Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. i Tromsø kommune. Påbegynt:

Nord-Troms jordskifterett Rettsbok Sak: 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. i Tromsø kommune Påbegynt: 07.05.2007 Avsluttet: 17.11.2010

JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 07.05.2007 Sted: Fylkeshuset i Tromsø kommune Sak nr.: 1900-2005-0016 Skarsfjord Saken gjelder: Rettens leder: Meddommere: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Krav om sak etter jordskifteloven 2 c og 88a Jordskiftedommer Øystein Nilsen Kjell Kristoffersen, 9100 Kvaløysletta Alvin Berntsen, 9107 Tromvik Rettens formann Ivar Edmund Sørensen Hovedforhandling 1. Fremming av saken 2. Vedta midlertidige regler for beiting og gjerder Parter: Agnes Kaspersen, eier av gnr. 105/1 Trygve Leif Benonisen, Medeier av gnr. 105/2, 105/12 Reidar Livius Benonisen, Medeier av gnr. 105/2, 105/12 Asbjørn Erling Benonisen, Medeier av gnr. 105/2, 105/12 Narve Leonhardsen, eier av gnr. 105/3 Julius Johansen, tidligere eier av gnr. 105/4 Arne Sørensen, tidligere eier av gnr. 105/5 Arvid Ludvik Andreassen, Medeier av gnr. 105/6 Katrin Olsen, Medeier av gnr. 105/6 Gunnar Johny Bakkejord, Medeier av gnr. 105/7 Sigrid Anna H Enoksen, Medeier av gnr. 105/7 Liv Josefine Sørensen, Medeier av gnr. 105/7 Karl Peder Bakkejord, Medeier av gnr. 105/7 Marit B Dahl Eilertsen, eier av gnr. 105/9 Else Marie Trosholmen, Medeier av gnr. 105/10 Arild Paul Antonsen, Medeier av gnr. 105/10 Signe Antonsen, Medeier av gnr. 105/10 Alf Antonsen, Medeier av gnr. 105/10 Thomas Arnesen, Medeier av gnr. 105/10 Dag Ove Bangsund, eier av gnr. 105/13 Per-frank Pedersen, Medeier av gnr. 105/14 Harald Pedersen, Medeier av gnr. 105/14 Arvid Hugo Pedersen, Medeier av gnr. 105/14 Erna Irene Uteng, eier av gnr. 105/15 Oddmund Jens Sørensen, eier av gnr. 105/16 Åsmund Kristian Bjørkmo, eier av gnr. 105/17 Torbjørg H S Henriksen, Medeier av gnr. 105/18 Nils Harald Skogås, Medeier av gnr. 105/18 Leif Einar Skogås, Medeier av gnr. 105/18 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 1

Bjørnar Kyrre Hansen, eier av gnr. 105/19 Yngve Sørensen, eier av gnr. 105/20 Roald Reidar Andreassen, eier av gnr. 105/22 Bill Erik Kaspersen, Medeier av gnr. 105/24 Max Harald Kaspersen, Medeier av gnr. 105/24 Oddveig Jenny Engvik, eier av gnr. 105/43 Ivar Edmund Sørensen, eier av gnr. 106/1 Eiendommene ligger i Tromsø kommune. Til stede: Trygve Leif Benoninsen, Narve Leonhardsen, Katrin Olsen, Gunnar Johnny Bakkejord, Sigrid Anna Enoksen, Arild Paul Antonsen, Per Frank Pedersen, Harald Pedersen, Oddmund Jens Sørensen, Åsmund Kristian Bjørkmo, Nils Harald Skogås, Leif Einar Skogås, Gunn Hansen, Yngve Sørensen, Solfrid Nøstvik, Bill Erik Kaspersen, Oddveig Engvik, Morten Engvik, Ivar Edmund Sørensen De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke. Jordskifteretten opplyste om at de innkalte meddommerne Helga Nordgård og Gudmund Garfjeld begge hadde meldt gyldig frafall til dagens møte. Varameddommer Hermod Nilsen var forsøkt innkalt uten at det lykkes å få kontakt med han. Varameddommer Kjell Kristoffersen og Alvin Berntsen møter som ordinære meddommere. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. Partslista ble gjennomgått. Følgende dokument ble framlagt: 1. Krav om jordskifte, datert 13.05.2005 2. Kopi av innkalling til dagens møte, datert 16.04.2007 3. Brev fra Ivar Sørensen til Nord-Troms jordskifterett, datert 26.06.2005 4. Brev fra Halvard Kaspersen til Nord-Troms jordskifterett, datert 02.05.2007 5. Brev fra Oddveig Engvik til Nord-Troms jordskifterett, datert 27.06.2005 6. Skriv/innlegg fra Narve Lehonardsen til Nord-Troms jordskifterett 7. Leiekontrakt fra Bjørnar Hansen til Ivar Sørensen, datert 18.05.2005 8. Fullmakt fra Roald Reidar Andreassen til Solfrid Nøstvik 9. Fullmakt fra Agnes Kaspersen til Halvard Kaspersen 10. Fullmakt fra Arvid Pedersen til Per-Frank Pedersen 11. Fullmakt fra Asbjørn Erling Benoninsen til Trygve Leif Benoninsen Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Partene ble formant og avla forsikring. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 2

Partene fikk deretter ordet og forklarte seg. Partene la ned sine påstander. Etter partsforklaringene ble det foretatt befaring sammen med partene i Skarsfjord hvor blant annet det oppsatte gjerdet ved Norkjoselva ble påvist. Retten prøvde å få partene forlikte uten at dette førte fram. Retten gjorde partene oppmerksom på den videre saksgangen. Rettens formann erklærte forhandlingene for avsluttet, og at retten ville ta stilling til fremming av saken og vedta eventuelle midlertidige regler for gjerde ved Nordkjoselva. Retten hevet. Tromsø, 07.05.2007 Alvin Berntsen Øystein Nilsen Kjell Kristoffersen 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 3

JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 12.06.2007 Sted: Fylkeshuset i Tromsø kommune Sak nr.: 1900-2005-0016 Skarsfjord Saken gjelder: Rettens leder: Meddommere: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Krav om sak etter jordskifteloven 2 c og 88 a Jordskiftedommer Øystein Nilsen Kjell Kristoffersen, 9100 Kvaløysletta Alvin Berntsen, 9107 Tromvik Rettens formann Ivar Edmund Sørensen Vedta fremming av saken og vedtak av midlertidige regler for gjerding. Parter: Til stede: Se partsliste i forrige møte Ingen av partene var innkalt til møtet Jordskifteretten diskuterte saken i enrom for å ta stilling til fremming av saken og vedta midlertidige regler for gjerdet ved Nordkjoselva og beiting i utmarka på gnr. 105. 1. FREMMING AV SAKEN Jordskifteretten har i medhold av jordskifteloven 14 gjort slikt enstemmig VEDTAK: Ivar Sørensen har krevd jordskiftesak/bruksordning i medhold av jordskifteloven 2 c for beite og gjerding og rettsutgreiing etter jordskifteloven 88 a for avklaring av beiteretten mellom gnr. 106/1, Kårvik ytre og gnr. 105, Skarsfjord i Tromsø kommune. Ivar Sørensen hevder at det er gjensidig beiterett mellom gnr. 105 og gnr. 106/1, mens motparten hevder at det ikke er felles beiterett. I tillegg oppstår det problemer med at sau tar seg ned til bebyggelsen og på vegen i Skarsfjord som følge av mangelfull gjerding. Jordskifteretten vil først ta stilling til fremming av rettsutgreiing for avklaring av beiteretten før den fremmer en eventuell bruksordning av gjerding på den aktuelle strekningen. Hovedforhandling m/befaring ble avholdt på forrige møte 07.05.2007. Ivar Sørensen, eier av gnr. 106/1, gjorde i hovedsakelig gjeldende: Det har alltid vært beitet felles mellom gnr. 106/1 og gnr. 105. Både foreldre og besteforeldre har benyttet beite i Skarsfjord uten at det har kommet noen innsigelse eller 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 4

