Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi: Noen ka rak te ris ti ka Psy ko log for en in gens be stem mel ser om skrift lig ar beid harmonerer ikke med ek si ste ren de prak sis. Be stem mel se ne bør re vi de res med ty de li ge re spe si fi ka sjon av oppgavevarianter og av krav som skal stil les til de uli ke ty pe ne. Etter søk nad til Sen tral sty ret i Norsk Psykologforening fikk vi inn syn i god kjen te spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I den ne ar tik ke len øns ker vi å for mid le et bil de av noe av den «flo ra» spe sia list opp gave ne ut gjør. Vi fin ner at bil det på ve sent li ge punkt ikke er i sam svar med fø rin ge ne i utfyl len de be stem mel ser for det skrift li ge arbei det (Norsk Psykologforening,1992; 2001), og det er etter vårt skjønn be hov for re vi sjon av dis se be stem mel se ne. Noen forslag til end rin ger vil bli gitt. Da Norsk Psykologforening inn før te spe sia li te ten i kli nisk psy ko lo gi i 1958, inne holdt reg le men tet krav om inn le ve ring av et «vi ten ska pe lig ar beid». Det te var i tråd med ideo lo gi en i Bouldermodellen (Raimy, 1950), som i sterk grad har på vir ket ut formin gen av grunn ut dan nin gen for psy ko loger. Noen av be grun nel se ne for at alle psyko lo ger bør ha grunn leg gen de tre ning både som prak ti ker og fors ker og evne å kom bine re dis se rol le ne, er: Alle bør kjen ne grunn la get for vårt fag som aka de misk disip lin. Alle bør være til strek ke lig me to disk sko lert til å kun ne for hol de seg kri tisk til nye forsk nings funn. Det er gjen nom kontak ten med de prak tis ke ut ford rin ge ne en blir kjent med man ge vik ti ge forsk nings tema er. Prak ti ke re bør ha nok fors ker tre ning til å kun ne opp sum me re egen er fa ring på en så sy ste ma tisk måte at det bi drar til ny kunn skap. Da spe sia li te ten i kli nisk psy ko lo gi ble opp ret tet, var psy ko log ut dan nin gen fremde les gan ske kort va rig (fire år), uten ho vedopp ga ve og med lite tre ning i skrift lig fag lig frem stil ling. Man ge slet med å inn fri kra vet om skrift lig ar beid. Kra vet om «vi ten ska pelig» ar beid ble ned dem pet i 1968, og inn leve ring av skrift lig ar beid ble helt av skaf fet i 1969. Til da had de i un der kant av 30 blitt spe sia list i kli nisk psy ko lo gi (Ber ge, 1993). Ved re vi sjo nen av spe sia li te te ne i 1985 ble kra vet om skrift lig ar beid gjen inn ført. Det ble ar gu men tert for at en spe sia listopp ga ve bi drar til in te gra sjon av forsk ning og an vendt psy ko lo gisk ar beid, og at den syn lig gjør psy ko lo gers vi ten ska pe li ge kom pe tan se (Skjer ve, 1985). Opp ga ven skul le ha form av et forsk nings-, ut rednings- el ler fag lig ut vik lings arbeid. På grunn av over gangs ord nin ger tråd te kravet i kraft først i 1992, da det også ble vedtatt ut fyl len de be stem mel ser for ut forming av det skrift li ge ar bei det. I be stemmel se ne het det at te ma et skul le være knyt tet til ak tuelt for dyp nings om rå de. Nivå et skul le være på lin je med det som ble krevd for pub li se ring i Tids skrift for Norsk Psykologforening. Ved re vi sjo nen av bestem mel se ne ble det åp net opp for et vidt spek ter av te ma er og me to dis ke til nærmin ger in nen for valgt for dyp nings om råde, men det er frem de les pre si sert at arbei det skal ha ka rak ter av et forsk nings-, ut red nings- el ler fag lig ut vik lings arbeid. Det pre si se res også at det fag li ge ar bei det i hoved sak skal ba se res på van li ge nor mer for fag li ge og vi ten ska pe li ge pub li ka sjoner, slik dis se er gjen gitt i ret nings lin jer for ma nu skript for fat te re i Tids skrift for Norsk Psykologforening. Det te inne bæ rer at APA-stan dar der skal føl ges. Men kra vet om publiseringsnivå er tatt ut, sam ti dig som det er for mu lert som et øns ke at arbei det skal kun ne pub li se res. For må let med vår un der sø kel se Un der sø kel sen er ledd i vårt på gå en de arbeid om forsk ning i kli nikk, her un der hvordan sy ste ma ti se ring av kli nisk er fa ring kan gi ny kunn skap. Vi øns ket for det før s te å un der sø ke om det i meng den av skrift li ge 100 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2010 47 100 105
