Energiutredning Notodden 2005

Energiutredning Notodden 2005 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland. Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Perpetum Energi og Miljø AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Sammendrag... 4 3.0. Kort om kommunen... 5 3.1 Infrastruktur for energi... 6 3.2 Energibruk... 12 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 18 5. Tilgjengelige energiressurser for Notodden... 20 5.1 Generelt... 20 5.2 Vannkraftressurser... 20 5.3 Bioenergiressurser... 21 6.0 Kort om aktuelle teknologier... 24 6.1 Generelt... 24 6.2 Enøk... 25 6.3 Fjernvarme / nærvarme... 28 6.4 Varmepumper... 29 6.5 Bioenergi... 30 6.6 Gass... 31 6.7 Solenergi... 32 6.8 Støtteordninger... 33 7. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder... 35 7.1 Generelt... 35 7.2 Kommunens virkemidler... 35 7.3 Bakgrunn for valg av områder... 37 7.4 Bygg med vannbåren varme (elkjeler / oljefyr)... 38 7.5 Aktuelle bygg / områder... 39 7.5.1 Skoleområdet på Sætre... 39 7.5.2 Fjernvarmeområde / Thermokraft.... 40 7.5.3 Andre bygg og områder... 40 2

1. Bakgrunn Lovgrunnlag I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på et offentlig møte. Første energiutredning skulle foreligge innen 1. januar 2005, og skal deretter oppdateres årlig. Hensikt Lokale energiutredninger er i første rekke et informasjonsvirkemiddel og en støtte til beslutninger på energiområdet. Arbeidet skal blant annet bidra til å etablere en møteplass hvor man kan diskutere energiløsninger og få økte kunnskaper om energiforsyning og lokale energimuligheter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Innen lokal energiforsyning kan det være aktuelt å bygge ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vannbåren varme og andre energialternativer. Sentrale aktører i tillegg til nettselskap er derfor kommuner, fjernvarmeselskap, større byggherrer, større energibrukere, med flere. Utredningen må også sees på som et ledd i å oppfylle nasjonale målsettinger på energiområdet, gitt i Stortingsmelding nr.29, Om energipolitikken. Omlegging til et mer bærekraftig energisystem : Begrense veksten i energiforbruket. Øke fleksibiliteten i energisystemet: Redusere avhengigheten og bruken av elektrisitet til oppvarming. I større grad basere framtidig energiforbruk på nye fornybare energikilder. Øke bruken av naturgass. Konkrete mål frem til 2010: 4 TWh mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme 3 TWh vindkraft 3

2 Sammendrag Status. Notodden kommune har hatt et jevnt økende energiforbruk gjennom de siste år, på tross av en liten nedgang i folketallet. Tall fra Statisstisk Sentralbyrå (SSB) for olje, parafin, bioenergi m.v. finnes bare fram til 2003, mens elforbruket har man også for 2004, fra Notodden Energi. Energiforbruket har økt betydelig i de siste årene med økning i Becromals produksjon, basert på elektrisitet. En del av spillvarmen fra bedriften utnyttes i Thermokrafts fjernvarmeanlegg i Notodden. Totalt, stasjonært energibruk i Notodden var i 2003 ca. 451 GWh og ser ut til å bli ca 500GWh i 2004. Økningen skyldes økt bruk av elektrisitet i produksjon ved Becromal. Industriens andel av totalforbruket er ca 265 GWh i 2004, hvor Becromal står for det vesentligste. All annen stasjonær energibruk (inkl.olje og ved) uten industri forventes å være ca 235 GWh i 2004 Elforbruket utenom industrien har økt fra 148 GWh til 157 GWh (6%) fra 2003 til 2004. Det er ingen spesielle problemer knyttet til energiforsyningen i Notodden. Elnettet er solid og har overveiende god kapasitet i alle områder, spesielt i sentrum. Det er ikke forventet større endringer i energibruken i Notodden. Innbyggertallet forventes å holde seg noenlunde stabilt i årene framover, men det planlegges utbygginger i nedre del av sentrum, Vannfronten, ved Heddalsvatnet. Prosjektet er langsiktig og styres av et eget kommunalt eiendomsutviklingsselskap Vannfronten Eiendom AS. Uten at det er gjort nærmere undersøkelser om dette, forventer Notodden Energi at energibruken i industri og næring framover mot 2020 blir på nogenlunde samme nivå som i dag, men det er signaler om at Becromal øker sitt energiforbruk ytterligere. Muligheter. Notodden kommunes muligheter til å påvirke energibruken i en bærekraftig retning med større bruk av lokale energikilder og lokal verdiskaping, knytter seg først og fremst til eksisterende bygningsmasse og en langsiktig plan for videre utbygginger slik at man sikrer at de har den nødvendige energifleksibilitet. Det må bygges videre på Thermokrafts fjernvarmeanlegg i sentrumsområdet. Her må kommunen kreve at forholdene legges til rette ved nye utbygginger, foruten at Thermokraft ser nærmere på tilknytning av flere eksisterende bygg. Det er naturlig å se nærmere på muligheter for konvertering fra bruk av el og olje til bioenergi, i bygg med vannbåren oppvarming utenfor fjernvarmeområdet. Byggene på Sætre skoleområdet er de mest interessante i så måte. Det kan også være muligheter på Tuven næringsområde. Det bør være muligheter for å skape en større markedsandel for lokale energiressurser enn tilfellet er i dag, ved en langsiktig planlegging. Det bør legges større vekt på utnyttelse av enøk-potensialet. Gjennomføring av bedriftsøkonomisk lønnsomme og stort sett enkle enøktiltak, vil kunne redusere energiforbruket med minst 10%, eller ca 22 GWh, utenom industrien, til en verdi av ca kr. 11-15 mill / år. 4

3.0. Kort om kommunen Notodden kommune er en by og land kommune, med største delen av befolkningen bosatt i og rundt Notodden bysenter, slik kartet nedenfor viser. Notodden har et areal på 914,7 km 2 og hadde et innbyggertall pr. 1.1.2004 på 12 322. Notoddens nyere utvikling har vært basert på utnyttelse av de store vannkraftressursene og etableringen den første bedrift i verden som fremstilte syntetisk salpetergjødning ved Birkeland-Eyde-metoden. "Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab" ble stiftet 2. desember 1905 med hovedsete på Notodden. Før Norsk Hydro kom i gang med industri og kraftutbygging hadde Tinfos utnyttet vannfallet til strømproduksjon allerede i 1896. I 1990 forsynte de Carbidfabrikken med strøm. Birkeland og Eyde måtte i 1904 leie 2000 hk fra Tinfos. Næringslivet i dag er mer variert, Norsk Hydro har trappet ned sin produksjon og andre har kommet til, men industrien har alltid vært basert på stor tilgang på elektrisk kraft. For øvrig er kommunen en landkommune med tradisjonelt landbruk og store skogsområder. 5

