Innhold Vår tids største utfordring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 Innhold Innhold... 1 Vår tids største utfordring... 1 1. En global utfordring... 4 Ny internasjonal klimaavtale... 4 Norsk utviklingspolitikk... 5 Vern og forvaltning av skogene... 6 Mennesker på flukt fra klimaendringer... 6 Forebygging av katastrofer... 7 Klima og konsekvenser for handelspolitikken... 7 Utviklingen i arktiske strøk... 8 Norges kapitalstyrke... 8 2. Du og jeg... 8 De kollektive løsningene... 9 Forbrukersamfunnet... 9 Grønn økonomi... 10 3. Transport og infrastruktur... 10 Tenk by... 10 Veien frem... 11 4. Energilandet Norge... 12 Mindre energibruk... 14 Ren energi... 15 Reduserte utslipp fra energibruk... 16 5. Fremtidens teknologi... 17 Kraftkrevende industri... 17 Petroleumssektoren... 17 Energisektoren... 18 Transportsektoren... 19 Andre sektorer... 20 Vår tids største utfordring Klimaendringene er et resultat av økt drivhuseffekt. Drivhuseffekten er naturlig og oppstår når levende organismer slipper ut CO 2. Den naturlige drivhuseffekten holder på varme fra sola, og sørger for at temperaturen på jorda er levelig. Når vi slipper ut mer CO 2 enn det som inngår i det naturlige kretsløpet øker drivhuseffekten og vi får global oppvarming. CO 2 slippes ut når vi forbruker fossilt brensel som olje, kull og gass. Økte utslipp av CO 2 og andre klimagasser bidrar til at mer solvarme beholdes på jorda og klimaet endres. Klimatrusselen er vår tids største utfordring. FNs klimapanel har slått fast med over 90 % sikkerhet at de endringene vi observerer i klimaet skyldes menneskelig aktivitet. Temperaturen på jorda har alltid variert, men aldri i et slikt tempo som nå. Sammenhengen mellom økende CO 2 -konsentrasjon i atmosfæren og stigende temperatur er utvetydig. Verden har tidligere håndtert alvorlige miljøtrusler som sur nedbør og hull i ozonlaget, men utfordringen vi nå står overfor er av en annen dimensjon fordi CO 2 -utslipp er så sterkt knyttet opp mot industrialisering og velstandsutvikling. Vekst og velferd må frakobles fra utslipp av klimagasser. Vi vet allerede mye om hvordan vi skal gjøre det, men vi må sørge for at de nye teknologiske løsningene tas i bruk. Samtidig må vi forholde oss til at jorda og økosystemene har en tålegrense 1

50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 teknologien ikke kan oppheve. En årlig økonomisk vekst på 3,5 % fører til at forbruket vårt dobles hvert 20. år. Det er ikke bærekraftig over tid, og bidrar til at fattigdomskløfta mellom den rike og den fattige delen av verden blir stadig større. Norge har sluttet seg til målsetting om at temperaturøkning ikke må øke med mer enn 2 grader celsius. Når vi dette målet kan de mest dramatiske konsekvensene unngås, men klimaendr ingene kan ikke stoppes. Dette krever at utslippstrendene snur innen 2015, og at verdens utslipp kuttes med 50-80% innen midten av vårt århundre. Det er en formidabel utfordring. Oslo Arbeiderparti mener at den viktigste oppgaven er å sørge for at vi ikke setter i gang selvforsterkende prosesser ingen kan stoppe. Jordkloden har et skjørt klimasystem og endringer vil påvirke balansen i hele økosystemet. Klimagasser ligger naturlig lagret i planter og trær, i havet og nedfrosset i den enorme tundraen. Snø og is bidrar til å reflektere solstråling tilbake til atmosfæren. Når temperaturen stiger smelter isen, CO 2 i havet frigjøres, planter og trær råtner raskere og tundraen tiner slik at metangassen som ligger lagret der stiger opp i lufta. Dette forsterker oppvarmingen. Om disse naturlige forsterkende effektene kommer ut av kontroll, vil det føre til en langt raskere temperaturøkning enn vi har kunnet forvente. Vi ser allerede slike endringer er i gang og det forteller at det haster å redusere utslippene. Forskerne vet mye om hvilke konsekvenser ulik grad av oppvarming kan gi. Konsekvensene for Norge kan bli alvorlige, og krever at vi i fremtiden må bruke langt større ressurser på å håndtere flom, skred og ødeleggelser. Der likevel de fattigste landene som blir hardest rammet av vannmangel, sult og ekstremvær, og det er der folk er dårligst rustet til å møte utfordringene. Det er allerede flere mennesker i verden som flykter fra klimaendringer enn fra krig og væpnet konflikt. Det truer vår stabilitet på en helt fundamental måte. Den britiske Stern-rapporten har systematisk tatt for seg hvilke scenarioer vi kan vente oss ved ulik grad av temperaturøkning (se illustrasjon), og satt en prislapp på hva det vil koste oss å unngå de mest alvorlige fremtidsutsiktene. Handler vi nå, vil det være mulig å nå togradersmålet uten at det koster oss mer enn omtrent tre prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. 81 2

82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 Norges utslipp av CO 2 utgjør mindre enn 2 promille av verdens samlede klimagassutslipp. Mange av de billigste utslippsreduksjonene oppnår vi ved å betale for rensetiltak i andre land. Utslippskutt i Norge er likevel viktig. FNs klimakonvensjon slår fast at rike land bør gå foran og begrense sine utslipp av klimagasser før land med sosiale og økonomiske utviklingsbehov. For at utviklingslandene skal være villige til å gå med på en ny og mer forpliktene global klimaavtale, er det avgjørende at rike land går foran og kutter egne utslipp. Dessuten vil landene som tidlig utvikler nødvendig klimavennlig teknologi kunne få et fortrinn i en framtidig næringsutvikling. Oslo Arbeiderpartis visjon er å utvikle Oslo til en lavutslippsby og Norge til et lavutslippsland. Lavutslippsutvalget I Norge fikk det såkalte Lavutslippsutvalget i oppgave å utrede hvordan vi kan kutte våre nasjonale utslippe med 50-80% innen 2050. Resultatet ble en offentlig utredning (NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge ) som konkluderer med at det er nødvendig, gjennomførbart og ikke umulig dyrt å redusere norske utslipp med to tredjedeler. Oslo Arbeiderparti mener at Norge må redusere utslippene av klimagasser kraftig over de kommende år. Vi må samtidig finne løsninger for å tilpasse oss klimaendringene og minske effekten av den. Det betyr at vi må planlegge samfunnet vårt på en annen måte enn tidligere. I Norge vil klimaendringer først og fremst gi økte nedbørsmengder, mer flom og mer skred. Den stigende temperaturen gjør dessuten at artsmangfoldet trues både globalt og i Norge. Planter og dyr klarer ikke å flytte seg raskt nok når klimaet endres. FNs klimapanel anslår at en tredjedel av verdens arter er truet som følge av klimaendringer. Oslo Arbeiderparti vil derfor at det biologiske mangfoldet vernes. Klimaproblemet krever innsats på alle samfunnsområder. De store politiske grepene er viktige, men den enkeltes innsats og mulighet for å leve klimavennlig og ta riktige valg i hverdagen, er avgjørende for å skape forståelse og rom for viktige politiske avgjørelser. Dette dokumentet er bygget opp rundt fem hovedtemaer: 1. En global utfordring 2. Du og jeg 3. Transport og infrastruktur 4. Energilandet Norge 5. Fremtidens teknologi 3

