Innspill til Jøsendalutvalget

Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 18.04.2016 18.01.2016 15/02028-8 Nina Nordvik Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 091 24142221 forskning Jøsendalutvalget v/sekretariatsleder Anne Magdalena Solbu Kleven Innspill til Jøsendalutvalget Innledning En viktig bakgrunn for at regjeringen oppnevnte et eget utvalg for høyt presterende elever, var at mange av disse elevene ikke får god nok tilpasset opplæring i skolen. Dette er en sammensatt gruppe med ulike utfordringer og behov, som må bli ivaretatt på en bedre måte. Norske elevers resultater på PISA trekkes også frem som en viktig bakgrunn for utvalgets oppdrag. PISA 2012 viste at Norge har færre elever på de høyeste nivåene, sammenlignet med andre land som også skårer nær OECD-gjennomsnittet, og dette viser i følge regjeringen at norske elever har et uforløst potensial. 1 Skolen skal ha høye ambisjoner for alle elever, også de høyt presterende, innenfor bredden av fag. Retten til tilpasset opplæring for alle er nedfelt i opplæringsloven 1-3. Derfor kan det være grunn til å spørre hvorfor det er behov for å utrede retten til tilpasset opplæring for noen elever/bestemte elevgrupper? Ville ikke en utredning om bedre tilpasset opplæring for alle elever ha kunnet avdekke behov og foreslå tiltak også for gruppen av høyt presterende elever? Det er imidlertid støtte i forskningen for å hevde at mange høyt presterende elever/elever med stort læringspotensial ikke får nok utfordringer i skolen. En del elever kjeder seg, noen strever med å bli anerkjent og akseptert. I verste fall kan disse elevene få alvorlige lærings- og trivselsproblemer. Utdanningsforbundet mener derfor at det er gode grunner til å belyse dette feltet nærmere, både for å synliggjøre de utfordringene disse elevene møter, og bidra til at skolen kan ivareta dem bedre. Derfor imøteser vi utvalgets arbeid og er glad for å kunne bidra med våre innspill. Nærmere om mandatet Utdanningsforbundet er kritisk til mandatet for utvalget, slik dette er gitt av regjeringen. Logikken som ligger til grunn for mandatet ser ut til å være at dersom de høyt presterende/evnerike elevene får en bedre tilpasset opplæring, så vil en høyere andel elever prestere på de øverste nivåene på PISA. Denne logikken hviler på en forutsetning om at det først og fremst er innenfor teoretiske fag (PISA-fagene) at 1) de høyt presterende elevene 1 Ref. Pressemelding i forbindelse med oppnevningen av utvalget. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf. + 47 24 14 20 00 Org.nr. 884 026 172 0134 OSLO 0182 OSLO www.utdanningsforbundet.no Faks + 47 24 14 21 00 Bankkonto 1600.40.30714

2 finnes, og det er innenfor teoretiske fag (PISA-fagene) at 2) det er behov for å løfte flere elever til høyere prestasjonsnivå. Videre er også logikken i mandatet orientert mot prestasjoner og resultater, heller enn om skolens brede dannings- og utdanningsoppdrag. Dette mener Utdanningsforbundet er en snever og instrumentell tankegang, som regjeringen også forsterker ved at de vil etablere talentsentre i realfag, for å gi høyt presterende elever et bedre opplæringstilbud. Etableringen av disse talentsentrene gir sterke signaler om faglige prioriteringer, og legger uheldige føringer på utvalgets arbeid. Om utvalgets presisering av mandatet «Høyt presterende elever» er ingen ensartet gruppe, og Utdanningsforbundet vil derfor understreke betydningen av at utvalget har en bred og åpen inngang til feltet. Hvilket språk som brukes om skolens virksomhet generelt og disse elevene spesielt, er også viktig. Derfor er Utdanningsforbundet glad for at utvalget i sin presisering av mandatet ser ut til å innta et mer åpent og helhetlig perspektiv, ved å omtale disse elevene som «elever med høyt læringspotensial» eller «ekstraordinært læringspotensial», i stedet for «høyt presterende elever». Samtidig viderefører utvalget i en viss forstand den instrumentelle logikken i det opprinnelige mandatet, ved å avgrense utvalgets arbeid til å omfatte teoretiske fag og ikke praktiske og estetiske fag. Utvalget viser til at denne avgrensningen er gjort fordi det allerede finnes tilbud innenfor sport og musikk. Utdanningsforbundet mener dette er uheldig. For det første er praktiske og estetiske fag i skolen mer enn sport og musikk. For det andre kan en slik avgrensning stå i fare for bare å se noen av disse elevene, eventuelt bare et utsnitt av virkeligheten for elevene. For det tredje kan avgrensningen bidra til en innsnevring av helheten i skolens oppdrag. Dette handler om å se sammenhengen mellom ulike former for kunnskap, ferdigheter verdier og holdninger, og