Holmestrand - Skjema for tunnelsikkerhetsinspeksjoner Ikke aktuelt. Ikke aktuelt

Like dokumenter
Grov risikovurdering

Tunnelsikkerhet utbedring av tunneler

Innhold. Sist revidert Side 2

Håndbok N500 Vegtunneler

Grov risikovurdering

Håndbok N500 Vegtunneler, revisjon og nye krav.

NVF Tunnelutvalget Leder/sekretær møte 6.-7.mai 2014 Hva skjer i tunnel-norge.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Risikoanalyse for tunnel gjennom Nordnesfjellet i Kåfjord kommune

Tilsynsrapport sak Beredskap i Frogntunnelen TILSYNSRAPPORT

Seminar innen beredskap, innsats og redning Utbedringsprogram for vegtunneler

Sist revidert Side 2

Beredskapsplan - del 2. FOLLOTUNNELEN Anleggsperiode, tunnelrehabilitering. Revidert:

kommunedelplanens løsning der E39 har to gjennomgående kjørefelt i hver retning.

Beregnet til. Statens vegvesen. Dokument type. Rapport. Dato RAPPORT RISIKOANALYSE KVALSUNDTUNNELEN

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Risikoanalyse Fossantunnelen, Rv 714 Delstrekning A, Stokkhaugen Melvatnet Snillfjord kommune

Rapport Risikoanalyse E6 ny Kråkmo tunnel og veg

linje to nr: xxxxxxxxxxx Region sør Dato:

Ringveg øst og E39 nord i Åsane Kryss i tunnel

Vegtrafikksentralene i Norge

RAPPORT E16 NÆRØYDALEN RISIKOVURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR OPPGRADERING AV SIVLE-/ STALHEIMSTUNNELEN. Statens vegvesen Region vest.

Fylkesberedskapsrådet Tunnelsikkerhet i Rogaland

Nye N500 Vegtunneler og V520 Tunnelveiledning. Mona Lindstrøm Statens vegvesen

Intern rapport nr. 2136

E134 Strømsåstunnelen Reguleringsplan med KU for nytt tunnelløp

Teknologidagene Tunnel, geologi og betong 8. okt. Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen. Mona Lindstrøm.

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Bransjetreff tunnelrehabilitering Region midt

Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan

Rapport. Risikoanalyse Rv 93 Kløfta tunnel

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak

Fjellkontrollboringer

Statens Vegvesen Samlelisens G-Prog Prosjekt: D1 Beskrivelse Stralekabel tunnel Sor Trondelag Side E3.1. Hovedprosess 3: Tunneler

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

E134 Strømsåstunnelen

Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms Risikoanalyse tunnel. E8 Sørbotn - Laukslett

Rapport Risikoanalyse E 69 ny Skarvberget tunnel

Statens vegvesen. Notat. 0.Postmottak sør Vegdirektoratet. Rv Dagslet-Linnes - fravikssøknad kryss ved Linnes.

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

Asfalt Tunneloppgradering

Prosessbeskrivelse: Entreprenørens egentest Krav før testen starter: Krav til gjennomføring:... 4

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

E6 Soknedal - Oversikt prosjektomfang

1. Entreprenørens egentest.

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Tilsynsrapport sak Beredskap i Øyertunnelen TILSYNSRAPPORT

N101 - Ofte stilte spørsmål

Tunnelrehabilitering Trygge tunneler i Oslo

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

E134 Strømsåstunnelen Reguleringsplan med KU for nytt tunnelløp

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. Datakatalog versjon Endringer

Gang- og sykkeltrafikk i tunnel

Sikkerhetsvurdering. for. Tind-tunnelen. Vegtunnel på E8 mellom Ramfjord og Tromsdalen i Tromsø kommune

BEREDSKAPSPLAN E 39 Harangstunnelen

Fareskilt Barn. Fareskiltet er slitt og har for dårlig refleks. Fareskiltet skiftes ut med strl. MS, kl. 2 refleks.

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler

Felles veg- og jernbaneutbygging

E16 Nes tunnel hva nå?