137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 Klimaforliket Klimaforliket ble inngått mellom regjeringspartiene og Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i januar 2008, og innebærer enighet om sentrale mål og virkemidler for klimapolitikken. Mål - Kyotoavtalen overoppfylles med 10 prosent - Norge skal være karbonnøøytralt innen 2030 - Norske utslipp skal reduseres med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Det innebærer at omlag to tredjedeler av utslippsreduksjonene tas nasjonalt Tiltak - Norge skal bidra med tre milliarder kroner årlig til tiltak for å bevare regnskogen i utviklingsland. - Forskning på ny fornybar energi skal trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i år, 300 millioner neste år og til minimum 600 millioner kroner i 2010. - Regjeringen skal legge fram en opptrappingsplan for klimaforskning i 2008. - Det settes av 150 millioner kroner til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier. - Arbeidet med utslippsfri kraft til petroleumsvirksomheten skal intensiveres. - Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken. - Bevilgningene til jernbane vil bli økt med 250 millioner kroner neste år. - Forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon gjenopptas. Hvis man ikke lykkes med dette innen 1. juli 2008, skal regjeringen innføre en ny ordning som legger til rette for utbygging av like mye fornybar kraft som en ordning med grønne sertifikater ville ha gjort. - Det skal vurderes tiltak for å redusere klimagassutslipp i den industrien som i dag ikke er med i kvotesystemet. 1. En global utfordring Ny internasjonal klimaavtale For å løse klimaproblemene er det avgjørende at en ny internasjonal klimaavtale kommer på plass. Oslo Arbeiderparti mener at Norge må arbeide for et ambisiø st regime med bredest mulig deltakelse etter Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode. En ny klimaavtale må dekke alle land og alle sektorer av økonomien. Ved at CO 2 -utslipp prises likt, tas innsparingene der klimaeffekten blir størst i forhold til ressursbruken. Prinsippet om langsiktighet må ivaretas, og avtalen må peke fram mot et karbonnøytralt samfunn. Avtalen må reforhandles og kontrolleres med hyppige mellomrom. Slik kan myndigheter, næringsliv og sivil sektor se at overgangen til en mindre CO 2 -intensiv økonomi er uunngåelig. Både de nødvendige investeringer og atferdsendringer vil da kunne gjøres. Arbeidet fram mot klimamøtet i København i 2009 må innebære et tett samarbeid mellom i-landene og 77- landsgruppa, og India, Kina, Brasil, samt andre regionale stormakter i sør. Det må samarbeides med u-land om teknologioverføring, klimatiltak, regnskog, klimautfordringer og kapitaloverføringer. Avtalen bør være rigid på totalutslipp og dynamisk på fordeling av kvoter. Oslo Arbeiderparti mener at det totale omfanget av utslipp må begrenses til det som er forenlig med en global oppvarming må maksimalt 2 o C. Hvordan utslippstillatelsene skal fordeles er et forhandlingsspørsmål. Oslo Arbeiderparti mener at det på lang sikt må vurderes et per capita-prinsipp. Hvert menneske på jorden har rett til like store utslipp. Landenes kvoter fordeles deretter. Kuttene tas der man får mest effekt av ressursinnsatsen. Regningen 4

189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 tas av de landene som allerede forurenser mest. Et tak på totale utslipp, kombinert med kjøp og salg av utslippstillatelser opp til dette taket, er en effektiv måte å oppnå dette på. Oslo Arbeiderparti mener at prinsippet om at forurenser skal betale må fastholdes. Vi må ha mest mulig klimaeffekt ut av ressursene vi bruker. Norges ressurser må ikke bare prioriteres med direkte utslippskutt som målestokk, men også slik at Norge kan gå foran som et godt eksempel og bidra til å skapet et gunstig forhandlingsklima internasjonalt. Det må legges til rette for overgangen til en mer miljøvennlig økonomi. Langsiktighet må være et grunnleggende prinsipp. Rettferdighet må legges til grunn for vårt globale klimaarbeid. - Begrense den globale oppvarmingen til 2 C over før-industrielt nivå (før 1850). - Få en klimaavtale med en storskala kapital- og teknologioverføring fra de rike til de fattige områdene i verden. - Arbeide for en bindende, langsiktig og altomfattende global klimaavtale. - Norge må gå foran som et godt eksempel og ta store deler av klimakuttene nasjonalt. - Norge må aktivt bidra til teknologi- og kapitaloverføring. - Arbeide for internasjonalt forbud mot nye kullkraftverk og gasskraftverk uten CO2-håndtering innen 2020. - At det innføres en internasjonal avgift på flyreiser, som kan brukes til klimatiltak i fattige land - At flytrafikk tas inn i en ny internasjonal klimaavtale Norsk utviklingspolitikk FN kom i 2000 med sin oppskrift for å bekjempe verdens fattigdom. Dette er 8 mål kalt Tusenårsmålene. Alle FNs medlemsland har forpliktet seg til å jobbe for å nå målene, som er: 1. Utryddelse av ekstrem fattigdom og sult. 2. Oppnå universell tilgang til grunnskoleutdanning 3. Fremme likestilling og styrke kvinners posisjon 4. Redusere barnedødelighet 5. Bedre mødres helse 6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer 7. Sikre miljømessig bærekraft 8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling Omfattende klimatiltak er en forutsetning for å nå FNs tusenårsmål. Fattige samfunn er særlig sårbare for klimaendringene på grunn av begrenset tilpasningsevne og avhengighet til klimasensitive ressurser som lokal forsyning av mat og vann. Mange av verdens fattige er direkte avhengig av miljøet som næringsvei, gjennom jordbruk, skogbruk og fiske. For Norge må klimarettet bistand være et viktig satsingsområde, og den vedtatte handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid må aktiveres og videreutvikles. Norge bør vurdere om den årlige økningen av bistandsbudsjettet som følge av økningen i BNI skal øremerkes utviklingsrettede klimatiltak. Verden må lage systemer som kombinerer pengeoverføringer med målbare tiltak. Det vil si at vi må bidra til lokale apparat og forvaltningsregimer som kan absorbere og nyttiggjøre seg økonomiske bidrag. For eksempel mangler land som Bolivia den nødvendige infrastrukturen for å sikre biologisk mangfold og ta vare på regnskogen. Oslo Arbeiderparti mener at Norge skal være med å utvikle robuste lokale organisasjoner. Stortinget har sluttet seg til tiltak mot avskoging i u-land med 3 mrd. kroner. Oslo Arbeiderparti krever at dette må være friske midler og komme i tillegg til de årlige bistandsbudsjettene. Regnskogsmidlene som Stortinget har bevilget må settes på fond nå, slik at man er sikret at pengene er der når mekanismene kommer. Pengene skal ikke være en del av bistandsmidlene, men stå på 5

241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 Miljøverndepartementets budsjett. Oslo Arbeiderparti mener at det må etableres mekanismer gjennom for eksempel FN og Verdensbanken for å sikre bærekraftige kanaler for at regnskogpengene blir brukt på en effektiv måte. Det er særlig de fattigste landene som mangler virkemidler, tiltak og gjennomføringsmuligheter. Kvinner har bedre forutsetninger enn menn for å delta i og påvirke samfunnets politiske, sosiale, økonomiske og miljømessige utvikling. Økt kunnskap er nødvendig for å endre miljøskadelige handlingsmønstre i befolkningen, for å kunne utarbeide lokalt tilpassede handlingsplaner og benytte ny og energisparende teknologi. Skal klimavennlig/ forberedende kunnskap effektivt overføres fra rike til fattige land, må fattige land besitte egne (menneskelige) ressurser som er i stand til å forvalte dette. Regjeringens handlingsplan for klimarettet bistand tar til orde for fire satsingsområder: - Bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser. - Forvaltning av vannressurser, bedring av sanitære forhold. - Klimaendringer og tilgang til ren energi. - Miljøavgifter. - Støtte nasjonal og regional kompetanse- og kapasitetsbygging. - Støtte institusjonsarbeid som en viktig del av kompetansebygging. - Bruke Oil-for-development- programmet ikke bare til å skape et rettferdig forvaltningsregime, men et regime som er miljøvennlig. - Styrke ressursforvaltning som en del av et overordnet samarbeid og godt styresett. - Støtte sør-sør-nettverk. - støtte FN-prosessenUN Water som følger opp tusenårsmålene om tilgang til rent vann og sanitære forhold. - Norge bør fremme tiltak som sikrer utvikling og utstrakt salg av rettferdige råvarer og produkter. Varer som er sertifisert som Fair Trade sikrer at råvarene dyrkes etter internasjonale miljøstandarder. - Stimulere norske produsenter til å benytte rettferdige råvarer i deres produksjon. Vern og forvaltning av skogene Vi må bidra til målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Avskoging bidrar i dag til over 20 % av utslippene. Norge må arbeide for at avskoging blir en del av en ny klimaavtale. Norge må være en aktiv aktør for å sikre oppslutning om tiltak mot avskoging i utviklingsland. Det må etableres finansieringsordninger og robuste organisasjoner for at regnskoglandene kan stoppe og reversere avskogingen. Et mål må være optimal karboneffektiv forvaltning og høsting av skogene med respekt for dem som hører til og bruker skogene, og for det livet som har tilhold der. - At det skal etableres et internasjonalt forsknings- og overvåkningsprogram på karbonkretsløpet i tropiske skoger. Dette skal gi grunnlag for prinsipper for forvaltning og bruk. - At det i samarbeid med Østersjølandene skal gjøres noe tilsvarende for de boreale (nordlige) skogene og deres overgangsområder mot arktiske strøk. - At det skal forskes på mikrobiologiske og biokjemiske prosesser for å få kunnskap om bærekraftig drift av jorda, sett i forhold til karboneffektiv høsting. Mennesker på flukt fra klimaendringer Klimaendringene vil tvinge svært mange mennesker på flukt. Universitet i Oxford har beregnet at 150 millioner mennesker kan være på flukt som følge av klimaendringer i 2050. Det er ingen tvil om hvor ansvaret for konsekvensene av den globale oppvarmingen ligger. De utviklede landene må ikke bare ta 6

