STYRINGSDOKUMENT. for mangfold Vedtatt i fylkestinget

STYRINGSDOKUMENT for mangfold 2014-2017 Vedtatt i fylkestinget 17.03.2014

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 3 Innhold 1 Innledning...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Styringsdokumentets formål...4 1.3 Visjon for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering...4 1.4 Avgrensing og begrepsbruk... 5 1.5 Pågående arbeid med mangfold i Akershus fylkeskommune... 5 2 Rammer og loverk... 6 2.1 Den fylkeskommunale rollen...6 2.2 Lovverk og rammer med relevans for fylkeskommunens arbeid med mangfold og inkludering...6 2.3 Nasjonale mål for mangfold og inkludering...8 3 Fakta om innvandring... 9 3.1 Antall og andel innvandrere i Akershus...9 3.2 Mangfold i nasjonaliteter... 10 3.3 Flyktninger i Akershus... 11 3.4 Om arbeidsinnvandring... 11 3.5 Innvandrere fra land utenfor EØS/EFTA-området... 11 4 Prioriterte satsingsområder for fylkeskommunen på mangfoldsområdet... 13 4.1 Planlegging for mangfold... 13 4.1.1 Målsetting... 13 4.1.2 Bakgrunn... 13 4.1.3 Utfordringer... 13 4.1.4 Akershus fylkeskommunes arbeid med planlegging... 14 4.1.5 Tiltak... 14 4.2 Fylkeskommunen som arbeidsgiver... 15 4.2 1 Målsetting... 15 4.2.2 Bakgrunn... 15 4.2.3 Utfordringer... 15 4.2.4 Fylkeskommunens arbeid med rekruttering og ikke-diskriminering... 15 4.2.5 Tiltak... 16 4.3 Videregående opplæring... 16 4.3.1 Målsetting... 16 4.3.2 Bakgrunn... 16 4.3.3 Utfordringer... 16 4.3.4 Fylkeskommunens arbeid med minoritetsspråklige...17 4.3.5 Tiltak...17 4.4 Kultur og frivillighet... 18 4.4.1 Målsetting... 18 4.4.2 Bakgrunn... 18 4.4.3 Utfordringer... 18 4.4.4 Akershus fylkeskommunes arbeid med kultur og frivillighet... 18 4.4.5 Tiltak... 19 4.5 Næringsutvikling... 21 4.5.1 Målsetting... 21 4.5.2 Bakgrunn... 21 4.5.3 Fylkeskommunens satsing på entreprenørskap, nyetableringer og tilrettelegging for bedriftsutvikling... 21 4.5.4 Tiltak... 22 5 Oppsummering... 23 6 Relevante lenker...24

4 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Befolkningsveksten i Akershus har de siste 50-60 årene vært høy, og innbyggertallet har blitt mer enn tredoblet fra 1951 til 2012. Akershus vokser kraftig og kan komme til å øke med ytterligere cirka 150.000 innbyggere mot 2030. Innvandrerbefolkningen utgjør en stor gruppe i fylket, og Akershus blir mer og mer et multikulturelt samfunn. Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeidet i 2012 en regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040. Da estimerte man en økning av andel innvandrere eller barn av innvandrere fra 15 prosent i 2012 til 28 prosent i 2040, med opp til 40 prosent i enkelte kommuner på Nedre Romerike. I Regional planstrategi for 2013-2016 er en av de viktigste utfordringene skissert som «et inkluderende samfunn: Akershus er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. En utfordring er å fremme inkludering. Sameksistens av flere kulturer medfører utfordringer og muligheter innenfor de fleste politikkområder, offentlige tjenester, skoler og sosiale rom. Arbeid på tvers av sektorer er en viktig forutsetning for å lykkes med mangfold og inkludering. Mange innvandrere velger å bo i hovedstadsområdet. Det innebærer at flere kulturer former samfunnsutviklingen. Nye kulturer med ulike livsmønster skaper endrede behov for tjenester, bolig og krav til urban samfunnsutvikling. Å øke innvandrernes deltakelse i utdanningsløpet, arbeidslivet og organisasjonslivet vil være viktig for å sikre inkludering og et mangfoldig samfunnsliv. For å skape gode lokalsamfunn er det særlig viktig å ivareta nærområdene der folk bor og arbeider, og hvor barn vokser opp. Et velutviklet kultur- og aktivitetstilbud og gode møtesteder kan bidra til å skape gode og attraktive byer og tettsteder. Organisasjons- og kulturlivet kan spille en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk. Attraktive og tilgjengelige møtesteder for mennesker i alle aldersgrupper bør videreutvikles. Spesielt er det en utfordring å etablere gode møtesteder der ulike generasjoner og ulike samfunnslag kan treffes. 1 Med mange nye innbyggere med innvandrerbakgrunn ønsker fylkeskommunen å ta beviste grep for å tilrettelegge for inkludering og mangfold i lokalsamfunnene. Styringsdokumentet avklarer fylkeskommunens satsingsområder for dette arbeidet i perioden 2014 2017. 1.2 STYRINGSDOKUMENTETS FORMÅL Styringsdokument for mangfold 2014-2017 er et internt styringsdokument for Akershus fylkeskommune og har som formål å: avklare og definere fylkeskommunens mål og satsingsområder for arbeidet med å fremme et inkluderende samfunn. følge opp nasjonale mål for arbeidet med mangfold og inkludering. 1.3 VISJON FOR FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED MANGFOLD OG INKLUDERING Akershus fylkeskommune skal i perioden 2014-2017 arbeide med å skape det inkluderende samfunn, hvor den økende innvandrerbefolkningen i Akershus deltar. Dette skal gjøres gjennom: å utvikle intern kompetanse på mangfold og bruke den regionale utviklerrollen til å støtte kommuner, organisasjoner og samarbeidspartnere i deres arbeid med mangfold. At mangfold og integrering er innsatsområder i fylkeskommunens tjenesteyting. 1 Regional planstrategi 2013-2017, side 8