3.1 Infrastruktur for energi Notodden Energi AS har sitt elnett spredt over hele kommunen, med ulike overføringskapasiteter slik kartene på side 8 og 9 viser. I tillegg har Thermokraft gjennom de siste årene bygget ut et fjernvarmenett for den nedre del av sentrum. Infrastruktur for elektrisitet: - Hovednett og distribusjonsnett. Det elektriske kraftnettet i landet er inndelt i et landsomfattende hovednett og et par hundre distribusjonsnett. Hovednettet består av et sentralnett og flere regionalnett. Distribusjonsnettene er tilknyttet nettselskapene som har områdekonsesjon for å bygge og drive dem. Notodden Energi har områdekonsesjon for eldistribusjon i Notodden kommune. Distribusjonsnettet i Notodden er tilknyttet regionnettet for Telemark og Vestfold. Skagerak Energi er systemansvarlig (og utredningsansvarlig) for dette. Pga kraftverkene i Tinnåa, er Notodden tilknyttet et meget sterk hovednett, se figur på neste side. Innmatnings-kapasiteten ligger derfor langt over behovet. Heller ikke innføringsstasjonene er noen begrensning, i alle fall ikke i byområdet. Distribusjonsnettet består av to atskilte deler, Gransherad med innmatning fra Årlifoss og Notodden by og omegn som mates fra Svelgfoss. Distribusjonsnettet tilknyttet byområdet. Innmatningen skjer svært nær belastningene i byen. Dette gjelder stasjonene Lienveien, Lienfoss, A10 i Næringsparken og Sam-Eyde. Disse stasjonene kan tilføre 130 MW (kan utvides til 180 MW). Byområdet skiller seg også ut med å ha et sterkt maskenett. Nettet kan tilpasses/utvides for ny virksomhet med forholdsvis rimelige midler. Nettkapasiteten er mer begrenset i bygdene og spesielt i utkantene. Av oversiktskartet for høg-spenningsnettet i Heddal, Lisleherad og Tinnegrend, framgår det hvilken kapasitet nettet har. For å beregne ledig kapasitet, må en innhente dagens belastning som er tilgjenglig (fra kundeinformasjonssystemet) for hver nettstasjon. Bygdenettet er delvis ombygd for å heve spenningsnivået fra 11 til 22 kv, bl.a. for å få ned tapene. En dobling av spenningen fordobler også kapasiteten. Nettet tåler derfor ny virksomhet også i bygdene. Ca 200 hytter på Notodden-sida av Meheia er forsynt fra Kongsberg. Høyspenningslinje fra Notodden (Goasholt) er ikke økonomisk forsvarlig uten betydelig utvidelse. Også nær grensa til Bø forsynes et skianlegg og noen hytter og boliger fra naboverket, Midt-Telemark Energi. Høyspennigslinje fra Yli kan bli et alternativ til å benytte naboverket. Notodden-nettet har også reserve forbindelser til Sauherad (Granli nettstasjon) og til Hjartdal (Omnesfossen). Distribusjonsnettet tilknyttet Gransherad. Innmatningen til Gransherad-nettet skjer i Moen innføringsstasjon som ligger nær Årlifoss kraftstasjon. Herfra går det fem linjer i tillegg til lokalforsyning - to mot øst (Bolkesjø), GØ1 og GØ2, to mot vest (Gransherad sentrum), GV1 og GV2, samt en til Grønvollfoss. Se oversiktskart for høgspenningsnettet i Gransherad og Årlifoss/Grønvollfoss. Gransherad-nettet er enda mer forberedt på overgang til 22 kv enn Heddalsnettet og tåler derfor utvida behov for elkraft. Det er mulig å etablere reserveforbindelser til Kongsberg (Jondalen) og Tinn (Hovin), men foreløpig ikke økonomisk forsvarlig og heller ikke teknisk fordelaktig. 6

Prinsippskisse krafttilførsel og elnett : HOVED- NETT KRAFTTILGANG I NOTODDEN Rjukan 132 KV Skien KRAFTVERKER DISTRIBUSJONSNETT MOEN 6 MW ALMINNELIG FORSYNING: 5 MW GRANS HERAD INKL. BOLKESJØ, GRØNVOLLFOSS, HOVIN, BUSNES OG RUDSGREND BEGRENSET NETTKAPASITET INNFØRINGS- STASJONER LIENFOSS: SVELGF/LIENV SVELGF/A10: SAM-EYDE: ALMINNELIG FORSYNING: BECROMAL: NOTODDEN BYEN INKL. TUVEN, TVEITEN, HØGÅS, SKOGEN,TINNESMOEN HEDDAL, LISLEHERAD, TINNEGREND OG MEHEIA 10 MW 40 MW 30 MW 50 (+50) 45 MW 35 MW PRODU- KSJON FOR- BRUK KONGSBERG HJARTDAL SAUHERAD KONGSBERG 7

Kart over elnettet Høgspenningsnettet i Heddal, Lisleherad og Tinngrend 8

Høgspenningsnettet i Gransherad og i Årlifoss / Grønvollfoss 9

Infrastruktur for fjernvarme Thermokraft AS bygger og driver nett for vannbåren varme med basis i spillvarme fra Becromal Norway AS. Dette nettet besørger oppvarmingen av hele Notodden Næringspark, Notodden Videregående skole og andre bygninger i sentrum, opp til Storgt. 54, (Ernst & Young). Thermokraft leverer gatevarme i store deler av Storgata og holder denne fri for snø og is i vinterhalvåret. Det er også trukket en fjernvarmeledning over til vestsiden av elva hvor varme foreløpig leveres til enkelte bygninger og kunstgressbanen på Tinfos. Videre planer: Thermokraft har lagt til rette for fjernvarme til kommunens arealer på det tidligere jernverksområdet (Vannfronten) med tanke på nyetableringer. Thermokraft arbeider også for å øke kundegrunnlaget i eksisterende nett i sentrum, (Storgata) blant annet vil Profiérs nye kjøpesenter benytte fjernvarme på 1.etg. plan. Thermokraft regner med å levere varme til svømmehallen i 2006 og vurderer varmeleveranser til sykehuset. Det vurderes også å gå videre oppover mot Storgt. 68 (Domus) dersom NBBL-utbygging visa-vis realiseres. Det er liten mulighet for å føre nettet videre oppover forbi Domus, pga. trykkforhold og stor avstand til neste bygningsmasse med vannbåren varme (Solhaug Borettslag, Tinnes Videregående skole og Sentrum skole ). Det økte kundegrunnlaget man forventer i framtiden medfører at Thermokraft vil gjøre betydelige investeringer i fjernvarmenett og varmesentral i årene framover. Bilder fra utbygging av nettet i Storgata. (Foto: Thermokraft) Registrert forbruk og behov for fjernvarme i GWh i Notodden: År 2000 2001 2002 2003 2004 Næringsparken 0,626 4,285 4,516 4,5 4,5 Videregående skole 0,187 0,546 0,524 0,5 0,5 Nedre Storgt (N. kommune) 0,092 0,533 0,560 0,6 0,5 E&Y, Sentrumsb., øvre Storgt - - - - - - - - - - - - - - - - 2,0 kollektivterminalen Totalt 0,905 5,364 5,600 5,6 7,5 Prognose for fjernvarmeleveransene for 2005 er ca 7,0GWh, dvs. en liten nedgang fra 2004 pga. noe høyere gjennomsnittstemperatur. 10