reaksjoner mot dette. Etter at vegen ble bygget over til Skarsfjorden så ble det vanlig å kjøre sauen over til Skarsfjorden for å slippe den i utmarka der. Beiteretten har derfor vært oppfattet som felles. Det har aldri vært satt opp noe sperregjerde over fjellet mellom gnr. 105 og gnr.106 som skulle hindre dyr å beite om hverandre. Det er først i de senere år etter at grunneierne i Skarsfjord sluttet med sau og begynte med salg av hytter, at det har blitt tvist om beiteretten. Som følge av denne konflikten ble det derfor nødvendig å inngå kontrakt med Bjørnar Hansen, eier av gnr. 105/9, om leie av beiteretten i Skarsfjord. Kontrakten som ble inngått 18.05.2005, gjelder fram til 18.05.2015. Uavhengig om beiteretten er felles mellom gnr. 105 og gnr. 106/1 så mente Sørensen at beiteretten på gnr. 105 var felles mellom de bruk som tilhørte gnr. 105, deriblant gnr. 105/9. Som følge av dette mente Ivar Sørensen at han hadde beiterett i hele utmarka på gnr. 105. Ivar Sørensen opplyste om at han her ca. 600 sauer på beite i utmarka og at det er viktig å få avklart beiteretten for videre drift av garden. I 2006 satte flere av grunneierne på nordsiden av Nordkjoselva opp et sperregjerde i utmarka langs Nordkjoselva fra sjøen og oppover mot fjellet. Dette førte til at sauen ble utestengt fra utmarksbeite på gnr. 105 på nordsiden av elva samt beiteområder mot Jøviksiden og Grunnfjorden. Det er ikke lovlig å sette opp gjerde i utmarka hvor det foreligger felles beiterett. Som følge av dette mente han at jordskifteretten måtte pålegge de som hadde satt opp gjerdet om å fjerne dette så fort som mulig. Ivar Sørensen mente jordskifteretten måtte fastsette regler om gjerding og beiting i en bruksordning. Ivar Sørensen la ned slik påstand: 1. Saken fremmes til å gjelde rettsutgreiing om beiteretten og bruksordning for beite og gjerding på gnr. 105. 2. Det oppsatte sperregjerde langs Nordkjoselva fjernes umiddelbart. Narve Leonhardsen, eier av gnr. 105/3, gjorde i hovedsak gjeldene: Problemene med beiteretten og utøvelsen av beite kunne vært håndtert annerledes hvis partene hadde snakket sammen på et tidligere tidspunkt. Beite i utmarka er positivt med tanke på kulturlandskap og gjengroing. Han var derfor ikke i mot at sauene til Ivar Sørensen beitet i utmarka på gnr. 105, men mente Ivar Sørensen kun hadde streifbeiterett og ingen beiterett på gnr. 105. At Ivar Sørensen hadde sluppet sau på beite på gnr. 105 hadde vært ansett som tålt bruk fra eierne i Skarsfjord og det vil derfor ikke være grunnlag å påstå beitrett som følge av hevd eller alder tids bruk. Han mente videre at kostnadene med gjerding ville overstige nytten av saken og at vilkåret om fremme av saken i medhold til jordskifteloven 3a ikke var oppfylt. Narve Leonhardsen la ned slik påstand: 1. Saken avvises. Oddmund Sørensen, eier av gnr. 105/16, gjorde i hovedsak gjeldene: Han hadde ikke noe i mot at Ivar Sørensen sine sauer beitet i utmarka, men ønsket at sauen ikke skulle ha bjeller på seg siden dette førte til mye støy. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 5

Solfrid Nøstvik som representerte Roald Andreassen, eier av gnr. 105/22, gjorde i hovedsak gjeldene: Hun mente det aldri hadde vært noen felles gjensidig beiterett mellom gnr. 105 og gnr. 106. Ivar Sørensen har kun streifbeiterett som har vært sett på som en tålt bruk fra eierne sin side i Skarsfjord. Selv om Ivar Sørensen har vogteplikt for sine dyr og blitt bedt om å frakte dyra tilbake til gnr. 106 så har han nektet å gjøre dette. Sauen er også til stor plage for alle hytteeierne i området. Videre mente hun det var nødvendig å sette opp gjerde ved Nordkjoselva for å hindre at sauen kom ned til bebyggelsen og vegen. Hun mente saken måtte avvises av jordskifteretten. Solfrid Nøstvik la på vegne av Roald Andreassen ned slik påstand: 1. Saken avvises. Per Frank Pedersen, medeier av gnr. 105/14, gjorde i hovedsak gjeldene: Han mente Ivar Sørensen ikke hadde beiterett på gnr. 105 og at det verken forelå lokal sedvane eller hevd som skulle tilsi at Sørensen har beiterett. Sauen til Ivar Sørensen hadde aldri vært på hans egen eiendom. Dyr fra gnr. 105/14 hadde heller ikke beitet på gnr. 106/1. Pedersen mente likevel at sauen til Sørensen kunne beite i utmarka forutsatt at de ble holdt vekk fra innmarka og husa. Per Frank Pedersen la ned slik påstand: 1. Saken avvises. Trygve Benoninsen, medeier av gnr. 105/2, gjorde i hovedsak gjeldene: Han var ikke sikker på om Ivar Sørensen hadde beiterett i Skarsfjord, men hadde ikke noe imot at sauene til Ivar Sørensen beitet i utmarka. Han mente Ivar Sørensen måtte slippe sauen på sin egen eiendom og ikke frakte sauen ut til Skarsfjord med bil. Arild Antonsen, medeier av gnr. 105/10, gjorde i hovedsak gjeldene: Han hadde ingen spesielle meninger om saken, bortsett fra at han var i mot at Ivar Sørensen fraktet dyr ut til Skarsfjord med bil. Yngve Sørensen, eier av gnr. 105/20, gjorde i hovedsak gjeldene: Han opplyste om at han hadde gjerdet inn innmarka rundt husa. Tidligere var det færre sau i området som skapte mindre problemer. Han visste ikke om Ivar Sørensen hadde beiterett. Nils Harald Skogås og Leif Einar Skogås, eiere av gnr. 105/18, gjorde i hovedsak gjeldene: De mente Ivar Sørensen ikke hadde beiterett i Skarsfjord og hadde aldri sett dyr fra Kårvika på deres eiendom tidligere. Skogås mente det kun var felles beiterett mellom brukene under gnr. 105. Etter at vegen ble bygd over til Skarsfjord begynte Ivar Sørensen å frakte dyra utover til Skarsfjord med bil, hvilket de gikk i mot. Sauen skape mye plage blant annet støy fra bjellene. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 6