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 5 1.4 AVGRENSING OG BEGREPSBRUK Styringsdokument for mangfold behandler utfordringen som skissert i innledningen: et inkluderende samfunn. Regional planstrategi 2013-2016 definerer dette som en av seks hovedutfordringer fordi fylket har et stort tilfang av innvandrere, Akershus er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. 2 For å kunne imøtekomme utfordringene skissert i Regional planstrategi begrenses Styringsdokumentet til et fokus på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, i henhold til SSBs definisjon: Norskfødte med innvandrerforeldre: Personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre født i utlandet. Innvandrere: Bosatte i Norge som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. For utdanningsfeltet er gruppen kalt språklige minoriteter og er karakterisert ved hvorvidt de kan tilbys opplæring på norsk eller ikke. Mangfold kan i noen tilfeller brukes i en utvidet betydning, herunder likestilling mellom kjønnene, funksjonshemmede, eldre, seksuell legning og nasjonale minoriteter. Flere fagfelt i fylkeskommunen arbeider med et utvidet mangfoldsbegrep, vi kan nevne planlegging, by- og tettstedsutvikling og fylkeskommunen som arbeidsgiver. Når det utvidede mangfoldsbegrep brukes vil det komme klart frem i dette dokumentet. Det er likevel relevansen for innvandrere og det inkluderende samfunn som vil være begrunnelsen og vektlegges når disse fagfeltene drøftes i dette styringsdokumentet. 1.5 PÅGÅENDE ARBEID MED MANGFOLD I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunen deltar i en rekke europeiske organisasjoner og prosjekter for å øke forståelsen for ulike europeiske kulturer både i egen organisasjon og blant eksterne aktører som deltar på disse arenaene. Fylkeskommunen har igangsatt et arbeid med å utvikle en strategi for arbeidsgiveransvaret i mangfoldsperspektivet. Som arbeidsgiver skal fylkeskommunen arbeide aktivt for å ta i bruk de mulighetene mangfold gir, og jobbe målrettet for å unngå diskriminering i rekrutteringsprosesser og på jobben. Fylkeskommunen har allerede et godt utviklet arbeid med minoritetsspråklige i avdeling for videregående opplæring. Her finnes ressurser og kompetanse på området, samt at videregående skoler er en viktig arena for flere fagfelt i arbeidet med mangfold. Akershus fylkeskommune forvalter Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling Statsbudsjettet, kapittel 821, post 71. Midlene på ordningen fordeles til både drift og tiltak. Tannhelsetjenesten i Akershus ble i 2012 hedret med en pris for sitt tannhelseforebyggende arbeid blant innvandrere. Prosjektet TaFo har gitt gode resultater og nådde 800 personer fra 58 land i 2011 og 2012. 2 Regional planstrategi for Akershus 2013-2017 3 Språklige minoriteter etter SSBs definisjon er alle innvandrere minus dansker, svensker og innvandrere med engelsk som morsmål.

6 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 2 Rammer og loverk 2.1 DEN FYLKESKOMMUNALE ROLLEN Akershus fylkeskommunene har en rolle både som samfunnsutvikler, tjenesteyter og arbeidsgiver. Samfunnsutviklerrollen innebærer at fylkeskommunen skal synliggjøre og inkludere alle grupper. Det innebærer at fylkeskommunen sprer kunnskap og informasjon og er inkluderende i egne prosesser ved å tilrettelegge for at alle grupper får muligheten til å delta i det sosiale og kulturelle fellesskapet. Som tjenesteyter skal fylkeskommunen tilby likeverdige tjenester til alle innbyggere. Et likeverdig tjenestetilbud innebærer at alle skal ha tilgang til tjenestene, at kvaliteten på tjenestene skal være god for alle og at tjenestene skal søke å avhjelpe behovet den enkelte har. 2.2 LOVVERK OG RAMMER MED RELEVANS FOR FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED MANG- FOLD OG INKLUDERING Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) 4 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. 5 1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser. Planmyndigheten skal tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessene. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Bestemmelsen innebærer en plikt for planmyndighetene til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) 5 Likestillingsloven 1 a, diskrimineringsloven 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 3 pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver. Disse pliktene gjelder kjønn, funksjonsnedsettelse, etnisitet, religion mv. Aktivitetsog rapporteringsplikten ble innført 1. januar 2009. En evaluering av norske virksomheters oppfølging av aktivitets- og rapporteringsplikten viser at kun 7 prosent av virksomhetene oppgir at de har tilpasset seg denne og at de arbeider planmessig med etnisk likestilling. Slik kan kun 7 prosent av virksomhetene sies å følge loven. Det er et økende etnisk mangfold i norsk arbeidsliv, spesielt fra nye EU-land, med store ulikheter i yrkesdeltakelse etter landbakgrunn. Norsk arbeidsliv er karakterisert av sterk etnisk segregering, både i typer av yrker og i stillingshierarkiet, og i lønns- og arbeidsvilkår. Utfordringen mht. å oppnå etnisk likestilling er knyttet til både å øke sysselsettingen og til å utjevne lønn- og arbeidsvilkår mellom ulike grupper av arbeidstakere. 4 http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2008-06-27-71 5 http://lovdata.no/dokument/lti/lov/2005-06-03-33

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 7 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 6 I kapittel 3.1 i Opplæringslova omtales minoritetspråklige unge/voksne i alderen 16-24 år og som er over grunnskolealder. De har ikke rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven 2-1. Disse unge/voksne kan ha rett til videregående opplæring etter opplæringslovas kapittel 3, ungdomsretten. grunnskoleopplæring etter opplæringslovas 4A-1, eventuelt 4A 2. En viktig intensjon i norsk skole er å gi alle elever, uavhengig av deres forutsetninger, evner og sosial bakgrunn, like muligheter gjennom et likeverdig opplæringstilbud. Forskning viser at ca. halvparten av de minoritetsspråklige gjør det bra og ofte mye bedre enn norske ungdommer, men den andre halvparten som gjør det dårlig gjør det mye dårligere enn norske ungdommer. Det er derfor gode samfunnsøkonomiske grunner til å forsterke innsatsen for denne gruppen. Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) 7 Kulturlova slår fast at stat, fylkeskommune og kommune har ansvar for å legge til rette for kulturvirksomhet over hele landet. Det er et mål i Akershus fylkeskommune at Akershus skal ha et mangfoldig kultur-, idrett- og friluftsliv med bred deltakelse. Samtidig er det en nasjonal målsetting for regjeringen at det norske kulturlivet skal ha fokus på frihet, mangfold og kvalitet. Videre påpeker regjeringen at i et kontrastrikt og mangfoldig samfunn må kulturpolitikken legge til rette for og fremme en stor bredde av stemmer og tilbud. Norge er preget av et kulturelt og kunstnerisk mangfold. Offentlig finansierte kulturtilbud skal rette seg mot alle. Det er nødvendig å gjøre kunst- og kulturlivet mer demokratisk både for aktører og publikum. Ingen skal ekskluderes fra deltakelse i eller tilgjengelighet til kunst- og kulturtilbud på grunn av kjønn, alder, etnisitet, legning, ulike grader av funksjonsdyktighet, religiøs eller kulturell tilhørighet. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 Arbeidet med å bygge ned barrierer for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn må sees i sammenheng med fylkeskommunens arbeid med folkehelse. Folkehelseloven ble vedtatt i Stortinget 24. juni 2011 og trådde i kraft fra 1. januar 2012. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012. Lovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunen innarbeidet folkehelseloven i sine strategidokumenter: I følge Regional planstrategi 2013 2017 skal folkehelseperspektivet inngå i all regional planlegging. Ifølge Akershus fylkeskommunes folkehelsestrategi 2011-2014 skal fylkeskommunen tenke «folkehelse i alt vi gjør» 6 http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61 7 http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2007-06-29-89 8 http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-29