11

3.2 Energibruk Usikkerhet og forbehold med hensyn til SSB-tallene. Tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, og kommunetallene vil som regel være mer usikre enn de nasjonale. Det foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Statistikken fanger i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tallene bør kombineres med lokalkunnskap. I 2005 har man statistikk fram til og med 2003. Statistikken for elforbruket er hentet direkte fra Notodden Energis statistikk t.o.m. år 2004. Dette er registrerte, nøyaktige data som tidligere er rapportert NVE. Totalt energiforbruk i Notodden har i årene fra 1991-2000 økt jevn fra ca 200 til 250GWh, men fra år 2001-2004 har samlet energiforbruk økt kraftig til ca 500GWh pga. Becromals økte forbruk. Ser man på samlet forbruk uten industri, har det vært en økning på ca 40GWh i perioden 1991-2003. Spillvarmen fra Becromal gir grunnlag for Thermokrafts fjernvarmeleveranse i Notodden sentrum. Thermokraft leverte varme for ca 7,5 GWh i 2004, dette erstatter bruk av fyringsolje og elektrisitet. Det alminnelige forbruket av el har økt jevnt og trutt i 90-årene, men ser ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene på omkring 155 GWh. Det har vært et forholdsvis stabilt forbruk av fyringsolje og parafin i senere år, begge på omkring 10-11 GWh. Bioenergi har økt fra om lag 20GWh midt på 90-tallet, til et stabilt nivå omkring 36 GWh senere år. Dette skyldes økt bruk av vedfyring i husholdningene. Tallene er imidlertid usikre. Graddagstall Notodden 1997 4006 1998 4080 1999 3955 2000 3596 2001 4247 2002 4056 2003 4049 2004 3966 Normal Tallene i figurene nedenfor er ikke graddagskorrigerte og representerer derfor ikke normalårs-forbruk. Graddagstallene for Notodden viser at det har vært forholdsvis mildt de senere årene, uten store forskjeller. GWh 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 I alt Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Fyringsolje Parafin Gass Fjernvarme Tungolje Totalt energiforbruk, Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 4360 GWh 250 Uten industri, totalt energiforbruk Notodden. 200 150 100 50 0 I alt Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. Fyringsolje Parafin Gass Fjernvarme 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 12

Elektrisitet Elektrisitet er den dominerende energibæreren i alle sektorer og står for ca 80 % av det totale stasjonære energiforbruket. Elforbruket i industrien har økt betydelig de siste årene pga. Becromals økte forbruk. I husholdningene, privat- og offentlig sektor har elforbruket vært ganske stabilt de senere år. Unntaket er 2003 hvor det var en nedgang i elforbruket til 148 GWh, noe som sannsynligvis skyldes svært høye strømpriser vinteren 2003. I 2004 har elforbruket økt igjen til 157GWh, som er på linje med tidligere år. GWh 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 I alt Husholdninger Industri, bergverk Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Elektrisitet Elektrisitet, Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Fyringsolje Fyringsolje har tradisjonelt vært et alternativ til elektrisitet i bygg med fyrhus. Fyringsolje leveres vesentlig til industrien, næringsbygg og noen større bygårder. Boliger med sentralvarmeanlegg er i fåtall. Prisvariasjoner mellom el og olje medfører at bruken av fyringsolje varierer kraftig i industrien, i mindre grad gjelder dette også husholdninger og næring. Fyringsolje og parafin distribueres i hovedsak av 3 lokale leverandører som har en noenlunde stabil kundemasse. Det alminnelige salget tok seg opp vinteren 2003 pga. høye strømpriser, anslagsvis 15-20% økning iflg. lokal forhandler, men var vinteren 2004 tilbake på tilnærmet normalt nivå. 30 25 20 15 10 GWh 5 0 I alt Privat tjenesteyting Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Husholdninger Primær-næringer Fyringsolje Notodden Kald vinter Høy strømpris 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 13

Parafin Parafin er i hovedsak brukt som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden (parafinkaminer). Forbruket varierer noe med prisnivå og temperatur. Det har vært en økning på omkrnig 10% de siste år, trolig grunnet økende strømpris. I hht. SSB er det ca 1340 husstander som har mulighet til å fyre med parafin. Gjennomsnitt 2003 pr. husstand: ca 8400kWh parafin. GWh 14 12 10 8 6 4 2 0 I alt Husholdninger Privat tjenesteyting Parafin Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Gass Bruken av gass i industrien er nede på et normalt nivå, etter en topp i 2001 som skyldes bruk i industrien. GWh 8 6 4 2 I alt Husholdninger Industri, bergverk Privat tjenesteyting Gass, Notodden 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Tungolje Det har vært lite bruk av tungolje i industrien i Notodden. Forbruket har variert mellom 0-2 GWh og ser pr. 2001 ut til å være faset ut. I alt GWh Industri, bergverk 2,5 Privat tjenesteyting 2,0 Offentlig tjenesteyting 1,5 1,0 0,5 0,0 Tungolje Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 14

Bioenergi Vedfyring er den dominerende bruk av bioenergi i Notodden og er svært utbredt som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er et alternativ til elektrisitet og til dels parafin i kalde perioder. Høy strømpris fører til økt bruk av ved. Det er ikke registrert bruk av annen form for bioenergi av betydning (pellets, briketter, tørket flis og lignende ). SSB-tallene er noe usikre, men bruken av ved synes å ha stabilisert seg på omkring 36 GWh. ( tilsv. ca 9000 tonn ved pr. år. Ca 4 kwh pr. kg. ) Fra Fylkesskogsjefen er det oppgitt et volum på til sammen 3911m 3 lauv- og barved avvirket i Notodden kommune i 2004. Dette tilsvarer om lag 10 GWh, når brennverdien er satt til 2500kWh/m 3. GWh 50 I alt Husholdninger 40 Industri, bergverk 30 Privat tjenesteyting 20 10 0 Ved, treavfall, avlut, Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Fjernvarme. Fjernvarmens energikilde er spillvarmen fra bedriften Becromal Norway AS. Spillvarmeressursen er på om lag 20GWh /år. Deler av dette varmeoverskuddet fra bedriftens industriprosess, blir på denne måten benyttet på en svært positiv måte. Den øvrige overskuddsvarmen sendes ut i Heddalsvannet. Fjernvarmen distribueres til ulike oppvarmingsformål i Notodden og erstatter der bruk av fyringsolje og elektrisitet. GWh 8 7 6 5 4 3 2 1 0 I alt Privat tjenesteyting Fjernvarme, Notodden Offentlig tjenesteyting 2000 2001 2002 2003 2004 Prognosen for leveranse av fjernvarme i 2005 er om lag som for 2004. 15