hvilken betydning denne sammenhengen har for læring. Spørsmålet blir da om utvalget får et godt nok grunnlag for å kunne foreslå helhetlige tiltak? Utvalget bør bygge sine vurderinger på anbefalingene i NOU 2015:8 Fremtidens skole Utdanningsforbundet ønsker en fellesskole, hvor det er rom for alle. Skolen skal fremme læring, utvikling og danning hos alle elever som et grunnlag for den enkelte til å bidra positivt i samfunnet, og til å møte forventningene i arbeidslivet. Et bredt kunnskapssyn er en forutsetning for en slik skole. Derfor støtter Utdanningsforbundet det brede kompetansebegrepet som legges til grunn i NOU 2015:8 Fremtidens skole, og er glad for at dette knyttes til skolens brede dannings- og kvalifiseringsoppdrag. Vi ønsker at vurderingene og anbefalingene i NOU 2015:8 skal ligge til grunn også for Jøsendalutvalgets arbeid. Det brede kompetansebegrepet legger vekt på betydningen av å se og utvikle hele mennesket, og anerkjenner at alle fagfelt er viktige og gjensidig stimulerende. Et bredt kompetansebegrep åpner opp for større bredde i elevperspektiver og en mer helhetlig tenkning om kompetanse. Etter vår oppfatning er derfor et bredt kompetansebegrep en sentral forutsetning for at skolen skal kunne identifisere og ivareta evnerike elever med talent innenfor et bredt spekter på en god måte.

3 Et bredt kompetansebegrep vil også legge bedre til rette for dybdelæring og progresjon, som er andre sentrale elementer i NOU 2015:8. Dette vil slik Utdanningsforbundet ser det, komme elever med et høyt læringspotensial til gode. Disse elevene vil etter vår oppfatning bli ivaretatt på en mye bedre måte - innenfor klassefellesskapet - i en skole som legger bedre til rette for dybdelæring og progresjon. Når elevene går i dybden i et fag, utvikler de begrepsforståelse og strategier som de kan overføre til andre læringssituasjoner, både i det aktuelle faget og i andre fag. Dybdelæring forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser og evne til å vurdere egen framgang. Elevene skal gradvis få økt bevissthet rundt egen læring og tilegne seg strategier for selvregulering og metakognisjon som igjen støtter opp under læringsprosessene. Tilpasset opplæring innenfor et inkluderende fellesskap Utdanningsforbundet mener at alle elever må få tilpasset opplæring med tett faglig oppfølging innenfor et inkluderende fellesskap. Likeverdige opplæringstilbud må ta utgangspunkt i forutsetningene til den enkelte elev. Utdanningsforbundet ser at det er behov for fleksible løsninger for å kunne ivareta elever med stort læringspotensial på en bedre måte, men vi støtter ikke differensiering og nivådeling som permanente løsninger. Vi tror at en permanent nivådeling kan føre til at disse elevene kan bli isolert og stigmatisert. Dette er det også støtte for i forskningen. Kunnskapsgrunnlaget peker blant annet på betydningen av at disse elevene identifiseres og blir sett, men at de samtidig eksponeres i minst mulig grad. Sosial tilhørighet og det sosiale miljøet til disse elevene fremheves også som svært viktig for deres faglige læring. Dette bildet forsterkes også ved at forskningen peker på sosial tilhørighet og trivsel som en av de viktigste faktorene for gjennomføring av videregående opplæring 2. Utdanningsforbundet er glad for de signalene som har kommet fra utvalget, blant annet i innspillmøtet 16. mars, om at det inkluderende fellesskapet vil være den primære konteksten for de tiltakene utvalget vi foreslå. Tilpasset opplæring ( 1-3 i opplæringsloven) er et overordnet prinsipp som gjelder all opplæring for alle elever i hele grunnopplæringen, også elever med høyt læringspotensial. Det påligger en plikt for skoleeier å legge til rette for at alle elever får en opplæring tilpasset evner og forutsetninger. Retten til spesialundervisning ( 5-1 i opplæringsloven) er en individuell rett for den enkelte elev som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Dagens forvaltningspraksis er at elever med høyt læringspotensial ikke har rett til spesialundervisning. Utdanningsforbundet mener det er legitimt å reise en debatt om også denne elevgruppen bør ha en slik rett, men mener at rammene for og konsekvenser av eventuelt å innføre en slik rett, krever en egen omfattende utredning. Politiske mål om å redusere spesialundervisningen til fordel for ordinær tilpasset opplæring må ikke svekke rettighetene til elevene. Likeverdig rett til utdanning, forutsetter en konkretisering av kriteriene for hva som utløser rett til spesialundervisning, og at flere lærere har spesialpedagogisk kompetanse. En fri og faglig uavhengig PP-tjeneste med gode 2 Per Egil Mjaavatn og Per Frostad, 2014.