Vegdirektoratet Vegtunneler

Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Objektliste versjon 2.3

Overskrift linje E6 Gardermoen to - Kolomoen Beredskapsplan

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Veglys 2013 Rv 2 Flissundet, Nordre Nor, Lierkrysset. - D2-1 Tegningsgrunnlag

Tuneller og ITS. Oslo. 12 april Tor Tybring Aralt

Sande fastlandssamband

NOTAT E18 BOMMESTAD SKY REGULERINGSENDRINGER VED BØKESKOGEN

Utgave Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Trelyssignal ved tunneler?

Tilsynsrapport sak Beredskap i Røstetunnelen TILSYNSRAPPORT

ID Bilde Beskrivelse Forslag til tiltak 1 Merknad

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 8. Føringsveier

REGULERINGSPLAN. E136 Hp 04/05. Rassikring Måndalen - Våge. Rauma kommune. Saksbehandling etter plan- og bygningslova

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C-Elektrotekniske anlegg

Temaer for innlegget

Veileder HEDMARKEN. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap BRANNVESEN

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

Nødnettdagene Nødnett og tunneler. 24/03/2015 Helge Eidsnes, regionvegsjef Region vest. Photo: NPRA

E39 Svegatjørn Rådal Nordås Rv. 580 Søråstunnelen og Råtunnelen Skeievatnet Kontroll av brannventilasjon Dato:

Statens vegvesen, Region vest Prosjektavdelingen

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Kap.: 7. Utgitt: Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Prosjekt: Rehabilitering av Oddernes- og Baneheitunellen

Mulighetsstudie. Mulig åpning av Holmestrandtunnelen for offentlig trafikk

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

Sjekkliste for funksjon av nødovervåking i/ved tunnel:

Tunnelrehabilitering teknisk kvalitet og praktiske løsninger

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 3. Konstruksjonsprofiler

Vi har bygget billig Hva sliter vi med i dag?

Orientering i Spikkestadutvalget

Veiledning om tekniske krav til byggverk Trapp

E6 GARDERMOEN R17 AVVIKSSITUASJONER, OMKJØRINGSVEIER

SIGNALLISTE E39 Harangstunnelen

RISIKOVURDERING NY E6 FRA FRYA TIL ODENRUD

Rapport Risikovurdering sykling i tunneler E6 Megården-Mørsvikbotn - Sørfold-tunnelene

Transkript:

Hb Kap Krav Ok/Sv/Av Kommentar Utforming Tverrsnitt 21 4.4 Kl.A: T5,5, Kl.B: T9,5 (T8,5 kan benyttes ved ÅDT 1500), Kl.C: T10,5, Kl D: T10,5, Kl E og Kl.F: 2xT9,5. For eldre profil: angi totalbredde. T9,5 Tverrsnitt ramper 21 4.5.1 T7,5 med krav for forbipassering av havarert kjøretøy, uten krav T5,5. Husk siktkrav. Tverrsnitt med GS-veg 21 4.5.1 T12,5. GS-veg utføres adskilt med betongrekkverk i Kl.B. Fri høyde min 4.5.5 3,0 m og bredde min 3,0 m Antall løp 21 4.4 Klasse E og F: to løp Ett løp Antall kjørefelt 21 4.5.1 4.4 Tillatt høyde 21 4.1 4.5.1 Et felt i Kl.A med møteplasser, Kl. F bør bygges med tre felt hvis ÅDT > 50 000. To felt i øvrige klasser Min 4,60 m i alle klasser, for geometrisk oppgradering av eksisterende tunneler min 4,2 m. Kjørefeltbredde 21 4.5.1 3,50 m untatt T8,5 (Kl.B med ÅDT<1500) 3,25m Horisontal kurvatur 21 4.2.2 Min radius beregnes på grunnlag av stoppsikt LS, se tabell 4.1 To felt i tunnelen. Omkjøringstrafikk er tenkt envegskjørt fra syd mot nord. I tillegg må sydgående felt være tilgjengelig for jernbaneverket, som driver en parallell jernbanetunnel med to tverrslag inn i Holmestrandstunnelen Stigning 21 4.2.3 Maks 5% Ved undersjøiske tunneler se tabell 4.2 Stigning FOR I.2.2.3 ROS og ekstra tiltak over 3%. Vertikal radius 17 C2 Tabell C.2 Kryss i tunnel 21 4.8.1 Kryss i tunnel skal unngås To rømmingstunneler som i dag brukes til transport mellom denne tunnelen og parallell jernbanetunnel Kryss utenfor tunnel 17 E9 Avstand fra tunnelåpning til midtpunktet av forkjørsregulerte T- og X- kryss skal være minst 2 ganger stoppsikt. Avstand fra tunnelåpning til uregulerte kryss eller til vikelinje i rundkjøring, skal være minst lik stoppsikt. Avstand fra tunnelåpning til start på retardasjonsfelt, slutt på akselerasjonsfelt eller sideanlegg skal være minst lik stoppsikt. Adkomst for redningsetatene 21 5.1 For toløps tunneler: midtdeler foran portalene skal tilrettelegges slik at redningsetatene gis atkomst til hvert løp Havarinisjer 21 4.6.1 Tab 4.5 Kl. B hver 500 meter, Kl.C hver 375 m, Kl. D hver 250 m, Kl. E hver 500 m og i Kl F hver 250 m. Ved ÅDT 2500 og stigning 5% og lengde over 1 km bør en ekstra havarinisje legges in per km. Utforming i henhold til figur 4.23. Ved R<5000 skal de plasseres i ytterkurve i Kl A, B, C og D. De bør plasseres i ytterkurve for Kl. E og F ved R<5000. Snunisje 21 4.6.1 Kl B: hver 2000m, Kl C: hver 1500m, Kl D: hver 1000m. Skal bygges i tunneler med lengde over 2 x normalavstanden for snunisje i aktuell tunnelklasse. Skal ikke plasseres i innerkurve der R<5000. Skilt i henhold til Figur 6.5. Møteplasser 21 4.6.1 Utføres i Kl. A med toveistrafikk med maksimalt 250 m avstand men aldri lenger enn at bilførere skal kunne se mellom møtesplassene. Utformes som havarinisjer. (Figur 4.23) Sikring av sidehindre 21 4.1/7.6.2 Støtpute eller godkjente rekkverksløsninger skal benyttes ved avramper og andre utforminger som gir farlige sidehindre. I tunnelklasse A, B og C skal det minimum benyttes en nedre føringskant av betong, min 0,9 m over skulder. I kl C er det i tillegg krav til veggelementer i innkjøringssonen og min halve overgangssonen (fig 10.1) Ingen havarilommer. Skulle vært 7 havarilommer i tunnelen. Skulle vært 1 snunisje Påkjørselsfarlig teknisk bygg i nisje ifm rømmingstunnel. Åpning der jernbaneverkets atkomsttunnel til stasjonen krysser under vegbanen. Flere påkjørselsfalige nisjer ved nordgående felt. Hvis deler av vannog frostsikring fjernes, vil det bli en grøft utenfor opphøyd skulder Marius Hofseth Side 1 av 5