Energibruk fordelt på sektorer Basert på energiforbrukstall fra SSB 1991, 1995, 2000-2003 og eltallene fra Notodden Energi, kan utviklingen av energiforbruket anskueliggjøres. Tallene blir ikke helt nøyaktige, men skulle gi et godt bilde av utviklingen og fordelingen av energibruken : SSB-tallene er brutt ned fra fylkesnivå, dvs. ikke direkte registrert i kommunen. Mellom tallene for årene 1991 og 1995 samt 1995 og 2000 er det trukket en rett strek, dvs. jevn utvikling. Fordelingen av el-tallene 1991-2001 baserer seg på samme sektor-fordeling som i 2003. Tallene på sektoren industri baserer seg i stor grad på innrapporterte tall direkte fra den konsesjonsbelagte industrien i kommunen. Totalt energiforbruk i Notodden har vist en jevn økning i perioden.. Industrien står for ca 52% av all energibruk i Notodden i 2003 og er nå dominerende på energibruk i forhold til andre sektorer. Husholdningene står for ca 31% av det totale energiforbruket i 2003, og har økt jevnt på 90-tallet. Forbruket ser ut til å stabilisert seg de senere år og har hatt en nedadgående tendens, noe en høy strømpris i 2003 har forsterket. Privat og offentlig tjenesteyting står for hhv. 11 og 6 %, forbruket ser ut til å ha stabilisert seg etter å ha økt på 90-tallet. Primærnæringer er registrert med et ubetydelig forbruk, dette skyldes at for elektrisitetens vedkommende går det meste inn under husholdninger. GWh 500 400 300 200 100 I alt Husholdninger Industri, bergverk Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Primær-næringer Totalt energiforbruk alle sektorer, Notodden 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 160 140 120 100 GWh 80 60 40 20 0 I alt Elektrisitet Ved, treavfall, avlut. parafin fyringsolje Gass Husholdninger, Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 16

GWh 300 250 200 150 100 50 0 I alt Elektrisitet fyringsolje Gass Tungolje Ved, treavfall, avlut. Industri, Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 60 50 40 30 20 10 0 GWh I alt Elektrisitet fyringsolje Fjernvarme parafin Ved, treavfall, avlut. Privat tjenesteyting, Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 I alt GWh Elektrisitet 30 fyringsolje 25 Fjernvarme 20 15 10 5 0 Offentlig tjenesteyting, Notodden 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 GWh 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 I alt Elektrisitet fyringsolje Primærnæring, Notodden 0,0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 17

4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Av kapittel 3 framgår det at utviklingen i energibruken i Notodden er vesentlig knyttet til utviklingen i befolkningsmengde og i den energikrevende industrien. Av figuren nedenfor ser vi at antall innbyggere i Notodden har gjennom 90-tallet gått noe ned for så å øke litt etter 2000. Notodden kommune har ikke satt seg tallfestede mål for utviklingen, men vil selvsagt bestrebe seg på å opprettholde og helst øke innbyggertallet og antall arbeidsplasser. 13 000 Befolkningsutvikling Notodden 1990-2010, kilde SSB og Notodden kommune 12 500 12 000 11 500 11 000 10 500 10 000 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Befolkning I Mål for utviklingen 2001 2012 står: strategisk gjennomtenkt markedsføring av Notodden som bo-, arbeids- og utdanningskommune legge til rette tomtearealer for næringsliv og boligbygging Kommunen har god tilgang på ledige tomter. SSB har ulike prognoser for utviklingen i Notodden. Kurven i figuren nedenfor er basert på alternativet MMMM 1 (middels nasjonal vekst). Det forventes ut fra dette at innbyggertallet framover mot 2020 blir værende noen lunde stabilt på omtrent 12.000. kwh 20 000 15 000 Pr. innbygger i husholdninger+priv.og off. tjeneste+primærnæring Pr. innbygger, bare i husholdninger Energibruk pr. innbygger i Notodden 10 000 5 000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 1 Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlands flyttenivå og Middels nettoinnvandring, det vil si det midtre hovedalternativet, kalt Middels nasjonal vekst. 18

Av figuren over ser vi at energibruk pr. innbygger (uten industri ) har økt jevnt perioden fra 1991-2001 med totalt ca 28 %, men at forbruket pr. innbygger har stabilisert seg i de senere år. De tre siste årene har vært ganske like mht. klima, jfr. tabell. På bakgrunn av senere års utvikling i energiforbruket i husholdningene og forventninger om stabilt folketall i årene framover, antar man at energiforbruket i denne sektoren vil forbli ganske stabilt i årene framover. 19 Graddagstall Notodden 1997 4006 1998 4080 1999 3955 2000 3596 2001 4247 2002 4056 2003 4049 2004 3966 Normal 4360 Industri og næring I Mål for utviklingen 2001-2012: står det: Bidra til byfornyelse, allsidig aktivitet og økt trivsel for å utvikle Notodden til et attraktivt regionalt handels- og servicesenter Videre utbygging av et sterkt og allsidig næringsliv både innenfor eksisterende og nye næringsområder Ser man bort fra Becromal, har industrien økt energiforbruket i perioden 1991 til 2001 med drøyt 30%. Det vil si ca 2,8 % p.a. i gjennomsnitt. Energibruken i industri og næring følger vanligvis svingninger i produksjonen og er således avhengig av markedet og konjunkturene. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og bestreber seg derfor på å redusere energibruk pr. produsert enhet, - dersom dette har en vesentlig betydning i kostnadsbildet. Energiprisene er således viktig faktor for energieffektiviteten i bedriftene. Elektrisitet er den helt dominerende energibæreren for industrien i Notodden, også når man ser bort fra Becromal. Elektrisitet i produksjonen er fritatt for forbruksavgift for de fleste bransjer, men el til oppvarming har forbruksavgift (9,88øre/kWh) og Enova-avgift (1 øre/kwh) til sammen 10,88øre/kWh eks. mva. Utover prisendringer på energi kan endringer i produksjonen i de større bedriftene gi utslag i den totale energibruken i industri og næring. Hvis vi ikke regner med Becromal, forventes det at energibruken til industri og næring framover mot 2020 blir noenlunde stabilt. De usikre faktorene er: Klimatiske forhold; en kald vinter ( høyt graddagstall) vil gi økt energiforbruk. Energipriser ; høye energipriser vil utløse en viss energisparing (enøk). Nye næringsetableringer som medfører tilflytting, økt folketall og høyere energiforbruk. Avvikling av næringsvirksomhet, utflytting og lavere energiforbruk. Elektrisitet er den dominerende energibærer. Andelen elektrisitet vil variere noe på bakgrunn av prisnivået mellom el / ved / olje-parafin, men el vil i uoverskuelig framtid være dominerende, også til oppvarming. Fjernvarme kan erstatte el- og oljeforbruk på inntil 20GWh i sentrumsnære bygg i årene framover. Det er planer om å øke bruken av fjernvarme ved å koble til sykehuset og flere bygg i sentrumsområdet. Det finnes pr. i dag ingen konkrete planer for økning i bruken av bioenergi i kommunen, utover muligheten man har i Sætre-området.