8 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 Arbeidet med mangfold er tett knyttet opp til arbeidet med folkehelse. Folkehelsemeldingen 9 påpeker at kun 67 prosent av innvandrere oppgir å ha god eller svært god helse i forhold til 86 prosent av norskfødte. Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre vil derfor være en viktig målgruppe for folkehelsearbeidet. Lov om folkebibliotek (bibliotekloven) 10 Folkebibliotekene har til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Bibliotekloven sier videre at: folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. 2.3 NASJONALE MÅL FOR MANGFOLD OG INKLUDERING Fylkeskommunens satsningsområder og mål skal ha regional tilnærming, og følge opp de nasjonale målene på området. Stortinget legger i stortingsmelding nr. 6/2013: «En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap» føringene for arbeidet med inkludering og integrering på nasjonalt nivå. Det er 17 nasjonale mål for integreringsarbeidet. Åtte av disse er av relevans for det fylkeskommunale arbeidet med mangfold: 1. En skal tilstrebe at innvandrere og deres etterkommere i økende grad får tilknytning til arbeidsmarkedet, betinget av forholdene i arbeidsmarkedet. 2. Andelen innvandrere med vedvarende lavinntekt skal reduseres ned mot nivået for befolkningen generelt. 3. Helseforskjellene mellom etniske minoriteter og befolkningen ellers skal reduseres. 4. Andelen personer med innvandrerbakgrunn og stemmerett som deltar ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg skal tilsvare valgoppslutningen samlet i befolkningen. 5. Deltakelsen og andelen aktive utøvere med innvandrerbakgrunn skal økes innenfor kultur- og mediesektoren. 6. Andelen norskfødte innvandrere som fullfører videregående opplæring skal tilsvare andelen for befolkningen totalt. 7. Andelen som fullfører videregående opplæring blant innvandrere som kom til landet i ungdomsskoleeller videregående alder, skal øke. 8. Andelen ansatte i grunnskolen og videregående opplæring med innvandrerbakgrunn skal øke. 9 Stortingsmelding 34, Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar 10 http://lovdata.no/dokument/nl/lov/1985-12-20-108

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 9 3 Fakta om innvandring Befolkningen i Oslo og Akershus har i mange år økt mer enn landsgjennomsnittet. I 2012 økte befolkningen i Akershus med 10 145 personer. Innvandringen fra utlandet betyr mest for befolkningsutviklingen i alle delregioner i Akershus (4 710 personer). Innenlands flytting bidro i 2012 litt mer (2 988 personer) til befolkningsveksten enn fødselsoverskuddet (2 447 personer). Tabell 1: Vekstkomponenter i befolkningsutvikling 2012 i Norge, Akershus og Oslo Kilde: SSB I juni 2012 publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) befolkningsframskrivinger fram mot år 2040. Det lages flere alternativer med ulike forutsetninger som gjelder innvandring, økonomisk vekst, innenlands flytting, levealder og fruktbarhet. Middelalternativet viser f.eks. at befolkningstallet totalt i Akershus kan øke med omtrent 150 000 (fra 2012) fram mot år 2030. Tabell 2: Befolkningsframskrivinger frem mot 2040 SSB alternativer 2012 antall personer 2020 antall personer Vekst 2012-2020 2030 antall personer Vekst 2012-2030 2040 antall personer 2012 antall personer Middels nasjonal vekst 556 254 630 531 13,1 708 299 27,3 763 892 37,3 Høy nasjonal vekst 556 254 641 530 15,3 750 407 34,9 855 711 53,8 Lav nasjonal vekst 556 254 611 114 9,9 656 840 18,1 678 705 22,0 3.1 ANTALL OG ANDEL INNVANDRERE I AKERSHUS Per 1.1.2013 var det folkeregistrert 91 103 innvandrere i Akershus, og 189 401 innvandrere i Oslo. Innvandrerandelen var 16 prosent i Akershus, og 30 prosent i Oslo. I Norge er innvandrerandelen 14 prosent. Av landets kommuner har Oslo flest innvandrere, både relativt og absolutt. Ser man bort i fra Oslo, er det Drammen og Lørenskog som har høyest innvandrerandel (henholdsvis 25 prosent og 23 prosent). I Akershus er innvandrerandelen høyest i Lørenskog (23 prosent), Skedsmo (22 prosent) og Rælingen (19 prosent). Disse kommunene har den høyeste andelen med innvandrere som kom tidlig til Norge fra Pakistan og Vietnam.

