MERKNADER TIL VARSEL OM VEDTAK OM REDUKSJON AV BIOMASSE PÅ LOKALITETEN FJØLVÆRET I FRØYA KOMMUNE

1 Mattilsynet Region Midt v/ Aud Skrudland Felles postmottak Postboks 383 2381 Brumundal Vår referanse: Bergen, 25. november 2016 Ansvarlig advokat: Mons Alfred Paulsen MERKNADER TIL VARSEL OM VEDTAK OM REDUKSJON AV BIOMASSE PÅ LOKALITETEN FJØLVÆRET 26775 I FRØYA KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 FAKTISKE FORHOLD... 2 2.1 Innledning... 2 2.2 Situasjonen i området rundt Frøya og Hitra... 3 2.3 Situasjonen ved Fjølværet... 3 2.4 Særskilte kommentarer til den faktiske fremstilling i det varslede vedtak 5 2.4.1 Innledning... 5 2.4.2 Håndtering av skadet og syk fisk... 5 2.4.3 Dødfiskhåndtering... 5 2.4.4 Manglende varsling... 6 2.4.5 Flytting av dødfisk... 7 2.4.6 Manglende beredskap... 7 2.4.7 Internkontrollsystemer... 8 2.4.8 Helserapport fra Åkerblå 4. august 2016... 8 2.4.9 Feilrapportering av lusetall... 9 3 RETTSLIG VURDERING... 10 3.1 Det rettslige utgangspunkt... 10 3.2 Påstander om brudd på bestemmelser gitt i medhold av matloven eller dyrevelferdsloven... 11 3.2.1 Luseutviklingen ved Fjølværet... 12 3.2.2 Skade på fisk som følge av høye lusepåslag... 13 3.2.3 Manglende avliving ved utslakting... 14 3.2.4 Manglende håndtering av døde akvakulturdyr... 15 3.2.5 Manglende varsling om økt dødelighet og hendelser av velferdsmessig betydning... 16 3.2.6 Ukentlig innrapportering av dødelighet i anlegget... 16 3.2.7 Brudd på vedtak om båndlegging... 16 3.2.8 Manglende beredskapsplan og beredskap... 17 3.2.9 IK-Akvakultur 5... 17

3.2.10 Oppsummering... 17 3.3 Forholdsmessighet og virkning... 18 3.4 Tiltak, investeringer og effekten av disse... 19 3.4.1 Innledning... 19 3.4.2 Interne rutiner og organisering... 19 3.4.3 Investeringer i kapasitet og utstyr for forbedringer.... 19 3.4.4 Avslutning... 20 4 FOR DET TILFELLE AT MATTILSYNET FINNER GRUNNLAG FOR REDUKSJON... 20 4.1 Reduksjonens omfang... 20 4.2 Fordeling av reduksjon på flere lokaliteter... 20 5 AVSLUTNING... 21 1 INNLEDNING Det vises til varsel om vedtak om redusert lokalitetsbiomasse på lokaliteten 26775 Fjølværet i Frøya Kommune (deres ref. 2016/214589) datert 31. oktober 2016, rettet mot Måsøval Fiskeoppdrett AS ("Måsøval" eller "Selskapet"). Selskapet ba i brev av 8. november 2016 om utsatt uttalelsesfrist og ble gitt utsettelse til den 25. november 2016 i e-post av 8. november fra Aud Skrudland. Det inngis med dette rettidige merknader til varselet på vegne av Selskapet. Selskapet understreker at det er svært beklagelig at fisk på lokaliteten har blitt utsatt for lidelse og død uansett omfang. Selv om situasjonen ved Fjølværet ble svært krevende og ekstraordinær er dette ikke i tråd med hvordan Selskapet ønsker å drive sin virksomhet. Selskapet vil trekke all mulig lærdom ut av hendelsen for å kunne være optimalt forberedt for liknende ekstraordinære situasjoner i fremtiden. Måsøval har i brev av 17. november 2016 til Mattilsynet anført at Mattilsynet Region Midt må anses som inhabil til å behandle saken. Grunnlaget for inhabilitetsinnsigelsen er for det første at representanter for regionskontoret, ved regionsdirektør Røthe Knudsen og avdelingsleder Eiken, i sine uttalelser til pressen i denne saken allerede har konkludert med at det vil bli truffet endelig vedtak om reduksjon av lokalitetsbiomasse ved Fjølværet. Dernest, for det andre, at de nevnte representanter i sine uttalelser til pressen har kommet med skyldkonstaterende uttalelser i strid med god forvaltningsskikk og EMK artikkel 6 nr. 2 knyttet til den av Mattilsynets innleverte anmeldelse av Selskapet. Vi viser i denne forbindelse til nevnte brev og etterfølgende e-postkorrespondansen. 2 FAKTISKE FORHOLD 2.1 Innledning Selskapet bemerker at Mattilsynet gjennomgående i tilsynsrapporter og i varselet gir en ensidig, og til tider, uriktig fremstilling av de faktiske omstendigheter ved Fjølværet. Vi finner det derfor nødvendig å knytte særskilte kommentarer til den fremstilling som gis i varslet. Selskapet har ved gjentatte anledninger oppfordret til møte med Mattilsynet for å avklare eventuelle uklarheter vedrørende situasjonen ved Fjølværet. Selskapet har videre ved gjentatte kommentarer til Mattilsynets tilsynsrapporter gitt en utførlig fremstilling av de faktiske forhold. Ingen av Selskapets kommentarer til tilsynsrapportene er hensynstatt eller vurdert av Mattilsynet i varselet, og det legges til grunn at Selskapets tidligere merknader hensyntas ved den videre behandling der det er relevant.