Halvard Kaspersen som representerte eier av gnr. 105/1, Agnes Kaspersen, gjorde i hovedsak gjeldene: Han opplyste om at alle grunneiere på nordsiden av Nordkjoselva hadde vært med på å sette opp gjerdet langs Nordkjoselva slik at sauen ikke skulle komme ned til husa, innmarka og vegen. Sauen var til stor plage både alle grunneiere og hytteeiere i området. At dyra beitet i utmarka hadde han ikke noe imot, men ville ha de bort fra husa, innmarka og vegen. Han mente Ivar Sørensen ikke hadde beiterett i Skarsfjord. Beiteretten under gnr. 105 var delt ettersom den var felles mellom eiendommene som lå vest for Lakselva og felles beiterett for de som lå øst for Lakselva. Sørensen sin leiekontrakt med gnr. 105/19 omfatter kun beiteretten vest for Lakselva. Halvard Kaspersen mente saken måtte avvises. Halvard Kaspersen la ned slik påstand: 1. Saken avvises. Bill Erik Kaspersen, eier av gnr. 105/24, gjorde i hovedsak gjeldene: Han støttet Halvard Kaspersen sitt syn på saken og mente Ivar Sørensen ikke hadde noen beiterett i Skarsfjord. Kaspersen gikk i mot at Ivar Sørensen kjørte dyra helt fram til gjerdet ved Nordkjoselva og slapp dem der. Han mente Sørensen måtte slippe dyra på sin eiendom. Bill Erik Kaspersen la ned slik påstand: 1. Saken avvises. Gunn Hansen som representerte Bjørnar Hansen, eier av gnr. 105/19, gjorde i hovedsak gjeldene: Hun opplyste om at Ivar Sørensen hadde inngått avtale om leie av beiteretten med Bjørnar Hansen, eier av gnr. 105/19. Hun oppfattet at beiteretten var felles mellom samtlige utmarkseiendommer på gnr. 105. Gunn Hansen ville ha fred om beiteretten og mente det var bare positivt at det ble beitet i utmarka slik at marka ikke grodde igjen. De andre fremmøtte partene fikk anledning til å gjøre gjeldene sitt syn på saken, men de hadde ikke noe mer å tilføye. Jordskifteretten vil bemerke: Jordskifteretten konstanterer at det er tvist om beiteretten er felles mellom gnr. 105, Skarsfjord, og gnr. 106/1, Kårvik ytre, eller om beiteretten kun er felles mellom bruk på de enkelte gardsnummer. I medhold av jordskifteloven 88 a har retten hjemmel til å fremme saken som rettsutgreiing i områder hvor det foreligger sameie eller sambruk når det er nødvendig å avklare dette med hensyn til en rasjonell bruk av området. Med sambruk eller sameie menes også bruksrettigheter som felles beiterett eller at området blir brukt felles når dette er den mest tjenlige og fornuftige løsningen. Ivar Sørensen har lagt ned påstand om at saken fremmes som rettsutgreiing for avklaring om beiteretten er felles i utmarka mellom gnr. 105 og gnr. 106/1. Motparten ved eierne på gnr. 105 mener saken må avvises som følge av at gnr. 106/1 ikke har beiterett på gnr. 105. Retten mener dagens situasjon med tvist om beiteretten er uholdbar for Ivar Sørensen med tanke på fremtidig husdyrhold i utmarka samt at beitinga skaper problemer for partene på gnr. 105 ved at sauene tar seg ned til bebyggelse, innmark og veg. Som følge av dette finner jordskifteretten at samtlige parter har nytte av å få avklart beitretten. Vilkåret i jordskifteloven 3 a om at nytten må overstige kostnadene og ulempene for den enkelte eiendom gjelder ikke for rettsutgreiing etter jordskifteloven 88a. I de tilfeller hvor det er tvist om bruksrettigheter har jordskifteretten 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 7

hjemmel i jordskifteloven 17 til å avsi dom. Som følge av at partene ikke er blitt forlikte om beiteretten, vil jordskifteretten i løpet av året innkalle partene til nytt rettsmøte for å få avklart beiteretten. De fleste grunneiere i Skarsfjord godtar at sauen beiter i utmarka, men ønsker ikke at sauen kommer ned til husa og vegen, hvilket fører til store ulemper og irritasjon blant folk. Jordskifteretten mener det alltid vil være et problem at sauen trekker ned mot bebyggelsen så lenge det er sau i området og det ikke er gjerdet mot utmarka. Uavhengig om det foreligger felles beiterett mellom gnr. 105 og gnr. 106/1, så har Ivar Sørensen i sin leiekontrakt med gnr. 105/19 rett til å beite med sine sauer i Skarsfjord fram til 2015. En slik leieavtale gir Ivar Sørensen full rett til å benytte hele utmarka på gnr. 105 så sant det foreligger felles beiterett eller hamnegang mellom brukene på gnr. 105. Selv om det er motstridene synspunkt på om beitretten mellom brukene på gnr. 105 er delt eller felles, så er det en overveiende sannsynlighet for at denne er felles på hele gnr. 105 sin utmark så lenge det ikke har vært noen beiteavløsning eller deling av beiteretten på gnr. 105. I Nord-Norge ligger beiteretten i all hovedsak i felleskap internt på et gardsnummer. Partene som påstår at beiteretten på gnr. 105 er delt etter Nordkjoselva har ikke lagt fram tilstrekkelig bevis for at dette er tilfelle. I følge flere av partene er beiteretten til de enkelte eiendommene på gnr.105 beskrevet som felles med hovedbruket i skylddelingsforretningene og det synes heller ikke å ha vært gjerdet langs elva i tidligere tider for å hindre at dyra trakk over elva. Det er ikke lovlig å sette opp sperregjerde i utmarka som gjør det vanskelig eller hindrer en i å benytte beiteretten. Gjerding må kun foretas mot områder hvor vedkommende dyreeier ikke har beiterett. Jordskifteretten vil videre bemerke at så lenge Ivar Sørensen har beitrett på gnr. 105, ut fra leiekontrakten, så har han full rett til å frakte dyra ut med bil til Skarsfjorden for så å slippe dem i utmarka. Med bakgrunn i dette har jordskifteretten funnet det nødvendig vedta midlertidige regler for det oppsatte gjerdet langs Nordkjoselva. Selv om han skulle slippe sine sauer på sin eiendom, vil de trekke over til Skarsfjord så lenge det ikke er satt opp at sperregjerde over fjellet langs gardsgrensen mellom gnr. 105 og gnr. 106. Oppsett av et slikt sperregjerde vil medføre svært store kostnader både for grunneiere i Skarsfjord og Ivar Sørensen. Det vil trolig være langt billigere å sette opp et gjerde mot bebyggelse og vegen i Skarsfjord der det er behov for det. Når det gjelder fordeling av kostnader til oppsett og vedlikehold av gjerde kan jordskifteretten ta stilling til dette ut fra reglene i jordskifteloven og gjerdeloven. Når jordskifteretten har fått avklart beiteretten mellom partene, vil retten ta stilling til bruksordning for gjerding i området. I en eventuell bruksordning for gjerding i Skarsfjord vil sannsynlig flere av hytteeierne bli part i saken. Siden ikke disse er innkalt som part i saken til nå, vil retten avvente eventuell fremming av saken på et senere tidspunkt for å fastsette regler for gjerding mot bebyggelsen og vegen. Slutning: 1. Saken fremmes som rettsutgreiing for avklaring av beiterett mellom gnr. 106/1 og gnr. 105. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 8