4 muligheter for kompetanseutvikling, bidrar til å styrke opplæringen og det psykososiale miljøet. Utdanningsforbundet vil understreke at alle elever må få oppfylt retten sin til utdanning i et godt læringsmiljø. At et trygt og inkluderende læringsmiljø er viktig for trivsel og livsutfoldelse og for elevenes faglige og personlige utvikling er godt belagt både i kunnskapsgrunnlaget for utvalget og i annen forskning. Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at skolen fremdeles reproduserer sosial ulikhet og at karakterforskjeller mellom elever med ulikt kjønn, minoritetsstatus eller utdanningsnivå hos foreldrene ikke har blitt mindre i Kunnskapsløftets første år. Imidlertid viste evalueringen at kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes utdanningsbakgrunn har mindre å si for elevers prestasjonsutvikling på skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt, enn på skoler der elevene rapporterer om dårlig læringsmiljø (NOVA-rapport 9/2010). Forsert løp Forsering kan fortsatt være et tiltak som passer for noen elever, men Utdanningsforbundet er skeptisk til at forsering tas i bruk for et stort antall elever, i alle fall før elevenes og lærernes erfaringer med forsert løp i dagens ordning er kartlagt. Svarer tilbudet på elevens behov? Hva kreves det av elevene for å lykkes? Hvor stort er frafallet med dagens ordning, og hva er årsakene til frafallet? Et lag rundt eleven Kunnskapsgrunnlaget peker på betydningen av tverrinstitusjonelt samarbeid, både for å identifisere evnerike elever, men også for i utviklingen og tilretteleggingen av undervisningstiltak for disse elevene. Utdanningsforbundet støtter dette perspektivet. Vi er opptatt av å styrke laget rundt eleven. Lærernes kjerneoppgaver er undervisning, vurdering og for- og etterarbeid knyttet til undervisning. Samtidig er det en rekke oppgaver i skolen som krever en kompetanse som andre yrkesgrupper enn lærerne har. Mange av disse oppgavene handler om skolens psykososiale miljø og utfordringer som enkeltelever bærer med seg. Behovet for spesialpedagogisk, sosialpedagogisk og helsefaglig kompetanse i skolen er økende. Andre yrkesgrupper må fylle sentrale kompetansebehov og støttefunksjoner i det daglige, til beste for elevene. Samarbeidet mellom skole og hjem må også styrkes. Vi må bygge et godt lag rundt eleven. For at vi skal klare dette, må PP-tjenesten, rådgivningstjenesten og skolehelsetjenesten styrkes. Det er viktig for kvaliteten i utdanningen, for tidlig innsats og for muligheten til å gi tilpasset opplæring. En tydelig lærerrolle og et sterkt profesjonsfelleskap Kunnskapsgrunnlaget peker på at lærerne har en nøkkelrolle når det gjelder å identifisere de evnerike elevene, og å legge til rette en god undervisning for dem. Betydningen av gode relasjoner mellom lærerne og disse elevene løftes også frem som svært viktig. Samtidig viser forskningen at lærerne ikke får kunnskap om disse elevene, verken gjennom lærerutdanning eller etter- og videreutdanning. Kunnskapsgrunnlaget løfter også frem spørsmålet om lærere får tilstrekkelig lederstøtte, og peker på faren for en privatisering av ansvaret for å identifisere de evnerike elevene, og tilpasse undervisningen for dem.