Selskapet vil også innledningsvis påpeke at bildene som er fremlagt i forbindelse med det varslede vedtak er tatt under utslaktings- og opprydningsarbeidet på lokaliteten, og at disse ikke er beskrivende for den velferdsmessige situasjonen ved Fjølværet i perioden fra juli og frem til beslutning om utslakting den 1. september. Bildene er egnet til å gi en uriktig oppfatning av totalsituasjonen ved Fjølværet. 2.2 Situasjonen i området rundt Frøya og Hitra I det tidsrom hvor det ble besluttet utslakting av Fjølværet var det en ekstraordinær situasjon i hele regionen rundt Frøya og Hitra. En rekke selskaper besluttet hasteutslakting av lokalitetene i området, og dette medførte en betydelig etterspørsel etter brønnbåter, ensilasjekapasitet og slakterikapasitet. Beskrivende for situasjonen ved Frøya og Hitra er det at det i løpet av noen uker i september ble slaktet ut omtrent 3,9 millioner fisk. ILA-utbruddet og de restriksjoner som dette medfører gjorde at situasjonen i regionen også ble særlig krevende. Videre var lusepåslaget i området i den aktuelle tidsperioden dramatisk, og Selskapet har ikke tidligere erfart så omfattende påslag ved noen av sine lokaliteter. At det oppstod en unormalt stor utvikling av lusepåslag i regionen underbygges også av Mattilsynets varsel til Lerøy Midt AS om vedtak om redusert lokalitetsbiomasse for lokalitet Langskjæra I og II (deres ref. 2016/195682). I varselet skrives det at Mattilsynet fant et gjennomsnitt på 111 lus per fisk ved kontrolltelling. Det vises her til vedlagte illustrasjon basert på innrapporterte tall fra Mattilsynet gjennom Barentswatch og nevnte varsel til Lerøy Midt. Bilag 1: Utvikling av totalt antall lus og kjønnsmodne lus i området rundt Fjølværet Av illustrasjonene ser vi at det generelt var høyt smittepress i området gjennom sommeren og utover høsten. Fjølværet fikk problemer i uke 34, men da hadde mange omkringliggende anlegg i sonen hatt problemer allerede i flere uker med generelt høyt lusenivå og nivå av kjønnsmodne lus langt over den fastsatte grensen. Det er ikke usannsynlig at lusepåslaget ved Fjølværet har blitt vesentlig forverret gjennom smittepress fra de øvrige lokaliteter i området. Når vedtak om reduksjon av maksimalt tillatt biomasse har så stor betydning for Måsøval må det kreves at man er sikker på at de høye lusetall og den etterfølgende dødeligheten er noe Selskapet kan klandres for. De ekstraordinære omstendigheter det er redegjort for foran fikk naturligvis en direkte innvirkning på Selskapets mulighet til å slakte ut lokaliteten så hurtig som mulig, og for å unngå høye dødelighetstall underveis i denne operasjonen. 2.3 Situasjonen ved Fjølværet Som Selskapet har påpekt i kommentarer til tidligere tilsynsrapporter traff Selskapet selv beslutning om å slakte ut hele lokaliteten den 1. september 2016, og var således godt i gang med denne operasjonen da Mattilsynet traff sitt vedtak om slakting/destruksjon den 12. september 2016. Dette er for øvrig presisert en rekke ganger av Selskapet ved kommentarer til Mattilsynets tilsynsrapporter, uten at man kan se at dette er tatt til etterretning i varselet. Det er altså

ikke slik at Selskapet bevisst har unnlatt å reagere på høye lusenivå på bekostning av fiskens velferd, slik det anføres i Mattilsynets varsel. Arbeidet med å slakte ut hele lokaliteten og tømme denne var svært krevende. Dette også som en konsekvens av at man i hele området hadde tilsvarende behov for ekstern kapasitet for utslakting. Selskapet har benyttet alle tilgjengelige ressurser og iverksatt alle relevante tiltak for så raskt som mulig å få slaktet ut og avlivet skadet og påkjent fisk. Selskapet har tatt den situasjon som oppstod på største alvor og har etter beste evne forsøkt å håndtere situasjonen på best mulig måte. Etter gjennomført utslakting gikk man over i en opprydningsfase på lokaliteten. Ved en normal situasjon vil slik opprydding i større grad kunne skje fortløpende etter hvert som man tømmer merdene. I dette tilfellet lå Selskapets fokus på å få slaktet ut et betydelig antall fisk og i å få avlivet skadet eller påkjent fisk, og dette fikk også konsekvenser for andre arbeidsoppgaver. Selskapet ønsker å understreke at det var i oppryddingsfasens siste dag Mattilsynet tok de bildene som viser den mest skadede fisken og at disse bildene ikke er representative for fiskevelferden til den vesentlige del av fisken ved Fjølværet. Selskapet ønsker likevel å uttrykkelig påpeke at Selskapet selvsagt tar den situasjon som oppstod på høyeste alvor og beklager sterkt at fisk har lidt ved en av våre lokaliteter, uavhengig av antall. I Mattilsynets tilsynsrapporter og i varselet om vedtak fremstiller Mattilsynet situasjonen som om Selskapet ikke har tatt situasjonen ved Fjølværet på alvor. Selskapet understreker at dette er uriktig, og at Selskapet fortløpende har gjort sitt beste for å håndtere situasjonen på best mulig måte, med de begrensninger som gjorde seg gjeldende. I den oppryddingsfasen som oppstod vil det være svært utfordrende å sikre at man får med seg all dødfisk og all levende fisk. Dette ville vært utfordrende også i en normalsituasjon. I praksis blir dette ikke avdekket og brakt på det rene med sikkerhet før nøtene fysisk tas opp. Det reageres også på at Mattilsynet i sitt varsel, slik vi oppfatter dette, anfører at Selskapet bevisst skal ha begått underrapportering ved telling av lus på lokaliteten. Dette er ikke riktig, og er i seg selv en alvorlig anklage. Vi kan ikke se at Mattilsynet bygger dette på noe annet enn en hypotese - uten noen annen dekning enn hypotesen i seg selv. Selskapet tar sterkt avstand fra denne påstanden. Selskapet fastholder at de registrerte lusetellinger som er innrapportert er i tråd med gjeldende regelverk og gjengir den faktiske luseutviklingen ved Fjølværet. Selskapet vil også understreke at de ansatte hadde jobbet "non-stop" for å slakte ut eventuelle gjenliggere og arbeidet med opprydding på lokalitet pågikk for fullt etter den 16. september med de rammer man nødvendigvis må sette av hensyn til sine ansatte. Dette var også Mattilsynet vel kjent med blant annet gjennom korrespondanse fredag den 16., lørdag den 17. og søndag den 18. september 2016 med Mattilsynet v/spesialinspektør Aud Skrudland.