293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 ansvaret, men også kostnadene for konsekvensene av klimaendringene. UNEP har beregnet at klimatilpasninger i utviklingsland vil koste opp mot 500 milliarder kroner årlig. Det er en høy pris. Men prisen for å reparere i etterkant er langt høyere. Tar man også med i beregningene at katastrofer og flyktningstrømmer kan bidra til å utløse eller forverre konflikter er det ikke vanskelig å se hva man bør satse på. Det finnes i dag ingen enighet innen internasjonal lov og heller ingen FN-definisjon angående mennesker på flukt fra klimaendringene. Her er det upløyd folkerettslig mark. For at disse menneskene skal få nødvendige rettigheter, beskyttelse og assistanse er en internasjonalt anerkjent definisjon avgjørende. Med klimafordrevne mener Oslo Arbeiderparti: Mennesker som er fordrevet fra eller som føler tvungne til å forlate sitt faste hjemsted, fordi deres liv, levebrød og velferd har blitt utsatt for høy risiko som et resultat av negative miljømessige, økologiske eller klimatiske prosesser og hendelser. Sammenlignet med FNs flyktningkonvensjon refereres det ikke til at mennesker må befinne seg utenfor sitt eget land, at de må ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller at de flykter på grunn krig, konflikt eller menneskerettighetsbrudd. Oslo Arbeiderparti mener: - Norske myndigheter tar initiativ til å komme frem til en internasjonalt anerkjent definisjon innen FN-systemet innen 2010. En grundig debatt i internasjonale fora bør danne grunnlaget for definisjonen. - En slik definisjon sikrer alle mennesker helt eller delvis på flukt fra klimaendringene nødvendige rettigheter og assistanse. Forebygging av katastrofer Følgende tiltak gjennomføres for å forebygge naturkatastrofer forårsaket av klimaendringer: - Kapasitetsbygging og katastrofeberedskap - Forskning på og kartlegging av spesielt sårbare områder - By- og arealplanlegging som tar hensyn til klimaendringer - Sikring av jord- og skogbruksområder - Sørge for at det økende behovet for nødhjelpsressurser møtes av statlige bidrag - At klimafordrevne som ikke kan vende hjem gis nye muligheter et annet sted - Etablere en internasjonal rollefordeling for beskyttelse og assistanse av klimafordrevne innen få år - Nåværende og fremtidige klimafordrevne må gis beskyttelse og assistanse, samt innvilget asyl på grunnlag av flukt fra klimaendringer - At gjenoppbygningen samordnes og effektiviseres gjennom FN-systemet. - Å sørge for at mennesker i områder som vil bli rammet kan få emigrere i god tid før det blir krise Klima og konsekvenser for handelspolitikken Økt internasjonal handel vil føre med seg utfordringer i forhold til klima. Gjennom økt konsum og derav avfallsmengder pga. relativt billige varer produsert i lavkostnadsland, lange transportstrekninger, lave transport- og prosesskostnader og bruk av ikke-fornybare energikilder i produksjonsland ser vi økte utslipp av drivhusgasser. Oslo Arbeiderparti mener at det er nødvendig med et internasjonalt miljøorgan som kan sette klare regler for handel. Først da er det mulig å gjøre noe med WTOs verktøykasse. Norge bør bidra til dette gjennom FN. 7

343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 EU har klart å stable på bena et system som tilsynelatende begynner å fungere. EUs Emissions Trading Scheme har vist seg å ha et potensial. Dette kombinert med eget mandat i WTO kan gjøre EU til en viktig aktør i de globale utfordringene, som Norge må samarbeide med. - Ha økt satsning på utvikling av teknologi for produksjon og transport - En felles global avtale må inneholde en ordning for klimamerking av produkter. - Miljøkrav skal inkorporeres i globale etiske kjøreregler for bedrifter. Utviklingen i arktiske strøk Kunnskap om utviklingen i nordområdene er nøkkelen til å forstå endringene i miljøet, klimaet og ressurssituasjonen. Kunnskap og forskning vil danne grunnlaget for politisk handling og god ressursforvaltning. Nordområdene er sårbare økologisk og biologisk. Klimaendringene berører alt mangfoldet i nordområdene. Temperaturøkning fører til økt issmelting i Arktis og på Grønland, og vil påvirke livsvilkårene for alle dyrearter, bl.a. isbjørn. Endringene i havtemperaturen vil påvirke havstrømmene utenfor norskekysten. Dette kan endre vandringsmønsteret til beskattede fiskearter, bl.a. torsk. Oslo Arbeiderparti mener at Norge må arbeide internasjonalt for å sikre det biologiske mangfoldet til havs og til lands i tråd med FNs konvensjon om biologisk mangfold. For Arktis er det av betydning at hav- og luftstrømmer dras nordover og bringer med seg forurensing i form av PCB og andre miljøgiftstoffer. En annen stor miljøutfordring i Norges nærområder er knyttet til utrangerte atomubåter og lagring av radioaktivt avfall i Nordvest-Russland. Arbeidet med fysisk sikring og rehabilitering av lageranlegg for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall må videreføres. - Øke forskning om klimaendringene, artenes omfang, utbredelse og levekår i nordområdene. - Styrke forskningsprogrammet Barents 2020. - Samarbeide tett med Russland om atomopprydding på Kolahalvøya. - Intensivere samarbeidet mellom landene med interesser i arktiske områder, bl.a. gjennom Arktisk Råd, Den arktiske parlamentariske forsamling, Barentsrådet og bilateralt med det enkelte land i regionen. - Jobbe for bevaring av urfolkenes kultur og bidra til de klimatilpasningene som blir nødvendige, i samarbeid med de andre landene som har urbefolkning i nord. - Jobbe for at det skal bli lettere å krysse grenser i nord og etablere seg i nye områder som en tilpasning til klimaendringene. - Styrke Norges bidrag til forskningsstasjonen i Antarktis Norges kapitalstyrke Pensjonsfond utland og liknende statlig kontrollerte fonds i en del andre, for det meste petroleumseksporterende land, disponerer kapital av størrelsesorden noen hundre milliarder dollar hver. I diskusjonen om bruken og kontrollen av fondene, vil investering i ny lavkarbon energiinfrastruktur komme opp. Norge bør ta initiativ til en slik diskusjon, om modeller for slike satsinger som supplement til de rene finansplasseringer. Parallelt med dette må Norge endre forvaltningen av det norske pensjonsfondet slik at det kan bli et aktivt redskap for å redusere utslipp og trygge klimaet. Oslo Arbeiderparti mener at det er viktigere å sikre at den globale oppvarmingen ikke overskrider 2 grader enn å sikre at avkastningen av pensjonsfondet til en hver tid er maksimal. 2. Du og jeg Samfunnet må organiseres slik at det som er bra for miljøet, også lønner seg for den enkelte. Det er et politisk ansvar å gjøre det lett å leve miljøvennlig. Arbeiderbevegelsens mål er å skape større sosial, 8