5 Utdanningsforbundet mener at en tydelig lærerrolle og et sterkt profesjonsfellesskap er nødvendige forutsetninger for å kunne tilpasse opplæringen til alle elever og ivareta bredden i elevperspektiver, uavhengig av elevenes forutsetninger. Dette handler om kunnskap, verdier og holdninger, og det handler om lederstøtte, ressurser og rammevilkår. Lærerprofesjonens etiske plattform er et felles uttrykk for våre grunnleggende verdier og vårt etiske ansvar overfor barn, unge og voksne. Med en uttalt profesjonsetikk gjør vi det tydelig at vi, enkeltvis og i fellesskap, er forpliktet til å handle i tråd med våre profesjonelle verdier. Lærerprofesjonens etiske plattform finnes HER. Å lykkes som lærer handler om å legge opp undervisningen etter hva elevene kan og hvordan de best kan utvikle seg videre. En lærer må kjenne elevene og det sosiale miljøet i klassen, og må kunne tilpasse undervisningen til elevene. Dette innebærer at lærerne må ha et nødvendig profesjonelt handlingsrom. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at et profesjonelt handlingsrom ikke betyr at enkeltlærere står fritt til å iverksette enhver undervisningsform uten å redegjøre for sine valg eller å åpne opp for innsyn utenfra. Lærerens valg av metode går for seg i et faglig, pedagogisk og etisk handlingsrom som er definert av lærerkollegiet, forskning, offentlige myndigheter, elever, foresatte og andre aktører. Læreren har et ansvar for å begrunne fremgangsmåten sin i relevant forskning, praktisk erfaring, kjennskap til den aktuelle konteksten og didaktisk refleksjon. Lederne har det overordnede faglige og administrative ansvaret for virksomheten, og må være viktige støttespillere og lagbyggere for læreren i deres arbeid. De må ivareta balansegangen mellom nødvendig faglig ledelse, behovet for kunnskaps- og erfaringsdeling i kollegiet og hensynet til den enkelte lærers faglige skjønn. Lærerkompetanse og lærertetthet Lærerprofesjonen møter et økende mangfold av elever, med svært ulike behov. Det krever både ressurser og kompetanse å arbeide med mer sammensatte elevgrupper. Utdanningsforbundet vil understreke at alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i landet man bor eller på hvilket nivå i utdanningsløpet man befinner seg. Det er bred enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs og at tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape et likeverdig opplæringstilbud tilpasset evner og forutsetninger hos elevene. Likevel får langt flere elever enn før undervisning i store klasser. Dette hindrer tett oppfølging og tilpasset opplæring av hver enkelt elev. Slik Utdanningsforbundet ser det, vil dette være særlig uheldig for elever med stort læringspotensial. En nasjonal bestemmelse som tallfester antall elever per lærer i skolen vil sikre et læringsmiljø som tilpasser opplæringen både for faglig sterke elever og elever med læringsutfordringer innenfor den offentlige skolens rammer. Lærerkompetanse og kompetanseutvikling Når lærernes kompetanse skal styrkes for å møte utfordringene, spiller lærerutdanningen en nøkkelrolle. Da er det vanskelig å forstå at regjeringen vil redusere omfanget av pedagogikk i den nye grunnskolelærerutdanningen. Pedagogikkfaget gir lærerstudentene en overbygning for læreryrket som er avgjørende for deres forståelse av hvordan barn og unge lærer og utvikler seg, og for at de motiveres på ulike måter og i ulikt tempo. Vi trenger en lærerutdanning som

6 fortsetter å utdanne lærere med solid faglig kompetanse, samtidig som de kan ivareta alle elever, uansett deres bakgrunn og forutsetninger. Regjeringen ønsker heller ikke at studentene i den nye grunnskolelærerutdanningen skal kunne fordype seg i pedagogikk eller spesialpedagogikk i sin masteroppgave. Dette vil etter Utdanningsforbundets syn svekke mulighetene for fremtidens lærere til å bygge kompetanse som særlig vil komme elever med høyt læringspotensial til gode. Vi vil understreke viktigheten av det legges til rette for mer generell spesialpedagogisk kompetanse i lærerutdanningene. Elevmangfold vil alltid være en realitet i norsk offentlig skole. Mange elever har særskilte behov, enten i perioder av livet eller i et livsløpsperspektiv. Spesialpedagogisk kompetanse hos lærerne er en forutsetning for inkludering og tilpasset opplæring. Mer generelt vil Utdanningsforbundet peke på det problematiske i den snevre prioriteringen av fag som regjeringen legger opp til i den nye grunnskolelærerutdanningen, og som forsterkes både gjennom de nye kompetansekravene og i prioriteringene i den nasjonale videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. De praktisk-estetiske fagene settes under press, og vi vil mangle lærere som har god kompetanse i andre fag enn norsk, matematikk og engelsk. Det er et nasjonalt ansvar at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr et bredt og variert fagspekter, både i grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningen. Det er også et nasjonalt ansvar å sørge for at alle nyutdannede lærere får veiledning fra kvalifiserte veiledere. Dette er ikke minst viktig for å kunne ivareta høyt presterende elever på en god måte. Det skjer mye læring i den daglige yrkesutøvelsen, og profesjonen har en unik erfaringsbasert kompetanse som i større grad må løftes frem, slik at kunnskapsgrunnlaget til profesjonen blir både forsknings- og erfaringsbasert. Gjennom forskningsportalen utdanningsforskning.no formidler Utdanningsforbundet forskning med relevans for lærere og andre ansatte i skole og barnehage. Forskningsportalen har mange artikler også om de elevgruppene Jøsendalutvalget er opptatt av, og som vi håper utvalget kan ha nytte av. Med vennlig hilsen Milena Adam Seksjonsleder Nina Nordvik Seniorrådgiver