2.4 Særskilte kommentarer til den faktiske fremstilling i det varslede vedtak 2.4.1 Innledning Mattilsynet har i det varslede vedtak fremstilt, og bygget på, et uriktig faktisk grunnlag på flere punkter. Det varslede vedtak gir en ukorrekt og unøyaktig faktisk fremstilling av de faktiske forhold ved Fjølværet i perioden fra midten av juli og frem til endelig utslakting og opprydning. Selskapet vil i det følgende gi sine særskilte kommentarer til den faktiske fremstilling i det varslede vedtak. 2.4.2 Håndtering av skadet og syk fisk Selskapet har løpende tatt ut og avlivet fisk som har vært påført alvorlige mekaniske skader eller svak fisk underveis i produksjonen. Selskapet har videre besluttet å slakte ut merd 204 og 206 den 4. august 2016 som følge av den velferdsmessige utviklingen i disse merdene. Selskapet og dets ansatte legger ned et betydelig arbeid og stolthet for å sikre en velferdsmessig god produksjon av matfisk. Man har ved ingen anledning bevisst prioritert på bekostning av dyrenes velferd. Dette er grove anklager som rammer Selskapets omdømme og dets ansatte hardt. Beslutningen om utslakting viser tvert om at Selskapet løpende har vurdert den velferdsmessige situasjonen ved Fjølværet, og at man har håndtert fisken i samsvar med de krav som stilles i lov og forskrifter. Måsøval har aktivt sørget for avliving av syk eller skadet fisk, og gjort alt som rimelig kunne forventes av Selskapet i denne situasjon. For tidsperioden etter at det ble besluttet utslakting av lokaliteten oppstod det en så ekstrem situasjon med høye dødelighetstall at det ikke lenger var mulig å løpende håndtere syk og skadet fisk så godt som ønskelig. De krav som stilles til håndtering av fisken i denne tidsperioden må ses i lys av de begrensninger som gjorde seg gjeldende. Det er derfor uriktig av Mattilsynet å legge til grunn at Selskapet på en klanderverdig måte har unnlatt å håndtere skadet eller syk fisk. 2.4.3 Dødfiskhåndtering I Mattilsynets varsel skrives det at Selskapet hadde redusert kapasitet til håndtering av dødfisk både før utslakting av fisken, og under den ekstraordinære utslaktingsprosessen. I varselet skrives det at «Det var etter hvert ikke mulig å ta opp dødfisk med de vanlige dødfiskhover, og det ble ikke innhentet annen opptakskapasitet» (vår understrekning). Dette medfører ikke riktighet, noe Selskapet har opplyst om i merknader til tilsynsrapport av 21. september 2016 (2016/197884) og av 22. september 2016 (2016/197915). Selskapet jobbet kontinuerlig for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dødfisken ved Fjølværet. Man leide inn ekstern kapasitet til å transportere bort dødfisk og man transporterte også bort dødfisk til Langøya. Det var først i perioden uke 35 til 36 at Selskapet ikke lenger klarte å håndtere all dødfisken løpende med den kapasitet som man da hadde. Dette må ses i lys av den ekstraordinære

situasjonen som oppstod ved lokaliteten, men også den ekstreme etterspørselen på ekstern ensilasjekapasitet rundt hele Frøya. Det er ikke mulig for Selskapet å ha intern kapasitet som skal kunne håndtere en fullstendig utslakting under de forhold som etter hvert oppstod på Fjølværet. Videre hadde Selskapet avtale med Scanbio for transport av dødfisk gjennom felles beredskapsavtale med aktørene i sonen. Som følge av den akutte etterspørsel etter bortfrakting av ensilasje ble imidlertid utslaktings- og dødfiskhåndteringen ved lokaliteten forsinket. Dette skyldtes forhold utenfor Selskapets kontroll, og det lot seg ikke oppdrive alternativ kapasitet via andre tjenesteleverandører. Selskapet ønsker å understreke at man har gjort alt man kunne for å håndtere dødfisken ved Fjølværet på en best mulig måte, sett i lys av de begrensninger som gjorde seg gjeldende. Mattilsynet uttaler videre på side 2 i varselet at «dødfisk [ble] kvernet på flåte, og enten kjørt til land for oppbevaring eller kjørt til lokalitet Lamøya» (vår understreking) Selskapet har ved ingen anledning transportert fisk fra Fjølværet til Lamøya. Det er tale om en betydelig avstand mellom de to lokalitetene, og en slik påstand fremstår som helt ubegrunnet og uriktig jf. også nedenfor i punkt 2.4.5. Oppsummert må Mattilsynet ved den videre saksbehandling ta hensyn til at det oppstod en så krevende og ekstraordinær situasjon både ved Fjølværet, og generelt i regionen, at det ikke var mulig å innhente ytterligere ensilasjekapasitet for håndtering av den døde fisken. At man ikke klarte å gjennomføre en løpende håndtering av dødfisken var dermed uunngåelig, slik situasjonen utviklet seg. 2.4.4 Manglende varsling Mattilsynet skriver på side 3 i varselet at det ikke er sendt inn melding om forøket dødelighet eller hendelser av velferdsmessig betydning på lokaliteten siden 24. april. Videre uttales det at rapport om ukentlig dødelighet etter soneforskrift for ILA ikke er sendt inn til Mattilsynet etter 17. august. Mattilsynet etterlater med dette et inntrykk av at Selskapet bevisst har unnlatt å innrapportere dødelighet og luseutviklingen ved Fjølværet Påstanden om at man ikke har sendt inn varsel om forøket dødelighet siden april medfører ikke riktighet. I e-post fra Inger Marie Øien datert 24. juni 2016 til Gøril Thommassen og Toril Celius varsles det om økt dødelighet etter avlusning ved bruk av Thermolicer ved Fjølværet. Den 3. august 2016 ble det på nytt meldt fra om økt dødelighet på lokaliteten i e- post fra Henny Førde til internpost.trondheim@mattilsynet.no. Eposten inneholder vedlegg med dødelighetstall og avviksregistrering i EQS. Selskapet har videre sendt inn dødelighetstall til internpost.trondheim@mattilsynet.no fra uke 17 til og med uke 34. For uke 29 og 30 ble dødelighetstallene ettersendt. Disse rapportene ble ettersendt sammen med rapporteringen for uke 31. Etter uke 35 ble det ikke rapportert inn ukentlig dødelighet, da det ble besluttet å foreta utslakting av lokaliteten. Gjennom de ukentlige innrapporteringene har Mattilsynet hatt fullt innsyn i utviklingen ved lokaliteten.