Vitenskap og psykologi Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi ar bei der som er inn le vert for å inn fri kravene til å bli spe sia list i kli nisk psy ko lo gi, fin nes gode eks emp ler på in te gra sjon av forsk ning og prak sis, eks emp ler som kan være idé gi ven de med hen syn til me to der som kan nyt tes for forsk nings for mål i den kli nis ke hver da gen. Sli ke eks emp ler vil kun ne være ver di ful le både for psy ko lo ger som øns ker å sy ste ma ti se re funn fra egen prak sis, og i un der vis nin gen av psy ko lo gistu den ter. Vårt forsk nings be grep var ikke bun det opp til spe si fik ke de sig ner. Vi var her på lin je med for mu le rin ge ne i er klæ ringen om evi dens ba sert prak sis (Norsk Psykologforening, 2007). Gjen nom vei led ning av opp ga ver til den kli nis ke spe sia li te ten, og i sam ta ler med kol le ger, var vi også blitt opp tatt av at de ut fyl len de be stem mel se ne for ut for ming av det skrift li ge ar bei det syn tes å fun gere dår lig både som an vis ning til for fat te re og som grunn lag for vur de rin ger. Vi øns ket der for å se på ka rak te ris ti ka ved god kjen te ar bei der i for hold til dis se be stem mel se ne, med det for må let å vur de re hvor vidt karak te ris ti ka, be stem mel ser og god kjennings prak sis var i sam svar med hver andre. I den ne ar tik ke len blir det sis te te ma et re degjort for og drøf tet. Me to de Ut vel gel se Ut fra vår inter esse for å fin ne gode eksemp ler på in te gra sjon av forsk ning i kli nikk i spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi gjorde vi en før s te gjen nom gang for å pluk ke ut opp ga ver for vi de re ana ly se. Vi øns ket å sik re oss et stra te gisk ut valg (Mal te rud, 2003) av opp ga ver som om hand let forskning og sy ste ma ti sert er fa ring i kli nikk. Med stra te gisk ut valg me nes et ma te ria le som inne hol der ade kvate data for at en pro blem stil ling skal kun ne be ly ses. Den før s te gjen nom gan gen av opp ga vene had de form av en kjapp gjennomblading av et stort an tall. For di vi øns ket å få et bilde av mang fol det i psy ko lo gers for søk på å nyt te eget kli nisk ma te ria le på en kunnskapsgivende måte, sup pler te vi det stra tegis ke ut val get med opp ga ver som syn tes å kun ne ha et po ten si al med hen syn til å formid le noe nytt, selv om de ikke nød ven digvis var sys te ma tiske på en forsk nings mes sig måte. Det kun ne være opp ga ver som i hoved sak var teo re tis ke, med ka sus illu strasjo ner av de teo re tis ke po en ge ne, el ler opp- Re sul ta ter Ka te go ri se ring av opp ga ve ne Ka te go ri sys te met vi end te opp med, har tre ho ved ka te go ri er, hver med un der ka te go rier. De tre ho ved ka te go ri ene har vi kalt forsk ning, ut vik lings arbeid og fag lig ar beid. Ho ved ka te go ri ene forsk ning og ut vik lingsga ver der for må let var å for stå ka sus ma teria let ut fra ek si ste ren de teo ri. Føl gen de kri te rier ble brukt for ut vel gel sen: Alle opp ga ve ne skul le være god kjent innen for et av for dyp nings om rå de ne kli nisk barne- og ung doms psy ko lo gi, kli nisk voksen psy ko lo gi, psy ko lo gisk ar beid med rusog av hen gig hets pro ble mer, kli nisk fa mi liepsy ko lo gi, kli nisk psy ko lo gi i sko len el ler kli nisk psy ko lo gi med psy ko te ra pi. Kri te riet in ne bar at in gen opp ga ver fra peri oden 1969 el ler tid li ge re ble valgt ut (for dypnings om rå der var ikke inn ført i spesialistordningen), og få fra før 1995. For dypnings om rå de ne var valgt ut fra vår in ter esse pro fil med hen syn til ty per av forsk ning i kli nikk. Opp ga ve ne ble av prak tis ke grun ner valgt fra to «bun ker». For det før s te ble oppga ver god kjent etter ok to ber 2006 gjennom gått. Dis se var på utvelgelsestidspunktet i mai 2007 ennå ikke over ført til Psy kolog for en in gens ar kiv. For det and re ble ar ki vet gjen nom gått al fa be tisk ut fra for fatter navn til og med bok sta ven L. Vi had de da valgt ut 282 opp ga ver for nær me re analy se, et an tall vi anså som stort nok både for for må let med å etab le re et stra te gisk ut valg for forsk ning i kli nikk og å gi et bil de av varia sjons bred den i ma te ria let. Ana ly se av opp ga ve ne Vi star tet ana ly se ar bei det med å lese igjennom