392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 økonomisk og kulturell likhet mellom mennesker. Oslo Arbeiderparti vil alltid kjempe for en samfunnsutvikling som er i pakt med naturens tåleevne. En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer nåværende generasjoners behov uten å bringe fremtidens generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov i fare." Brundtland-kommisjonens rapport fra 1987: Vår felles framtid Den rike delen av verdens enorme overforbruk av jordas ressurser er den største miljøutfordringen og fordelingsutfordringen menneskeheten står overfor. Klimatrusselen er et symptom på dette overforbruket. Teknologien kan gjøre mye for å bøte på miljøskadene vi er ansvarlige for, men den kan aldri oppheve grensen for jordas tåleevne. Vår forbruksvekst må begrenses samtidig som vi sørger for å forbruke riktig. En bærekraftig utvikling innebærer at mer penger må kanaliseres inn i offentlig tjenesteproduksjon og i tid, kultur og opplevelser, i forhold til økt konsum av varer. Økt etterspørsel etter varer fører til økt klimaproblem. De kollektive løsningene Mennesker er låst til et forbruksmønster som ikke er bærekraftig, fordi det er begrenset mulighet til å foreta frie valg med hensyn til hva de skal forbruke og ikke forbruke. Dette kan skyldes økonomisk ufrihet, institusjonelle barrierer og ulik tilgang til bærekraftige varer og tjenester. Det kan også skyldes sosiale forventninger og kulturelle normer. Innbyggernes og næringslivets vilje til endring, gir oss en mulighet til å utforme ny politikk. Selv om flere ønsker å leve miljøvennlig er det et stort gap mellom menneskers holdninger og handlinger i hverdagen. Oslo Arbeiderparti mener politikk må utformes for å være rettferdig, skape kollektiv respons og nye normer. De fleste mennesker møter offentlig sektor hver eneste dag, derfor er det ekstra viktig at offentlig sektor drives bærekraftig. - At det offentlige (stat og kommune) benytter andre transportmidler enn fly der det er mulig, og kjøper klimakvoter for de flyreiser de eventuelt foretar innenlands og utenlands. - At alle offentlige virksomheter miljøsertifiseres og legger frem årlige klimaregnskap. - At alle bydeler, kommuner og fylkeskommuner skal utvikle egne klimahandlingsplaner. - At alle Oslo kommunes tjenestesteder miljøsertifiseres som Miljøfyrtårn eller ISO 14000. - At Oslo kommune etablerer minst en minigjenbruksstasjon i hver bydel for retur av tekstil, plast, giftig avfall, glass og metall. Det må også innføres henteordninger for plast og matavfall så raskt som mulig. - Ha informasjonstiltak rettet mot forbrukerne på alle områder, slik at både voksne og barn tenker og handler klimavennlig. - Stille miljøkrav ved offentlige anskaffelser, herunder bruk av CO2 nøytrale drivstoff. - Støtte grønne idrettslag Forbrukersamfunnet Vi lever i et samfunn der vi overlesses med reklame hver eneste dag. Det er viktig at det finnes arenaer i samfunnet som er reklamefri. Spesielt er det viktig å beskytte barn og unge mot økt kjøpepress. Kommersielle aktører skal ikke få drive merkevarebygging i den offentlige skolen. Det er viktig å ivareta og påse at norske forbrukere mottar objektiv informasjon derfor er merkeordninger med internasjonal forankring viktige. Avfallshåndteringen må ha som mål å begrense klimautslippene. - At den offentlige skolen forblir en reklamefri arena. - Støtte det videre arbeid for klima- og miljømerking av forbruksvarer, slik som Svanemerket og EU-blomsten, basert på internasjonale retningslinjer og standarder. 9

444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 - Ansvaret for generisk markedsføring (markedsføring av en varegruppe der målet er å øke etterspørselen etter denne typen varer) av matvarer flyttes til Helsedepartementet. - ha et levedyktig landbruk som vil bli nødvendig og viktig, pga. miljøfordelene med kortreist mat. - Ta initiativ til dreining av støtteordninger i landbruket for å få til mer økologisk produksjon. - At melkeordningen i skolen skal bestå av økologisk melk. - Sørge for at det ikke skal være lov å selge plastposer i butikker, og gå over til papirposer/ handlenett. - Pantesystem på polets flasker gjeninnføres. - At reservasjonsretten mot reklame snus, slik at alle aktivt må si ja til reklame i postkasser, innstikk i aviser og telefonkataloger. Offentlig informasjon, informasjon fra frivillige organisasjoner og lokalaviser skal unntas. - At arbeidet med å få til kretsløpsbasert avfallssystem intensiveres - At det satses på tiltak som vil redusere avfallsmengden og øke graden av gjenvinning - Motivere byens private virksomheter til å miljøsertifisering Grønn økonomi Vårt kapitalistiske samfunn er basert på økonomisk vekst, og tar ikke hensyn til kloden. Vi må ta ansvar for klodens bærekraft og innse at vi ikke kan fortsette jaget etter økonomisk vekst før vi kan garantere at veksten er grønn og bærekraftig. BNP er ikke et riktig parameter for å måle om et samfunn er godt å leve i, fordi BNP ikke innholder nok miljøparametere. Forbruket i Norge har økt 40 % de 10 siste årene, og prognosene sier at dagens forbruk vil bli doblet innen 2030. Kravet om grønne skatter og avgifter er mer reelt nå enn for 12. år siden da den forrige grønne skattekommisjonen la fram sin innstilling. Dagens priser på varer og tjenester reflekterer i liten grad om produktene er økologiske eller ikke og hvor store klimagassutslipp de er ansvarlige for. Oslo Ap må la skatter og avgifter oppmuntre til å leve miljøvennlig, og at det skal være dyrt å forurense. - Ta initiativ til en ny grønn skattekommisjon der vil legger dagens kunnskap om økologisk produksjon og bærekraftig utvikling til grunn, og som har som mål å endre prisforholdet mellom ulike varer og tjenester gjennom grønne skatter og avgifter. - At karbonavtrykket til et hvert produkt vi importerer synliggjøres ved salg, slik at forbrukerne ser hvilke klimautslipp varen har forårsaket. - Målet må være at Norge skal gjennomføre en grønn skattereform 3. Transport og infrastruktur Oslo opplever på ny stort trykk. Oslo vil få en befolkningsøkning på 85 000 personer frem mot 2025 (fra 550 000 til 635 000). De fleste av byens nye borgere skal bo, jobbe og ferdes innenfor byens grenser. Ikke siden drabantbyene tok sin form på 1950- og 60-tallet har Oslo vært inne i en periode med så store endringer. Oslo vil i fremtiden preges av urbanisering, transformasjon og fortetting. Oslo Arbeiderparti mener en sterk styring av arealplanleggingen er viktig for å begrense klimautslippene. I hovedstadsregion har bebyggelsen utviklet seg spredt mange steder. For å redusere privatbilismen og klimautslipp er det nødvendig med sterk satsing på kollektivtrafikk og fortetting av bebyggelsen i hovedstadregionen rundt større knutepunkt. Tenk by Fremveksten av bebyggelsen i Oslo skjedde først og fremst før bilen inntok byen fra 1970-årene. Frem til da ble mye av Oslo og nabokommunene utbygget med det kollektive transportsystemet som ryggrad. Oslo fikk sine drabantbyer med den kommunalt finansierte T-banen som et hovedpremiss for boligområder og senterstruktur. Dagens byplanlegging må ta utgangspunkt i gamle og mulige nye kollektivknutepunkt. 10