Videre har Selskapet sendt inn ukentlige rapporter om lusetall til Altinn helt frem til uke 35. Etter denne tidsperiode ble det ikke innrapportert ukentlig, da man hadde igangsatt utslakting av lokaliteten. Mattilsynets fremstilling av Selskapets manglende varsling og rapportering er etter dette uriktig. 2.4.5 Flytting av dødfisk I det varslede vedtak vises det også til at man har flyttet dødfisk fra Fjølværet og at dette er i strid med forflyttingsforbud pålagt aktørene i «Båndleggingsbrev for ILA» (deres ref. 2016/094055). Dødfisk ble ikke transportert til andre lokaliteter enn Langøya jf. pkt. 2.4.3 ovenfor. I båndleggingsbrevet for ILA som Mattilsynet henviser til er lokalitetene Langøya og Fjølværet ansett for å være én «smittemessig enhet». Dette var årsaken til at man valgte å trekke inn Fjølværet under ILA-sonen etter positive prøver på Ørnøya. Lokalitetene Fjølværet og Langøya måtte vurderes samlet. At to lokaliteter som driftes som én smittemessig enhet har felles dødfiskhåndtering er vanlig praksis i næringen, og Selskapet vil påpeke at Mattilsynet tidligere aldri har stilt spørsmål til denne praksis. Selskapet gjør for øvrig oppmerksom på at det ikke var fisk i merdene ved Langøya, og at lokaliteten lå brakk når dødfisken ble transportert til lokaliteten. Flyttingen av dødfisken til Langøya var derfor ikke et brudd på vedtak om båndlegging av fisken, da vedtaket selv definerer lokalitetene som én «smittemessig enhet». 2.4.6 Manglende beredskap I varselet anføres det også at Selskapet ikke har beredskap som ivaretar hensynet til fiskehelse og fiskevelferd. Det er ikke redegjort for hvilke eventuelle mangler beredskapsplanen har. Selskapet har foretatt grundige vurderinger i forbindelse med utarbeidelse og løpende revideringer av Selskapets beredskapsplaner. I tillegg har man gjennomført beredskapsøvelser sammen med øvrige aktører i regionen, herunder øvd på krisesituasjoner hvor det var akutt behov for utslakting i regionen. Mattilsynet har inngående kjennskap til Selskapets beredskapsplaner og har, så vidt vi er kjent med, ikke på noe tidspunkt tilkjennegitt noen innvendinger mot Selskapets planer og de aktuelle situasjoner de har vært utarbeidet for å kunne håndtere. I fellesmøte med regionens aktører og Mattilsynet den 5. september ble slakte- og brønnbåtkapasiteten diskutert nærmere. På dette tidspunkt var det klart at en rekke aktører måtte igangsette nødslakting i området rundt Frøya og Hitra, og dette medførte et betydelig press på slaktekapasiteten, på brønnbåtkapasiteten og på ensilasjekapasiteten i området. Disse omstendighetene medførte etter hvert en eskalerende situasjon hvor det ikke var tilstrekkelig kapasitet i området. Dette lå utenfor Selskapets kontroll. Dette ble ytterligere forverret for Selskapet ved at deres kontraherte brønnbåt havarerte i samme tidsperiode. Disse årsaksfaktorene kan ikke knyttes til noen manglende beredskapsplan, og Måsøval bestrider at man hadde manglende beredskap ved lokaliteten. Det vises til Selskapets

Handlingsplaner for 2016 og 2017 og det fremstår som klart at beredskapsplanen til Selskapet er i samsvar med de krav som stilles i lov og forskrifter. 2.4.7 Internkontrollsystemer Varselet om vedtak bygger videre på at Selskapet ikke har internkontrollsystemer som fungerer i praksis. Dette er ikke riktig, og det er heller ikke forklart hva som eventuelt ikke fungerer. Selskapet har hatt et betydelig fokus på internkontrollsystemet og rutiner for etterlevelse av regelverket og Selskapet stiller seg uforstående til denne påstanden. Påstanden er ikke underbygget eller konkretisert å en slik måte at Selskapet kan vurdere denne. Det eneste Selskapet har observert i den tidligere korrespondansen er at Mattilsynet i tilsynsrapport datert 22. september 2016 skriver at man ikke kunne hente ut data vedrørende håndteringen av dødfisk på Selskapets datasystem. I merknad til denne tilsynsrapporten fra Selskapet er det gitt en utførlig redegjørelse for Selskapets datasystem og tilgjengeligheten av informasjon på systemet. Eventuelle praktiske utfordringer med å utlevere informasjon fra datasystemet samtidig som Mattilsynet og Selskapets ansatte befinner seg på "merdkanten" er ikke et brudd på våre rutiner. Selskapet har oversendt den informasjon som har blitt etterspurt i ettertid i samråd med Mattilsynets representanter. Det vises også til at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet utførte en revisjon av Selskapets internkontrollsystemer den 23. april 2014 uten at Selskapet fikk merknader. Selskapet har dessuten nedlagt betydelige ressurser og tid på utvikling og forbedringer av internkontrollsystemet. Selskapet har gjennomgått ASC revisjon, Tesco revisjon og Global GAP revisjon uten annet enn gode tilbakemeldinger. Selskapet mener det ikke er noe grunnlag for den fremsatte påstand. 2.4.8 Helserapport fra Åkerblå 4. august 2016 Mattilsynet viser i sitt varsel til rapport fra Åkerblå 4. august 2016 (uke 31) hvor man gjengir at situasjonen ved anlegget var «uakseptabel». Uttalelsen må leses i lys av rapporten for øvrig og det som ble kommunisert mellom Åkerblå og Selskapet under og etter besøkene. Åkerblås veterinær sendte den 26. juli 2016 en e-post til driftsleder i Selskapet for området Frøya Nord med en oppsummering fra besøket ved Fjølværet den 25. juli 2016. I e-posten skrives følgende om situasjonen ved Fjølværet: «Basert på FT-tall er det moderat forøket dødelighet i de fleste merder (unntak er 101) og synes å øke i 109, 110 og 206. Bildet i merdene er noenlunde likt Fisken reagerer imidlertid raskt på bevegelser i omgivelsene. Merd 108 og særlig 109 skilte seg derimot noe ut. I sistnevnte er fisken tydelig påkjent og står og sturer. Enkelte finner observeres over vannflaten. Bildet er noe mildere i 108.» Jeg forstod det slik at avlusing med Thermolicer planlegges førstkommende fredag. Fisken på lokaliteten er tydelig påkjent (sirkulasjonsforstyrrelser/-svikt). Jeg får også opplyst om at fisken i merd

