Del 1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Kapittel 1 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver 1.1 Barnehagens samfunnsmandat 1.2 Barnehagens formålsbestemmelse 1.3 Barnehagens innhold 1.4 Barns medvirkning 1.5 Samarbeid med barnas hjem 1.6 Barnehagen som pedagogisk virksomhet 1.7 Barnehager for samiske barn Del 2 BARNEHAGENS INNHOLD Kapittel 2 Omsorg, lek og læring 2.1 Omsorg og oppdragelse 2.2 Lek 2.3 Læring 2.4 Sosial kompetanse 2.5 Språklig kompetanse 2.6 Barnehagen som kulturarena Kapittel 3 Fagområdene 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst 3.2 Kropp, bevegelse og helse 3.3 Kunst, kultur og kreativitet 3.4 Natur, miljø og teknikk 3.5 Etikk, religion og filosofi 3.6 Nærmiljø og samfunn 3.7 Antall, rom og form Del 3 PLANLEGGING OG SAMARBEID Kapittel 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering 4.1 Planlegging 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring 4.3 Vurdering av barnehagens arbeid Kapittel 5 Samarbeid 5.1 Grunnskolen 5.2 Barneverntjenesten 5.3 Helsestasjonen 5.4 PPT 5.5 Andre barnehager
INNLEDNING - Lov om barnehage - Rammeplanen - Kommuneplanen (Sammen for Hammerfest) - Barnehageplanen(Friske folk prosjektet) DEL 1 1.1 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utikling. (Barnehageloven 1) KAPITTEL 1 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver 1.2 BARNEHAGENS FORMÅLSBESTEMMELSE Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1) Barnas hverdag i barnehagen gjenspeiler samfunnets grunnleggende verdier. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. 1.3 BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.(barnehageloven 1) Elvetun barnehage er en barnehage med mange nasjonaliteter. I det daglige arbeidet jobber vi med menneskeverd på ulike måter, vi snakker om forskjellighet, unikheten med hvert enkelt menneske, vi viser respekt og toleranse for hverandre. I lek lærer barna å dele og å samarbeide for å løse oppgaver. Personalet diskuterer egne holdninger i ulike sammenheng i barnehagen, eks. avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager m.m. Barnehagen legger stor vekt på å være inkluderende overfor alle barn og voksne.
1.4 BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Gjennom medvirkning vil barna få utvikle egne interesser og sosiale ferdigheter. Personalet vil lytte til barnas synspunkter og be om deres meninger. For å sikre alle barna i Elvetun barnehage medvirkning, vil vi på personalmøter jobbe med personalets holdninger og væremåte overfor barn. På avdelingsmøtene vil det hver uke bli evaluert og diskutert hvordan vi som voksne kan bli flinkere og hva som fungerer bra. Medvirkning vil ikke si å innfri alle ønsker, men å lytte til og undre seg sammen med barna. 1.5 SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets mening skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen (FN`s barnekonvensjon) Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner (Barnehageloven 3 og Rammeplanen s. 18) To ganger i løpet av året vil foresatte få tilbud om en samtale med personalet på avdelingen. Kontakttimen foregår på dagtid og er berammet til 30 minutter. Kontakttime er en samtale mellom foreldre og personalet, der man sammenligner inntrykk av barnets trivsel og utvikling, og diskuterer barnets hverdag i barnehagen. Samtidig er samtalen en mulighet for foreldrene å gi tilbakemelding om barnehagen. Det er et felles foreldremøte på høsten. På dette møtet velges representanter fra foreldregruppa til samarbeidsutvalget. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Barnehagen har egen hjemmeside hvor det legges ut viktig informasjon, bilder og artikler. Her vil det også bli lagt ut informasjon om den enkelte avdeling og alle som jobber her. http://www.elvetun.barnehageside.no