494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 - Ha samordnet planlegging av arealbruk og transport i Hovedstadsregionen - Minimere transport inn til sentrum ved å etablere kultur- og sosial infrastruktur i bydelene - Fortette langs kollektivkorridorer og på knutepunkt - Varehandel må lokaliseres ved kollektivknutepunkter - Ved etablering eller utvidelse av næringssentre i bomiljø er det en forutsetning at biltrafikken søkes begrenset mest mulig. Veien fram Befolkningsveksten i Osloregionen vil gi en kraftig vekst i transportetterspørsel, både internt i området, og til/fra området. Over halvparten av Oslos klimautslipp kommer fra vegtrafikken. Det er derfor avgjørende å redusere bilbruk og gjøre det enklere å reise kollektivt, gå og sykle. Oslo er navet i Norges transportsystem. Det er derfor viktig for person- og varetransport i hele landet at det fungerer. Siden 1980 har utslippene fra vegtrafikken økt med hele 75 %. Tre av ti bilturer i Norge er på under tre kilometer. Dette tilsvarer omtrent avstanden fra Grønland til Aker Brygge. De fleste slike turer er mulig å erstatte med sykkel eller gange. Oslo Arbeiderparti mener veksten i flytrafikken må begrenses. Oslo Arbeiderparti stiller seg bak det brede forliket i Oslopakke 3. Oslo Arbeiderparti vil jobbe for sterkere satsing på kollektivløsninger og transportreduserende tiltak i den videre prosessen med Oslopakke 3. - Jobbe for trafikkreduksjon. Da må tiltak som styrker kollektivtrafikken, restriksjoner for bilbruk og arealplanlegging for transport ses i sammen heng. - At kapasiteten på Gardemoen ikke skal utvides med utvidet terminal og en tredje rullebane. - At CO2- avgiften på flydrivstoff settes lik prisen på andre typer drivstoff - Det skal bli enklere å være fotgjenger, med bedre planoverganger, flere turveier og trygge skoleveier. - Satse på sykkel ved å bygge sykkelveier, trygg sykkelparkering og sykkelparkeringshus. Sykkelveier må henge sammen over kommunegrenser og være frakoblet bilveinettet. - Få godstrafikken over på skinner og kjøl - Øke kapasiteten på Alnabruterminalen og bedre togforbindelsen mellom Alnabru og havna - At busser går over til CO 2 -nøytrale drivstoff. Drosjenæringen må over på mer miljøvennlig drivstoff. Bil: - Innføre trengselsavgift i storbyer - Bilavgifter bør differensieres ytterligere ut fra utslipp - Skattlegge gratis p-plasser ved arbeidsplasser. - Forbud med tomgangskjøring må håndheves. - Det må satses mer på innfartsparkering i Oslo. Det må være et mål at innfartsparkeringsordningen i Oslo får like god kvalitet som de fremste byene i Europa. - Innføre bilfritt sentrum innenfor ring 1 og flere bilfrie gater - Innføre strenge parkeringsrestriksjoner i indre by. Det må bli mulig å bygge boliger uten parkeringsdekning. - Oslo skal bli elbilhovedstaden og innen 2010 skal det tilbys lademuligheter i eller i nærheten av alle kommunalt eide bygg over 1000 m2. - Alle biler som importeres til Norge skal kunne bruke CO2-nøytrale drivstoff innen 2015. - Alle bensinstasjoner i Oslo skal ha egne pumper for biodrivstoff Skinnegående: - Løse flaskehalser under Oslo med nye tunneler for tog- og t-bane. 11

546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 - Bygge dobbeltspor i intercitytrianglet. Man må begynne innerst, og prioritere dobbeltspor Oslo S-Ski - At t-banen og trikken skal gå hvert 5. minutt - T-banetilbudet utvides slik at t-banen går natt til lørdag og natt til søndag - Utvide t-banenettet og få til en tverrforbindelse i Groruddalen over Alnabru. Binde sammen linje 2 og 5 ved A-hus. Kolsåsbanen forlenges til Rykkin. - Vedlikehold på trikk, tog og t-bane må bedres - Satse på høyhastighetstog som alternativ til fly blant annet på strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen - I London innførte man for noen år tilbake en såkalt Congestion Charge. Avgiftssonen ble utvidet i februar 2007. Ordningen har allerede redusert biltrafikken med rundt 20 % i sentrum, og sykkeltrafikken har økt med 72 % fra 2001 til 2007 I 2008 har Londons borgermester Ken Livingstone foreslått at avgiften skal differensieres etter gram CO2 de slipper ut per kilometer. Avgiften for biler med store utslipp skal tredobles. De økte inntektene skal gå til å finansiere tiltak for fotgjengere og syklister. På denne måten ønsker London å begrense de mest klimafiendtlige bilene. 4. Energilandet Norge Fra 1970 til i dag har de globale klimagassutslippene økt med omlag 70 %, og utslippene fra energisektoren har vokst mest med omlag 145 %. Veksten i energiforbruket og forurensingen drives av befolkningsvekst og økonomisk vekst. Utvinning av olje og gass står for omlag 90 % av primær energiproduksjon. Omlag 2/3 av Norges utslipp av klimagasser kommer fra energibruk, mye knyttet til petroleumssektoren og transport. I Norge brukes omlag 225 TWh energi, hvorav ca 125 er fornybar energi og 99TWh fra fossilt brensel. Rangering av de største punktu tslippene innenlands i Norge (Kilde: ZERO, 2007) Rangering Eier/Operatør Utslippsenhet 1000 tco 2 e 1 StatoilHydro Mongstad-raffineriet 1728 2 Naturkraft Kårstø gasskraftverk 1300 3 Gassco Kårstø gassterminal 1092 4 StatoilHydro Melkøya gasskraftverk 920 5 Norcem Brevik Sement 764 6 Yara Porsgrunn Gjødsel 686 7 Hydro Aluminium Sunndalsøra 587 8 Hydro Aluminium Karmøy 530 Norge er verdens tredje største eksportør av olje og naturgass, og dermed et av de landene som tjener på verdens avhengighet av fossile energikilder. I januar 2008 var eksportinntektene fra denne sektoren på 45 mrd (SSB). Oslo Arbeiderparti mener at Norge som storeksportør av fossilt brensel har et spesielt ansvar for å bidra til å hindre videre utvikling av drivhuseffekten. Et godt tiltak har vært verdens høyeste CO 2 -avgift på utslipp fra oljeutvinning. Et viktig bidrag har også vært at CO 2 blir skilt ut og deponert i havbunnen på Sleipner- feltet i Nordsjøen. Dette kan også være starten på et viktig bidrag til utvikling av teknologi for CO 2 -fangst og lagring for å redusere klimagassutslippene globalt. Oslo Arbeiderparti vil oppmuntre StatoilHydro til å utvikle seg til et bredere energiselskap, og er kritisk til at StatoilHydro går inn i svært forurensende prosjekter slik som utvinning av oljesand i Canada. 12

Kraftproduksjon i Norge og Europa 100 % 1 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 80 % 51 Fossil 60 % 99 Fornybar 40 % 21 Kjernekraft 20 % 28 0 % Norge Europa* Norge er også en storprodusent av fornybar energi. Vannkraft har vært bærende for elektrifiseringen av landet og utbygging av tung industri. Der industri er forsynt av ren vannkraft vil dette gi betydelige miljøgevinster sammenlignet med tilsvarende produksjon basert på kraft produsert fra kull. Paradoksalt nok vil klimaendringer kunne lede til nedbørsmønstre som kan øke kraftproduksjonen fra eksisterende anlegg om enn med større sesongvariasjon. Ytterligere store naturinngrep og oppdemming av elver kan ikke forsvares, og tiden for de store vannkraftutbyggingene er over. Videre satsing på fornybare energikilder må skje innen vindkraft,bioenergi og småskala vannkraft. Det er viktig at Norge utnytter vannkraften på en best mulig måte og at det satses direkte på utprøving og utbygging av vindmøller til havs. Dersom vi ikke klarer å redusere veksten i elektrisitetsforbruket kan gasskraft med CO 2 -rensing være en siste utvei. Det er blant annet derfor viktig at Norge bidrar til å utvikle den teknologi som er nødvendig for å skille ut, samle opp og lagre CO 2. Økt kraftproduksjon og økt bruk av elektrisitet i transportsektoren kan redusere utslippene av klimagasser, slik at det på sikt kan være en omvendt sammenheng mellom stasjonære utslipp og utslipp fra transport. Økt elektrisitetsproduksjon balanserer da mellom det å forårsake utslipp og det å gi mulighet til betydelig utslippsreduksjon. 604 605 606 607 608 609 610 Oslo Arbeiderparti mener at utslippskuttene i energisektoren skal følge dette tiltakshierarkiet: 1. Mindre energibruk. Først skal vi se hvor vi kan klare oss med mindre energi, både gjennom å redusere behovet og effektivisere bruken. 2. Ren energi. Deretter skal vi søke å få mest mulig av den energibruken som er til å være basert på fornybare energikilder som ikke bidrar til drivhuseffekten. 13