204-206 har lett for å bikke i kastet under lusetelling. Det er ikke ønskelig å håndtere slik fisk da risiko for dødelighet er betydelig. Samtidig er det jo slik at tiltak må iverksettes for å holde lusenivåene nede. Anbefaler at det derfor startes med en av merdene som antas å ha best helsestatus (merd 101 for eksempel?), og at fisken sultes minimum fem dager. Erfaringer fra den første merden vil være grunnlag for om videre behandling er forsvarlig.» (Vår understrekning). Bilag 2: E-post fra Åkerblås veterinær til Måsøval i forbindelse med helserapport av 4. august Uttalelsene viser tydelig at situasjonen ved Fjølværet som sådan ikke kan kategoriseres som «uakseptabel». Det var stor variasjon på fiskens tilstand i den aktuelle tidsperiode, og det var flere merder hvor helsesituasjonen til fisken nettopp ikke var "uakseptabel". Rapporten fra Åkerblå tar heller ikke opp i seg den løpende utviklingen ved Fjølværet og de erfaringer man hadde gjort seg gjennom en lengre tidsperiode. Illustrerende i så måte er det at dette var denne veterinærens første tilsyn på lokaliteten. Helserapporten og den vedlagte e-poster viser også at det var et begrenset antall merder hvor fisken var for svak til videre mekanisk behandling. Varselet bygger her bebreidelsene mot Selskapet på et svært begrenset og fragmentarisk grunnlag. Selskapet vurderte situasjonen i begynnelsen av august, og ut i fra slik de vurderte situasjonen, vedtok de å slakte ut merd 204 og 206. I de resterende merder ble det satt ut rensefisk. Dette er en skånsom behandlingsmetode som uansett ikke påfører fisken unødig stress eller mekaniske påkjenninger. Ytterligere tiltak ville bli vurdert fortløpende avhengig av hvordan situasjonen utviklet seg. 2.4.9 Feilrapportering av lusetall Varselet kan oppfattes slik at Mattilsynet mener at Selskapet har feilrapportert lusetellingene ved Fjølværet og uttaler i denne sammenheng at «Det ikke lar seg forklare biologisk at lusesituasjonen i anlegget har utviklet seg slik de innrapporterte tellinger fra anlegget viser». Videre uttales det at man har «latt lakselus utvikle seg til et nivå opp til 40 ganger mer enn tillatt» (vår understrekning) Dette er alvorlige anklager, som ikke er underbygget, og Selskapet bestrider dette på det sterkeste. For ordens skyld påpeker vi tallet (40) Mattilsynet benytter er feil, uten at vi mener det har noen betydning for saken. Selskapet har de seneste år lagt ned vesentlige ressurser på opplæring av Selskapets ansatte om hvordan man gjennomfører riktig telling av lus. Dette i nært samarbeid med Selskapets eksterne fiskehelsetjeneste, Åkerblå. De ansatte har lusetellingsertifikat, og Selskapet har sterkt fokus og gode rutiner rundt telling og innrapportering av lus.

De ansatte som gjennomfører tellingene har en betydelig kompetanse og erfaring. De ansatte på denne lokaliteten var også involvert i et prøveprosjekt med Elanco i 2015/2016 hvor det ble foretatt telling to ganger i uken på denne lokaliteten. Det er ikke grunnlag for de påstander Mattilsynet synes å gi uttrykk for. 3 RETTSLIG VURDERING 3.1 Det rettslige utgangspunkt Mattilsynet viser til at det rettslige grunnlag for reduksjon av tillatt biomasse på lokalitetene følger av forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg (FOR-2008-06-17-823) («etableringsforskriften») 8 jf. matloven 23. Av forskriften fremgår det at: «Mattilsynet kan endre eller trekke tilbake godkjenningen som nevnt i 5 dersom: a)det foreligger vesentlige brudd på vilkår i godkjenningen eller bestemmelser gitt, i eller i medhold av matloven eller dyrevelferdsloven. b)det viser seg at sykdomstilstand eller kunnskap om sykdomsmessige eller velferdsmessige forhold er vesentlig endret i forhold til da godkjenning ble gitt. c)annen plassering, produksjonsform eller endring av produksjonsomfang kan forbedre helsesituasjonen eller velferden vesentlig i akvakulturanlegget, akvakulturområdet for bløtdyr eller det omkringliggende miljø.» (våre understrekninger). Forskriftsbestemmelsen må tolkes i samsvar med hjemmelsbestemmelsen hvor Mattilsynet etter matloven 23 kan «fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven...» Man kan dermed slutte at reduksjon av lokalitetsbiomasse må være et virkemiddel som skal virke fremover og med sikte på å være et tiltak som det er nødvendig å bruke for å sikre gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven. Grunnlaget for varsel om reduksjon må derfor ta utgangspunkt i fortidige forhold men både nødvendighetsvurdering og egnethetsvurderingen skal rettes fremover: Formålet med inngrepet må med andre ord være et virkemiddel som må være nødvendig for å unngå fremtidige vesentlige brudd på det relevante regelverket. Selskapet viser til merknadens punkt 3.4 hvor det redegjøres i detalj for de tiltak som har blitt og vil bli iverksatt ved neste utsett. Dette får direkte innvirkning på vurderingen av om det skal treffes vedtak, og for hvor mye lokalitetsbiomassen skal reduseres med. Det sentrale er at vedtaket må være «nødvendig». Lovforarbeidene omtaler tolkningen av dette vilkåret som skranke for forvaltningens kompetanse slik:

«Det hører til forvaltningsskjønnet å ta stilling til om vedtaket er proporsjonalt/forholdsmessig, men domstolen kan overprøve om forvaltningen har foretatt en forsvarlig forholdsmessighetsvurdering. I forholdsmessighetsprinsippet ligger det et krav om forbudet eller påbudet må være egnet til å realisere formålet med bestemmelsen. Inngrepet må ikke gå lenger eller være strengere enn hva som anses nødvendig. Kan formålet nås på mindre inngripende måte, vil vedtaket ikke bli ansett som proporsjonalt/forholdsmessig. Den bakenforliggende vurderingen vil være av faktisk, faglig og situasjonsbestemt karakter.» For ordens skyld påpeker vi at et vedtak om reduksjon av lokalitetsbiomasse ikke kan treffes med det formål å være en straffereaksjon for fortidige forhold basert på allmennpreventive og individualpreventive grunner. Dersom reaksjonen får preg av å være dette, blir sanksjonen straff, og man er utenfor det hjemmelsgrunnlaget som fremkommer av etableringsforskriften 8 a), jf. matloven 23. I Mattilsynets retningslinje for «Midlertidig reduksjon av godkjent lokalitetsbiomasse på grunn av vesentlige overskridelser av lusegrensen» («Retningslinjen») uttales det på s. 3 at «Vedtakene skal tåle å bli målt opp mot prinsipper om å bruke minste effektive inngrep for å nå målet. Dette tilsier da også at det er vurdert om det er realistisk å nå målsettingen med mindre inngripende tiltak». I foreliggende sak kan det stilles spørsmål til om Mattilsynet går utenfor de rammer som følger av 8 a) når man i forutgående tilsynsrapporter, og i forhåndsvarselet bygger og fremstiller sin argumentasjon som om det er tale om en form for sanksjon overfor Selskapet på grunn av den alvorlige situasjonen som oppstod. At det i varselet uttales at redusert lokalitetsbiomasse ikke er straff, fratar ikke sanksjonen preget av straff dersom begrunnelsen for et slikt vedtak i realiteten bygger på pønale betraktninger, hensyn og siktemål. Slik sett kan reduksjon av lokalitetsbiomasse anses som en straffereaksjon dersom den fremstår som en reaksjon med hovedfokus på fortidige forhold. Her er det innholdet som må være avgjørende, ikke Mattilsynets egen rettslige rubrisering av vedtaket i varselet. Mattilsynet henviser i det varslede vedtak til en rekke bestemmelser uten at man nærmere redegjør for hva Mattilsynet mener er graden av bruddet og hvorvidt disse kan sies å være «vesentlige brudd» på bestemmelser som skal ivareta samme formål. Det er også sentralt at Mattilsynet ved den videre saksbehandling går inn på årsakene til den situasjonen som oppstod og ikke ensidig fokuserer på bilder tatt ved avslutningen av opprydningen. I den grad et vedtak skal bygge på infamerende beskyldninger om straffbare handlinger må det her som ellers a) gjelde et strengere beviskrav og b) det må være påvist at nødvendig skyld foreligger. Videre bemerkes det at det er smitteaspektet ved lakselus som skal være hovedhensynet ved bruk av vedtak om redusert tillatt biomasse. 3.2 Påstander om brudd på bestemmelser gitt i medhold av matloven eller dyrevelferdsloven Ved den rettslige vurdering av om det foreligger «vesentlig» brudd må det konstateres brudd på bestemmelser eller forskrifter gitt i medhold av matloven eller dyrevelferdsloven. Dette