1.6 BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter (Barnehageloven 2 Innhold) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (Barnehageloven 4 Foreldreråd og SU) Barnehagens satsningsområde: Kommunikasjon,språk og tekst ogkropp, bevegelse og helse. Barnehagens pedagogiske personale har hovedansvar for å synliggjøre og dokumentere barnehagens planleggings -, gjennomførings -, Vurderings -, og utviklingsarbeid. Dette gjøres i Progresjonsplanene, avdelingens kalenderoversikt og månedsbrev. Barnehagen som institusjon er i stor utvikling og personalet skal til enhver tid være beredt til å ta de utfordringer som dukker opp. Dette ivaretas internt i barnehagen, ved opplæring internt i kommunen og eksternt gjennom RSK Vest Finnmark, som tilbyr kurs til alle barnehageansatte. 1.7 BARNEHAGEN FOR SAMISKE BARN Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur (barnehageloven 2 Innhold) Elvetun barnehage formidler samisk kultur til barna gjennom temaarbeid enten i forbindelse med samefolkets dag 6. februar eller ved temaperioder andre deler av året. Del 2 BARNEHAGENS INNHOLD. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) I barnehagen er samhandlingsprosesser i lek og læring og det å ta hensyn til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og å reflektere over det en gjør i samspill med andre. Danning er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom utforsking og samtale verden og fenomener skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder. Danning er en kontinuerlig prosess som er tett sammenvevd med og danner grunnlaget for omsorg, lek og læring. (NOU 2010:8)
KAPITTEL 2 Omsorg, lek og læring 2.1 OMSORG OG OPPDRAGELSE Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Personalet skal være oppmerksom og ha åpenhet for det unike hos hvert enkelt barn, det unike i situasjonen og i barnegruppa. Omsorg skal prege alle situasjoner gjennom dagen og komme til uttrykk når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Rammeplanen for barnehager påpeker at det å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Oppdragelse er en prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelsen overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Personalet skal veilede barn i deres veksling mellom samfunnets normer og sosiale krav og egen væremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Oppdragelse må skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Personalet i barnehagen må kunne begrunne verdimessige standpunkter knyttet til oppdragelse både overfor seg selv og foreldrene. (rammeplan for barnehage s. 31) 2.2 LEK Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplanen s. 32). Leken er en av barns viktigste uttrykksformer, og lekende samspill med andre får barn mulighet til å uttrykke og kjenne at egen opplevelsesverden gjelder. Siden lek ofte skjer i samspill med andre er det også den viktigste arenaen for utvikling av språk og begreper. Personalet skal tilrettelegge for sosiale lekesituasjoner slik at de er mest mulig inkluderende, og barna som sliter med å delta i leken, skal dyktiggjøres til å tilegne seg de sosiale, kognitive, emosjonelle og motoriske ferdigheter som trengs for å være en attraktiv person å leke med. For å dyktiggjøre barnet som sliter i leken, kan små lekegrupper ledet av en voksen være et godt tiltak. Det er den voksne som har en god relasjon til barnet som leder gruppen. (NOU 2010:8) Utelek og uteaktiviteter er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på, uavhengig av geografiske og klimatiske forhold. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet. Personalet skal legge til rette for variert lek, noe som vil danne grunnlag for at barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre i barn i lek.
2.3 LÆRING Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Det er ikke hensiktsmessig å trekke et klart skille mellom formell og uformell læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. (Rammeplanen s. 33) Grensen mellom formell og uformelle læringssituasjoner er flytende, og sammen utgjør de hen helhetlig læringsforståelse. Læringsforståelsen skal gjøres med utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Det skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser, dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser kan personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med. Formidling av aktuell og relevant kunnskap legger grunnlaget for nye spørsmål og søken etter viten. Personalet må kontinuerlig vurdere hvilke arbeidsformer og metoder som virker best i forhold til barns læring. 2.4 SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskapning og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Innhold) Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. (Rammeplanen s. 34) Denne delen er under arbeid. 2.5 SPRÅKLIG KOMPETANSE Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. (Rammeplanen s. 35) Denne delen er under arbeid.