611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 3. Reduserte utslipp fra bruk av fossile energikilder. Til sist må vi sørge for å rense utslippene der det er mulig fra stasjonær bruk av fossile energikilder, for eksempel gjennom CO 2 fangst og lagring. Mindre energibruk Norge har gode strategier og mål for utbygging av ny fornybar energi. Vi mangler en tilsvarende strategi for å effektivisere energibruken. Oslo Arbeiderparti vil innføre et mål om 20% energieffektivisering innen 2020. Den nye strategien må ta inn over seg at det er en hovedutfordring å spre kunnskap om de mulighetene for energisparing som finnes. Dette kan gjøres ved å utvikle nye standarder, bruke offentlige organer aktivt i kunnskapsspredningen og støtte eksempelprosjekter. Samtidig må lover, regelverk og støtteordninger kontinuerlig utvikles for å være pådrivere i markedet. Kompetansen som finnes i Enova, Husbanken og lignende offentlige institusjoner bør utnyttes for å skape endringer i holdningene til energieffektivisering. Bygninger Oslo Arbeiderparti ønsker at byggtekniske standarder skal bli utviklet i tråd med økt kunnskap og mulighet til å sikre lavt energibehov i bygninger. Det offentlige må legge større vekt på mulighetene til å redusere energiforbruk i planlegging av nye offentlige bygg, og nye bygg må være lavenergibygninger. Danmark har hatt stor suksess med såkalt energimerking av bolig og bygg, hvor energiregnskap må vises ved omsetning eller utleie. Dette er inkludert i EUs bygningsenergidirektiv fra 2002 og må implementeres i Norge. Enova er statens instrument for energieffektivisering og satsing på fornybare energikilder. Det er viktig at programmene i Enova styrkes ytterligere, spesielt de som angår energieffektivisering. En viktig kilde til å redusere energibruk i boliger og bygg kan være bedre utnyttelse av solvarme. Oslo Arbeiderparti ønsker at det ved nye utbygginger legges inn et krav om at det for byggemelding skal gis en kort redegjørelse for hvordan solvarme er utnyttet for den planlagt utbygde eiendomsmassen. Vi håper at dette vil bevisstgjøre utbyggere på mulighetene som ligger i solvarme. I Norge brukes det i høy grad elektrisitet til oppvarming. Dette kan erstattes med andre varmesystemer som for eksempel fjernvarme. Det er viktig at fjernvarme ikke blir en barriere for å bygge energieffektivt. Varmepumper kan redusere behovet for energi gjennom at en utnytter jordvarme i tilknytning til oppvarming med vannbåren varme. - At det legges til rette for bruk av spillvarme, og at en utnytter etablert infrastruktur for fjernvarme. - Tilknytningsplikten for fjernvarme må kunne dispenseres fra ved svært energieffektive bygg. - At avgiftene for bruk av fossilt brensel må økes til det som er prisen for å forurense, og det må gis tilsvarende fritak for innføring og bruk av fornybar energi. - Viderefører tilskudd til varmepumper og at det gis objektiv og god informasjon til forbrukere om varmepumper. - At avgiften på gassfyring settes opp. - Innføre energimerking av bolig og bygg i Norge så snart som mulig og at Oslo må pilotkommune for dette. - At det skal bli rimeligere å få gjennomført energisjekk av bolig. - Satse på fjernvarme som oppvarming i store boligutbygginger - Satse på insentiver som får folk til å bytte ut oljefyr i private husholdinger 14

664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 - At alle nye kommunale bygninger bygges som lavenergi/ passivhus - Innføre en kommunal pris for årets mest energieffektive bygg. - Gå imot utbygging av infrastruktur for oppvarming og levering av gass i Oslo Produksjon Potensialet for utslippsreduksjoner i industrien er stort, men det er ikke hensiktsmessig at ren produksjon avløses av mer forurensende produksjon i utlandet. Derfor må Norge gå i bresjen internasjonalt for ambisiøse tiltak for kvote- og avgiftsplikt for tungindustrien i de viktigste produsentlandene. - At all kraftproduksjon og industri inkluderes i EUs kvotesystem - At det ikke deles ut gratiskvoter etter 2012 - At større bedrifter pålegges å legge frem et energi- og miljøregnskap sammen med årsregnskapet Ren energi Vi kan ikke fortsette å være avhengige av fossile brensler, og stat og kommune må bidra til at tilgang av ren energi styrkes. Energibedriftenes Landsforening (EBL) viser i en ny rapport (Energi er Norges klimautfordring, februar 2008) hvordan enkelte tiltak kan sikres gjennomstøtteordninger i dag, mens andre teknologier krever videre utvikling (se figur under, kilde: Econ Pöyry). 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 Oslo Arbeiderparti vil - At revisjonen av energiloven legger til grunn et behov for å dreie energiforbruket fra fossile til fornybare kilder. Kraft Dagens vannkraftproduksjon kan utnyttes enda bedre gjennom at anlegg og elektrisitetsnett rustes opp. Det er et betydelig potensial for videre utvikling av småskala vannkraft, dvs. Kraftverk med mindre enn 10MW kapasitet. NVE har 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. Det er Oslo Arbeiderpartis holding at dette potensialet skal realiseres. 15

698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 Norge har et betydelig vindkraftpotensial, og samspillet med regulert vannkraft gjør det norske systemet godt rustet for å håndtere variasjonene i produksjon. Oslo Arbeiderparti støtter planlegging av vindparker langs kysten. Oslo Arbeiderparti vil at NVE tilføres tilleggsressurser for å få raskere saksbehandling for foreslåtte utbygginger. Solcelleselskapet REC har vokst ut av et lite norsk miljø og Norge er en eksportør av solceller. Med den teknologiske og markedsmessige utviklingen kan solceller bli et konkurransedyktig alternativ for forsyning av elektrisitet til små anlegg. Oslo Arbeiderparti vil - At det sikres at tiltak tilsvarende minst 5TWh gjennomføres i løpet av de tre neste årene. - At saksbehandlingskapasiteten i NVE økes kraftig, spesielt på vindkraftsiden. Bioenergi og biodrivstoff Norge har en positiv tilvekst av trevirke og et klart potensial for bedre utnyttelse av biomasse til energiformål. Vi har blant annet mye å lære av Sverige. Det er også et visst potensial for bedre utnyttelse av biomasse i kraftproduksjon. Dette gjelder trevirke samt avfall. Oslo Arbeiderparti er positiv til videre satsing på utnyttelse av bioenergi og avfall til kraftformål. Biodrivstoff kan også benyttes til å erstatte fossilt brensel i stasjonære anlegg, der en ikke kan benytte biomasse eller annen fornybar energi direkte. Oslo Arbiederparti vil: - At Enova gir en tilstrekkelig støtte til å sikre overgang fra oljefyr til fyring med pellets/ flis utenfor tettbebygde strøk. - At støtte til å bytte av gamle vedovner med mer rentbrennede ovner i byområder videreføres - At oljefyr forbys. - Ha sertifiseringsordning for biodrivstoff som dokumenterer positiv energibalanse, reelle utslippsreduksjoner og ingen ødeleggelse av regnskog eller våtmarkområder. Reduserte utslipp fra energibruk Der en ikke kan unngå bruken av fossil energi, må vi se om vi kan benytte mindre karbonintensive energiformer (f.eks. gassdrevne ferger til erstatning for tungolje) eller rense utslippene. Petroleumssektoren bruker i dag forurensende gassturbiner på plattformer og tildels i anlegg for foredling av olje og gass. Oljedirektoratet la i januar 2008 fram en rapport som konkluderte med at elektrifisering av eksisterende offshore installasjoner er dyrt, med kostnader rundt 1600 NOK per tonn CO 2 e spart. Det vil være langt rimeligere å gjennomføre elektrifisering av nye anlegg og ved betydelige ombygginger av eksisterende produksjon. Oslo Arbeiderparti går inn for elektrifisering av offshore olje- og gassinstallasjoner der dette koster under 500 kroner per tonn CO 2 e. Oslo Arbeiderparti støtter prinsippet om at forurenseren skal betale. All petroleums- og tungindustri må derfor inkluderes i nasjonale og internasjonale kvotesystem. Fritak for både prosess- og energirelaterte utslipp fra industrien kan bare rettferdiggjøres som overgangsordninger, og gjennomgående avgifts- og kvoteordninger må komme på plass så snart som mulig. Oslo Arbeiderparti vil - At det etableres støtteordninger og reguleringer for å stimulere til overgang fra kull og olje til mindre forurensende brensel der dette er mulig. - At eksisterende olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres der dette koster under 500 kroner per tonn CO 2 e - At nye olje- og gassinstallasjoner elektrifiseres 16