forutsetter at Mattilsynet i sitt vedtak foretar en konkret vurdering av om det foreligger brudd, og graden på et eventuelt brudd. I varselet har ikke Mattilsynet foretatt en selvstendig vurdering eller gitt noen begrunnelse for graden av de påståtte overtredelser av de enkelte lov- og forskriftsbestemmelser. Reduksjon av lokalitetsbiomasse er et alvorlig inngrep overfor Selskapet, hvilket medfører et skjerpet krav om begrunnelse for hvorfor Mattilsynet mener de enkelte bestemmelser er overskredet og for graden av overskridelsen. Mattilsynet nøyer seg i det varslede vedtak på side 4 og 5 med å konstatere brudd på bestemmelser gitt i forskrifter og lov gjennom en kort og punktvis gjennomgang av de enkelte bestemmelser. Selskapet forstår det varslede vedtak slik at denne listen av påståtte regelbrudd er uttømmende for vurderingen av om det skal treffes vedtak om reduksjon av lokalitetsbiomasse. Ved vurdering av om vedtak treffes skal det heller ikke skje rubrisering av flere lovs- eller forskriftsbestemmelser som er ment å ivareta det samme formål. I den punktvis oppsummering på de bestemmelser Mattilsynet mener det foreligger brudd på er det en rekke av disse bestemmelsene som ivaretar samme formål. Vi vil i det følgende særskilt kommentere de enkelte anførte/påståtte brudd på lov- og forskriftsbestemmelser. 3.2.1 Luseutviklingen ved Fjølværet I det varslede vedtak på side 4 uttales det at Måsøval "Har latt lakselus utvikle seg til et nivå opp til 40 ganger mer enn tillatt. Dette har medført betydelig smitterisiko for fisken i anlegget, villfisk og fisk i andre oppdrettsanlegg. Dette er brudd på matloven 19 og forskrift om bekjempelse av lakselus 8" (vår understrekning) Etter matlovens 19 skal «Enhver utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom. ( ) Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe dyresykdommer og smittestoffer» Hva som nærmere ligger i vilkåret «nødvendig aktsomhet» må ses i lys av de til enhver tid gjeldende forskrifter og en konkret vurdering av den enkelte situasjon. I forarbeidene uttales det at aktsomhetskravet må relateres til det til enhver tid gjeldende ambisjons- og aktsomhetsnivå slik det gjenspeiler seg i regelverk og forvaltningspraksis innenfor lovens formål jf. Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) s. 153. I det varslede vedtak er det vist til forskrift 2012-12-05-1140 om lakselusbekjempelse 8 hvor det uttales at

«Det skal til en hver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget. Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider denne grensen, herunder om nødvendig utslakting av fisk». Bestemmelsen fastsetter en objektivt fastsatt grense på 0,5 voksen hunnlus, og det sentrale vurderingstema blir om Selskapet har utvist nødvendig aktsomhet i relasjon til lusekravet i forskriftens 8. Selskapet har i punkt 2.4 og i løpende merknader til Mattilsynets tilsynsrapporter understreket at Selskapet under ingen omstendighet har «latt lakselus utvikle seg» jf. det varslede vedtak på side 4. Selskapet har i tidsperioden jobbet aktivt for å forhindre lusetilvekst ved lokaliteten gjennom å avluse fisken, forsert utslakting av enkeltmerder og ved å sette ut leppefisk i anlegget. Videre har man foretatt løpende vurderinger av utviklingen ved lokaliteten, og selv fattet beslutning om forsert utslakting av hele lokaliteten den 1. september 2016. Måsøval har gjennom hele tidsperioden innrapportert lusetall til Mattilsynet, og sendt inn dødelighetstall for lokaliteten frem til det ble besluttet å slakte ut fisken. Måsøval har i hele tidsperioden foretatt løpende vurderinger og igangsatt en rekke ulike tiltak for å forhindre eller redusere lusepåslaget ved lokaliteten. Det foreligger ikke holdepunkter for at Selskapet ikke har utvist «nødvendig aktsomhet» jf. Matloven 19 jf. forskrift om lakselusbekjempelse 8. Dette underbygges av den ekstraordinære situasjonen som oppstod på utsiden av Frøya i perioden. Den vesentlige årsaksfaktor for den utviklingen som fant sted ved Fjølværet skyldes forhold utenfor Selskapets kontroll, og er på ingen måte et resultat av Selskapets manglende vilje eller evne til å iverksette nødvendige tiltak mot påslag av lakselus ved Fjølværet. 3.2.2 Skade på fisk som følge av høye lusepåslag I varselet vises det videre til at Selskapet skal ha "latt lakselus utvikle seg til et nivå som har gitt omfattende skader på et stort antall laks i anlegget. Skadene har medført stor og langvarig lidelse for fisken. Dette er brudd på dyrevelferdsloven 24" (vår understrekning) Videre uttales det at Måsøval ikke har "tatt opp og avlivet syk og skadet fisk. Dette har medført stor lidelse for fisken. Dette er brudd på dyrevelferdsloven 24 og akvakulturdriftsforskriftens 34". Dyrevelferdsloven 24 stiller krav om at «Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at ( ) b) dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig»