10 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 Det er tendenser til at innvandrere i Akershus bosetter seg i kommuner som har en større andel med samme landbakgrunn. SSB forventer også at de kommunene som i dag har den høyeste andelen innvandrere også vil ha den største veksten framover i tid. Generelt sett er innvandrere i Akershus bedre integrert i arbeidsmarkedet og etablert som familie enn innvandrere ellers i landet. (Det vises for øvrig til Akershusstatistikk 1/2012 Folketall og demografi og Akershusstatistikk 1/2013 Tall og fakta om Akershus). Andelen innvandrere i befolkningen er lavest på Øvre Romerike sammenlignet med de andre delregionene. I antall er det flest innvandrere i Bærum og Asker, men i andel flest på Nedre Romerike. SSB beregnet i 2011 at Akershus kan forvente en økning i innvandrerandelen i befolkningen (ut i fra ulike alternativer for befolkningsvekst) fra 24,2 til 34,7 prosent fram mot år 2040. I Akershus er det særlig kommunene på Nedre Romerike (Lørenskog, Skedsmo og Rælingen) som kan forvente den største økningen i antall innvandrere. 3.2 MANGFOLD I NASJONALITETER Det er i dag et stort mangfold av ulike nasjonaliteter som er bosatt i Akershus. De fleste akershuskommunene har over 100 ulike nasjonaliteter, mens for eks. Bærum hadde pr 1.1.2012 155 ulike nasjonaliteter folkeregistret som bosatt i kommunen. For mange nasjonaliteter er det kun snakk om noen få personer. Tabellen under viser at de store innvandrergruppene har landbakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan. Tabell 3: Innvandrergrupper etter landbakgrunn med mer enn 2000 personer i Akershus per 2013 Antall personer Endring Landbakgrunn 2000 2012 2013 Antall 2000-2013 Antall 2012-2013 Prosent 2012-2013 Polen 838 10 252 11 585 10 747 1 333 13,0 Sverige 3 962 5 738 5 967 2 005 229 4,0 Pakistan 2 186 5 499 5 784 3 598 285 5,2 Iran 1 641 3 615 3 793 2 152 178 4,9 Litauen 20 2 867 3 758 3 738 891 31,1 Vietnam 1 710 3 437 3 590 1 880 153 4,5 Danmark 3 400 3 469 3 497 97 28 0,8 Irak 564 3 251 3 395 2 831 144 4,4 Tyskland 1 324 3 020 3 063 1 739 43 1,4 Filippinene 623 2 561 2 749 2 126 188 7,3 Sri Lanka 472 2 228 2 500 2 028 272 12,2 Storbritannia 1 783 2 123 2 203 420 80 3,8 Afghanistan 206 1 925 2 163 1 957 238 12,4 Somalia 737 1 907 2 160 1 423 253 13,3 Russland 203 1 895 2 126 1 923 231 12,2 Kilde: SSB, spesialbestilling fra Akershus fylkeskommune

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 11 3.3 FLYKTNINGER I AKERSHUS Det går et hovedskille mellom innvandrere med flykningbakgrunn, innvandrere fra EU og innvandrere fra et land som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen (EØS-borgere). Fram til 2006 var familiegjenforening hyppigste innvandringsgrunn, i dag er det arbeid. I dag kommer det flest asylsøkere til Norge fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. I Akershus har vi flest bosatte med flykningbakgrunn fra Iran, Irak og Sri Lanka, dernest Afghanistan og Somalia, men få fra Eritrea. Andelen innvandrere med flykningbakgrunn utgjør ca. 23 prosent av alle innvandrere i Akershus, mot 30 prosent av alle innvandrere i landet totalt. Flyktninger er generelt dårligere integrert i arbeidsmarkedet enn andre innvandrergrupper. Kommuner mottar tilskudd for bosetting av flyktninger. Ved eventuell sekundærflytting, flytter flykninger i størst grad til byer og tettsteder hvor det bor flere med samme landbakgrunn. 3.4 OM ARBEIDSINNVANDRING Innvandrere fra EU-området kommer i hovedsak for å arbeide. Flest kommer nå fra Polen, Sverige og Litauen. De fleste fra Polen og Litauen er menn (over 65 prosent), mens kjønnsfordelingen blant svensker er mer jevn med kun en liten overvekt av kvinner. De fleste er i aldersgruppen 20 44 år. Arbeidsinnvandrere fra Norden og EU er den største gruppen innvandrere både i Norge og Akershus, men Akershus har en større andel arbeidsinnvandrere enn landet ellers. De er svært mobile og flytter til kommuner og regioner hvor arbeidsmarkedet er best, det vil si Oslo og Akershus samt Rogaland og Hordaland. Innvandrere fra nordiske land er like godt integrert i arbeidsmarkedet som den norske befolkningen ellers. 3.5 INNVANDRERE FRA LAND UTENFOR EØS/EFTA-OMRÅDET Innvandrere fra land utenfor EØS/EFTA-området kommer i hovedsak for å studere eller som au-pair, men noen rekrutteres også av arbeidsgiver for å dekke kompetansebehov. I gruppen av innvandrere fra disse landene kommer de aller fleste fra Filippinene (fire ganger flere enn nest største gruppe). Nesten alle filippinere får oppholdstillatelse som au-pair, og nesten alle av de som kommer til Norge blir i Oslo og Akershus, flest i Bærum. De fleste studentene kommer til Norge fra Kina og USA, og de fleste arbeidstillatelser fra land utenfor EØS/EFTAområdet til Norge gjelder søkere fra India. I Asker ser vi at indere nå er den 10 største landgruppen i kommunen, noe som kan ha sammenheng med at kommunen har mange vekstbedrifter med mangel på fagfolk innen ingeniørfag og it. Tilsvarende har Ås en stor andel bosatte kinesere, som med stor sannsynlighet enten er studenter eller forskere på Universitetet i Ås.

12 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 13 4 Prioriterte satsingsområder for fylkeskommunen på mangfoldsområdet 4.1 PLANLEGGING FOR MANGFOLD 4.1.1 MÅLSETTING Å bidra til at innvandrere deltar og får innflytelse i planlegging av et inkluderende samfunn og får innflytelse i relevante regionale planprosesser. Å øke kompetanse om mangfold og inkludering for politikere og administrasjon i forbindelse med by og tettstedsutvikling/planlegging. Å tilrettelegge for kunnskaps- og erfaringsutveksling i og mellom kommuner. 4.1.2 BAKGRUNN For å skape et mer inkluderende samfunn er planlegging og utvikling av by- og tettsteder et sentralt element. Plan og bygningsloven legger stor vekt på medvirkning i planprosesser. Distriktssenteret har i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet igangsatt et arbeid for å bevisstgjøre fylkeskommuner på deres ansvar for inkludering av mangfoldsperspektivet i planlegging. Fylkeskommunenes tjenester og planarbeid bidrar til å realisere mulighetene innvandringen som ressurs gir i akershuskommunene. Flere aktører bidrar sammen for å legge til rette for en god by- og tettstedsutvikling. Kommuner i Akershus arbeider videre med mål og prioriteringer slik at man får nytte av den tilflyttende kompetansen og ressursene på best mulig måte. Fylkeskommunen bidrar også med nødvendig kunnskapsgrunnlag bl.a. om innvandringens betydning for folketilveksten i Akershus. Fylkeskommunen skal i planarbeidet: Bidra til å bygge ned barrierer for deltakelse og medvirkning for å øke innvandrernes forutsetning for å påvirke samfunnet og egne livsbetingelser. Bidra til økt kunnskap om medvirkningsprosesser og deltakelsesformer som ivaretar ulike målgruppers stemmer i samfunnet. Ivareta det lovbestemte veiledningsansvaret etter plan- og bygningsloven ovenfor kommunene. Bidra til å sikre at alle uansett alder, etnisitet og mobilitet får tilgang til sosiale torg og møteplasser i byer og tettsteder som er inviterende, trygge og inkluderende. Formidle ny kunnskap og erfaringer. 4.1.3 UTFORDRINGER Fylkeskommunen og kommunene står ikke bare ovenfor utfordringer i å produsere tjenester for en økende befolkning, men også for å sørge for at stedene har kvaliteter som sikrer sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Endringer i befolkningens sammensetning og levemåter understreker betydningen av å prioritere et helhetlig arbeid med inkludering og mangfold og stiller krav til vår og kommunenes rolle som samfunnsutviklere. Deltakelse i demokrati og sivilsamfunn er sentrale verdier i det norske samfunn, og er viktig for å opprettholde og bygge trygge fellesskap. Et velfungerende demokrati forutsetter at alle grupper i befolkningen deltar i beslutningsprosesser på ulike nivåer. Innvandrere er fortsatt, bortsatt fra i noen store byer, relativt lite representert i politiske beslutningsprosesser i Norge. Det ligger en spesiell utfordring i å oppnå medvirkning fra interesser og hensyn som ikke har klare talspersoner gjennom etablerte organisasjoner, og andre grupper som krever spesiell tilrettelegging.