2. MIDLERTIDIGE REGLER FOR GJERDING OG BEITING Som følge av at det er blitt satt opp et sperregjerde i utmarka langs Nordkjoselva som fører til hindring av utøvelsen av beiteretten på gnr. 105, finner retten det nødvendig å vedta midlertidige regler for gjerdet og beitinga i området. Jordskifteretten har i medhold av jordskifteloven 23 enstemmig vedtatt slike midlertidige regler med slik slutning: 1. Det oppsatte gjerdet langs Nordkjoselva skal fjernes slik at det blir fri passasje fra og med brua og 20 meter i østlig retning. De av partene som har satt opp gjerdet har ansvaret for å fjerne denne delen av gjerdet innen 01.07.2007. Hvis gjerdet ikke er fjernet innen nevnte dato vil Ivar Sørensen få anledning til å fjerne gjerdet. 2. Ivar Sørensen har rett til å benytte beite i hele utmarka på gnr. 105. 3. De midlertidige reglene gjelder inntil jordskifteretten fastsetter noe annet. KOSTNADENE ved dette møtet for jordskiftemeddommere: kroner 2679,- Kostnadene vil bli fordelt på partene ved avslutning av saken. ANKE Det er ikke anledning til å sette fremmingsvedtaket eller vedtaket for de midlertidige reglene til forhåndspåanke, jf. jordskifteloven 62. IKRAFTTREDEN De midlertidige reglene trer rettslig i kraft fra og med forkynningsdatoen. Vedtak gjort av jordskifteretten har tvangskraft, jf. jordskifteloven 91. Utskrift av rettsboka sendes til partene i vanlig brev. Saken utsettes inntil videre. Retten hevet. Tromsø, 12.06.2007 Kjell Kristoffersen Øystein Nilsen Alvin Berntsen 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 9

JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 26.03.2008 Sted: Fylkeshuset i Tromsø kommune Sak nr.: 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. - utsatt fra 12.06.2007. Saken gjelder: Rettens leder: Meddommere: Protokollfører: Til behandling: Parter: Krav om bruksordning og rettsutgreiing av beite mellom Kårvik nordre, gnr. 106/1, og Skarsfjord, gnr. 105, etter jordskifteloven 2 c og 88 a. Jordskiftedommer Øystein Nilsen Kjell Kristoffersen, Nygård, 9100 KVALØYSLETTA Alvin Berntsen, 9107 TROMVIK Avd. ing. Frode Valnes Hovedforhandling i tvist om beiterett mellom Kårvik nordre, gnr. 106/1 og Skarsfjord, gnr. 105 Eier av gnr. 105/1, Agnes Kaspersen Medeier av gnr. 105/2, 105/12, Trygve Leif Benonisen Medeier av gnr. 105/2, 105/12, Reidar Livius Benonisen Medeier av gnr. 105/2, 105/12, Asbjørn Erling Benonisen Eier av gnr. 105/3, Narve Leonhardsen Eier av gnr. 105/4, Julius Johansen Eier av gnr. 105/5, Jermund Sørensen Medeier av gnr. 105/6, Arvid Ludvik Andreassen Medeier av gnr. 105/6, Katrin Olsen Medeier av gnr. 105/7, Gunnar Johny Bakkejord Medeier av gnr. 105/7, Sigrid Anna H Enoksen Medeier av gnr. 105/7, Liv Josefine Sørensen Medeier av gnr. 105/7, Karl Peder Bakkejord Eier av gnr. 105/9, Marit B Dahl Eilertsen Medeier av gnr. 105/10, Else Marie Trosholmen Medeier av gnr. 105/10, Arild Paul Antonsen Medeier av gnr. 105/10, Signe Antonsen Medeier av gnr. 105/10, Alf Antonsen Medeier av gnr. 105/10, Thomas Arnesen Eier av gnr. 105/13, Dag Ove Bangsund Medeier av gnr. 105/14, Per-Frank Pedersen Medeier av gnr. 105/14, Harald Pedersen Medeier av gnr. 105/14, Arvid Hugo Pedersen v/per-frank Pedersen Eier av gnr. 105/15, Erna Irene Uteng Eier av gnr. 105/16, Oddmund Jens Sørensen Eier av gnr. 105/17, Åsmund Kristian Bjørkmo Medeier av gnr. 105/18, Torbjørg H S Henriksen Medeier av gnr. 105/18, Nils Harald Skogås Medeier av gnr. 105/18, Leif Einar Skogås Eier av gnr. 105/19, Bjørnar Kyrre Hansen 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 10

Eier av gnr. 105/20, Yngve Sørensen Eier av gnr. 105/22, Roald Reidar Andreassen v/solfrid Nøstvik Medeier av gnr. 105/24, Bill Erik Kaspersen Medeier av gnr. 105/24, Max Harald Kaspersen Eier av gnr. 105/43, Oddveig Jenny Engvik Eier av gnr. 106/1, Ivar Edmund Sørensen Medeier av gnr. 134/1, Henning Marinius Hemmingsen Medeier av gnr. 134/1, Arne Jentoft Hemmingsen Til stede: Hallvard Kaspersen, Trygve Benoninsen, Narve Leonardsen, Gunnar Johny Bakkejord, Signe Antonsen, Gunn Hansen, Yngve Sørensen, Solfrid Nøstvik, Max Harald Kaspersen, Oddveig Jenny Engvik, Ivar Edmund Sørensen, Morten Engvik, Oddleif Engvik De andre partene var lovlig innkalt, men møtte ikke. På forespørsel fra jordskiftedommeren framkom det ingen merknader til innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Ingen visste om forhold som kunne gjøre noen av rettens medlemmer inhabile. Partslista ble gjennomgått. Følgende dokument ble framlagt: 12. Innkalling til dagens møte, datert 31.01.2008 13. Brev m/diverse vedlegg fra Ivar Sørensen til Nord-Troms jordskifterett, datert 24.03.2008 14. Diverse grunnbokutskrifter på gnr. 105 innlevert av Narve Leonardsen 15. Kart over tvisteområdet Dokumentene ble gjennomgått i nødvendig utstrekning. Partene ble formant og avga forsikring. Partene fikk ordet og forklarte seg og la ned sine påstander. Jordskifteretten prøve å få partene forlikte uten at det førte fram. Rettens formann erklærte forhandlingene for avsluttet, og tvisten tatt opp til doms. På forespørsel framkom ingen merknader til forhandlingene. Retten hevet. Tromsø, 26.03.2008 Kjell Kristoffersen Øystein Nilsen Alvin Berntsen 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 11

JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 30.04.2008 Sted: Kontoret til Nord-Troms jordskifterett i Tromsø kommune Sak nr.: 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. - utsatt fra 26.03.2008. Rettens leder: Meddommere: Protokollfører: Til behandling: Jordskiftedommer Øystein Nilsen Kjell Kristoffersen, Nygård, 9100 KVALØYSLETTA Alvin Berntsen, 9107 TROMVIK Dommeren Avsigelse av dom Parter: Eier av gnr. 105/1, Agnes Kaspersen Medeier av gnr. 105/2, 105/12, Trygve Leif Benonisen Medeier av gnr. 105/2, 105/12, Reidar Livius Benonisen Medeier av gnr. 105/2, 105/12, Asbjørn Erling Benonisen Eier av gnr. 105/3, Narve Leonhardsen Eier av gnr. 105/4, Julius Johansen Eier av gnr. 105/5, Jermund Sørensen Medeier av gnr. 105/6, Arvid Ludvik Andreassen Medeier av gnr. 105/6, Katrin Olsen Medeier av gnr. 105/7, Gunnar Johny Bakkejord Medeier av gnr. 105/7, Sigrid Anna H Enoksen Medeier av gnr. 105/7, Liv Josefine Sørensen Medeier av gnr. 105/7, Karl Peder Bakkejord Eier av gnr. 105/9, Marit B Dahl Eilertsen Medeier av gnr. 105/10, Else Marie Trosholmen Medeier av gnr. 105/10, Arild Paul Antonsen Medeier av gnr. 105/10, Signe Antonsen Medeier av gnr. 105/10, Alf Antonsen Medeier av gnr. 105/10, Thomas Arnesen Eier av gnr. 105/13, Dag Ove Bangsund Medeier av gnr. 105/14, Per-Frank Pedersen Medeier av gnr. 105/14, Harald Pedersen Medeier av gnr. 105/14, Arvid Hugo Pedersen v/per-frank Pedersen Eier av gnr. 105/15, Erna Irene Uteng Eier av gnr. 105/16, Oddmund Jens Sørensen Eier av gnr. 105/17, Åsmund Kristian Bjørkmo Medeier av gnr. 105/18, Torbjørg H S Henriksen Medeier av gnr. 105/18, Nils Harald Skogås Medeier av gnr. 105/18, Leif Einar Skogås Eier av gnr. 105/19, Bjørnar Kyrre Hansen Eier av gnr. 105/20, Yngve Sørensen Eier av gnr. 105/22, Roald Reidar Andreassen v/solfrid Nøstvik Medeier av gnr. 105/24, Bill Erik Kaspersen Medeier av gnr. 105/24, Max Harald Kaspersen 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 12