I bestemmelsens forarbeider fremgår det at hvilke krav som stilles til tilsyn og stell avhenger av art, rase, svakhet, sykdomshistorikk og forholdet til omgivelsene jf. Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) s. 110. Videre uttales det at kravet om beskyttelse gjelder påregnelige eller oppdagede farer og at parasitter mv kan være en helt naturlig del av et dyrs liv, og at det må foretas en konkret helhetsvurdering av situasjonen. I den nærmere vurdering av hvilke krav som stilles til stell og tilsyn av fisken må det ses hen til akvakulturdriftsforskriften 34 som fastsetter at «Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte». Mattilsynets uttalelser i varselet om vedtak oppfattes slik at Selskapet bevisst og forsettlig skal ha unnlatt å bekjempe luseutviklingen ved Fjølværet med det resultat at det medførte omfattende skader på fisken. Dette er ikke riktig og det vises til den faktiske fremstilling i punkt 2.4 flg. og 3.2.1 ovenfor, og vi understeker: Måsøval har løpende og aktivt igangsatt en rekke tiltak for å hindre økte lusepåslag på fisken, og har i samsvar med god dyrevelferd tatt ut syk og skadet fisk gjennom hele utsettet. Det er ikke grunnlag for å påstå at Selskapet med nødvendig grad av skyld har sviktet i sitt tilsyn og stell. Man har etter beste evne og under de naturlige begrensninger som gjorde seg gjeldende sikret fisken tilsyn og stell. Herunder tatt opp og avlivet syk eller skadet fisk så langt dette var mulig. Den situasjon som etter hvert oppstod i området var upåregnelig og hadde en betydelig innvirkning på den velferdsmessige situasjonen til fisken før utslakting. Dette må klart få betydning ved den samlede vurderingen av om det foreligger brudd på dyrevelferdsloven 24 og akvakulturdriftsforskriftens 34. Det er, slik vi ser det, ikke grunnlag - verken faktisk eller rettslig - for Mattilsynets påstand på dette punktet. 3.2.3 Manglende avliving ved utslakting I det varslede vedtak på side 5 uttales det at Måsøval "ikke [har] tatt opp all levende fisk fra nøtene ved slakting. Dette har medført at fisken har blitt gående i opplina nøter mellom dødfisk i lengre tid. I en merd med mye dødfisk blir det dårlig vannkvalitet og stort smittepress. I tillegg medfører det mye stress på fisken. Dette er brudd på dyrevelferdsloven 24 og akvakulturdriftsforskriften 34". Det vises til punkt 3.2.2 for en redegjørelse av hvilke krav dyrevelferdsloven 24 og akvakulturdriftsforskriften 34 stiller. Måsøval er ikke enig at det foreligger brudd på disse bestemmelsene, verken faktisk eller rettslig. Selskapet har i merknader til tilsynsrapporter fra Mattilsynet opplyst om at man under opprydningsfasen ved Fjølværet avlivet levende fisk som en del av opprydningsarbeidet. Siste dag ble det avlivet 109 fisk, og lokaliteten var tømt innen fristen satt av Mattilsynet i deres vedtak den 12. september 2016.

Måsøval ønsker å understreke at det i den situasjon som oppstod ved Fjølværet ikke er uvanlig at det kan bli stående igjen noen få døde og/eller levende individer ved lokaliteten. Mattilsynets tilsyn på lokaliteten ble under arbeid i den siste del av opprydningsfasen. Selskapet fremholder at man har gjort sitt ytterste for å fjerne de gjenlevende fiskene så raskt som mulig. Måsøval har ved gjentatte anledninger uttalt at man beklager at fisken som stod igjen etter utslakting har lidt, og at man vil ta lærdom fra den ekstraordinære situasjonen som Selskapet opplevde ved Fjølværet. 3.2.4 Manglende håndtering av døde akvakulturdyr I det varslede vedtak uttales det videre at Måsøval ikke har "hatt tilstrekkelig kapasitet til opptak, kverning og syrebehandling, lagring og levering av dødfisk. Dette har medført at fisk hopet seg opp i nøtene. Dette innebærer betydelig smitterisiko for villfisk, fisken i anlegget og omkringliggende anlegg. Dette er brudd på matlovens 19 og akvakulturdriftsforskriftens 16". For en redegjørelse av matloven 19 vises det til punkt 3.2.1 ovenfor. Av Akvakulturdriftsforskriften 16 heter det at "Så langt det er mulig skal døde akvakulturdyr tas ut av produksjonsenheten daglig. Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet. Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til ph under 4." (vår understrekning) Det var først i perioden uke 35 til 36 at Selskapet ikke lenger klarte å håndtere all dødfisken løpende med den kapasitet som man da hadde jf. punkt 2.4.3 ovenfor. Det er ikke mulig for Selskapet å ha intern kapasitet som skal kunne håndtere en fullstendig utslakting med det omfanget av dødfisk som man opplevde ved Fjølværet i uke 36. Selskapet har gjort alt man kunne for å håndtere dødfisken ved Fjølværet på en best mulig måte, sett i lys av de naturlige begrensninger som gjorde seg gjeldende. Ved vurderingen av om det foreligger brudd på 16 må det tas hensyn til den situasjon som etter hvert oppstod ved lokaliteten. Det var på et tidspunkt så mye dødfisk at det ikke lenger var mulig å løpende ta ut slik fisk. Det er, slik vi ser det, ikke grunnlag - verken faktisk eller rettslig - for Mattilsynets påstand på dette punktet.