14 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 Fylkeskommunen setter viktige rammebetingelser både for kommunens og eget arbeid i regionale planer. Det krever økt bevissthet og kompetanse om temaet på tvers av sektorer i egen virksomhet. Fylkeskommunene har en utfordring med å løfte temaet inkludering og mangfold inn på områder som ikke har integrering som eget mål. Fagorganer for mangfold, som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Innvandreres Landsorganisasjon og Distriktssenteret anbefaler flere tiltak for å inkludere innvandrere i relevante saker og planprosesser, herunder opprettelse av innvandrerråd 11. Akershus fylkeskommune har vedtatt å ikke opprette et slikt innvandrerråd. Det er derfor en utfordring for fylkeskommunen å finne andre arenaer for å løfte mangfold inn i planprosesser i fylket og i akershuskommunene. 4.1.4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNES ARBEID MED PLANLEGGING Akershus fylkeskommune veileder og bistår kommunene i deres planleggingsoppgaver. En fast møtearena for felles drøftinger er Regionalt planforum. Fylkeskommunen har i tillegg et ansvar for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse, og det tilrettelegges egne medvirkningsprosesser for hver plan. Akershus fylkeskommune fører statistikk bl.a. om demografi, folketilvekst og innvandring, og dette bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag om flere temaer som grunnlag for regionalt planarbeid. Dette er materiale i trykket form, men også tilgjengelig i statistikk- og tabellbank på hjemmesiden. Akershus fylkeskommune har i by- og tettstedsarbeidet etablert nettverksarenaen Urban Idè Akershus. Hovedmålet for Urban idé Akershus er å være et forum for urban ideutveksling for kommunene i Akershus, og mellom kommunene og Akershus fylkeskommune. Forumet skal være en arena for kompetanseheving der fortetting med god kvalitet og utvikling av attraktive byer og tettsteder er sentrale tema. Alle kommuner i Akershus er invitert til å delta i forumet. Seminar og konferansevirksomhet med by- og tettstedsutvikling som tema, som arrangeres av Akershus fylkeskommune, samles under en felles paraply, Urban idé Akershus. 4.1.5 TILTAK Veiledning av kommuner og støtte i utvikling av kunnskapsgrunnlag: Gi planveiledning og bistå kommuner som ønsker bistand til å utvikle kunnskapsgrunnlag. Kommunene trenger bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå behovet for og planlegge for mangfold. Dette krever både analysekunnskaper og generell kompetansebygging. Samarbeid om mangfold i planlegging: Akershus fylkeskommune skal identifisere alternativer til innvandrerråd som arena for dialog, kompetanseheving og medvirkning. Vi foreslår at dette arbeidet starter med en konferanse under paraplyen Urban Idé Akershus. Urban idé som arena kan samle kompetanse innenfor både by- og tettstedsutvikling og mangfold samt ekstern kompetanse på fagfeltet. Det avholdes en Urban Idé-konferanse om mangfold i planlegging med følgende formål: En kartlegging av behovet for mer kunnskap om mangfold og inkludering i planlegging av byer og tettsteder i kommunene. Kunnskaps- og erfaringsutveksling. Vurdering av muligheten for å opprette et dialog-/kompetanseforum 12 for mangfold og inkludering i Akershus med henblikk på å imøtekomne kommunenes behov for kunnskap. Et dialog/ kompetanseforum for mangfold og inkludering skal vurderes som et nyttig fora for eksem- 11 Innvandrerråd finnes i flere fylker, herunder i Hedmark, etablert i 2002. Rådet er både et rådgivende organ for fylkestinget og høringsinstans. Rådet har fem medlemmer som er nominert av kommunale innvandrerråd og lokale innvandrerorganisasjoner. Fylkestinget oppnevner rådet. 12 Eksempelvis som lignende modell fra Drammen kommune, vedtatt opprettet av bystyret i 2008. Dialogforumet består av representanter for folkevalgte, innvandrermiljøer og andre samfunnsaktører og institusjoner. Forumet jobber for et åpent og likeverdig samfunn gjennom kunnskapsoverføring og tilrettelegging av dialog mellom ulike grupper. Slik har kommunen etablert en kanal for å fange opp og bearbeide problemstillinger fra grasrota for videre innspill til beslutningsprosesser og styringsdokumenter i kommunen.