alle opp ga ve ne vi had de valgt ut, og å gi kor te ka rak te ri se rin ger av arbei dene. Karakteriseringene vis te blant an net til om det var for mu lert en pro blem stil ling, det vil si om det var noe for fat te ren øns ket å un dersø ke, el ler om det var pre sen tert et for mål. For mål om hand let ty pisk at en øns ket å rede gjø re for en ar beids form el ler et fag lig tema. Vi vur der te vi de re om det var gitt svar på pro blem stil lin gen, el ler om in ten sjo nen ved for må let var fulgt opp. Når en pro blemstil ling var for søkt be svart, tok vi stil ling til om det me to de mes sig var mu lig å gi holdba re svar, og om sli ke svar var gitt. Vi no ter te om opp ga ven in ne holdt teoripresentasjon, og i så fall hvil ken teo re tisk po si sjon som ble frem lagt. Vi for søk te å ta stil ling til om synspunk ter som ble frem met, re pre sen ter te noe nytt, og om det nye var for ank ret i beskre vet er fa ring el ler i data. Enda et po eng vi mer ket oss, var om opp ga ve ne var ty de lige i sitt skil le mel lom be skri vel ser og ob serva sjo ner og for tolk nin ger av det sam me. ABSTRACT Char ac ter is tics of academic pa pers presented for specialist accreditation in clin ical psych ology This art icle ana ly ses 282 pa pers ac cepted by the Nor we gi an Psychological As so cia ti on as fulfilling the requirements for becoming a specialist in clin ical psych ology. The authors of this art icle de veloped cri teria whereby papers were grouped into three main categories: re search, ser vice de vel op ment, and description of pro fes sional work. Sev eral papers were written for the purpose of demonstrating clin ical experience and expertise. In the last cat egory a number of pa pers included sys tem atic re flec tions on clin ical ma te ri al and also coverage of new clin ical elem ents, but with out the necessary de sign qualities to be des ig nated as re search or developmental work. With in each cat egory, the pa pers were further grouped into subcategories. The scope of content covered by the pa pers deviated somewhat from what could be expected in relation to the requirements for accreditation as a specialist in clin ical psych ology. Keywords: types of theses, thesis requirements. Un der det te ar bei det fikk vi be kref tet at opp ga ve ne vi had de pluk ket ut, re pre senter te en va ria sjon som fan get opp en stor bred de av ka te go ri er. Uli ke kri te rier for ka te go ri er ble prøvd ut og for kas tet. En ut ford ring var at hver en kelt opp ga ve kun ne in ne hol de ele menter av for skjel lig art i for hold til kri te rie ne. Ka te go ri sys te met vi end te opp med, var uttøm men de for va ria sjo nen i ut val get av opp ga ver i den for stand at alle opp ga ve ne lot seg ka te go ri se re. Sel ve ka te go ri se rin gen fore gikk ved at hver av for fat ter ne plas ser te alle opp ga ve ne. Der etter ble alle plas se ringe ne gjen nom gått i fel les skap, og uover ensstem mel ser ble drøf tet inn til enig het ble opp nådd. I en kelte til fel ler før te drøf tin gen til pre si se ring av kri te rier som kun ne medfø re jus te ring av ka te go ri se rin gen for fle re opp ga ver. I det te ar bei det an vend te vi prinsip per fra Hill et al. (2005) og Hill, Thompson og Wil liams (1997) for kva li ta ti ve analy ser etter kon sen sus me to den. tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2010 47 101
Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi Vitenskap og psykologi Mens fle re av forsk nings opp ga ve ne har be ty de li ge me to dis ke svak he ter, kun ne en god del fag li ge ar bei der inn fridd kra vene til forsk nings- el ler ut vik lings arbeid gjen nom noe høye re grad av sy ste ma tikk arbeid er i sam svar med ka te go ri be nev nelser i de ut fyl len de be stem mel se ne. Vi fant in gen eks emp ler på ut red nings ar beid, som er den tred je ho ved ka te go ri en i be stem melse ne. Over halv par ten av opp ga ve ne falt i den «ny skap te» ka te go ri en fag lig ar beid. Forsk ning. Her valg te vi å føl ge OECDs de fi ni sjon for an vendt forsk ning: An vendt forsk ning er virk som het av ori ginal ka rakter som ut fø res for å skaf fe til veie ny kunnskap. An vendt forsk ning er pri mært ret tet mot be stem te prak tis ke mål el ler