750 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 798 799 - At innenlands bruk av naturgass må underlegges samme kvote- og avgiftsregime som andre utslippskilder 5. Fremtidens teknologi Høyt press i økonomien og arbeidslivet stiller oss ovenfor viktige spørsmål når det gjelder hvordan vi skal disponere arbeidskraften vi har til rådighet. Kompetent arbeidskraft er en av nøklene for å både finne teknologiske løsninger som bidrar til at vi kan leve miljøvennlige liv, og til å ta slike teknologier i daglig bruk. Framtidens teknologi skal utvikles i norske bedrifter, med kompetente norske eller utenlandske ansatte. En annen viktig forutsetning for teknologiutvik ling er at det satses massivt på forskning og utvikling. - at statens bidrag til forskning på bærekraftige energiløsninger bør være dobbelt så stor som til petroleumsforskning innen 2015. Dette betyr samtidig at StatoilHydro og andre oljeselskaper framover må være villig til å bære større andel av nødvendig forskning selv. Kraftkrevende industri Norge har en stor andel eksportrettet industri. Vi vet at omstilling i denne industrien, spesielt i den kraftkrevende delen, vil bli nødvendig. Oslo Arbeiderparti har som mål at der industrielle arbeidsplasser forsvinner skal i størst mulig grad nye opprettes, men at disse skal være tuftet på miljøteknologi. Her går industrien foran og gode eksempler finnes: Orkla investerer 2,7 milliarder i ny fabrikk for produksjon av høyrent silisium til solceller ved Elkem Fiskaa i Kristiansand. Etter å ha bygget understell til oljebransjen i 37 år, har Aker Kværner Verdal nå vunnet sin første kontrakt på understell til havmøller. Oslo Arbeiderparti mener at staten der dette er mulig aktivt må bruke sin eierrolle for å fremme slik miljøriktig omstilling. For å få til en fremtidsrettet industriomstilling trenger vi folk med realfagskompetanse. Oslo Arbeiderparti mener at flere bør studere realfag. For at vi skal nå dette målet må innsatsen settes inn allerede i grunnskolen, med kompetente realfagslærere, og økte bevilgninger til Naturfagsenteret og Matematikksenteret. Rådgivere i skolen må få mer opplæring i mulighetene som ligger innenfor realfagene, og elevene må være i kontakt med bedrifter med realfaglig personell i skoleløpet. Flere personer med realfaglig kompetanse bør komme inn i skolen som forelesere. Mangel på høyt kvalifisert arbeidskraft i energisektoren kan vise seg å bli en av de største flaskehalsene i prosessen fram mot et karbonnøytralt Norge. Vi trenger kompetente medarbeidere i alle ledd, ikke bare på laboratoriene de trengs også ute på installasjonene, i bedriftene og i de offentlige systemene. Selv om antall realfagstudenter øker noe vil dette trolig ikke være nok til å dekke behovet dersom Norge skal bli gode på miljøteknologi. Derfor må det bli lettere å få forskeropphold og gjesteforskning i Norge. Den beste veien til å lykkes ute på verdensmarkedet er å ha et hjemmemarked for den teknologien vi ønsker å bygge opp. Oslo Arbeiderparti mener det er nødvendig å sikre en helhetstenkning fra forskning og demonstrasjon til næringsutvikling hjemme og videre til eksportrettet virksomhet. Petroleumssektoren Oslo Arbeiderparti ønsker at Norge skal forbli en produsent av både olje og gass. Men for at vi samtidig skal ha internasjonal troverdighet i klimapolitikken, må det settes nye mål for hvordan produksjon av petroleum skal foregå på norsk sokkel. Oslo Arbeiderparti krever at det skal settes krav om nullutslipp fra produksjonsprosessen på alle nye installasjoner. Oslo Arbeiderparti sier også nei til petroleumsvirksomhet i sårbare områder utenfor Lofoten, Barentshavet og Svalbard. Samtidig må utnyttelsen av ressursene på eksisterende felt bli mer miljøvennlig. Oslo Arbeiderparti krever at all offentlig finansiert petroleumsforskningen skal ha forbedringer innen miljø og klima som utgangspunkt. 17

800 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 832 833 834 835 836 837 838 839 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 852 En forutsetning for en klimavennlig petroleumsproduksjon i Norge er en bred satsing på CO 2 - håndtering og lagring. I global sammenheng er det imidlertid rensing av kull som er viktigst for å nå globale klimamålsetninger. Selv om teknologiene for rensing av kull, olje og gass er like, er det likevel viktig at Norge sørger for at teknologi som omfatter rensing av petroleum blir konkurransedyktig. Disse teknologiene er ikke ferdig utviklet og det trengs et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid i årene som kommer. Norge har gode miljøer og gode forutsetninger på flere av feltene men trenger også internasjonalt samarbeid for å få tilstrekkelig omfang og bredde. Mongstad-prosjektet - Test Center Mongstad (TCM) Formålet med TCM er å teste og demonstrere teknologi for fangst av CO 2, og derigjennom redusere kostnader og risiko for CO 2- fangst i storskala. Resultatene fra arbeidet i TCM vil kunne få bred internasjonal betydning for framtidige fangstanlegg. TCM skal bli et lokomotiv for å utvikle ny teknologi. To teknologier vil bli testet. Det er aminteknologi og karbonatteknologi. Aminteknologi vurderes til å ha moderat risiko, siden dette er en teknologi som har vært anvendt i liknende applikasjoner over mange tiår. Karbonatteknologi har potensial for mindre energibruk per tonn fanget CO 2. Karbonatprosessen er ikke testet i skala og representerer derfor en høyere risiko. TCM består av likeverdige parter som satser ambisiøst på CO 2 -fangst: Gassnova, Dong Energy, Shell og StatoilHydro. Oslo Arbeiderparti mener det må bevilges nok penger til å deponere CO2 fra pilotanlegget på Mongstad pga. nye kostnadsoverslag. Samtidig med fokus på CO 2 -fangst er det viktig å utvikle ny kunnskap om lagring av CO 2. Uten sikker lagring er det ikke noe poeng å fange CO 2. Her må det settes i verk et større internasjonalt arbeide i årene som kommer. Oslo Arbeiderparti vil at Norge skal ta på seg en pådriverrolle gjennom å teste ut potensielle CO 2 -lagrer på norsk sokkel. En stor utfordring i et globalt perspektiv er at det er først og fremst kull det blir viktig å rense. Oslo Arbeiderparti støtter derfor planene om et CO 2 -fritt Svalbard. Oslo Arbeiderparti støtter planene om at det gamle kullkraftverket i Longyearbyen skal skiftes ut med et moderne kullkraftverk med rensing og lagring av CO 2. Energisektoren Utfordringen for Norge framover blir å bygge opp en ny bærekraftig norsk industri basert på teknologi og kunnskap fra vårt oljeeventyr. Vi klarte dette på 1970-tallet og vi har all forutsetninger for å klare dette igjen. For å kunne bli en stor leverandør av grønn energi til Europa bør Norge satse på forskning og utvikling både i spiss og i bredde. Norge må ha en breddestasing på utdanning og innen grunnleggende og anvendt forskning på materialer og komponenter. I Energi 21, som er en samlet forsknings- og utviklingsstrategi for energisektoren, er følgende områder identifisert som satsingsområder: Effektiv energibruk, klimavennlig kraft (vann, vind, sol), CO 2 -nøytral oppvarming (bruk av bioenergi og omgivelsesvarme), et energisystem for fremtidens behov, attraktive rammebetingelser for forskning og utvikling. Oslo Arbeiderparti støtter opp om nødvendigheten av en slik spisset, men samtidig bred satsing. I praksis kan dette oppnås ved å etablere forskningsklynger og sentre innenfor ulike teknologiområder (f.eks energibruk, vind, sol, biomasse). Oslo Arbeiderparti vil støtte ulike teknologiske sentre for forskningsdrevet innovasjon. Norge må samtidig bli enda bedre til å utnytte mulighetene på energiområdet i EUs rammeprogram for forskning og utvikling. 18