Eier av gnr. 105/43, Oddveig Jenny Engvik Eier av gnr. 106/1, Ivar Edmund Sørensen Eiendommene ligger i Tromsø kommune. Til stede: Ingen av partene var innkalt til dette møtet. Som følge av stor arbeidsbelastning har domsavsigelse i saken blitt noe mer utsatt enn forutsatt. Jordskifteretten diskuterte saken i enerom og avsa i medhold av jordskifteloven 17 slik Sakens bakgrunn: dom: Saken gjelder tvist om eiendommen Kårvik nordre, gnr. 106/1, har felles beiterett med eiendommer under garden Skarsfjord, gnr. 105, på Ringvassøya i Tromsø kommune. Garden Skarsfjord omfatter ca. 19 eiendommer. Ivar Sørensen, eier av gnr. 106/1, hevder å ha beiterett på gnr. 105 sin utmark og dermed rett til frakte sauen ut til Skarsfjord med bil. Grunneierne i Skarsfjord bestrider at gnr. 106/1 har beiterett på gnr. 105, og dermed rett til å frakte dyr ut på beite i Skarsfjord med bil. Kombinert med at Sørensen frakter mange av sauene sine ut til Skarsfjord med bil og mangelfull gjerding mot utmarka, skaper dette problemer ved at sauen beiter på innmarka og inntil husa og hytter. De har likevel ikke innvendinger mot at det blir beitet i utmarka forutsatt at Sørensen slipper sauene på sin egen eiendom. Flere av bruka i Skarsfjord hadde tidligere sau på beite i utmarka, men i 2000 sluttet den siste grunneieren med sauehold i Skarsfjord. Siden den gang har stort sett Ivar Sørensen fra Kårvik som har hatt sau på beite i utmarka i Skarsfjord. Sørensen har i dag ca. 600 dyr på beite fordelt på gnr. 106 og gnr. 105. De fleste eiendommene i Skarsfjord er i dag fraflyttet og blir brukt som fritidsplasser. I de senere år har det blitt bygd en rekke hytter i Skarsfjord og det foreligger planer om ytterligere hyttebygging i området. Dette har ført til en tilspisset beitekonflikt mellom Ivar Sørensen fra Kårvik nordre og grunneiere i Skarsfjord. Jordskifteretten har forsøket å få til en minnelig ordning om beite og regler omkring et gjerdehold mot innmark og bebyggelse uten at det har ført frem. Hovedforhandling ble holdt på Fylkeshuset i Tromsø den 26.03.2008. Ivar Sørensen, eier av gnr. 106/1, har hovedsakelig gjort gjeldene: Dyr fra Kårvik nordre, gnr. 106/1, har alltid beitet i utmarka i Skarsfjord. Om våren, når dyra ble sluppet på beite, trakk dyra langs sjøen eller over fjellet til Skarsfjord. Man har alltid vært oppfattet at gnr. 106/1 har beiterett på utmarkseiendommer i Skarsfjorden, gnr. 105. Det har aldri tidligere vært stridigheter om beiteretten mellom eiendommene på gnr. 105 og Kårvik nordre, gnr. 106/1, før rundt år 2000. Dyr har beitet fritt om hverandre så lenge folk i Skarsfjorden hadde dyr på beite i utmarka. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 13

Beitestriden er oppstått i senere tid etter at grunneierne i Skarsfjord sluttet med sauehold og begynte å bruke eiendommene til fritidseiendommer og hytter. Etter den tid har grunneierne i Skarsfjord kun sett på beitedyra som et problem for fritidsbeboerne og i forbindelse med salg av hyttetomter. Det har aldri vært noe sperregjerde mellom gnr. 105, Skarsfjord, og Kårvik nordre og det har heller ikke vært gjetet slik at dyrene ikke skulle trekke over gardsgrensen. Ivar Sørensen opplyste videre at både hans far og farfar oppfattet at gnr. 106/1 hadde beiterett i Skarsfjord. Dyr fra Skarsfjord beitet også på gnr. 106/1 sin utmark i Kårvikdalen og dette hadde alltid vært respektert siden det har vært oppfattet at det er felles beite mellom gardene. Han viste også til vitneforklaringer i ankesak 152/83 A i Hålogaland lagmannsrett i 1984 fra Seira Kaminski og Salve Sørensen i forbindelse med grensetvist og beitebruk fra Kårvik nordre i Lakselvdalen og Eiddalen. I følge Sørensen har utøvelsen av beite i Skarsfjord vært utøvd i aktsom god tro uten noen innvendinger mot beitebruken. Siden 1985, da vegen kom til Skarsfjord, er en del av sauene blitt fraktet med bil til Nordkjosen, Rørvika og Komagvika hvor de er blitt sluppet på beite. Ingen av grunneierne i Skarsfjord protesterte på beitebruken og bilfrakten inntil år 2000 da Hallvard Kaspersen sluttet med sau. Før den tid hadde man et godt forhold til alle grunneierne i Skarsfjord. Som følge uenigheten om beiteretten, inngikk Ivar Sørensen i 2005 en 10 års kontrakt med eier av gnr. 105/19, Bjørnar Sørensen, om leie av beiteretten på gnr. 105. I 2005 oppføre flere av grunneierne på gnr. 105 nord for Nordkjoselva, et sperregjerde langs Nordkjoselva fra sjøen. Dette har skapet mange problemer for utøvelsen av beite nord for elva. Ivar Sørensen mente eierne av gnr. 106/1 i lang tid tilbake hadde brukt beiteområdet i Skarsfjord som felles beite med de øvrige bruk på gnr. 105 og at gnr. 106/1 har beiterett selv om det ikke foreligger noen skriftlig dokumentasjon på felles beiterett mellom gardene. En slik felles beitepraksis er helt i tråd med den vanlige beiteutøvelse i Nord-Norge hvor dyrene beiter fritt i utmarka uten noen form for inngjerding eller stengsel. Det har med andre ord vært en akseptert oppfatning om at det er felles beiterett i utmarka og at det foreligger en lokal sedvane på det er felles beiterett. Han viste i denne forbindelse til Balsfjorddommen, Rt. 1995 s. 644 og dom i Hålogaland lagmannsrett om felles beiterett mellom flere gardsnummer i Lavangen, sak 06-002695. I begge dommene ble det slått fast at det forelå felles beiterette på grunnlag av lokal sedvane gjennom tiden. Hvis noen av grunneierne i Skarsfjord mente han ikke hadde beiterett ville det vært naturlig at han ble gjort oppmerksom på dette på et langt tidligere tidspunkt. Sørensen mente det var et en vanlig oppfatning om beiteretten i utmarka lå i fellesskap mellom gardsnummer i likhet med at beite var felles internt på et gardsnummer. Samene har også beiterett i utmarka mellom ulike gardsnummer på hele Ringvassøya. At husdyr og rein har beitet fritt omkring i utmarka uten hensyn til grenser har vært vanlig i Nord-Norge. Ivar Sørensen la ned slik påstand: Kårvik nordre, gnr. 106/1, har felles beiterett i hele utmarka i Skarsfjord, gnr. 105. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 14