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 15 pel rådgivende i forhold til utvikling av tiltak, i planarbeid som medvirkningsarena eller lignende. Utvikle et statistikk- og kunnskapsgrunnlag: Akershus fylkeskommune vil utarbeide et statistikkhefte om innvandrere i Akershus (Akershusstatistikkserie). I tillegg ajourføres innholdet i flere datasett i statistikk- og tabellbank på hjemmesiden 13. Vurdere mangfold og inkludering som gjennomgående tematikk i neste Regionale planstrategi: Det skal utvikles en ny planstrategi for 2017 2021. Det bør vurderes hvordan mangfold kan være et gjennomgående tema i denne. 4.2 FYLKESKOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER 4.2.1 MÅLSETTING Som et ledd i arbeidet med å øke mangfoldet 14 blant Akershus fylkeskommunes medarbeidere skal rekrutteringen av etniske minoriteter til fylkeskommunen økes. Dette skal gjøres gjennom: opplæring og holdningsskapende tiltak konkrete rekrutteringsfremmende tiltak profesjonalisering av rekrutteringsprosessen 4.2.2 BAKGRUNN I et inkluderende samfunn har alle lik tilgang til arbeidsmarkedet. Som arbeidsgiver har fylkeskommunen et ansvar for å jobbe med ikke-diskriminering på arbeidsplassen og rekruttering på likefot uavhengig av bakgrunn. 4.2.3 UTFORDRINGER FAFO-rapporten «Etnisk mangfold og likestilling i arbeidslivet en kunnskapsstatus» (Bore, Djuve og Tronstad, 2013) konkluderer med at det er liten grunn til å tvile på at det forekommer etnisk diskriminering i norsk arbeidsliv når det gjelder ansettelser. Ulike studier peker i retning av at etnisk minoritetsbakgrunn i seg selv tilsier økt sannsynlighet for midlertidig ansettelse, overkvalifisering og arbeidsmiljøbelastninger. 4.2.4 FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED REKRUT- TERING OG IKKE-DISKRIMINERING Fylkestingsvedtak av 14.06.07 legger særlig vekt på fylkeskommunens rolle som arbeidsgiver i arbeidet med universell utforming og inkludering, og fylkeskommunens rekrutteringsstrategi, vedtatt i administrasjonsutvalget 17.10.12, definerer ikke-vestlige innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne som særlige målgrupper for rekrutteringsarbeidet. Organisasjonsmodellen i Akershus fylkeskommune fordrer godt og systematisk opplæringsarbeid av ledere, innenfor rekruttering og andre HR-områder med hensyn til å legge til rette for og ikke minst oppfordre til mangfold. Det har vært gjennomført prosjekter som har tatt sikte på å kartlegge status og bygge ned barrierer som hindrer rekruttering av innvandrere både på overordnet og lokalt nivå, men det har vært få konkrete tiltak. Noe av grunnen til at man beveger seg med forsiktighet er at lovgivningen på området er relativt komplisert. Det er flere sett av parallell lovgivning for de ulike diskrimineringsgrunnlagene og sterke personvernhensyn som kan gjøre det vanskelig både å identifisere potensielle søkere for positiv særbehandling og kartlegge effekten av ulike tiltak. Det er også slik at offentlige virksomheter berøres av et ulovfestet kvalifikasjonsprinsipp som er styrende for alle tilsettinger. Enkelte fylkeskommunale virksomheter har imidlertid nylig gjennomført «intervjuordningen» som forsøksprosjekt under utlysningen av ledige lærerstillinger for påfølgende skoleår. Tilbakemeldingene er positive og legger et godt grunnlag for en videre utvidelse av tiltaket. 13 http://statistikk.akershus-fk.no 14 Målsettinger på HR-området definerer «mangfold» bredere enn definisjonen som legges til grunn i styringsdokumentet for øvrig, og arbeidet vil omfatte flere grupper enn etniske minoriteter

16 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 4.2.5 TILTAK Innkallingsplikt Intervjuordningen vil bli utvidet og praktisert i hele fylkeskommunen etter hvert som man får tekniske løsninger på plass til å håndtere dette. Det innføres dermed en innkallingsplikt ved ansettelser i fylkeskommunen. Det vil si at minst én kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn skal kalles inn til intervju. Norskopplæring Det er mer effektivt å lære norsk gjennom arbeid enn gjennom forberedende kurs. Fylkeskommunen skal ved behov tilby ekstra norskopplæring for ansatte ved den enkelte arbeidsplass. Profilering med mangfoldsperspektiv Fylkeskommunen kommuniserer sin målsetting om økt mangfold i profileringen av AFK som arbeidsgiver, men kan i større grad ha mangfold med som en dimensjon i vurderingen av annonseringskanaler når ledige stillinger lyses ut. Fylkeskommunen skal øke fokuset på mangfold i profilering/annonsering utad. Opplæring i ikke-diskriminerende rekruttering Lederne vil få informasjon og opplæring i tiltak som bidrar til økt mangfold i forbindelse med både rekruttering og andre HR-relaterte prosesser som for eksempel lønnspolitikk. Når det gjelder rekrutteringsprosessen har fylkeskommunen begynt å ta i bruk personlighetstester og HR-seksjonen vil gjennom opplæring og informasjon oppfordre til økt bruk av strukturerte intervjuer og andre objektive seleksjonsteknikker. 4.3 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 4.3.1 MÅLSETTING Fylkeskommunen har som målsetting å gi språklige minoriteter et godt tjenestetilbud og utvikle tiltak som fremmer gjennomføring i videregående opplæring. 4.3.2 BAKGRUNN I et inkluderende samfunn legges det til rette for at barn og unge har like muligheter for å gjennomføre videregående opplæring og tilegner seg den nødvendige kompetansen for videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Dette er også et av hovedmålene til Akershus fylkeskommune. Forskning viser at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring ikke oppnår yrkes- eller studiekompetanse i samme omfang som andre ungdommer. Det er ikke så mange av de minoritetsspråklige som slutter, men de er overrepresentert blant strykerne og dette gjelder spesielt for gutter på yrkesfag. 4.3.3 UTFORDRINGER Skoleåret 2012-13 har totalt 3212 søkere i Akershus oppgitt at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger sannsynligvis høyere, fordi ikke alle søkere ønsker å oppgi et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var polsk, kurdisk, urdu og dari. Andre tiltak Utover dette jobbes det kontinuerlig med kunnskapsinnhenting med hensyn til hva som fungerer på området. Andre holdningsskapende tiltak eller direkte rekrutteringsfremmende tiltak vil kunne bli vurdert.