Bredde skulder 21 4.5.1 Skal være tilpasset tunnelprofilen, se figurene 4.7-4.17. Oftest på 1.00m. Dekke på bankett 21 4.5.6 Skal utføres med kantstein og med asfalt eller betongdekke. Min 5% fall. Kantstein ikke avvisende og plassert 0,25m fra kjørebanekant. Sikkerhetsutrustning Nødstasjon plassering 21 5.2.1 Maksimum avstand mellom hver nødstasjon skal være 125 meter. Utforming i henhold til figur 5.1-5.5 for Kl. B-F. Plasseres også utenfor hver tunnelåpning. Ved oppgradering av eksisterende tunneler som tidligere ikke har hatt nødstasjoner hver 250 m Nødstasjon utstyr 21 5.2.2.3 Hver nødstasjon skal inneholde nødtelefon og to brannslokkere, min 6kg ABC pulver Nødstasjon utenfor tunnelen på sydsiden er lite tilgjengelig for nordgående trafikk. Ellers 125 m mellom hver nødstasjon Nødtelefon bare i hver annen nødstasjon. Skilt "gir ikke bekyttelse ved brann" i kiosk. Tekst på norsk og engelsk. Ingen kiosk i tunnelen Nødstasjon - funksjon 21 5.2.2.3 Ringesignal når røret tas av, koblet til VTS eller annen bemannet sentral, mulig å se hvilken telefon det ringes fra.telefon skal ha funksjon for selvtestning. Alarm til bemannet sentral ved fjerning av brannslokker. Automatisk varsling og stenging av tunnel fra VTS ved fjerning av brannslokker Skilting som varsler trafikantene om dette Skilt mangler Nødstasjon ved havarinisjer 21 4.6.3 Ved havarinisjer skal det finnes en nødstasjon som monteres i støvtett kiosk med innvendig belysning, utstyrt med panikkbeslag, se figur 4.26. Stenges fra VTS. Delvis kommunikasjon mot VTS Havarinisje er ikke etablert. Nødstasjon mellom havarinisjer 21 4.6.3 Plasseres i skap. Framkant av skap skal være utenfor normalprofilet. Påkjørselsfarlige nødstasjoner på vegg, men disse er plassert for sydgående felt. Omkjøringstrafikk går i motsatt felt Fluktveger, rømning Min høyde under skilt 21 6.2.2 Skal være 2 m under skilt for rømning Nødstrømsanlegg 21 5.2.2.1 Følgende utsyr skal være bygd som nødstrømsanlegg: Overvåkning, styring Rødt stoppblinksignal Sikkerhetsbelysning Ledelys (rømningslys) for tunnel Ingen UPS Nødtelefon Serviceskilt Nødutgangsskilt Radio- og kringkastningsanlegg Nødstrømsforsyning skal gi minimum 1 times driftstid ved dim belastning. Nødnettet for radiosamband skal ha min 8 timers driftstid (avtale om nytt digitalt nødnett). Baseres forsyningen på akkumulatoranlegg skal disse plasseres i eget rom. Ledelys 21 5.2.2.2 Innbyrdes avstand på ca. 62,5 m, høyde maks 1m, sikt fra lys til lys i kurve Nødutganger og rømningstunnel, plassering Eldre type finnes. Kan ikke opprettholdes Samme side som nødutganger. I toløpstunneler på samme side som tverrforbindelser (venstre side). Skal tennes automatisk ved fjerning av brannslokker eller ved iverksetting Sjekkes fra VTS eller fra nødstyreskap utenfor tunnelen. 21 5.1 Anlegges for klasse D og for klasse C som er lengre enn 10 km. Finnes nødutgang ca 800 m fra nordre portal ifm teknisk bygg. Dårlig belyst og merket Marius Hofseth Side 2 av 5