Solfrid Nøsvik, som representerer eier av gnr. 105/22 Roald Reidar Andreassen, har hovedsakelig gjort gjeldene: Nøstvik mente det aldri hadde vært noen felles beiterett mellom gnr. 106/1 og gnr. 105. Reidar Andreassen hadde beitrett i Komagvika og områdene rundt. Ivar Sørensen fraktet sine sauer sammen med Reidar Andreassen sine sauer, slik at Reidar Andreassen måtte flytte sine sauer. Problemet oppstod da Ivar Sørensen begynte å kjøre sauene sine ut til Skarsfjord og tvinge de sammen med sauene på gnr. 105. Solfrid Nøsvik la ned slik påstand: Gnr. 106/1 har ikke beiterett på gnr. 105 Gunnar Bakkejord, medeier av gnr. 105/7, har hovedsakelig gjort gjeldene: Han mente gnr.106/1 ikke hadde noen beiterett på gnr. 105. De hadde aldri sett sau fra gnr. 106/1 på Skarsfjordsiden. Gunnar Bakkejord mente det ville bli feil å sammenligne beitrett for sau med beiterett for reindyr. Han hadde heller ikke sett noe skriftlig dokumentasjon på at gnr. 106/1 har beiterett i Skarsfjord. Gunnar Bakkejord la ned likelydende påstand som Solfrid Nøstvik. Signe Antonsen, medeier av gnr. 105/10, har hovedsakelig gjort gjeldene: Problemene med beiting fra gnr. 106/1 eksisterte ikke før vegen kom. Før den tid hadde Ivar Sørensen færre dyr på beite. Ivar Sørensen begynte å frakte dyr ut til Skarsfjord på grunn av nedbeiting av utmarka rundt Kårvika. Ivar Sørensen begynte å frakte sauene sine ut til Skogøya og Lauvås etter 1982. Roald Andreassen sine sauer som til da hadde beitet på Lauvås, ble fortrengt av Ivar Sørensen sine sauer. Signe Antonsen mente gnr. 106/1 ikke hadde beiterett i Skarsfjord. Signe Antonsen la ned likelydende påstand som Solfrid Nøstvik. Yngve Sørensen, eier av gnr. 105/20, har hovedsakelig gjort gjeldene: Problemene med beiting fra gnr. 106/1 oppstod da veien kom ned til Skarsfjord. Før den tid var det aldri problemer med beiting, selv om det hendte at det kom ett eller annet streifdyr fra gnr. 106/1. Yngve Sørensen mente gnr. 106/1 ikke hadde beiterett i Skarsfjord. Yngve Sørensen la ned likelydende påstand som Solfrid Nøstvik. Morten Engvik og Oddleif Engvik som representerte Oddveig Engvik, eier av gnr. 105/43, har hovedsakelig gjort gjeldene: Ivar Sørensen har i de senere år sluppet ca 400-500 sau inn på gnr. 105. Som følge av at Ivar Sørensen hadde for mange sau i forhold til sitt eget beitegrunnlag på gnr. 106/1, ville han ha beiterett på gnr. 105. Morten Engvik mente gnr. 106/1 ikke hadde beiterett på gnr. 105. Morten Engvik og Oddleif Engvik la ned likelydende påstand som Solfrid Nøstvik. Gunn Hansen som representerte Bjørnar Hansen, eier av gnr. 105/19, har hovedsakelig gjort gjeldene: Det har ikke vært noen problemer med Ivar Sørensen sine sauer på gnr. 105/19 og hadde derfor ikke noe i mot at det ble beitet i utmarka. Hun opplyste om at Ivar Sørensen hadde 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 15

leid beiteretten av gnr. 105/19 i 10 år fram til 2015. Gunn Hansen la ikke ned noen påstand om hvorvidt gnr. 106/1 hadde beiterett på gnr. 105. Hallvard Kaspersen som representerte Agnes Kaspersen, eier av gnr. 105/1, har hovedsakelig gjort gjeldene: Kårvik nordre, gnr. 106/1, var tidligere en del av kirkegodset mens Skarsfjord tilhørte Maursundgodset. Det er heller ikke på noe tidspunkt inngått noen skriftlige avtaler som gir gnr. 106/1 beiterett på gnr. 105 eller omvendt. Tidligere var det mange bruk i Skarsfjord som hadde dyr på utmarksbeite og da var alt beite fullt utnyttet. Før Kårvik nordre begynte med sau rundt 1980, drev de vesentlig med geit. Da var det bare sporadisk beite fra dyr i ytre Kårvik som beitet i Skarsfjord. Dyr fra Skarsfjord beitet heller ikke på Kårvik nordre sin grunn. Hvis det skjedde ble det ringt fra Kårvik. Dette viser at man i Kårvik ikke tidligere har oppfattet at beite var felles. Det var først etter at vegen kom til Skarsfjord rundt 1980 at Ivar Sørensen fra Kårvik nordre begynte å kjøre dyr til Skarsfjorden for å la dem beite der. Dette var mulig fordi de fleste brukene i Skarsfjord nå var nedlagt slik at beite ikke var fullt utnyttet. Etter hvert har stadig flere dyr blitt ført over til Skarsfjorden for å beite der, selv om det ikke er inngått noen avtaler om beite. Fordi det er ledig beite i Skarsfjord og beitetrykket på Kårviksiden er stort, er det ikke til å unngå at beitedyr trekker over på gnr. 105 og gnr. 105/1 vil ikke motsette seg dette. Derimot godtas det ikke at Ivar Sørensen fra Kårvik nordre tar seg til rette og fører et stort antall dyr til Skarsfjord på grunnlag av felles beiterett. Kaspersen mente videre at beiteretten internt på gnr. 105 var delt etter Lakselva og viste i denne forbindelse til rettsboka fra 12.06.2007 hvor Lakselva var byttet om med Nordkjoselva. Han ba om at dette ble rettet opp. Hallvard Kaspersen la ned likelydende påstand som Solfrid Nøstvik. Max Harald Kaspersen, medeier av gnr. 105/24, har hovedsakelig gjort gjeldene: Max Harald Kaspersen forklarte at han hadde vokst opp på nordsiden av Skarsfjorden. På 1960-1970 tallet da han bodde der hadde han ikke sette noen av Ivar Sørensen sine sauer. Han mente videre at det er dårlig beite i utmarka i Skarsfjord, mens det er bedre beite på den gamle innmarka. Det er beite på innmarka og rundt husene som skaper konflikt. At sauene til Ivar Sørensen beitet i utmarka hadde han ingen innvendinger mot, selv om han mente gnr. 106/1 ikke hadde beiterett på gnr. 105. Max Harald Kaspersen la ned likelydende påstand som Solfrid Nøstvik. Narve Leonardsen, eier av gnr. 105/3, har hovedsakelig gjort gjeldene: Kårvik nordre, gnr. 106/1, og Skarsfjord, gnr. 105, har aldri hatt noe felles beiterett. Gnr. 105 ble utskilt fra Maursundgodset mens gnr. 106 ble skilt ut fra kirka. Leonardsen mente videre at det hadde vært en konflikt med Ivar Sørensen om beiteretten lenge før år 2000 og at Ivar Sørensen ikke vært i aktsom god tro med hensyn til hevd av beiterett. Narve Leonardsen la ned likelydende påstand som Solfrid Nøstvik. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 16