853 854 855 856 857 858 859 860 861 862 863 864 865 866 867 868 869 870 871 872 873 874 875 876 877 878 879 880 881 882 883 884 885 886 887 888 889 890 891 892 893 894 895 896 897 898 899 900 901 902 903 904 905 Noen områder vil ha en spesiell betydning i en eksportrettet energistrategi. Det tekniske potensialet for vindkraft i Norge er unikt, både til lands og til havs. Til havs har Enova anslått potensialet til å ligge på minst 14.000 TWh. Oslo Arbeiderparti ser utbyggingen av et nettverk av sjøkabler og et super grid i Nordsjøen som en mulighet til å kombinere de positive effektene av utslippreduksjoner ved elektrifisering av offshore installasjoner, med mulighetene til utbygging av offshore vindfarmer koplet til dette nettet. Thorium er av flere blitt lansert som et mulig nytt norsk energieventyr. Imidlertid har Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) slått fast at forekomstene av Thorium i Norge ikke er økonomisk drivverdige. Oslo Arbeiderparti ser ingen grunn til at det skal bygges kjernekraftverk i Norge. Transportsektoren Transportsektoren er den sektoren hvor minst har skjedd når det gjelder klimavennlige teknologier de senere år. Dette skjer selv om det finnes mange lovende nye teknologier. Oslo Arbeiderparti mener det er grunn til å være skeptisk til biodrivstoff basert på landbruksprodukter som fortrenger områder til matproduksjon. Det er begrenset med gode jordbruksarealer, slik at soya-, mais- og palmeoljeplantasjer for biodrivstoff konkurrer med matvareproduksjon og kan bidra til avskoging. Bruk av matvarer til fremstilling av biodrivstoff bidrar til en økning av matvareprisene globalt. Som en del av vår klimastrategi bør Norge satse på andregenerasjon biodrivstoff, d.v.s. syntetisk diesel produsert fra cellulose. Slikt biodrivstoff vil være mer bærekraftig i forhold til konkurranse om matjord, samtidig som råstofftilgangen er større. Biodrivstoff kan enten brukes i ren form eller blandes inn i tradisjonell diesel. Et av Norges fortrinn er vår lange erfaring innen prosessindustri, som treforedling og petroleum. Norske Skog (Follum) og Gausdal, Lillehammer og Øyer Renovasjonsselskap (GLØR) ligger lengst framme her i Norge i dag. Oslo Arbeiderparti støtter et omsetningspåbud for biodrivstoff i Norge og mener at Norge skal følge EU og ha som mål at biodrivstoff skal ha en 10 % andel av drivstofforbruket i transportsektoren i 2020, forutsetter annengenerasjons biodrivstoff. Samtidig må man innse at biodrivstoff alene ikke er nok. Å bringe verdens bilpark over på biodrivstoff vil være en umulighet p.g.a. begrenset ressurstilgang. Det er i dag stor forskning på å få frem mindre areal- og energikrevende produksjon av biodrivstoff, og en har blant annet håp knyttet til cellulose fra forskjellige hurtigvoksende planter og også alger. Norske Skog og StatoilHydro samarbeider om forsknin g på utvinning av etanol fra cellulose fra trevirke. Oslo Arbeiderparti ønsker at Norge øker satsingen på forskning på såkalt annen generasjons biodrivstoff. Norge ligger langt fremme når det gjelder hydrogenteknologier. Det arbeides også nå konkret med markedsintroduksjon av hydrogen i Norge. HyNor - hydrogenvegen mellom Stavanger og Oslo. Den viktigste praktiske utfordringen i prosjektet er å etablere den nødvendige infrastrukturen i form av tankstasjoner for hydrogen. Den første ble åpnet i Stavanger i 2006 og den andre i Porsgrunn i 2007. Det er skaffet finansiering også til den tredje stasjonen, som kommer i Drammen og en fjerde på Lillestrøm. Stasjoner er også planlagt i Oslo, Kristiansand og Lyngdal. Oslo Arbeiderparti vil arbeide for at det sikres finansiering av en tankstasjon Oslo og at det innen 2012 skal være åpnet 5 tankstasjoner for hydrogen i byen vår. En viktig utfordring for framtidens bilpark er batterikapasitet. Her må det forskes mer på utvidelse av levetid og mer miljøvennlige batterier. Oslo Arbeiderparti ønsker å legge til rette infrastruktur for at de nye plug-in-hybridbilene, som går på bensin og batteri, kommer raskt på norske veier. For hver mil på 19

906 907 908 909 910 911 912 913 914 915 916 917 918 919 920 921 922 923 924 925 926 927 928 929 930 931 932 933 934 935 936 937 938 939 940 941 942 943 944 945 946 947 948 949 950 951 952 953 954 955 956 957 958 strøm reduseres energibruken med 75 prosent og utslippene med 100 prosent. Oslo Arbeiderparti mener at avgifter på hybrydbiler og nye elbiler settes kraftig ned i en innfasingsperiode og at det gjennom plan- og bygningsloven skal pålegges at alle nye næringsbygg får et utvendig eluttak som kan benyttes av ansatte. Andre sektorer Utslipp fra andre sektorer enn energi og transport utgjør også en stor del av våre klimagassutslipp. De største utslippssektorene er industri, landbruk og avfall. Oslo Arbeiderparti vil ha økt satsing på miljøvennlige forbrenningsteknologier. Ny teknologi gjør at selv bioslam nå kan tørkes og brennes i store ovner sammen med f.eks bioenergi. Oslo Arbeiderparti ønsker en egen støtteordning overfor kommunene gjennom Enova slik at det raskt kan bygges nye forbrenningsanlegg eller at eksisterende anlegg kan bygges om slik at våtorganisk avfall kan brennes og bli til varme og/eller elektrisitet. Oslo Arbeiderparti mener Norges Forskningsråd må opprette et eget program for miljøteknologi, d.v.s. forskning og utvikling på teknologi som minsker klimautslipp som ikke er direkte relatert til energi. Det må også sikres at ny miljøteknologi blir kommersialisert. Det nye statlige investeringsfondet Innovasjon Invest skal prioritere satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor og ha spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Fondet har en oppstartskapital på 2,2 milliarder kroner for 2008. Oslo Arbeiderparti mener at dette innen 2010 bør økes til 10 mrd. kroner. Biomembran et eksempel på banebrytende miljøteknologi Biomembranen er et flytende biologisk produkt som påføres jordsmonnet, og som har den unike egenskapen at den holder på vann. Det gjør at vanningsbehovet reduseres betraktelig, og ørkenspredning kan reduseres. Samtidig bidrar membranen til at nedbrytningsprosessen i jordsmonnet går saktere slik at bakken holder lenger på karbonet. CO 2 -utslippene kan dermed reduseres betraktelig. Foreløpige tester viser lovende resultater, og Rogalandsbedriften Albedo Tech har nå satt i gang et omfattende forskningsprosjekt sammen med Cicero, Norsk Polarinstitutt og Bioforsk for å videreutvikle membranene. - At statens bidrag til forskning på bærekraftige energiløsninger må være dobbelt så stor som den som går til petroleumsforskning innen 2015. - At den offentlige grunnskoleundervisningen i naturfag og energirelaterte emner styrkes betraktelig innen 2015. - Oslo Arbeiderparti krever at det skal settes krav om nullutslipp fra produksjonsprosessen på alle nye installasjoner. - Oslo Arbeiderparti sier også nei til petroleumsvirksomhet i sårbare områder utenfor Lofoten, Barentshavet og Svalbard - At Norge samarbeider med de andre nordiske landene for å opprette flere nordiske sentre for fremragende energiforskning. - At en større del av den offentlige energiforskningen gjøres i samarbeid med relevant industri. - At Norge skal etablere forskningsklynger og sentre innen bærekraftige energiløsninger som kan tiltrekke og være attraktive for internasjonalt ledende forskere. - At Norge innen 2020 skal være verdensledende på produksjon av energi fra offshore vind. - At Norge ikke skal satse på kjernekraft. - Bidra vesentlig til den globale innsatsen for å styrke kunnskapsgrunnlaget i klimaarbeidet. - Bidra til internasjonalt samarbeid om skogforvaltning, integrerte energiløsninger i uland basert på lokalressurser og tilført teknologi og styring av petroleumsvirksomhet. - Bidra til forskning om klimaprognoser og tilpasningstiltak i utviklingsland. - Etablere et forum for strategisk samarbeid for klima- og miljøforskning. - Legge til rette for statlige tiltak og støtte som bidrar til å kommersialisere klimavennlig teknologi. 20