an vendel ser (NOU 2000:7). Alle opp ga ve ne som ble plas sert i den ne ka te go ri en, in ne holdt pro blem stil lin ger, et em pi risk kli nisk ma te ria le, en viss grad av sy ste ma tikk i da ta inn sam ling og be arbeiding av data, og for søk på å trek ke kon klusjo ner ut fra ma te ria let. Ut vik lings arbeid. Her har vi fulgt OECDs de fi ni sjon av ut vik lings arbeid som del av FoU: Ut vik lings arbeid er sy ste ma tisk virk som het som an ven der ek si ste ren de kunn skap fra forsk ning og prak tisk er fa ring, og som er ret tet mot å frem stil le nye el ler ve sent lig for bed re de ma te ria ler, pro duk ter el ler inn ret nin ger, el ler å inn fø re nye el ler ve sent lig for bed re de pro ses ser, sys te mer og tje nes ter (NOU 2000:7). Opp ga ve ne som hav net i den ne ka te gori en, in ne holdt alle et ny hets ele ment. Det kun ne være ut prø ving av et kjent be handlings opp legg i for hold til en ny kli ent gruppe el ler i en ny kon tekst, el ler sam men setning av kjen te be hand lings ele men ter til et nytt pro gram for en kli ent grup pe. Man ge av opp ga ve ne in ne holdt noen eva lue ringsda ta, men ikke sam let og pre sen tert på en så sy ste ma tisk måte at det kun ne kal les behand lings forsk ning. Man ge opp ga ver mang let også pro blem stil ling i be tyd ningen at for fat te ren øns ket å få be stem te spørs mål be svart. Fag lig ar beid. Det te er en rest ka te go ri for å plas se re opp ga ver i vårt ut valg som ikke inn frir kri te rie ne for å bli kalt forsknings- el ler ut vik lings arbeid. De in neholdt et er fa rings ma te ria le, men for må let med frem stil lin gen av ma te ria let var mer å be ly se et fe no men el ler en ar beids form enn å skul le be sva re reis te spørs mål. Opp ga ve ne for mid let for fat te rens kli niske eks per tise. For tel lin gen om egen innsikt var sent ral. Man ge opp ga ver in ne holdt ka sus ma teria le, va rie ren de fra fik ti ve ka sus vig net ter brukt for å illu stre re teo re tis ke po eng til niti de pro sess be skri vel ser av hele te ra peu tiske for løp, for søkt for stått i lys av teo ri. Noen for fat te re for holdt seg kri tisk re flekte ren de til teo ri el ler be hand lings mo dell, and re var kun re fe re ren de og be kref ten de i for hold til fore truk ket ori en te ring. For de lin gen av de ut valg te opp ga ve ne på de tre ho ved ka te go ri ene er vist i ta bell 1. Opp ga ve ty pe ne er også for delt etter fordyp nings om rå de. Vi kom frem til at henholds vis fem, tre og fem un der ka te go ri er fan get opp va ria sjons bred den av opp ga vety per un der de tre ho ved ka te go ri ene. Tabell 2 gir over sikt over for de lin gen av ut valget på un der ka te go ri er. Un der ka te go ri er av forsk ning Hel se tje nes te forsk ning. Nor ges forsk ningsråd gir føl gen de de fi ni sjon: Helsetjeneste forskningen stu de rer hel se - sek to ren som en or ga ni sa sjon, dens oppga ver, res sur ser, ak ti vi te ter og re sul ta ter. Opp ga ver vi har in klu dert, un der sø ker hvor dan et hel se tje nes te til bud er ut formet og le vert, og bru ker grup pers til fredshet med tje nes ten. Ek sem pel: Kart leg ging av fore sat tes vur de rin ger av til bu det ved et ut valg po li kli nik ker til barn som har fått dia g nos ti sert hyperkinesi. Fe no men- el ler kli ent be skri vel ser. Stu diene pre sen te rer et ma te ria le som be skri ver hva som er ka rak te ris tisk for en til stand, el ler hvil ke egen ska per en kli ent grup pe har. Det kre ves at alle ka rak te ri se res i for hold til samme må le stokk (for ek sem pel en test) el ler sam me ka te go ri sy stem, slik at en får frem va ria sjon, det ty pis ke, etc. Ek sem pel: Ka rakte ri se ring av et ut valg av menn som alle hadde er kjent part ner vold, og an ta kel ser om karakteristikas be tyd ning for be hand ling. Be hand lings eva lue ring. Data må vise for and ring i pro ble me ne det gis be hand ling for, og det må sann syn lig gjø res at for andrin gene skyl des be hand lin gen. Ek sem pel: Be skri vel se av en grup pe te ra pi for selv skaden de ung dom ba sert på en spe si fikk meto de (DBT) og eva lue ring av ef fekt. Over sikts ar tik kel. Kri tisk pre sen ta sjon og vur de ring av kunn skaps sta tus for et tema om rå de. Ek sem