Jordskifteretten bemerker: Jordskifteretten har gitt Ivar Sørensen delvis medhold i hans påstand om felles beiterett. Jordskifteretten har ved vurderingen av beiterettens utstrekning mellom gardene lagt avgjørende vekt på den lokale sedvanen, topografiske forhold og tilsvarende rettspraksis. Beiterett er enten en grunneierrett som gir grunneier rett til å beite på egen grunn eller at en grunneier har beiterett i form av en bruksrett eller en servitutt på en annen manns grunn. Dette følger blant annet av beiteloven og servituttloven. Eier av husdyr skal sørge for at dyra ikke kommer inn på områder der de ikke har rett til å la dyra beite. Den som har beiterett har rett til inngjerding og til å slippe eller frakte dyr direkte inn i området. Inngrep i beiterett kan utløse rett til erstatning. Annen rett til beite på annen mans grunn krever særskilt rettgrunnlag som for eksempel i avtale, hevd eller alder tids bruk. For å vinne fram med beiterett som følge av hevd over en annen mans eiendom må reglene om brukshevd i hevdslova være oppfylte, jf. 7 i Hevdslova: Den som bruker eller har tingen som han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett. Dette gjeld og for særlige bruksrettar som vegrett og anna. 8: For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg ved fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Garden Kårvik nordre var i 1827 et benefisert gods tilhørende Tromsø prestegård, mens Skarsfjord tilhørte det private Maursund godset. I de påfølgende år ble eiendommene solgt til beboerne i området og det ble foretatt en rekke fradelinger og etablering av nye bruk. De fremlagte dokumenter for jordskifteretten som skylddelingsforretninger og utskiftninger omhandler ikke spørsmålet om felles beiterett mellom de enkelte gardsnummer. De kan derfor ikke gi noe grunnlag for å anta at det ved forretningene ble etablert et felles beite i utmarka mellom gardene. Dette gjelder ikke bare i dette området, men stort sett over hele Nord-Norge. Grunnen til dette er måten eiendomsdelingen ble foretatt på gjennom historien. Det foreligger svært lite skriftlig beskrivelse om rettighetsforholda mellom gardene (gardsnummerne) når de i sin tid ble solgt og fradelt Staten eller private gods. Når gardene opprinnelig ble utskilt og etablert var beiting i utmarka i likhet med fangst og fiske en overskuddsressurs som det ikke var nødvendig å regulere eller nevne i eiendomsdokumentene og ble dermed sett på naturlig rettighet man hadde i utmarka uavhengig av gardsgrensene. Eldre utskiftninger og skylddelingsforretninger ble uten unntak holdt innenfor de enkelte gardsnummer. Her blir beiteretten, eller felles hamnegang, i all hovedsak nevnt som felles rettighet. Dette har også sammenheng med den økende etablering av nye bruk som fant sted innenfor de enkelte gardsnummer og hvor det var viktig å sikre det enkelte bruk tilgang til beite. Spørsmål om beite var felles med nabogarden var derfor ikke et tema så lenge nabogarden ikke var part i saken. Jordskifteretten mener derfor at det blir feil å oppfatte det slik at det nødvendigvis ikke er felles beite på tvers av gardsgrensene når beiteretten kun er nevnt i utskiftnings- eller skylddelingsforretningene internt på det enkelte gardsnummer. Når det gjelder rettspraksis om felles beiterett mellom gardsnummer i Nord-Norge, vil jordskifteretten vise til Balsfjorddommen som ble behandlet av Høyesterett i 1995, jf. Rt. 1995 s. 644. Her kom Høyesterett til, ut fra den lokale sedvanen og alder tids bruk, at det 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 17

var felles beiterett mellom eiendommene på tvers av gardsnummerne i området. I jordskiftesak 1910-2003-0010, Røkenes m.fl. i Lavangen kommune, var det også tvist om beiteretten lå i fellesskap mellom flere gardsnummer. Jordskifterettens dom, som slo fast at beiteretten var felles, ble påanket til Hålogaland lagmannsrett og som stadfestet jordskifterettens dom, jf. ankesak nr. 06-002695ASI-HALO. Også i denne dommen la jordskifteretten og lagmannsretten til grunn at rettgrunnlaget for felles beite var med bakgrunn i lokal sedvane og alder tids bruk. Jordskifteretten mener denne saken har flere likhetstrekk med de nevnte dommer. Jordskifteretten mener den felles beitinga som har vært praktisert i området er i tråd med det som er vanlig i Nord-Norge. I NOU 1980 nr. 49 Revisjon av gjerde- og beitelovgivningen heter det under pkt. 4.6 NORD-NORGE: Beiting i Nord-Norge har fra gammelt vært drevet i utmarka. Tilgangen på beite var trolig rikelig og førte sjelden til interessemotsetninger. Retten til å sleppe dyr på beite i utmarka har vært utbredt i den nordlige del av landet. Gårder som var kjøpt eller bygslet fra propietær kirke eller krongods fikk beiterett til gårdene. Og på statens umatrikulerte grunn er det fri beiterett. Med den aukende bruksoppdeling i trettiåra var det nesten uten unntak gitt heimel for beiterett på heile gardsnummeret som bruket blei skilt fra. Derimot var det sjeldnere beiterett mellom forskjellige gardsnummer. Dette synes ikke å ha noen praktisk betydning. Sau som var slept på beite utafor egen innmark, passa seg sjøl, og som før nevnt var geit, ku og kalv henta om kveldane og tatt inn over natta. Tradisjonene bak gjerde og beitebruken slik beskrevet her, kan hevdes å ha karakter av sedvanerett. Disse generelle bemerkningene har også likhetstrekk i vår sak siden det har vært tradisjon i Nord-Norge for at husdyr beiter fritt i utmarken uten at noen har reagert på dette. Hvis man skulle holde beitingen innenfor gardsgrensene, ville man være nødt til å gjerde eller gjete i utmarka. Omfanget og størrelsen på de gårdene som i eldre tid ble utskilt, tilsier at utmarksbeitet var en overskuddsressurs uten aktuelt reguleringsbehov. De naturlige topografiske forhold gjør det også naturlig at beitet ble praktisert i fellesskap. Når grunneiere slutter med utmarksbeite og andre samfunnsinteresser som for eksempel hyttebygging og fritidsbruk av eiendommene gjør seg gjeldene, vil det fort oppstå interessemotsetninger mellom husdyrholdere og grunneiere som ikke har dyr på beite. Beitedyr i utmarka kan i slike tilfelle bli sett på som en ulempe for hyttefolk og grunneiere som har sluttet med husdyr. For jordskifteretten synes det klart at dyr fra gnr. 106/1 i lang tid tilbake har beitet i Skarsfjord på tvers av gardsgrensene. Dette gjelder spesielt i området Lakselvdalen og Eiddalen på Skarsfjordsiden. Det har aldri vært satt opp gjerder mellom utmarksteigene fra sjøen til fjells, kun mellom inn- og utmark. Gjerding mellom gardsgrensene til fjells ville vært upraktisk samt svært kostbart og ressurskrevende for de enkelte eiendommene. Ut fra den kjennskap jordskifteretten har til sau på beite i utmark, vil sauen kunne streife over store avstander i løpet av sommeren hvis det ikke begrenses av gjerding eller naturlige topografiske hinder. Mellom Kårvik indre og Skarsfjord er det få topografiske hindringer som hindrer sauen å streife over gardsgrensene. Den tidlige beitingen foregår i den nedre delen av liene mot sjøen. Etter hvert som snøen forsvinner vil den trekke oppover mot fjellet. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 18