5. Tilgjengelige energiressurser for Notodden 5.1 Generelt Notodden kommune er svært rik på energiressurser, særlig vannkraft. Vannkraften har skapt grunnlaget for utviklingen av kommunen de siste 100 år. Noe av elektrisiteten brukt i den energikrevende industrien får man tilbake i form av spillvarme, som Thermokraft utnytter til oppvarming i Notodden sentrum. Notodden har også betydelige bioenergiressuser innenfor sine områder. Grovt anslår man at Notodden har 10% av Telemarks totale skogsressurser. Notodden har en solrik beliggenhet og mange soltimer, som hittil bare blir utnyttet i form av passiv solvarme - kfr. omtale solenergi i eget avsnitt. Notodden har gode muligheter til å utnytte varmepumpeteknologien, som er basert på gratis varme fra omgivelsene (luft, vann, jord, fjell m.m.) Foreløpig er disse mulighetene knapt utnyttet. Utover dette har man energiressurser i halm fra landbruket, avfall, slam og deponi som pr. i dag ikke er utnyttet. Utnyttelse av lokale energiressurser er et spørsmål om lønnsomhet, kompetanse og tradisjoner. Nedenfor følger en grov oversikt over tilgjengelige lokale energiressurser. I kap. 7 følger en oversikt over aktuelle teknologier for utnyttelse av energien. 5.2 Vannkraftressurser Eksisterende kraftverk Notodden utnytter allerede det meste av sine vannkraftressurser, disse er: Kraftverk Effekt Årsprod. (MW) (GWh) Årlifoss 23 125 Grønvollfoss 26 160 Tinfos 42 236 Svelgfoss 92 528 Sum kraftproduksjon 182 1049 Potensielt utnyttbare vannfall Den senere tids økning av kraftprisene har gjort det interessant å utnytte mindre vannfall i kommunen til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Aktuelle vannfall er: Vannfall Effekt Årsprod. (MW) (GWh) Status Mjella 0,35 1,4 Under utbygging Fulldøla 4 14 Miljøstudie under utarbeidelse. Søknad om utbyggingskonsesjon sendes 1.kv.06 20

5.3 Bioenergiressurser Generelt Av Telemarks totale skogsressurser på bioenergi utnyttes kun brøkdeler, da først og fremst til vedproduksjon. Det finnes ikke oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tilegg kommer andre bioenergiressurser som halm, kornavrens og avfall som rivingsvirke, slam (metangassprod.) og metangass fra deponier. Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er stort, men begrenses på grunn av fraværende etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter. Vedproduksjonen ansees å være på et forholdsvis høyt nivå, men kan også tenkes videreutviklet. Energi fra skogen Basert på rapporterte tall fra kommunens skogbruksjef kan ved-produksjonen for salg i Notodden i 2004 anslås til 3911m3 og representerer således en energimengde på om lag 8,2 GWh dvs. 8.200.000kWh ( 2100kWh/m3). Det totale forbruket av ved er imidlertid i hht. SSB på om lag hele 36 GWh, dvs. fire ganger så stort. Det er ikke etablert annen form for bioenergiproduksjon av betydning (pellets, briketter, tørket flis og lignende) i Notodden kommune. Sammendraget nedenfor viser ressursmengder i Telemark basert på en undersøkelse gjort av AT Treutvikling AS. I tallene inngår også vedproduksjonen. Alle tall er i fastkubikkmeter dersom annet ikke er nevnt. Type råstoff Volum Brennverdi Tot. brenn- Kommentar M3 kwh/m3 verdi GWh Furuslip 100.000 2114 211 Vurdert praktisk mulig volum Lauvtreslip 120.000 2150 258 Vurdert praktisk mulig volum Annet rundvirke 3.000 2000 6 Avvirket snitt 2002/03 Tynning 77.000 2047 157 Svært teorietisk/ antatt Kulturpleie/jordekanter 22.000 2047 45 Antatt Grotvirke 25.000 2047 51 Løs-m3, 10% benyttet. Sum 347.000 728 Antatt årlig energiressurs. Selv om tallene er svært usikre og avhenger av mange forhold, som : Energipriser, virkespriser, offentlige rammebetingelser, transportavstander, type etterspurt brensel, m.v. så viser oversikten at bioenergiressursene i fylket er betydelige. Det kan grovt anslås at ca 10% av dette (73GWh) er innen Notodden kommunes grenser. Tinnoset Sag er den eneste trebearbeidingsbedrift av noen størrelse i kommunen. Fra produksjonen fåes i hovudsak to biprodukter: Sagspon og høvelflis som leveres til landbruk og hestehold til rimelig god pris. Bakhon, ca 1000fm3/år, som transporteres til kunde i Vennesla. Bakhon kan være en aktuell ressurs for videre bearbeiding til brensel lokalt, for eksempel flis. I tørket tilstand representerer bakhons-kvantumet en energimengde på ca 2,2 GWh, til en råstoffpris på ca 5øre/kWh. 21

Energi fra landbruket Halm Halm er en energiressurs som nær sagt ikke utnyttes i Norge. Halm er imidlertid til en viss grad benyttet som brensel i andre land, for eksempel Danmark. Årsaken til at den ikke er benyttet i Norge, ligger i problematikk rundt lønnsomhet, at logistikken rundt lagring og tørking av halm er spesiell, og at halm har spesielle aske-problemer ved forbrenning som må taes hensyn til. En gjennomsnittlig avling på 400,- kg korn pr daa tilsvarer en produksjon på ca. 320 kg halm pr. daa. Dersom en trekker fra noe svinn ved høsting, i stubb osv. kan man regne ca. 300 kg halm i gjennomsnitt pr. daa. I en rapport om bioenergianlegg i Bø, framkom følgende oversikt over halmressursene i regionen: 45 40 35 30 GWh 25 20 15 10 5 0 Nome Bø Sauherad Notodden Totalt Halmressursen i Notodden representerer en energimengde på om lag 6 GWh. Kornavrens. Kornavrens er bøss, halmstubb, lettkorn snerp og jord som er avfallet etter rensing av korn. Som eksempel nevnes at årlige mengder kornavrens fra Felleskjøpet Øst /Vest avdeling Bø tilsvarer ca. 250 tonn. Kornavrenset kan pelleteres og benyttes som brensel. Kornavrens har en brennverdi på ca. 4 kwh/kg og årlig mengde på 250 tonn fra Felleskjøpet tilsvarer en energimengde på ca. 1 GWh per år. Felleskjøpet Øst/Vest avdeling Bø har gjort en femårig avtale med TeleAnlegg AS om levering av kornavrens til kompostering/jordforbedring. Felleskjøpet må i dag betale for å levere kornavrens til TeleAnlegg AS. Når avtalen opphører kan det være interessant å vurdere andre muligheter for utnyttelse av bedriftens kornavrens som forbrenning med energiutnyttelse. 22

