Lokal oppfølging av vannforskriftarbeidet i Norge Vattenrådens dag Västerhavet 18. mars 2016 Maria Ystrøm Bislingen Daglig leder
Vannområde Glomma sør Tekst.. 11 kommuner Ca 2740 km 2 Glomma (Norges største elv) drenerer ca 13 % av Norges areal 134 vannforekomster 90 elver/ bekkefelt 18 innsjøer 21 kystforekomster 5 grunnvann
Organisering Vannområdeutvalg (politisk styringsgruppe) Daglig leder (100 % fast ansatt) Faggruppe avløp: 1 fra hver kommune Fylkesmannen Representanter fra renovasjon og avløpsetater Faggruppe landbruk 1 fra hver kommune Fylkesmannen Bondelaget Landbruksrådgivningen Faggruppe vannkvalitet og vassdragsbruk 1 fra hver kommune Fylkesmannen Fylkeskommunen Bondelaget Interesseorganisasjoner Regulanter Industri Statlige sektormyndigheter
Finansiering Fast finansiering: Kommunene Fylkeskommune Miljødirektoratet Fylkesmannen (overvåkning) Søknadsmidler (prosjektmidler): Miljødirektoratet Fylkesmannen Fylkeskommunen
Hvordan jobber organisasjonen? Faggruppemøter: 3-4 ganger pr år pr faggruppe Status for vannforskriftarbeidet Lokale tiltaks(åtgärds)planer Sentrale problemstillinger innenfor hvert fagområde Eksterne foredragsholdere, fagseminar Nettverksbygging og erfaringsutveksling
Hvordan jobber organisasjonen? Styringsgruppe (lokale politikere): 3-4 møter pr år Status i vannområdet (tilstand, påvirkninger, tiltak (åtgärder)) Status i forhold til måloppnåelse (Sammenlikning av kommunene) Hovedutfordringene i vannområdet Bringe opp problemstillinger fra faggruppene som krever politisk avklaring eller må løftes høyere opp Finansiering, budsjett, ressurser
Involvering ut over kommunene Det er lett at kommunene og hovedutfordringene får størst fokus Det er flere som er viktige for en helhetlig vannforvaltning Jeger- og fiskeorganisasjoner Naturvernorganisasjoner Elveeierlag/ lokale grunneierlag Turlag Lokale ambassadører for vannforvaltningen!
Økologisk tilstand og påvirkninger
Tiltaksoppfølging - avløp Spredt avløp Alle kommuner har tidsplaner for opprydning i spredt avløp Vannområdet kan bidra med kompetanseløft på tilsyn og oppfølging av anleggene Kostnader Dekkes inn gjennom private pålegg eller kommunale gebyrer Kommunalt avløp Kommunale VA- planer Tar lenger tid å gjennomføre Viktig med oppfølging i årlige budsjettrunder Utfordringer: Menneskelige ressurser Kompetanse Bevilgninger til kommunene
Tiltaksoppfølging - landbruk Viktigste tiltakstyper: Redusert jordbearbeiding Vegetasjonssoner/ buffersoner Reparasjon av dreneringer Fangdammer Redusert gjødsling Utfordring: Tiltakene er frivillige Ofte andre faktorer enn rent miljøengasjement som avgjør oppslutning om tiltakene Mye politikk Kostnader: Dekkes privat og gjennom støttesystemer, som finansieres gjennom Landbruksavtalen (statlige tildelinger)
Hvordan øke oppslutningen om landbrukstiltak? Lokalt arbeid Miljørådgivning: Lokalt Små grupper Lokale problemstillinger Rett tiltak på rett plass Lokal problemkartlegging Vannområdet kan søke midler til rådgivning og hjelpe kommunene Sentralt arbeid Det bevilges ikke nok midler i støttesystemene til en optimal tiltaksgjennomføring Påvirke sentrale politikere Klargjøre konsekvensene politisk: Vi kommer ikke til å nå målene
Hvordan «oversette» vanndirektivet lokalt?.hva er forskjell på god og dårlig økologisk tilstand i praksis? Viktige brukerinteresser får oppmerksomhet når de er i risiko! Lokalt fokus er viktig for oppslutning om tiltak
Oppsummering Vannforskriftarbeidet i Norge er organisert «nedenfra og opp» med vannområdet og kommunene i fokus men vi må ikke glemme interesseorganisasjonene! Avløp og landbruk er viktige påvirkninger Avløpstiltak er godt planlagt lokalt, men krever tid og ressurser Landbrukstiltakene er frivillige og krever lokal motivasjon og sentral politisk stimulans Mangel på ressurser, kompetanse og økonomiske bevilgninger er en begrensning for optimal tiltaksgjennomføring Gjennom å fokusere på lokale problemer og lokale brukerverdier, kan man få økt oppmerksomhet og engasjement rundt tiltak
Takk for oppmerksomheten!