Selv om det i dag kun er én husdyrholder igjen i området, er det liten tvil om at det tidligere var langt flere bruk som hadde dyr på beite i utmarka og at de den gang også var avhengig av at det var gjensidig felles beite mellom eiendommene. Det var også vanlig å gjerde mellom inn- og utmark. I eldre tid var beiteutøvelsen lite omtvistet selv om dyra fra begge gardene beitet om hverandre. Det avgjørende for jordskifteretten er om den langvarige bruk som har vært utøvet, gir grunnlag for felles utmarksbeite ut fra lokal sedvane eller alder tids bruk. Begge disse begrepene kan til dels utfylle hverandre når alle de eiendommene sedvaneretten gjelder for har utøvet bruken i alders tid, jf. Rt.1995 s. 644. Retten legger vekt på at gnr. 106/1 synes å ha praktisert beite på gnr. 105 i langt over 50 år uten hensyn til eiendomsgrenser og at dette har vært en akseptert bruk eller lokal sedvane. I eldre tid ble dyra sluppet ved innmarksgrensen for den enkelte eiendom, og så streifet de fritt omkring i utmarka. Utmarksbeitet omfattet både kyr, sau og geiter. Nåværende eier og tidligere eiere av gnr. 106/1 har utøvd beite i den tro at man hadde rett til dette. Dersom beitingen var et utslag av tålt bruk, ville den enkelte grunneier hatt anledning til å nekte fortsatt beiting i utmarka. At gnr. 106/1 har praktisert felles beite på gnr. 105 har etter rettens syn sammenheng med at en slik utøvelse av beiteretten er den eneste praktiske og økonomiske naturlige, spesielt de siste 30 åra hvor dyreantallet til Sørensen har økt betydelig. Jordskifteretten legger også vekt på beitebruken som har skjedd siden vegen kom til Skarsfjord i 1985 da Sørensen begynte å frakte sau med bil til Skarsfjord. Siden den gang har han årlig fraktet en god del av sauene sine ut til Skarsfjorden med bil, hvor de har blitt sluppet av ved Komagvika, Rørvika og Nordkjosen. Etter hvert som besetningen har økt, har flere dyr blitt fraktet ut til Skarsfjord på beite. Ivar Sørensen har hele tiden oppfattet å ha beiterett og derfor rett til å frakte sauen ut med bil. For jordskifteretten synes det også klart at eierne av gnr. 106/1 har utøvd beite med sine dyr i Skarsfjord lenge før vegen kom, selv om beiteutøvelse fra gnr. 106/1 den gang var av langt mindre omfang. I forbindelse med grensegangssak i jordskifteretten og Hålogaland lagmannsrett i 1984 ble gardsgrensen mellom Skarsfjord og Kårvik nordre behandlet. Kårvik nordre hevdet på sin side at området Lakselvdalen og Eiddalen tilhørte gnr. 106/1 blant annet på grunnlag av at dyr fra Kårvik nordre hadde beitet der gjennom tiden. I denne saken forklarte vitnene Seira Kaminski og Salve Sørensen i Hålogaland lagmannsrett at både sau og kyr fra Kårvik nordre hadde beitet i Eiddalen og Lakselvdalen på Skarsfjordsiden fra tidlig på 1900-tallet. Lagmannsretten la til grunn at dyr fra Kårvik nordre hadde beitet i området, men at bruken ikke var så eksklusiv at det var grunnlag for å hevde eiendomsrett. Gardsgrensen ble trekt over vannskillet mellom Lakselvdalen og Kårvikdalen. Bortsett fra at Roald Andreassen kan ha gjort Ivar Sørensen oppmerksom på at det ikke var noe felles beiterett på gnr. 105, har de øvrige grunneierne i Skarsfjord etter rettens syn ikke reagert ovenfor Ivar Sørensen sin transport av dyr og beitebruk før i 2000, selv om de har vært klar over dette. Retten har ikke fått fremlagt noen anmeldelser eller skriftlige korrespondanse som viser at noen av grunneierne i Skarsfjord har reagert på at Sørensen sin beitebruk. Ivar Sørensen har heller ikke spurt rettighetshaverne i Skarsfjord om å frakte dyra på beite med bil siden han mente å ha beiterett i Skarsfjord. For øvrig har han fått opplyst av sine forfedre at Kårvik nordre, gnr.106/1, hadde beiterett i Skarsfjord og utøvd sin beiterett på grunnlag av dette. Dette viser at Ivar Sørensen synes å ha vært i aktsom god tro når han har brukt beitet i Skarsfjord. 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 19

Jordskifteretten mener den langvarige bruken av beite og rettsoppfatningen til eierne av gnr. 106/1, underbygger en lokal sedvanerett til å la dyra beite på Skarsfjordsiden, og at dette også er i tråd med den vanlige praksis og oppfatningen i Nord-Norge om beiting i utmarka mellom de nærmeste gardene. Jordskifteretten mener utøvelsen av beite til gnr. 106/1 før 1985, hovedsakelig har skjedd sør for Nordkjoselva mot Eiddalen og Lakselvdalen. Før brua ble bygget over elva var den nederste delen av elva et naturlig fysisk hinder for dyra. Partene på gnr. 105 har en klar oppfatning om at sauene fra gnr. 106/1 bare sporadisk beitet på den nordre siden av Nordkjoselva før vegen og brua ble bygget, og at det var først etter at Sørensen begynte å frakte dyra med bil til Nordkjosen at de tok seg over på nordsiden av elva. Jordskifteretten mener derfor at vilkårene for å hevde beiterett på nordsiden av Nordkjoselva ikke er oppfylt med hensyn til hevdstiden og beiteintensiteten. Jordskifteretten har etter dette kommet til at gnr. 106/1 har beiterett på gnr. 105 sør for Nordkjoselva på grunnlag av lokal sedvane og alder tids bruk. Dommen er enstemmig. Slutning: 1. Kårvik nordre, gnr. 106/1, har beiterett i utmarka på garden Skarsfjord, gnr. 105, sør for Nordkjoselva (fra sjøen til Svartvannet). 3. Dommen settes til forhånds påanke til Hålogaland lagmannsrett, jf. jordskifteloven 62 andre ledd. ANKE Ankefristen er én - 1 - måned fra forkynning av dommen. Eventuell anke må stiles til Hålogaland lagmannsrett, men sendes jordskifteretten. Skriftlig anke må være medunderskrevet av advokat. Ankereglene følger vedlagt saken. FORKYNNING Dommen forkynnes partene i vanlig brev med mottakskvittering. Retten hevet Tromsø, 30.04.2008 Kjell Kristoffersen Øystein Nilsen Alvin Berntsen 1900-2005-0016 Skarsfjord, gnr. 105 m.fl. Nord-Troms jordskifterett 20