Avfall Avfall er en ressurs, både til materialgjenvinning og til energigjenvinning. Det er imidlertid strenge restriksjoner på forbrenning av avfall, både når det gjelder utslipp av forurensninger til luft og energiutnyttelse. Dette medfører at avfallsforbrenning er mest aktuelt i fbm. større fjernvarmeanlegg og i anlegg med jevn energietterspørsel året rundt, for eksempel prosessindustri. Utsortert hvitt rivingsvirke kan imidlertid brennes på lik linje med rein flis og ved. I Notodden har IRMAT ansvaret for avfallsbehandlingen. Det sorteres ut papir/papp/kartong, plast, metaller, spesialavfall, våtorganisk avfall og treavfall / rivingsavfall. Det resterende blir deponert på Goasholt avfallsplass. Aktuelle fraksjoner for energigjenvinning: Restavfall som kan brennes direkte eller videreforedles. Rivingsavfall kan knuses/kuttes til flis. Våtorganisk avfall ( matrester, slam og lignende) kan brukes for produksjon av metangass i spesielle råtnetanker. IRMAT DA opplyser i sin årsberetning for 2004 følgende mengder fra eierkommunene : Restavfall fra privathusholdninger og hytter: 4283 tonn (deponi) Restavfall fra industri og næring 7677 tonn (deponi) Treverk 1254 tonn (eksport) Matavfall husholdning og næring (våtorganisk avfall) 1704 tonn (eksport) Mottak av råslam 2831 tonn (kompost) Avfallsmengdene over representerer betydelige energimengder, man regner ca 3,5kWh / kg næringsavfall og ca 2,4kWh / kg husholdningsavfall. Det eksporterte treavfallet representer om lag 5 GWh. (4kWh/kg) Fra deponiet er det tatt ut og avbrent 293.000m3 deponigass ( ca 45% metaninnhold), dvs. ca 84 tonn metangass 220N/m3, tilsvarende 1,1 GWh og en klimagassreduksjon på ca 1630 tonn CO2 ekvivalenter. IRMAT arbeider høsten 2004 med planer om å bygge et behandlingsanlegg for det våtorganiske avfallet, som pr. i dag kjøres til Odda. IRMAT vil da kunne få ut betydelige mengder metangass som vil brukes til drift av gassgenerator og produksjon av miljøvennlig elektrisitet. Kapasiteten er anslått til 1,8GWh elproduksjon pr. år, i tillegg kommer en betydelig mengde spillvarme. Pr. i dag har man ikke egnede formål hvor denne energien kan utnyttes. IRMAT er sterkt inne i prosjektet Grønn Hydrogen, hvor hensikten er å forbrenne avfallet i Notodden og bruke energien/varmen til å produsere hydrogen, via elektrisitet. Hydrogenet er først og fremst tiltenkt transportformål. 23

6.0 Kort om aktuelle teknologier. 6.1 Generelt I kap. 5 er det redegjort for de energiressurser Notodden-samfunnet har tilgang på, utover de mest utbredte i dag; elektrisitet, olje, parafin, gass, og ved. I dette kapitelet tar man for seg aktuelle teknologier for å utnytte de nye lokale energimulighetene. Den desidert mest brukte energiform i kommunen er elektrisitet. Dette skyldes Norges spesielle situasjon med alle vannfallene og stor satsing på å utnytte disse gjennom de siste 100 år. De senere år har videre utbygging av vannkraft stoppet opp og Norge som nasjon er ikke lenger 100% selvforsynt med elektrisitet i et normalår. Det har derfor blitt et politisk vedtatt mål å redusere avhengigheten av elektrisitet og øke utnyttelsen av lokale energikilder. Alle energiformer er ikke like anvendelige, i Norge har vi i utstrakt grad benyttet den mest anvendlige av alle, -elektrisitet, - til de fleste formål. Elektrisitet brukes til alt fra lys, motorer, apparater, til romoppvarming og varmtvann. Vi kan vanskelig bruke noen annen energiform enn elektrisitet til lys, motorer, apparater, og lignende, men vi kan bruke mange andre energiformer til å framskaffe den ønskede romtemperatur og varmtvann. Bruk av elektrisitet til oppvarming blir derfor hevdet å være sløsing med høykvalitets energi, som kunne vært erstattet av energi med lavere kvalitet, for eksempel bioenergi som vi har mye av. Fordelene med den ønskede energiomleggingen er flere: Redusert knapphet på elektrisitet og mindre prisvariasjoner i et fleksibelt energimarked. Bedre utnyttelse av elnettet og på lang sikt lavere nettleie. Utnyttelse av lokale energikilder gir lokal verdiskaping og arbeidsplasser. Import av forurensende kullkraft kan snus til eksport av ren vannkraft. All produksjon av energi fører til miljøulemper av et eller annet slag, tabellen nedenfor viser utslipp av CO2 fra fossile brensler ved forbrenning. (Kilde SSB og NP) 0,350 Utslipp av CO2 kg CO2 /kwh tilført energi 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0,000 LPG Lett fyringsolje Tungolje Naturgass Kull (LPG = Liquiefied Petroleum Gases, dvs. propangass. 24

6.2 Enøk Fra og med 1.1.2002 opphørte everkenes ansvar for enøk-arbeidet i kommunene, ved at ansvaret for all enøkvirksomhet i Norge ble lagt til det nyopprettede statsforetaket Enova SF i Trondheim. Enova finansieres ved at alle abonnenter betaler en Enova-avgift på 1øre/kWh (eks. mva.) Enøk-begrepet innebærer ikke energisparing alene. Vurderinger av trivsel og inneklima inngår også, slik at Enøk bidrar til å sikre et godt inneklima særlig hva angår riktig temperatur og tilstrekkelig ventilasjon. Enøk-begrepet innebærer også bruk av riktig energikvalitet til formålet. Det vil være et enøktiltak å bytte fra panelovner til pelletsfyring, selv om det ikke betyr sparte kilowattimer totalt sett. Dette fordi høyverdig elektrisitet er byttet ut mot energi av en lavere kvalitet. Det samme vil være tilfellet med annen bioenergi, avfall, spillvarme eller lignende. Det realiserbare enøkpotensialet vil i stor grad være en funksjon av energiprisene. Hvor mye potensialene øker med økende energipris er forbundet med usikkerhet, men anslagene indikerer at potensialet på landsbasis kan øke med ca 1/3 ved en 50% økning i energiprisene. Enøk i boliger Boligene står for en vesentlig andel av energiforbruket i kommunen. Boligmassen består av store eneboliger, leiligheter og hybeler, - i alle aldersklasser og tilstander. På landsbasis er det samlede potensial for enøk i bygningsmassen er anslått til ca 19% i 1995. Eldre hus har gjerne større sparepotensiale enn nyere hus, noe tabellen nedenfor viser. Tabell over fordelingen av enøkpotensial i boliger etter boligens byggeår. % Bygg oppført før 1955 46 Bygg oppført 1955-1980 45 Bygg oppført 1981-1997 9 Av diagrammet framgår det at oppvarmingen står for over 40% av energibruken i boligene, for eldre hus er denne andelen enda større. Vannoppvarming står for ca 24%. Den eksisterende bygningsmassen er derfor viktig i enøk sammenheng i forbindelse med rehabilitering. Hvis større enøk-tiltak ikke gjennomføres i forbindelse med rehabilitering, vil samfunnets samlede enøk-muligheter reduseres betydelig. Nedenfor følger en rekke sparetips som for den vanlige beboer kan gi en besparelse på 10-30% av energikostnadene. Husholdningene i Notodden har et forbruk på om lag 150GWh. En besparelese på 20%= 30 GWh i reduksjon Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv, tak og vegger. Monter sparedusj. Dette halverer som oftest varmtvannsforbruket til dusjing. Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til ca. 65 C. Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig tilgjengelige steder. Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av temperaturen. Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk. Hold innetemperaturen på 19-22 C. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø. Monter gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører. Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmer. En motorvarmer trenger ikke stå på mer enn maks. 2 timer. Svartelefon-tjenesten for enøkråd hos Enova (800 49 003) er gratis. 25