pel: Ar tik kel som ga over sikt over kunn skaps sta tus ved rø ren de dia gnos ti se ring av bi po lar li del se hos barn og ung dom. Prosesstudier. Sik te må let med stu diene er å få tak i de for hold som med vir ker til ef fekt, alt så virk nings meka nis mer. Det viktig ste her er stu dier av sam spill mel lom tera peut og kli ent. Ek sem pel: Et ut valg fa milier og de res te ra peu ter ble in ter vju et for å få tak i de res re spek ti ve end rings teo rier. Be tyd nin gen av sam men fall i end rings teo ri ble så vur dert i for hold til fa mi lie nes tilfreds het med til bu det. Ta bell 1. For de ling av ut val get av spe sia list opp ga ver på ho ved ka te go ri er og for dyp nings om rå der. For dyp nings om rå de Forsk ning Ut vik ling Fag lig ar beid To talt Barn og ung dom 20 12 78 110 Vok sen 31 17 73 121 Fa mi lie 3 3 13 19 Rus og av hen gig het 12 8 6 26 Sko le 0 2 0 2 Psy ko te ra pi 0 0 4 4 To talt 66 42 174 282 102 tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47
Vitenskap og psykologi Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi De tre før s te ka te go ri ene had de vi eksemp ler på etter gjen nom gang av 13 opp gaver, den fjer de ka te go ri en etter 98 og den fem te etter 143. Un der ka te go ri er av ut vik lings arbeid Pro gram ut vik ling, be hand ling. Ut for ming av be hand lings til bud for en grup pe av klien ter. Even tuelle eva lue rings da ta er ikke så sy ste ma tisk inn sam let at un der sø kel sen kan kal les be hand lings eva lue ring. Ek sempel: Kon kret be skri vel se av hvor dan en ved en dag av de ling for barn in te grer te prin sipper fra mil jø te ra pi og fa mi lie te ra pi for å ska pe et bed re be hand lings til bud. Me to de ut vik ling. Ut for ming av en psy kolo gisk me to de, gjer ne sam men satt av kjen te ele men ter, el ler til pas ning av en me to de til et nytt for mål. Ut vik ling av be hand lings meto der er tatt med i ka te go ri en, når hen sik ten med ar bei det er å be skri ve og ut prø ve en be hand lings in ter ven sjon og ikke å ut for me et tje nes te til bud for en grup pe. Ek sem pel: Til pas sing av affektbevissthetsintervju til bruk med stoff mis bru ken de klien ter. Pro gram ut vik ling, and re til tak. Ut vikling av et tje nes te til bud for en bru ker gruppe der for må let ikke er be hand ling. Ek sempel: Ut vik ling av et kom pe tan se hev ingspro gram for per so na le i sko le og bar ne ha ge som job bet med språk li ge mi no ri te ter. Vi had de eks emp ler på alle tre ka te go rier etter gjen nom gang av 17 opp ga ver. Un der ka te go ri er av fag lig ar beid Teo re tis ke re flek sjo ner over te ra peu tisk tema. Et av gren set te ra peu tisk tema, ikke en hel be hand lings pro sess, er drøf tet i lys av teo ri. Ek sem pel: Re flek sjo ner over hvor dan man kan møte tau se ten årin ger. Drøf ting der over fø ring/mot over fø ring er gitt som teore tisk ram me, i til legg til ele men ter fra Sterns teo rier om selv utvik ling. Re de gjø rel se for psy ko lo gisk ar beid. Forfat te ren re de gjør for sin dia gnos tiske el ler te ra peu tis ke ar beids pro sess med en kli ent el ler kli ent grup pe. Ek sem pel: De tal jert beskri vel se av me to den og pro ses sen i te ra pien med en grup pe ten årings jen ter. Teo re tis ke re flek sjo ner over kli nisk fe nomen. Et kli nisk tema, gjer ne et tilstandsbilde el ler en dia gnos tisk ka te go ri, er drøf tet i lys av teo ri. Ek sem pel: Det å «høre stemmer» ble for stått ut fra trau me- og dissosiasjonsteori. Gjen nom ana ly se av teo re tis ke be gre per og ut prø ving av dem i re la sjon til en gitt kli ent, ble det for søkt å ta stil ling til hvor an vend ba re teo riene er. Mo del ler el ler ma nua ler for be hand ling. En mo dell el ler ma nu al for be hand ling er prøvd ut for én el ler fle re klien ter. Er fa ringer med ar beids må ten og be hov for in di vidu ell til pas ning er drøf tet. Ek sem pel: Frem stil ling av hvor dan prin sip pe ne fra kog ni tiv te ra pi kun ne an ven des i be handlin gen av en schi zo fren kli ent. Re de gjø rel se for et kli nisk tema. Ar bei det har lik het med en over sikts ar tik kel, men mang ler den sy ste ma tik ken og den kri tis ke vur de rin gen som kre ves for forsk ningsarbeid. Ek sem pel: En lit te