutvalget 15.06.2009 40/09 Kommunestyret 18.06.2009 Saksbehandler: Gudmund Forseth NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PLANDELEN) - DELEGERING FRA KOMMUNESTYRET Vedlegg: 1. Forslag til nytt delegeringsreglement. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Gjeldende delegeringsreglement vedtatt i kommunestyret 13.11.2008. SAMMENDRAG: Med hjemmel i kommunelovens 10 nr. 1 opprettes et utvalg for plansaker, planutvalget. Utvalget skal løse de oppgaver som tidligere lå til det lovpålagte faste utvalg for plansaker. Ordningen med barnerepresentant og vararepresentant for å ivareta barn- og unges interesser i planprosesser videreføres. Forslag til delegeringsreglement for plandelen til ny plan- og bygningslov vedtas med virkning fra og med 1. juli 2009, og innarbeides i det øvrige delegeringsreglement. SAKSOPPLYSNINGER: Av brev datert 18. mars 2009 til kommunene fra Det kongelige Miljøverndepartement, framgår blant annet følgende: Ny plandel til plan- og bygningsloven vil tre i kraft fra 1. juli 2009. Det er viktig at kommunen utarbeider et delegasjonsreglement før ny plandel til plan- og bygningsloven trer i kraft. Dette følger blant annet av at bestemmelsen om plikt til å ha et fast utvalg for plansaker oppheves. Kommunen må derfor ta stilling til hvordan de oppgavene som loven tidligere la til dette utvalget skal løses. Kommunen må også ta stilling til hvilken ordning som skal gjelde for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen. Hovedregler for delegasjon: I 3-3 annet ledd i ny plandel er det slått fast at kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen. Det er også kommunestyret selv som skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan.. Når utrykket kommunestyret selv er brukt innebærer det at det er lagt inn en delegasjonssperre. Hvis noen av disse oppgavene skal kunne delegeres videre krever det særskilt hjemmel, jfr. 12-12 andre ledd og 12-14 andre ledd. Side 17 av 21
Sak 40/09 Etter 3-3 tredje ledd skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser. Kommunen organiserer for øvrig arbeidet med kommunal planlegging, oppretter de utvalg og treffer de tiltak som er nødvendig for å gjennomføre planleggingen. Når det gjelder andre oppgaver enn de som er lagt til kommunestyret selv står kommunestyret i utgangspunktet fritt til å delegere videre i samsvar med kommunelovens regler. I kommuneloven skilles det mellom delegasjon til faste utvalg og til administrasjonssjefen. Etter 10 nr. 1 kommuneloven kan kommunestyret opprette de faste utvalg det har behov for. Etter nr. 2 kan slike utvalg tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Det framgår av 23 nr. 4 i kommuneloven at administrasjonssjefen kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det er viktig at kommunen tar stilling til fordelingen av oppgaver og avgjørelsesmyndighet mellom faste utvalg og administrasjonssjef.. Bestemmelsen i kommuneloven gir en viss veiledning, men det må foretas en konkret vurdering ut i fra forholdene i den enkelte kommune. I en mindre kommune vil forholdene kunne tilsi at flere oppgaver legges til et fast utvalg enn i en større kommune. Som et eksempel på et spørsmål kommunen bør ta stilling til er hvilket organ som skal tillegges myndigheten til å nedlegge midlertidig dele- og byggeforbud etter kapittel 13 i ny plandel. Særregler: I 11-13 Utarbeiding av planprogram som gjelder for kommuneplan framgår det av annet ledd at planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret. I annet punktum åpnes det for å delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Dette bør begrenses til å gjelde mindre omfattende revisjoner av kommuneplanen. I 12-9 Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger som gjelder reguleringsplaner fremgår det av tredje ledd at planprogrammet ordinært fastsettes av kommunestyret. Etter annet punktum kan kommunestyret delegere myndigheten etter kommunelovens regler. Ved bruk av ordet ordinært er det tatt høyde for at det kan tenkes tilfelle hvor andre enn kommunen skal fastlegge planprogrammet. Dette blir i tilfelle fastsatt i forkrift. Når det gjelder videre delegering i kommunen gjelder kommunelovens regler. I 12-12 Vedtak av reguleringsplan, er det i andre ledd åpnet mulighet for kommunestyret til å delegere sin myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner. Det er også her kommunelovens regler som er rammer for delegeringen. Det betyr at det også er en begrenset mulighet for å delegere til administrasjonssjefen. Vilkåret for å kunne delegere er at planen er i tråd med rammer og retningslinjer i kommuneplanens arealdel når denne er mindre enn fire år gammel. Bestemmelsen forutsettes brukt for tilsvarende saker som behandles som bebyggelsesplan etter 28-2 i gjeldende lov (pbl.85). I 12-14 Endring og oppheving av reguleringsplan er det i andre ledd åpnet mulighet for kommunestyret til å delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfylling innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonssjefen. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdige negative konsekvenser for noen berørte parter eller interesser. Side 18 av 21