21 I Kl.D og C er maks avstand 500m. I Kl.E og F maks 250m. Gjelder også ramper med lengde over 500m. Nødutganger og rømningstunnel, utforming 21 4.7 Maks helningsgrad på nødutgang 5% (1:20). Atkomst skal være trinnfri og dørene skal ha en bredde på minst 1,2 m. Skal ha fast dekke. Skilting Tunnelnavn 21 6.2.1 Skilt 727.4 Tunnelnavnskilt skal settes opp for tunneler med lengde 500 m eller mer. Plasseres 100-300 m foran tunnelåpningen og minst 50 m foran andre skilt eller signaler for tunnelen. Skiltet skal ikke kombineres med andre skilt. Dersom skilt 727.4 ikke brukes kan skilt 122 fareskilt Tunnel brukes. Nødstasjoner 21 6.2.2 Skilt 605, 606 Kun 606 skilt på midtre nødstasjon, da den mangler nødtelefon Havarinisjer med nødstasjon 21 6.2.2 Skilt 555-600.21 Havarinisjer finnes ikke FM-skilt m gult varselblinkanlegg 21 6.2.2 Skilt 601 med frekvens for P1 hver 500 m i tunnelen med gult varselblink som aktiveres når melding blir sendt. Avstandsmarkering til utgang 21 6.2.2 Skilt 916. Krav for tunneler i alle klasser lengre enn 3 km. Skiltet plasseres for hver 1000 meter. Tverrforbindelser og rømningsveier Ikke krav i denne tunnelen 21 6.2.2 Innvendig belyst skilt 570.1 (se håndbok 050). Dårlig merket Rømningssskilt 21 6.2.2 Skilt 570.2 Samme side som tverrforbindelse/nødutgang. Etterlysende. Plassering mellom 1 og 1,5m over kjørebanen. Avstand maks 25 m Mangler Forbud for syklende/gående? 21 6.2.1 Skilt 306.8 Forbud farlig gods? 21 6.2.1 Skilt 308, med skilting av omkjøringsveg Ingen restriksjoner Forbikjøring forbudt? 21 6.2.1 Skilt 334, 335 Bratt bakke? 21 6.2.1 Skilt 104. Brukes ved tunneler med større helningsgrad enn 5%. Høydegrense 21 6.2.1 Skilt 314. Benyttes bare for tunneler med fri høyde lik eller mindre enn 4,59m Høydehinder 21 5.2.2.7 Det er krav om høydehinder (avviser) i alle tunnelklasser. Bør være deformerbart og ha ekstra sikring som hindrer nedfall ved påkjørsel. Skal merkes med skilt 908. Oppmerking 21 6.4 Kantlinjer skal brukes til avgrensing av kjørebanen mot skulder. I Kl. C og D skal kjøreretningene være atskilt med et 1 m bredt sperreområde. Kant-, midtlinjer og oppmerking av sperreområde skal utføres profilert (se håndbok 049). Profilert oppmerking bør føres minst 100 m ut av tunnelen. Mangler Vann- og frostsikring 163/21 7.6(21) Vegtunneler skal sikres spesielt mot vann og is. Typegodkjent VD Se rapport fra geologer Slokkevann 21 5.2.2.4 Krav i alle klasser. Hvor trykkevann er lett tilgjenlig kan en gjennomgående vannledning med vannuttak være et alternativ Alternative løsninger er: Etablering av egne kummer (ca. 6 m3) i tilknytning til drenssystemet. Tankvogn med tilstrekkelig kapasitet (min. 6 m3). Brannhydrant utenfor rømmingstunnel. For lang avstand inn til tunnel. Kan ikke benyttes ved brann syd for rømmingstunnel pga ny ventilasjonsretning (må snus fra dagens mot syd til mot nord) Slokkevannsreservoar ved lavbrekk. Marius Hofseth Side 3 av 5