ra tur over sikt ved røren de mulig he ter og be grens nin ger i samta ler der både barn og fore sat te del tar. Det var eks emp ler på fire av ka te go ri ene etter plas se ring av 5 opp ga ver. Den fem te ka te go ri en ble for mu lert etter gjen nom lesning av opp ga ve num mer 30. Pro blem stil ling og teo re tisk ori en te ring Opp ga ve ne vi har grup pert i ka te go ri en forsk ning, inne hol der som nevnt alle en pro blem stil ling i den be tyd ning at det er for mu lert spørs mål som det blir for søkt å be sva re. Ma jo ri te ten av de and re opp ga vene har ikke pro blem stil ling i den ne be tydnin gen. For dis se er det mer dek ken de å si at de inne hol der en formålsbeskrivelse eller en hen sikt med opp ga ven som kan omhand le et øns ke om å be skri ve en kli ent eller kli ent grup pe og det tje nes te til bu det de har fått. Det kan også være at det sies at formå let er å re flek te re over et gitt tema el ler å bi dra til å for bed re et ek si ste ren de til bud. Poen get er at man ge opp ga ver ikke tar mål av seg til å bi dra til ny kunn skap, slik det lig ger im pli sitt i det å for me en pro blemstil ling. Hen sik ten sy nes for man ge å være å vise at de har kli nisk eks per tise ved rø ren de et rele vant tema. Langt de fles te opp ga ve ne re de gjor de for en teo re tisk platt form, men det var opp ga ver i alle de tre ho ved ka te go ri ene som ikke had de slik teoripresentasjon. Stor par ten av opp ga ve ne uten teo re tisk pre sen ta sjon falt like vel i ka te go ri en forskning, der data fra en un der sø kel se ble presen tert uten teo re tisk ram me for for tolknin ger av fun ne ne. De fles te opp ga ve ne som re de gjor de for teo ri, om hand let terapiteori. Et an net funda ment var ut vik lings psy ko lo gi, for ek sempel Sterns og Vygotskys teo rier. Noen oppga ver had de en teo re tisk gjen nom gang av be hand lings re le van te te ma er som al li an se, etikk, end rings teo ri, me ta fo rer el ler fellesfaktorer i te ra pi. Ta bell 2. Ho ved ka te go ri ene av spe sia list opp ga ver for delt på un der ka te go ri er. Forsk nings arbei der Ut vik lings ar bei der Fag li ge ar bei der Hel se tje nes te forsk ning 24 Pro gram ut vik ling, be hand ling 19 Teo re tis ke re flek sjo ner over te ra peu tisk tema 63 Fe no men- el ler kli ent be skri vel ser 20 Me to de ut vik ling 14 Re de gjø rel se for psy ko lo gisk ar beid 53 Be hand lings eva lue ring 19 Pro gram ut vik ling, and re tje nes ter 9 Teo re tis ke re flek sjo ner over kli nisk fe no men 42 Over sikts ar tik kel 2 Mo del ler el ler ma nua ler for be hand ling 12 Prosessstudier 1 Re de gjø rel se for et kli nisk tema 4 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2010 47 103
Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi Vitenskap og psykologi Vårt mest slå en de funn er at ho ved tyng den av arbei dene fal ler uten for FoU-ka te go ri ene, og der med uten for ram me ne for tra di sjo nell «scientist-practitioner»-ak ti vi tet De langt hyp pig ste ori en te rin ge ne innen for be hand lings teo riene var psy ko dyna misk og kog ni tivt atferdsteoretiske. En god del had de også en sys te misk ori en tering. Spe si fik ke til nær min ger som EMDR, hyp no te ra pi og Pesso Boy den fore kom også. En stor grup pe var ek lek tisk ori en tert med et mang fold av kom bi na sjo ner av teore tis ke ele men ter. I en del av opp ga ve ne var det ikke helt en kelt å iden ti fi se re hvor dis se ele men te ne had de sitt opp hav. Dis ku sjon Hen sik ten med den ne ar tik ke len har vært å gi et bil de av spe sia list opp ga ver in nen for kli nisk psy ko lo gi og se det i for hold til de ut fyl len de be stem mel se ne som er ved tatt av Norsk Psykologforening som ret ningslin jer for skrift lig ar beid. Et stort an tall spesia list opp ga ver er valgt ut som grunn lag for ka te go ri se ring av opp ga ve ne. Det er re degjort for ut valg og ana ly ser av ma te ria let og for re sul ta te ne. I det føl gen de blir fun ne ne drøf tet, og det blir truk ket im pli ka sjo ner av dem. Noen oppgavekarakteristika Vårt mest slå en de funn er at ho ved tyng den av arbei dene fal ler uten for FoU-ka te go riene, og der med uten for ram me ne for tra disjo nell «scientist-practitioner»-ak ti vi tet. Fle