Enøk i næringsbygg Bygningsmassen innen privat og offentlige tjenesteytende næringer og industri består for en stor del av større enheter som forvaltes av profesjonelle byggeiere. De større byggene har gjerne omfattende og kompliserte systemer for blant annet oppvarming og ventilasjon. Derfor kreves faglig kompetanse og tilstrekkelig oppmerksomhet for å sikre optimal drift med hensyn til energiforbruket. I NOU 1998:11 har man vurdert enøkpotensialet i næringsbygg i Norge: Energiforbruk Enøkpotensiale (TWh) (TWh) Kontor og forretningsbygg 15 3,9 Skole-, idretts- og kulturbygg 5 1 Hotell og helsebygg 4 0,7 Industri- og lagerbygg 6 1,2 Samlet 30 6,8 1 TWh = 1.000 GWh Enøkpotensialet er i snitt ca 23%. Det er ingen til grunn å anta at ikke sparepotensialet er det samme i denne kommunen. Privat og offentlige tjenesteytende næringer i Notodden har trolig et bedriftsøkonomisk lønnsomt sparepotensiale på om lag 16 GWh / år, til en verdi av om lag 9-10.mill. NOK / år. For å redusere energiforbruket vil det for kommuner og andre byggeiere kreves: Engasjement - Målsettinger Enøkplan - Økonomi Tiltak : Energiledelse. Et organisatorisk tiltak som vil si å etablere ansvar, rutiner, oppfølging og rapportering i forhold til energibruk. Energioppfølgingsystem (EOS). Fortrinnsvis PC-basert, mer avansert via SD-anlegg eller lignende. Opplæring og informasjon. Dette er svært viktig i forhold til å inneha den nødvendige kompetanse og motivasjon for å drifte byggene optimalt mht. energibruk. Disse administrative tiltakene alene vil ofte gi en besparelse på 5-10% eller mer. kwh/m 2 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 Spesifikt energiforbruk i kommunens bygninger Enøkplan. En overordnet plan som samler hele bygningsmassen, vurderer energibruk i forhold til normtall, definerer politikk, fastsetter mål og beskriver strategi, tiltak og økonomisk satsing innenfor enøkarbeidet i en kommune eller annen større eiendomsbesitter. 26 50,0 0,0 Revetal ungdomsskole Ramnes barneskole Fon skole Kirkevoll skole Ramnes idrettshall Adm.bygg Legekontor Ramnes sykehjem Eksempel fra Enøkplan Retek

Enøkanalyser. Faglig og økonomisk vurdering av bygninger mht. enøktiltak. Bygninger med høyt energiforbruk prioriteres, i hht. Enøkplanen. Rangering av aktuelle tiltak ut fra inntjeningstid. Gjennomførnig av lønnsomme enøktiltak. Egen finansiering eller finansiert av produkt-leverandør (eks. SD-anlegg) eller finansiert av tredjepart. Enova SF har støtteordninger for å etablere energiledelse i kommuner og hos større byggeiere samt støtte til enøkinvesteringer i hht. Egne regler. (Kfr. Kap. 6.8) Tabellen nedenfor viser hvilke områder som særlig er aktuelle for enøktiltak : Type tiltak Automatikk for energistyring Isoleringstiltak Varme- og ventilasjonsanlegg Ufordelt (vannsparing/annet) Kilde. NOU 1998:11 Endret brukeradferd: Slå av lyset, PC n, skjermen, kopimaskinen, printeren, osv. Passe på utlufting / oppvarming Senke temperatur? Nattsenking. Tidsstyringer Energiriktige innkjøp. Konkurranser -premiering? Involvér elevene på skolene! Nybygging Ved bygging av nye yrkesbygg vil en stå overfor større muligheter til å begrense energibruken enn i den eksisterende bygningsmassen. Valg av byggets plassering i terrenget, utforming og planløsning, konstruksjon og teknologi vil bestemme det framtidige nivå på energiforbruket. Energivennlige løsninger er ikke nødvendigvis kostbare, mye kan oppnås dersom energihensyn ivaretas gjennom planleggingsprosessen. Både entreprenører, arkitekter og byggherrer er sentrale målgrupper for informasjon og opplæring om energi-økonomi i bygninger. Viktige energibesparelser kan gjøres ved endret brukeradferd. Disse holdnings-tiltakene er nesten gratis å gjennomføre. 27

6.3 Fjernvarme / nærvarme Fjernvarme og nærvarme er distribusjonssystemer for varmt vann, lagt som infrastruktur på samme måte som elektrisitet, vann og avløp. Fjernvarmeanlegg er større distribusjonssystemer eksempelvis i byer, mens nærvarmeanlegg er mer lokalt avgrenset i eksempelvis et bygdesenter, et industri eller boligområde eller mellom noen bygninger. For bygninger er det en stor fordel å kunne knytte seg til et fjernvarme- / nærvarmeanlegg fordi man da er sikret en problemfri varmekilde til en rimelig pris, konkurransedyktig med olje og elektrisitet. Man slipper også store investeringer i egne fyrhusinstallasjoner samt drift og vedlikehold. Fjernvarme- / nærvarmeanlegg gir gode muligheter for levering av miljøvennlig energi på grunn av installasjonens størrelse, mer effektiv drift og muligheter for støtte fra Enova. Det kreves imidlertid forholdsvis stor varmetetthet for å oppnå lønnsomhet, dvs. korte rørstrekk og store energileveranser. Et komplett fjernvarme- / nærvarmeanlegg består av : Varmesentral, med produksjon av varme basert på ulike typer energibærere. Her kan mulighetene være mange (spillvarme, deponigass, bioenergi, olje, elektrisitet, varmepumpe m.v.) Bildet viser en pelletsfyrt varmesentral med en pelletssilo på ca 60m3. Varmeleveranse ca 2,5 GWh/år. Distribusjonsystem for transport av varmtvann. Dette er godt isolerte rør som legges i grunne grøfter fram til den enkelte kunde. Rørene kan være i stål, kobber eller plast (pex), avhengig av dimensjoner, trykkforhold, temperatur og kostnader. Kundesentraler hos den enkelte forbruker. Den består som regel av en varmeveksler som skiller distribusjonsystemet fra byggets interne varmesystem (eks. radiatorsystem og varmtvannbereder), og utstyr for energimåling og avregning av levert energi til kunde. Kundesentralen bekostes og eies som regel av varmeleverandøren. 28