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 17 Lovverket åpner for at elever som har kommet sent i 10.klasse, med ofte lite eller ingen ordinær skolegang fra hjemlandet, har rett på vitnemål og således rett på videregående opplæring. Selv om man har organisert et forberedende år på videregående, så er dette et frivillig tilbud. Selv om en del minoritetsspråklige elever velger å ta et år i innføringsklasse ser vi at kombinasjonen lite tidligere skolegang og manglende språkkunnskaper gjør det vanskelig for elevene å oppnå ønsket kompetanse. Dette er ofte elever som er noe eldre enn trinnet skulle tilsi, som derfor føler at det er nødvendig å ta opplæring på kortest mulig tid for å komme seg i arbeid. 4.3.4 FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED MINORITETSSPRÅKLIGE Arbeidet både med gjennomføring generelt og spesielt for gruppen minoritetsspråklige er godt forankret i fylkeskommunen. Målsettingen skal oppfylles gjennom videreføring av eksisterende tiltak som: Tilpassede opplæringstilbud Tilpassede opplæringstilbud for minoritetsspråklige med lite norskkunnskaper og lite skolebakgrunn (innføringsklasse for minoritetsspråklige og 3-årig studieforberedende tilbud). Ressursskoler for minoritetsspråklige En skole i hver region i Akershus er valgt ut til å initiere kompetanseutvikling innen opplæring av minoritetsspråklige elever på egen skole og andre videregående skoler i regionen. Ressursskolene for minoritetsspråklige i Akershus er: Rud videregående skole (Asker/Bærum) Ski videregående skole (Follo) Lillestrøm videregående skole (Romerike) Tilskudd til skolene for særskilt norskopplæring Elever i videregående opplæring som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring har en lovfestet rett til særskilt norskopplæring ( 3-12 i opplæringsloven). Det er satt av 2,9 millioner øremerkede midler av fylkesdirektøren for å styrke norskopplæringen i ordinære klasser på våre videregående skoler. Skolene får overført tilskudd til særskilt norskopplæring etter antall registrerte vedtak om særskilt språkopplæring i SATS. Ressursgruppe for minoritetsspråklige Gruppen består av rådgiver AVO og representanter fra utvalgte skoler, veiledningssenter og minoritetsrådgivere. Møtene bidrar til en åpen dialog mellom skolene/ virksomhetene og sentraladministrasjonen i forhold til å sikre kvaliteten i forbindelse med organisering og gjennomføring av opplæringen for minoritetsspråklige. I tillegg tas opp rutiner/tiltak mot tvangsekteskap/ ekstrem kontroll. Deltakelse i nasjonalt skoleeiernettverk Det er etablert samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) gjennom NAFOs nasjonale skoleeiernettverk. Fylkets fokusskole er en av flere skoler i et nasjonalt nettverk av skoler som bidrar med å styrke kompetanseutvikling på det flerkulturelle feltet. NAFOs rådgiver for den videregående skolen deltar som oftest på møtene. 4.3.5 TILTAK Styrke norskopplæringen Gjennomgang og kvalitetssikring av organisering og innhold av særskilt norskopplæring på skolene. Undersøke muligheten for å høyne tilskuddet til skolene i forbindelse med særskilt norskopplæring. Kompetanseheving av skolene/lærerne Akershus fylkeskommune avholder en konferanse i året for alle videregående skoler i tillegg til regional kompetanseheving gjennom ressursskolene. Se ressursgruppe for minoritetsspråklige opp mot arbeidet i Urban Idé tiltak under kapittel 4.1 Planlegging for mangfold.

18 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 Benytte statistikk for å kvalitetssikre eksisterende tiltak Utvikle statistikk og kunnskapsgrunnlag for å se på gjennomføringen for elever som tidligere har fått innføringstilbud 4.4 KULTUR OG FRIVILLIGHET 4.4.1 MÅLSETTING Akershus fylkeskommune skal jobbe med inkludering av innvandrere i det frivillige organisasjonslivet og den profesjonelle kulturen som: Publikum Ansatte i styrer og administrasjon Utøvere 4.4.2 BAKGRUNN Det er en målsetting at Akershus skal ha et mangfoldig kultur-, idrett- og friluftsliv med bred deltakelse. For å inkludere innvandrere i Akershus er deltakelse avgjørende. Vi vet at innvandrerbefolkningen deltar i mindre grad i frivillig arbeid innen kultur- og fritidssektoren, og de er mindre representert som forbrukere av og deltakere i kultur. Tilgang til kultur og deltaking i kulturtilbud kan redusere ekskludering både på lokalnivå og samfunnsnivå. Både i NOU 2011: 14 Bedre integrering og i Stortingsmelding 10 (2011 2012) Kultur, inkludering og deltaking, slås det fast at deltakelse i og tilgang på kultur er en viktig del av det forebyggende arbeidet for å øke tilhørighet til lokalsamfunnet og dempe gryende mistillit. 4.4.3 UTFORDRINGER Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor 15 har definert at en av de viktigste utfordringene for deltakelse for minoritetsgrupper er mangel på en koordinerende funksjon initiert av lokale/regionale myndigheter. Akershus fylkeskommune har gjort sonderinger i nettverket av samarbeidspartnere, herunder kulturhus, den kulturelle skolesekken, kulturinstitusjoner og produsenter og artister. Tilbakemeldinger fra aktørene er at det som trengs for å målrette arbeidet med mangfold er et godt nettverk, en koordinator og økonomiske insentiver til prioritering av prosjekter med en mangfoldsdimensjon. Det er viktig å anerkjenne kulturen og frivillighetens egenart og invitere til samarbeid fremfor å styre frivilligheten eller pålegge kulturinstitusjoner føringer utenfor eget mandat. Fylkeskommunen har gode virkemidler for å bygge ned systembarrierer gjennom bruk av koordinatorrollen i samarbeidsrelasjoner med regionale kulturaktører. 4.4.4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNES ARBEID MED KULTUR OG FRIVILLIGHET Frivilligheten i Akershus er mangfoldig. Fylkeskommunen har bidratt til opprettelsen av regionale paraplyorganisasjoner innen friluftsliv, idrett og barn og unge. Akershus fylkeskommune arbeider etter partnerskapsmodellen og de frivillige organisasjonene vurderes i denne sammenhengen som noen av de viktigste aktørene for regional utvikling. Fylkeskommunen arbeider også med utvikling av samarbeid med frivilligheten gjennom utvikling av planer, tilskudd og nettverk.kunstpolitisk plan (KPP) 16 ble utarbeidet etter politisk initiativ og vedtatt i 2008. Planen definerer fylkeskommunens ambisjoner for kunst- og kulturfeltet. Ifølge denne planen skal fylkeskommunen: legge forholdene til rette for produksjon og formidling av profesjonell kunst og kultur i Akershus være en regional utviklingsaktør i kunst- og kulturlivet og synligjøre den profesjonelle kunsten bidra til å forbedre forholdene i kunst- og kulturlivet, blant annet gjennom utvikling av flere kunstfabrikker, festivaler, kulturelle fyrtårn og arenaer som kulturhus. 15 http://www.sivilsamfunn.no 16 http://www.akershus.no/ansvarsomrader/planlegging/regional-planlegging/regionale-planer/?article_id=201063

Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 19 Akershus fylkeskommune har ansvar for Den Kulturelle skolesekken, fylkesbiblioteket og mediefabrikken. Den kulturelle skolesekken i Akershus Den kulturelle skolesekken gir, sammen med lokale, regionale og nasjonale samarbeidspartnere, et kulturtilbud til alle elever i Akershus, i deres skolehverdag. Ca. 100.000 elever får hvert år flere kulturopplevelser gjennom denne ordningen. Fylkesbiblioteket Det regionale utviklingsarbeidet skal bidra til å skape gode lokalsamfunn med et inkluderende og mangfoldig kulturliv. Å bidra til en videreutvikling av bibliotekene vil være et viktig tiltak for å nå dette målet. Mediefabrikken Mediefabrikken i Akershus jobber med å utvikle unge filmskapere fra 15 år og oppover. I dette arbeidet er det viktig å sikre et mangfold av stemmer. utfordringene i Akershus. Det er ønskelig å bruke utvikling av en koordinatorrolle for idretten som pilot for utvidelse til flere områder for frivilligheten i Akershus. Fremme mangfoldsperspektivet gjennom tilskuddsordninger Akershus fylkeskommune skal i perioden innarbeide mangfoldsdimensjonen i flere av sine tilskuddsordninger, og oppfordre frivilligheten til å se sine prosjekter i et mangfoldsperspektiv. Dette skal skje ved revidering av kriterier og retningslinjer for tilskuddsordningene. Bl.a. skal det opprettes en kategori i søknadene til ulike tilskuddsordninger der søkere kan beskrive hvilke effekter tiltaket har for inkludering av innvandrerbefolkningen. Utvikle og videreføre partnerskapsavtaler Fylkeskommunen skal arbeide med å utvikle partnerskapsavtaler med frivilligheten med gjensidig forplik- Fra Oppegård bibliotek 4.4.5 TILTAK Dialog Ha samspill og dialog med innvandrerorganisasjoner om utfordringer innvandrere møter i hverdagen og legge til rette møteplasser for erfaringsutveksling dem imellom. Opprette koordinator for frivilligheten For perioden 2014-2017 skal fylkeskommunen se på muligheten for å opprette en koordinatorrolle for arbeidet med inkludering i idretten basert på Hordalandmodellen 17. Akershus Idrettskrets har ytret ønske om å være delaktig i å utvikle en ramme for en koordinatorrolle for inkludering i idretten. Ullensaker idrettsråd har allerede igangsatt et arbeid med inkludering i idretten i deres kommune og det er ønskelig å se på hvordan erfaringer fra denne modellen kan brukes regionalt i fylket. Fylkeskommunen skal i samarbeid med de interesserte partnerne utrede hvordan en slik koordinatorrolle kan utformes og finansieres, med bakgrunn i de spesifikke 17 I Hordaland har Norges Fotballforbund, Norges Håndballforbund Region Vest, Hordaland Idrettskrets, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune i samarbeid opprettet en stilling med ansvar for inkludering i idretten. Stillingen har som hovedformål å være kompetansepartner for frivilligheten på rekruttering og håndtering av inkludering.

20 Akershus fylkeskommune STYRINGSDOKUMENT FOR MANGFOLD 2014 2017 telse til å følge opp vedtatte føringer for arbeid med mangfold og inkludering. Etablere møteplasser Akershus fylkeskommune skal i perioden arbeide for at mangfold får en naturlig plass på relevante møteplasser med frivilligheten, herunder på konferanser, nettverksmøter og samarbeidsmøter. Folkehelsesatsinger Akershus fylkeskommune skal bidra til tettere samarbeid mellom Akershus Universitetssykehus og kommuner i Akershus med stor andel minoritetsbefolkning med fokus på helse og kosthold. AFK skal legge til rette forebyggende tiltak som forhindrer isolasjon og marginalisering av den enkelte og grupper i minoritetsbefolkning. I samarbeid med forskningsmiljøer ved NMBU og Ahus innen område folkehelse skal AFK sette fokus på forskning i forebyggende psykisk helsevern blant minoritetsbefolkning. Opprette nettverk for mangfold i profesjonell kunst og kultur Det er Akershus fylkeskommunes intensjon å være en støttespiller for de regionale kulturhusene og å legge forholdene til rette for produksjon og formidling av mangfoldig, profesjonell kunst og kultur. Kulturinstitusjonene i Akershus ønsker å øke sin kompetanse på mangfold og utvikle egne, gode mangfoldsprosjekter. For å oppnå dette ønsker fylkeskommunen å opprette et kompetansenettverk. Nettverket skal bestå av produsenter og kulturhusledere i Akershus, representanter for den kulturelle skolesekken, Fylkesbiblioteket, Mediefabrikken og personer med kompetanse på og erfaring med mangfold i kultur. Nettverket skal i hovedsak være et forum for utvikling av ideer, informasjonsdeling og kompetanseheving. Det skrives individuelle avtaler med medlemmer av nettverket som inneholder målsettinger for arbeidet og deltakelse i nettverket sett i sammenheng med fylkeskommunens målsettinger. Kompetansenettverket evalueres i 2017. Nettverket skal sees i sammenheng med tiltaket om konferanse og kompetansegruppe i Urban Idé Akershus. Satsinger i regi av Mediefabrikken Videreutvikle talentutviklingsprogrammer for ungdom med minoritetstilhørighet. Tilby Kortfilmskolen til videregående skoler i Akershus med høy andel av ungdom med minoritetstilhørighet. Gå aktivt inn i miljøer og på arenaer som ungdom med minoritetstilhørighet bruker, og rekruttere filminteressert ungdom derfra. Satsinger i regi av Fylkesbiblioteket Fylkesbiblioteket skal iverksette kompetansehevende tiltak for å bedre tilbudet til den minoritetsspråklige delen av befolkningen i Akershus. Gjennom slike tiltak skal fylkesbiblioteket legge til rette for at bibliotekene kan utvikle gode metoder for inkluderingsarbeid, herunder tilrettelegging av bibliotektjenester til minoritetsspråklige, formidling av disse tjenestene, partnerskapssamarbeid og deltakings- og medvirkningsprosjekter. Satsinger i regi av Akershusmuseet Stortingsmelding 49 Framtidas museum-forvaltning, forskning, formidling, fornying gir uttrykk for at kulturelt mangfold er en målsetting som skal vektlegges av museene. Akershusmuseet har et pilotprosjekt, med nasjonalt perspektiv, med mål om å utvikle museenes oppgaver og arbeidsmetoder knyttet til dokumentasjon, forskning på og formidling av det flerkulturelle Akershus, slik det har eksistert over svært lang tid.