re av opp ga ve ne som er plas sert un der forsk ning, har be ty de li ge me to dis ke svakhe ter. En god del opp ga ver in nen for ka tego ri en fag li ge ar bei der, kun ne med noe høye re grad av sy ste ma tikk i da ta inn samling og ut nyt ting av de sign ele men ter innfridd kra vene til forsk nings- el ler ut viklings arbeid, slik vi har stilt kra vene. Vi vil drøf te oven nevn te ar bei der og for bed ringsmu lig he ter i for hold til FoU-krav i en se nere ar tik kel. Der som en øns ker at spe sia listopp ga ve ne skal bi dra til å syn lig gjø re psyko lo gers kom pe tan se med hen syn til in te gra sjon av forsk ning og kli nikk, me ner vi at man ge opp ga ver har et uut nyt tet poten si al. En del av de fag li ge arbei dene inne bærer ut vik ling av ny kli nisk eks per tise og bidrar til kunn skaps grunn la get for evi dens- ba sert prak sis. De er til strek ke lig sys te matiske i sin pre sen ta sjon og drøf ting av et kli nisk ma te ria le til at de bi drar til lo kal kunn skap. Kri te rier for ut vik ling av ny klinisk eks per tise, og eks emp ler på det te, blir også om hand let i en se ne re ar tik kel. Fler tal let av fag li ge ar bei der har som for mål å for mid le hvor dan for fat te ren arbei der med sine kli ent opp ga ver og å gi begrun nel ser for den ar beids for men som er valgt. For fat te ren de mon stre rer sin kli nis ke eks per tise og de ler den med le se ren. Dersom det skrift li ge ar bei det pri mært skal være en do ku men ta sjon av at kan di da ten har det nød ven di ge fag li ge ni vå et for å bli spe sia list, er det kan skje den ne ty pen oppga ve som best dek ker for må let. En kelte av de fag li ge arbei dene har en form der et teo re tisk per spek tiv først blir pre sen tert. Et ka sus ma te ria le blir så tol ket i lys av teo rien, uten at al ter na ti ve mulig heter el ler al ter na tiv for stå el se blir tatt opp. Hen sik ten sy nes mer å være å vise at teorien er rik tig, enn å bi dra til ny an sert for ståel se. Noen få opp ga ver går så langt i sin iver etter å un der byg ge en gitt teo ri at de får et trospreget og an ti vi ten ska pe lig skjær over seg. Det blir be ret ti get å spør re om de står i mot strid til vårt ide al om at an vendt psy kolo gi skal være en aka de misk og forsk ningsba sert pro fe sjo nell yr kes ut øv el se. Ut fyl len de be stem mel ser Som til legg til spesialistreglementet har Norsk Psykologforening, som nevnt, ut arbei det egne ut fyl len de be stem mel ser for skrift lig ar beid med opp lis ting av ak tuelle ho ved ka te go ri er. En ri me lig tolk ning av begre pet ut red nings ar beid, slik en fin ner det for ek sem pel i NOU-er, er at det er en kartleg ging av ak tuelle for hold, re de gjø rel se for be stem mel ser som re gu le rer saks om rå det, og for slag til til tak for å bed re for hol de ne. Vi fant in gen eks emp ler på ut red ning i den ne be tyd nin gen, og det er noe uklart for oss hva som lig ger i be gre pet, slik det er nyt tet i ret nings lin je ne. Som nevnt frem går det også av våre funn at ma jo ri te ten av opp ga ve ne ikke fyl ler tra di sjo nelle krav til forsk nings- og ut vik lings ar bei der. Et spørs mål som rei ser seg for oss, er om ret nings lin je ne bør re vi de res slik at de blir mer i over ens stem mel se med det land skapet som frem står gjen nom ka te go ri se ringen av god kjen te opp ga ver. En mu lig het er at for fat te re ty de lig gjør hvil ken type oppga ve de øns ker å skri ve, og at godkjenningskriterier til pas ses opp ga ve ty pe ne. Slik vil det kun ne stil les krav til de sign og da ta innsam ling for et forsk nings arbeid, mens det te vil være ir re le van te krav til et ar beid som har til hen sikt å frem vi se kli nisk eks per tise. I sis te til fel le vil krav til do ku men ta sjon av kli nisk ma te ria le, med klart skil le mel lom be skri vel se og for tolk ning, være mer relevant. Me to de re flek sjo ner Vi har ikke hatt som sik te mål å se lek te re et sta tis tisk re pre sen ta tivt ut valg av opp ga ver som er god kjen te in nen for de ut valg te fordyp nings om rå de ne. For di det var et sentralt an lig gen de for oss å fin ne eks emp ler på, og å ut fors ke, prak sis ba sert kunnskapsforming, er forsk nings- og ut vik lings opp ga ver re la