6.4 Varmepumper Det unike med varmepumper er at de kan avgi 3-4 ganger mer energi i form av varme enn det den tilføres av drivenergi, som normalt er elektrisitet. En varmepumpe henter varme fra våre omgivelser og hever temperaturen slik at vi kan nyttiggjøre oss denne varmen. Alle varmepumper fungerer i prinsippet på samme måte. Når vi snakker om ulike varmepumper deles disse inn etter hvilken energikilde som man henter varmen fra. Varmeavgivelsen blir vesentlig redusert for varmekilder med lave temperaturer vinterstid (uteluft) og varmemottagere med høye temperaturer ( over 50-60 C). Varmepumper kan brukes til å dekke både oppvarming- og kjølebehov på en energieffektiv måte for en rekke formål, eksempelvis : Oppvarming og kjøling av boliger og bygninger Fjernvarme og fjernkjøling i byer og tettsteder Oppvarming til prosesser, veksthus og lignende Avfukting i svømmehall, varmegjenvinning av luft m.v. Kunstisbane kombinert med oppvarming av skole. Mest utbredt er varmepumper til oppvarming av boliger og bygninger. I Notodden er følgende muligheter mest åpenbare: Varme fra borehull, eller fra jord/ bakken. Varme fra innsjøer og elver. Varme fra uteluft (luft-luft varmepumpe) Varme fra ventilasjonsluft i bygninger. Varmepumper krever en større investering, men gir betydelig lavere årlige driftsutgifter. Lønnsomheten og driftsforhold må vurderes særskilt for hvert tilfelle. 29

6.5 Bioenergi Bioenergi er en betydelig fornybar energiressurs som er lite utnyttet. De viktigste brenselsproduktene er ved, flis, bark og annet treavfall som rivingsvirke, sagflis, mm. Biobrenslene kan deles inn i fire hovedtyper: Uforedlede faste biobrensler (ved, skogsflis, bark, halm ). Foredlede faste biobrensler (briketter, pellets, trepulver). Biogass (metangass). Flytende biobrensler (alkoholer, oljer). Bioenergi har flere anvendelsesområder både i boliger og næringsbygg: Erstatning for olje i eksisterende fyrhus. Kan dekke mesteparten av energibehovet i nye fyrhus. Varmesentral i fjernvarmeanlegg. Oppvarming av boliger med vannbåren varme. Punktoppvarming i boliger. Pelletskamin Prisen på de ulike typene biobrensel varierer avhengig av behov for forbehandling, kvalitet, foredlingsgrad, transportavstander osv. I tabellen nedenfor finnes en grov oversikt over anvendelsesområde samt prisnivå for ulike typer uforedla og foredla biobrensel. Energi Anvendelsesområde Prisnivå pr. kwh. Ved Punktvarme. Ca 60 øre 1800kr/favn, eik/bjørk.virkn.gr.0,7 Flisprodukter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 12-25 øre Briketter Varme i bygg og fjernvarmeanlegg 15-20 øre Pellets Varme i bolig, bygg og fjernvarme 30-50 øre Pellets villa-kjel Prinsippskisse, eksempel på biobrensel i større fyrhus. Pellets 30

6.6 Gass Gass har i de senere årene blitt en mer benyttet energibærer. Mest utbredt og tilgjengelig er propangass, men i spesielle områder kan det være aktuelt med metangass (fra deponi eller råtnetanker ) eller naturgass. Hver type gass har spesielle egenskaper, men i forhold til forbrenning og energiutnyttelse er de forholdsvis like. Gass kan benyttes til en rekke formål i boliger og bygninger, blant annet : Erstatning for olje i eksisterende fyrhus Boligoppvarming med vannbåren varme. Varmtvann. Gasskomfyr. Gasspeis. Propangassanlegg i villa. Forbrenningen er svært ren, effektiv og gir lave utslipp av forurensninger til luft i forhold til andre brensler, men propan og naturgass gir CO2-utslipp. Gass krever en merinvestering i forhold til panelovner, men er billigere enn elektrisitet og åpner muligheter for andre bruksområder som gasskomfyr, gasspeis og lignende. Gasspeis Gasskomfyr 31

6.7 Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I løpet av ett år utgjør dette omlag 15 000 ganger hele verdens årlige energiforbruk. Den årlige solinnstrålingen i Telemark er i området 1100 kwh/m² pr. år, og på en god skyfri junidag omlag 8,5 kwh/m² pr. dag, mens det en overskyet vinterdag kan være helt nede i 0,02 kwh/m² pr.dag. Intensiteten i solvarmen varierer fra om lag 1kW - 1000W/ m² til nær null. Man kan utnytte solenergien passivt eller aktiv. Passiv utnyttelse skjer f.eks ved innstråling gjennom vinduer. Aktiv utnyttelse kan være ved bruk av solceller eller solfangere. Solceller omdanner solenergien til elektrisitet. Ytelsen er med sterk solinnstråling maksimalt ca 70-80W/m2, og i for hold til kostnadene blir det ikke lønnsomt å utnytte solceller i områder der et elnett er tilgjengelig. I Norge benyttes derfor solceller mest på hytter. Solfangere omdanner solenergien til varme, via vann eller evt. luft. Ytelsen er med sterk solinnstråling maksimalt ca 7-800W/m2. Vann, evt. luft, sirkuleres i solfangeren og avgir varme til varme-anlegg, varmtvannsberedere og lignende. Solfangere er en relativt rimelig investering og kan være et konkurransedyktig alternativ til elektrisitet og annen energi. Bruk av solenergi til oppvarming er ofte vurdert som lite interessant for norske forhold grunnet liten solinnstråling midtvinters når behovet er størst. På høsten og om våren er det imidlertid lange perioder med varmebehov kombinert med rimelig bra solinnstråling som kan utnyttes til romoppvarming. Likevel er det bruksområder med store behov for varme i sommerhalvåret, for eksempel badeanlegg, varmtvann i hoteller etc, som er spesielt gunstige for solvarmeutnyttelse. Dessuten vil byggtyper med helårlig stort varmtvanns- behov være interessante (sykehjem, institusjoner, vaskerier, prosessbedrifter m.v.). Boliger med vannbåren gulvvarme kan også utnytte solenergien relativt bra, besparelse kan bli 6-7000 kwh/år for et solfangerareal på 20-25m2 Oversikt over de ulike anvendelsesområder for solfangere Solenergi, Energiutnyttelse, Mulig formål bruksområde m 2 solfangerareal Enebolig 200-300kWh/m 2 år Oppvarming og varmtvann Sykehjem, hotell, vaskeri 300-450 kwh/m 2 år Oppvarming og varmtvann Camping 250-400 kwh/m 2 år Varmtvann Badeanlegg 250-400 kwh/m 2 år Oppvarming og varmtvann 32