2.6 BARNEHAGEN SOM KULTURARENA Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskapning og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (Barnehageloven 2 Innhold) Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om å levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenning mellom tradisjon og fornyelse. (Rammeplanen s. 36) Denne delen er under arbeid. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Innhold) Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Barna skal bli kjent med ulike læringsområder og arbeidsmåter. Det avgjøres i den enkelte barnehage hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barn og gruppens interesser. Det skal tydeliggjøres en progresjon. (Rammeplanen s. 39) KAPITTEL 3 Fagområdene 3.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplanen s. 40) Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utviklingen av et rikt språk. Skrift omfatter både skriftlig og muntlig fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Også viktige sider ved kulturoverføring og barns kulturskaping, er knyttet til språk, tekst og kommunikasjon. Se barnehagens progresjonsplan KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST 3.2 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. (Rammeplanen s. 41)
Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Gjennom aktiv bruk av natur og nærmiljø skapes mange muligheter. Vi legger stor vekt på å være mye ute. Stort sett er vi ute to ganger om dagen før og etter lunsj. Det er kun på de aller verste uværsdagene vi ikke er ute. Vi har et terreng i barnehagen og nærområde hvor alle barn har store muligheter å finne hyggelige opplevelser og utfordringer. Vi har egne turdager hvor alle aldersgrupper drar på tur. De eldste på noe lengre og mer krevende turer. Vi ønsker å gi rom for mer individuelle utfordringer også ute. De som ønsker og liker å vær ute er mer ute enn de som ikke ønsker dette. Vi har gym på Breilia skole en gang pr. uke. Se barnehagens progresjonsplan KROPP, BEVEGELSE OG HELSE. 3.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. (Rammeplanen s. 42) Fagområdet omhandler utrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Vi bruker ofte forming i forbindelse med ulike typer prosjekter. Vi går på utstillinger på museet og besøker lokale kunstnere. Både i hverdagen og ved spesielle prosjekter ønsker vi å tilrettelegge for at barna kan kle seg ut, male seg, bruke stemmen, mimikk og kroppsspråk. Vi legger til rette for at barna skal få bearbeidet inntrykkene, og utrykke det gjennom maling, forming, musikk med mer. Vi bruker også rollespill og dramatisering i forhold til holdnings skapende arbeid. Vi bruker biblioteket for å låne bøker og for å se på utstillinger. Vi går også på teater når det er forestillinger som passer for barna. I samling og i hverdagen bruker vi mye sang, rim, regler, rytme og sangleker. Se barnehagen progresjonsplan KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. 3.4 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. (Rammeplanen s. 44) Naturen gir rom for mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barna får en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig
utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen Barnehagen ønsker å legge vekt på å være mye ute uansett være. Selv om vi er en sentrumsbarnehage er vi så heldig å ha kort vei til fjell, skog, ferskvann og sjø. Se barnehagens progresjonsplan NATUR, MILJØ OG TEKNIKK. 3.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta seg av verdier og tradisjoner i den kristne kulturarv. (Rammeplanen s. 45) Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og prege verdier og holdninger. Barna er nysgjerrige og undrende på religiøse spørsmål. Den voksne er ofte like undrende på dette. Voksne formidler både spørsmålene og historiene som fortellinger. Vi har barn med ulik kulturell bakgrunn. Disse har på lik linje samme mulighet og utgangspunkt som gir seg utrykk i religiøse spørsmål. Barna filosoferer ikke bare over religiøse temaer. Barns filosofi er knyttet til tanker og undringer over hverdagen og hendelser i hjemmet og barnehagen. Vi skal gi barna muligheten til å være undrende og tenkende vesen. Barnehagen skal medvirke til at de har en arena for sin egenutvikling over filosofiske verdier. Etiske spørsmål er viktige for alle, både barn og voksne. Vi voksne skal være gode rollefigurer for barna. Etikk og læren om moral er forskjellig hos den enkelte i alder og væremåte. Disse gir gode vilkår og gir et rikt mangfold til egenutvikling hos barna. Se barnehagens progresjonsplan ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 3.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. (Rammeplanen s. 47) Barnehagen representerer et betydelig møtested mellom det private og det offentlige rom, og mellom familier og samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Sammen med foreldrene og ikke minst barna selv, bestemmer vi ulike aktiviteter, hvilke prosjekter og tradisjoner som skal vektlegges.