Sak 40/09 Etter bestemmelsen er det adgang til å overlate mer bagatellmessige saker til administrasjonssjefen. Gjeldende delegeringsreglement: I møte 13.11.2008 vedtok kommunestyret ajourført delegeringsreglement for kommunen. I pkt. 4 framgår at planutvalget er kommunens faste utvalg for plansaker i henhold til plan- og bygningslovens 9.1, og at planutvalget er tillagt avgjørelsesmyndighet i forhold til en del særlover, blant annet Plan- og bygningsloven av 14.06.85. Videre er det tatt inn i 4.6 at ordføreren har fullmakt til å vedta mindre vesentlige endringer i reguleringsplan, jfr. PBL 28-1. Disse reglene vil ikke lenger ha rettsvirkning etter at den nye plandelen til plan- og bygningsloven trer i kraft fra 1. juli 2009. VURDERING: Saken innebærer at kommunestyret må ta noen prinsipielle standpunkt i forhold til hvordan planoppgavene skal løses. Dette gjelder både i forhold til hvilke utvalg som skal opprettes, hvilke ordning som skal gjelde for ivaretakelse av barn og unges interesser, og hvilket delegeringsnivå Gausdal kommune skal legge seg på. I saken tas det utgangspunkt i at dagens system fungerer godt, og at det gjøres enkle grep for å tilpasse delegeringsreglementet til ny planlov. Opprettelse av planutvalg: Gausdal kommune har etablert gode rutiner for behandling av plansaker. Det synes derfor hensiktsmessig å videreføre dagens ordning med et utvalg for plansaker, planutvalget. Planutvalget må formelt opprettes med hjemmel i kommunelovens 10 nr. 1. Ivaretakelse av barn og unges interesser: I møte 25.09.2008, saknr. 76/08, valgte kommunestyret Brynhild Marie Foss som barnerepresentant. Rådmannen fikk fullmakt til å utpeke vararepresentant. Den utpekte representanten har hatt møteplikt, talerett og rett til å still forslag overfor planutvalget. Planutvalget står imidlertid fritt til å avgjøre om forslag skal realitetsbehandles. Barnerepresentanten har hatt rett til å få gjort protokollmerknader til planutvalgets protokoll, men (han/hun) har som kommunalt oppnevnt ikke adgang til å klage over vedtak. Ordningen med barnerepresentant er en del av Norges tilrettelegging for å oppfylle forpliktelsene i FNs barnekonvensjon. Barn og unges interesser synes tilstrekkelig godt ivaretatt med en særskilt barnerepresentant og vararepresentant i planutvalget og det anbefales at denne ordningen videreføres. Delegeringsreglementet: Planutvalget bør sikres tilnærmet de samme oppgaver, fullmakter og myndighet som dagens faste planutvalg. Dette bør gjøres ved at utvalget delegeres avgjørelsesmyndighet i medhold av kommunelovens 10 nr. 2. 1. Kommunestyrets myndighet: Side 19 av 21
Sak 40/09 Det er i forslag til delegeringsreglement fastslått hvilke oppgaver som skal utføres av kommunestyret selv og som ikke kan delegeres videre. Dagens oppgaver i forhold til byggesaksdelen foreslås videreført, men denne må vurderes når bygningsdelen med tilhørende forskrift foreligger. 2. Delegering fra kommunestyret: I tråd med dagens ordning videreføres det nyopprettede planutvalget som kommunens planog bygningsmyndighet. Planutvalget forestår koordineringen av behandlingen av utkast til arealplan for kommunen og fremmer innstilling til kommunestyret for så vel kommuneplanens arealdel som kommunedelplaner. Det forutsettes at Formannskapet fortsatt skal ha særlig koordineringsansvar for overordna planstrategi og samfunnsdelen i kommuneplanen. 3. Andre bestemmelser: I hovedsak videreføres dagens delegeringsnivå slik at planutvalget fastsetter planprogram for reguleringsplaner, behandler planforslag og fremmer disse for kommunestyret. Det foreslås også at planutvalget får myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner som er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Med mindre planer forstås her detaljplaner som tilsvarer dagens bebyggelsesplaner. Videre kan planutvalget vedta endringer og oppheving av mindre endringer i reguleringsplan, eller utfylling innenfor hovedtrekkene i reguleringsplan. Rådmannen delegeres myndighet til å gjøre slike endringer og utfyllinger i kurante saker, jfr. ny lovs 12-14. Slik det fremgår av nåværende delegeringsreglement er denne myndigheten lagt til ordføreren hjemmel i PBL 28-1 nr. 2 Det foreslås at planutvalget tillegges myndighet til å nedlegge midlertidige dele- og byggeforbud i henhold til lovens kapittel 13. Dette vil tilsvare den myndighet det faste utvalget for plansaker har etter tidligere lovs 33. Det er videre foreslått at planutvalget er dispensasjonsmyndighet i henhold til lovens 19-4. Dette vil erstatte den myndighet planutvalget hadde etter tidligere lovs 7. I reglementet er det foreslått at klage på vedtak fattet på grunnlag av delegert myndighet behandles i planutvalget i første instans, jfr. 1-9. Dette vil tilsvare planutvalgets myndighet etter tidligere lovs 15. Bestemmelser vedrørende byggesaksdelen videreføres inntil ny lov og forskrift foreligger. Administrasjonen tilrår at kommunestyret vedtar nytt delegeringsreglement i tråd med ny planlov og der nivået i dagens delegeringsreglement i hovedsak videreføres. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 20 av 21
Sak 40/09 innstilling: 1. Med hjemmel i kommunelovens 10 nr. 1 opprettes et utvalg for plansaker, planutvalget. Planutvalgets medlemmer og varamedlemmer er valgt personidentisk med dagens faste utvalg for plansaker. Planutvalget trer i funksjon fra og med 1. juli 2009. Utvalget skal løse de oppgaver som tidligere lå til det lovpålagte faste utvalg for plansaker. 2. Ordningen med barnerepresentant og vararepresentant for å ivareta barn- og unges interesser i planprosesser videreføres, jfr. 3-3 i ny PBL. Barnerepresentanten har møteplikt, talerett og rett til å stille forslag overfor planutvalget. Det vises for øvrig til K-sak nr. 76/08 vedtatt den 25.09.2008. 3. Vedlagte forslag til delegeringsreglement for plandelen til ny plan- og bygningslov vedtas med virkning fra og med 1. juli 2009, og innarbeides i det øvrige delegeringsreglement. Side 21 av 21