Belysning 21 10.3 Vegtunneler med lengde over 100 m skal ha belysning. Under 100 m lengde vurderes. Tunneler som har gang- og sykkeltrafikk skal belyses dersom lengden er over 25 m. Belysning 21 10.3.3 Krav til belysningsnivå iht. tabell 10.2. Tunneler med gang- og sykkeltrafikk skal ha midlere luminans minst 2 cd/m2 i dagslys. Sikkerhetsbelysning 21 10.3.6 Hver fjerde armatur lyser i ca 1 time etter at strømmen faller ut. Kabelklasse 3 Mangelfull belysning Rømningstunneler og 21 10.3.1 Skal ha en lysnivå på 1 Lux på gulnivå (NS EN 1838). Dårlig belyst rømmingstunnel nødutganger Belysning i nisjer 21 10.3.3.2 Havari- og snunisjer skal belyses særskilt slik at de visuelt skiller seg fra Havarinisje er ikke etablert tunnelen for øvrig. Ventilasjon 21 10.4.1 Skal monteres i tunneler med lengde over 1000 m og ÅDT over 1000 kjt/døgn. Vifteplassering 21 10.4.3 Nødvendig lufthastighet oppnås ved bruk av impulsventilatorer. Avstånd mellom ventilatorene bør være minst 60 m. Plasseres minst 30 m fra start av havarinisjer og andre utvidelser av tunnelprofilet. Senteravstand bør ikke være mindre enn 2 x diameter på viftehjulet. 21 10.4.4 Reverserbare vifter i toløpstunneler 21 10.1.4 Kabelklasse 3 eller brannsikker forlegning Brannventilasjon 21 10.4.4 Minimum brannventilasjon for tunneler med stigning under 2% i henhold til tabell 10.5. Ved stigning over 2% beregnes nødvendig lufthastighet i henhold til vedlegg D. Krav til luftkvalitet 21 10.4.2 Ved CO-konsentrasjon over 50 ppm eller NO2-konsentrasjon over 0,75 skal tunnelen stenges. (Figur 10.2 og tabell 10.3). For tunneler med gangog sykkeltrafikk gjelder tabell 10.4 (ca 50% av generelt krav) Tilfredsstillende belysning i innkjøringssonen, men belysning mangler eller er mangelfull i store deler av tunnelen ellers Ikke montert ventilasjon 3X6 vifter tilfredsstiller en brann på 20 MW. Krav 50 MW. 6 vifter fungerer ikke. Er frakoblet. Ventilasjonsretning i dag er sydover. Med nordgående trafikk må retningen snus. Det antas at de kan snus. Effekt 60% sydover og 40% nordover En måler i sydenden. Se rapport fra elektro Funksjonssikkerhet Strømforsyning 21 10.2 Der det ligger til rette for det skal strømforsyning sikres ved uavhengig forsyning fra begge tunnelmunninger. Strømforsyning inn via rømmingstunnel. JBV har høyspent fra teknisk bygg liggende i trekkerør fram til sitt anlegg Kabler 21 10.1.4 Kabler skal merkes for å skille de enkelte kabelklasser. I tillegg bør Kabelklasse 3 (kabler som skal fungere i brannsituasjon) ha fargekodning.kabler i tunnelen skal seksjoneres slik at ved brudd i en seksjon skal de andre seksjonene fortsatt fungere. 21 10.1.4 Kabler som inneholder halogen skal forlegges i brannsikre føringssystem. Ingen funksjonssikre kabler Trafikkstyring Rødt stoppblinksignal 21 6.3 Tunneler skal være utstyrt med rødt stoppblinksignal foran tunnelåpningene, i snunisjer og ved omkjøringspunkter. Aktiveres automatisk ved fjerning av brannslokker, detektert dårlig luftkvalitet, fjernstyrt fra vegtrafikksentral eller lokalt via betjeningspaneler i anlegget. Kun ensidig plassering. Finnes både ved omkjøringstrase og ved tunnelportal Fjernstyrte bommer for stengning 21 5.2.2.5 6.2.1 Vurderes i Kl.A, B og C. Krav i Kl. D, E og F. Fjernstyrt bom skal ikke kunne aktiveres hvis ikke rødt stoppblinksignal er tent. Skal også kunne betjentes manuellt på stedet. Bommen skal være så lang at den sperrer aktuelle felt men slik at det er mulig å kjøre ut av tunnelen. Skal være utsyrt med kontrollfunksjon for å sikre at kjøretøyer ikke befinner seg under bommmen ved senkning og at operatør alltid har informasjon om bommens stilling. Skal merkes med skilt 930 Kjørefeltsignaler 21 6.3 Vurderes i kl. E og F Bommer ved omkjøringstrase. Mangler ved tunnelportal Marius Hofseth Side 4 av 5

ITV-overvåkning 21 5.2.2.6 Skal monteres i tunneler med lengde over 3 km i Kl. C, D, E og F. Tilknytning til fast bemannet vegtrafiksentral. Visning av omkjøringsveg FOR Vedl.I 3.6 I tilfelle av stenging av en tunnel i kort eller lang tid skal trafikantene underrettes om de beste alternative reiserutene, ved hjelp av lett tilgjengelige informasjonssystemer. Kommunikasjon Nødkommunikasjon 21 5.2.3.1 Krav i alle klasser for tunneler lengre enn 500 m. Nødetatene skal gi radiodekning på samme radiokanaler som utenfor tunnel. Utenfor tunnel monteres innsnakkpanel for toveiskommunikasjon. Også fra Vegtrafikksentral skal toveiskommunikasjon kunne gjøres. Ingen kameraer montert Omkjøring via Holmestrand sentrum. Nødnett ikke installert Kringkastingsanlegg 21 5.2.3.1 5.2.3.3 Krav i alle klasser. Minst P1. Det skal finnes radioanlegg med innsnakkfunksjon. Innsnakk skal kunne gjøres fra nødstyreskap og Vegtrafikksentral. Strålekabel 21 5.2.3.1 Skal tifredsstille kravene for kabelklasse 2. Mobiltelefon 21 5.2.3.4 Inngår ikke i sikkerhetsutrustningen. Avklares med mobiltelefonoperatørene. Marius Hofseth Side 5 av 5