Vi gjør oss kjent med nærmiljøet ved å gå på turer. Lengden og innholdet under disse turene vil justeres etter barnets alder og utvikling. Se barnehagens progresjonsplan NÆRMILJØ OG SAMFUNN 3.7 ANTALL, ROM OG FORM Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. (Rammeplanen s. 48) Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for god og tidlig stimulering. Barna får erfaringer i forhold til matematiske begreper gjennom lek, samtale og hverdagsopplevelser, i ulike spill, telle, sortere og vente på tur. I hverdagsaktiviteter som av- og påkledning, kjøkkenvakter, antall fat, kopper, kniver og ved å sortere, over, under og ved siden av. I samling teller vi antall barn som er tilstede i barnehagen, antall barn som er hjemme. Vi ser på om det er flere barn som er i barnehagen enn de som er hjemme 13 er mer enn 3, måles i både antall og lengde. I leken klassifiserer vi, sorterer etter farge, størrelse, antall, mengde, vekt, tykkelse og lengde. Vi ønsker å gi barna erfaringer med ulike typer Se barnehagens progresjonsplan ANTALL, ROM OG FORM DEL 3 PLANLEGGING OG SAMARBEID Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. (Rammeplanen s. 53) Kapittel 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering 4.1 PLANLEGGING God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. (Rammeplanen s. 53)
4.2 DOKUMENTASJON SOM GRUNNLAG FOR REFLEKSJON OG LÆRING Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplanen s. 55) Bilder henges opp i barnehagen, hvert enkelt barns barnehageliv dokumenteres med bilder fra hvert halvår som overrekkes når barnet slutter hos oss, hjemmesiden, månedsplaner, månedsbrev, ulike utstillinger i forbindelse med de ulike prosjektene vi har, evalueringer, barnas utvikling, foreldresamtaler og foreldremøter. Dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis. Det er en reflekterende måte å forholde seg til praksis på. Hensikten er dels for å synliggjøre barnas arbeid og kunnskaping for barna selv, for foreldre og samfunn for øvrig. En reflekterende måte å forhold seg på innebærer at man ivaretar og forsøker å bygge videre på utprøvd erfaring. En pedagogisk praksis krever en stadig selvrefleksjon og bearbeiding hvis den skal kunne utvikle seg og forandres. Dokumentasjon er et middel, men uten kommunikasjon og dialog rundt dokumentasjonen skjer det ingen forandringer. Gjennom de diskusjonene og samtalene som man kan føre med utgangspunkt i det som blir dokumentert, finnes det en mulighet til å knytte sammen teori og praksis. Dokumentasjon kan på denne måten fungere som en læreprosess, en prosess som samtidig er en viktig basis for evaluering samt for å skape tiltro til virksomheten. Tiltro handler også om legitimitet som kan skapes når dokumentasjonen på forskjellige måter blir brukt som en synliggjøring av pedagogikken ut mot offentligheten. 4.3 VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer Hvordan vurderingene av barnehagens arbeid skal gjennomføres, må nedfelles i årsplanen: Hva som skal vurderes, hva hensikten er, hvem som skal delta i vurderingsarbeidet og hvor og når. (Rammeplanen s. 56) Kommunen har et ansvar for at de ulike tjenestene er godt koordinert for barnefamiliene, og at det skal ivaretas tverrfaglighet og helhetstenkning. Barnehagene har videre både taushetsplikt og opplysningsplikt. (Rammeplanen 59)
KAPITTEL 5 SAMARBEID 5.1 GRUNNSKOLEN Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuelt skolefritidsordning planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan. (Rammeplanen s. 59) De fleste av barna våre sokner til Elvetun skole, og vi samarbeider om overgang til skolen. I tillegg involverer vi hverandre der et samarbeid er naturlig. 5.2 BARNEVERNTJENESTEN Alle ansatte i barnehagen er etter 22 i barnehageloven pålagt opplysningsplikt uten hinder for taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Barnehagen samarbeider med barnevernet i enkeltsaker. Opplysninger skal normalt gis av styrer. 5.3 HELSESTASJON Vi samarbeider med helsestasjonen i forhold til enkeltbarn. Dette skjer alltid i samarbeid med foreldrene. I tillegg samarbeider vi om kosthold, hygiene med mer. 5.4 PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE PPT gir faglig veiledning vedrørende enkeltbarn, barnegruppa og temaer som er aktuelle i vårt arbeid. Vi har faste møter med PPT ca. hver 6 uke. 5.5 INNVANDRERTJENESTEN Vi samarbeider nært med innvandrertjenesten. De er behjelpelig når vi får nye barn med utenlandsk opprinnelse. Det kan være i forhold til klær, mat, soving osv.