tivt sett best tall mes sig re pre sen tert. For dis se opp ga ve ty pe ne har vi stra te gis ke ut valg som in klu de rer alle sli ke opp ga ver vi fant blant de 282 vi valg te ut. Vår inter esse for mang fold, og et øns ke om å unn gå å eks klu de re opp ga ver som kun ne vise seg å være av inter esse, før te imid ler tid til at vi valg te ut langt fle re opp ga ver, slik at vi kunne sik re oss at alle ty per opp ga ver som omhand let kli nisk prak sis, kom med i vår ka tego ri se ring. Ved gjen nom gang av re sul ta tet av ka tego ri se rin gen av arbei dene fant vi eks empler på alle de tre ho ved ka te go ri ene etter plas se ring av de seks før s te opp ga ve ne, og for se ne re opp ga ver opp sto det ikke spørsmål om be hov for fle re ho ved ka te go ri er. Det opp sto ikke be hov for nye subkategorier etter plas se ring av ca. halv par ten av opp ga ve ne (143), og med to unn tak var alle subkategorier re pre sen tert etter de 30 før s te opp ga ve ne. Det vi ser at ma te ria let gir god sta bi li tet, det vil si at øket an tall ikke re sul ter te i funn som kre ver nye ka tego ri er (Hill, Thomp son & Wil liams, 1997) 104 tidsskrift for norsk psykologforening 2010 47
Vitenskap og psykologi Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi hver ken med hen syn til ho ved ka te go ri er el ler subkategorier. Det er hel ler ikke grunn til å tro at vi gjen nom vår se leksjons pro sess har ute luk ket opp ga ve ty per fra ut val get som vil le med ført be hov for sup ple ren de un der ka te go ri er. Vårt ka tego ri sy stem kan der for an tas å gi et holdbart bil de av va ria sjo nen av opp ga ver som er god kjent in nen for de ak tuelle for dypnings om rå de ne un der spe sia li te ten i klinisk psy ko lo gi. Kon klu sjon Vår ka te go ri se ring av god kjen te spe sia listopp ga ver i kli nisk psy ko lo gi vi ser et stort mang fold av opp ga ve ty per med hen syn til for mål med ar bei det, teo re tisk ori en te ring og me to de mes sig til nær ming. Noen opp gaver rea li se rer et fors ker prak ti ker-ide al om å in te gre re forsk ning i den kli nis ke virksom he ten. And re opp ga ver har et uut nyttet po ten si al med hen syn til å un der byg ge og for mid le ny kunn skap. Man ge opp ga ver har som sitt for mål å un der byg ge at for fatte ren har nød ven dig kli nisk eks per tise for å kun ne vir ke som spe sia list. Va ria sjo nen i opp ga ve ty per fal ler bare del vis sam men med eksemplifiseringene i ut fyl len de bestem mel ser for skrift li ge ar bei der til spe siali te te ne, og det kan stil les spørs mål om de ut fyl len de be stem mel se ne bør re vi de res med ty de li ge re spe si fi ka sjon av oppgavevarianter og hvil ke krav som skal stil les til de uli ke ty pe ne. Re fe ran ser Ber ge, T. (1993). Det skrift li ge ar bei det et til ba ke blikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 30, 559 561. Hill, C. E., Knox, S., Thomp son, B. J., Wil liams, E. N., Hess, S. A., & Ladany, N. (2005). Consensual qualitative re search. Jour nal of Counseling Psych ology, 52, 196 205. Hill, C. E., Thomp son, B. J., & Wlliams, E. N. (1997). A guide to conducting consensual qualitative re search. The Counselling Psychologist, 25, 512 572. Norsk Psykologforening (2007). Prin sipp er klæring om evi dens ba sert psy ko lo gisk prak sis. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 44, 1127 1128. NOU 2000: 7. Ny giv for ny ska ping. Næ rings- og han dels de par te men tet. Raimy, V. C. (red.) (1950). Training in clin ical psych ology. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall. Skjer ve, J. (1985). Skrift lig ar beid til spe sia li te tene. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 22, 522 527. Epi log For fat ter ne har vært in vi tert av Norsk Psykologforening til å pre sen te re sine funn og frem me for slag til re vi sjon av de ut dy pende be stem mel se ne for skrift lig ar beid. Nye ut fyl len de be stem mel ser i sam svar med våre an be fa lin ger ble ved tatt av Sen tral styret i Norsk Psykologforening 9. des. 2009. Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi Chris ties ga te 12 5015 Ber gen Tlf. 55 58 88 59 Faks 55 58 98 77 E-post jan.skjerve@psykp.uib.no tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2010 47 105