3.2.5 Manglende varsling om økt dødelighet og hendelser av velferdsmessig betydning Mattilsynet anfører videre at Måsøval ikke har "varslet Mattilsynet om betydelig økt dødelighet og hendelser av velferdsmessig betydning. Dette er brudd på akvakulturdriftsforskriften 13". Akvakulturdriftsforskriften fastsetter et krav om gjennomføring av risikobasert helsekontroll for å forebygge og behandle sykdom og skade. Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forøket dødelighet eller andre forhold som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken. Som det fremgår av punkt 2.4.4 ovenfor har Selskapet rapportert direkte til Mattilsynet den 24. juni og 3. august som følge av forøket dødelighet ved lokaliteten. I perioden etter den 1. september ble det ikke meldt om forøket dødelighet da årsaksforholdet fremstod som entydig og avklart jf. bestemmelsens tredje ledd. Videre har Selskapet i samsvar med vedtak om båndleggingspåbud rapportert ukentlige dødelighetstall til Mattilsynet fra uke 17 til og med uke 35 jf. punkt 2.4.4 ovenfor. Mattilsynet har på bakgrunn av innrapporteringene hatt full innsikt i dødelighetsutviklingen ved Fjølværet, og Selskapet har overholdt varslingsplikten etter akvakulturdriftsforskriften 13. 3.2.6 Ukentlig innrapportering av dødelighet i anlegget På side 5 i det varslede vedtak skriver Mattilsynet at Måsøval ikke har "sendt inn ukentlige lister over dødelighet i anlegget. Dette er brudd på soneforskrift for ILA, Frøya 5." Soneforskriftens 5 fastsetter særlige tiltak overfor akvakulturanlegg med laksefisk i bekjempelsessonen for ILA. Bestemmelsen stiller krav om ukentlig innrapportering av dødelighetstall til internpost.trondheim@mattilsynet.no. Det vises til punkt 2.4.4 ovenfor hvor Selskapet har rapportert ukentlige dødelighetstall fra uke 17 til uke 34 til Mattilsynet i samsvar med forskriftens 5. Det er, slik vi ser det, ikke grunnlag - verken faktisk eller rettslig - for Mattilsynets påstand på dette punktet. 3.2.7 Brudd på vedtak om båndlegging Mattilsynet uttaler videre at Måsøval har "Flyttet dødfisk fra Fjølværet til Langøya. Dette er brudd på forflyttingsforbud for alt biologisk materiale i Båndleggingsbrev for ILA" I vedtaket truffet av Mattilsynet skrives følgende: "Langøya/Kvaløya g Fjølværet ligger ca. 3,5 km fra hverandre, men driftes som en smittemessig enhet. Det er derfor naturlig å båndlegge begge lokalitetene på grunn av fare for smittespredning" (vår understrekning)

Det vises her til punkt 2.4.3 ovenfor hvor det redegjøres for at fisk ikke ble flyttet til Lamøya, og at Langøya og Fjølværet er å anse som én «smittemessig enhet». Det foreligger følgelig ikke brudd på båndleggingsvedtaket. 3.2.8 Manglende beredskapsplan og beredskap I det varslede vedtak konkluderes det med at Måsøval ikke har "beredskap som har ivaretatt hensynet til fiskehelse og fiskevelferd som må ligge til grunn for godkjenning av drift på hver lokalitet. Dette er brudd på akvakulturdriftsforskriften 7. Bestemmelsen regulerer de krav som stilles til Selskapets beredskapsplan og det er ikke holdepunkter for å si at Selskapets beredskapsplan er mangelfull. Som redegjort for under punkt 2.4.6 har Selskapet et betydelig fokus på beredskap, og det jobbes kontinuerlig med å forbedre Selskapets prosesser. Selskapet har redegjort for at den situasjon som oppstod i området var ekstraordinær og at det var en rekke ukontrollerbare årsaksfaktorer som medførte til den dramatiske utviklingen ved Fjølværet. Det gjøres gjeldende at det i varselet feilaktig er lagt til grunn at det foreligger brudd på akvakulturdriftsforskriften 7. 3.2.9 IK-Akvakultur 5 Til slutt har Mattilsynet i det varslede vedtak anført at Selskapet ikke har "et internkontrollsystem som fungerer i praksis. Dette gir ikke bedriften den nødvendige styring, kontroll og avviksbehandling. Dette er brudd på IK-akvakultur 5". Forskrift om IK-akvakultur oppstiller en rekke krav for Selskapets internkontroll. Selskapet har i punkt 2.4.7 gitt en utførlig redegjørelse for Selskapets internkontrollsystemer. I det varslede vedtak redegjøres det ikke for hva som eventuelt skal utgjøre et brudd på internkontrollen. Selskapets internkontroll er i samsvar med de krav som følger av forskriftens 5. 3.2.10 Oppsummering Måsøval er av den oppfatning at det ikke er faktisk eller rettslig grunnlag for å subjektivt klandre Selskapet, dets ledelse eller ansatte for den situasjonen som oppstod. Det relevante vurderingstema for de som skal vurdere situasjonen og handlingsforløpet i ettertid er om Selskapet rettslig sett kan klandres for at de unnlot å gjøre noe de burde gjort eller har gjort noe de ikke burde gjort. Dette er en vurdering som må bygge på situasjonen slik den var "der og da" og med den informasjon man da hadde. Vurderingen er i rettslig forstand en vurdering som er helt uavhengig av hvordan situasjonen til sist viste seg å bli (resultatet).

3.3 Forholdsmessighet og virkning Ved Mattilsynets videre behandling og nærmere vurdering av om det skal treffes vedtak om reduksjon av lokalitetsbiomasse må det uansett foretas en vurdering av effekten av de iverksatte/varslede vedtak. I Mattilsynets egen retningslinje for når vedtak om reduksjon av lokalitetsbiomasse skal treffes uttales det på side 3 at «Vedtakene skal tåle å bli målt mot prinsippet om å bruke minste effektive inngrep for å nå målet. Dette tilsier da også at det er vurdert om det er realistisk å nå målsettingen med mindre inngripende tiltak». (vår understrekning) Et vedtak om reduksjon av lokalitetsbiomasse vil ha en direkte og vesentlig innvirkning på Selskapets økonomiske stilling, og ha direkte innvirkning på den videre drift i Selskapet. Et vedtak vil videre få innvirkning for Selskapets ansatte, samt for Selskapets forretningspartnere. Dette må utgjøre et bærende hensyn i vurderingen av om det skal treffes vedtak, og for hvor stor reduksjonen av biomassen skal være. Videre skal inngrepet være et virkemiddel som må være nødvendig for å unngå fremtidige vesentlige brudd på det relevante regelverket. I Retningslinjen til Mattilsynet uttales følgende vedrørende vurderingen av fremtidige brudd: «Mattilsynet må vurdere eventuelle konkrete tiltak virksomheten skal iverksette for neste produksjonssyklus. Vurderingstemaet er om tiltakene gjør at den kommende produksjonen på lokaliteten (uten biomassereduksjon) mest sannsynlig vil skje uten vesentlige overtredelser av regelverket. Innspill som viser faktiske feil i vårt grunnlag skal føre til at varsla vedtak ikke fattes, i den grad omstendighetene er avgjørende for vedtaket. Virksomhetene vil kunne foreslå andre løsninger for å oppnå hensikten med vedtaket». (Vår understrekning). Det sentrale vurderingskriteriet som Mattilsynet må ta stilling til er dermed om det er klare holdepunkter for at Selskapet i fremtiden ikke vil være i stand til å drive virksomheten i tråd med regelverket. Generelt gir varselet i seg selv få eller ingen konkrete holdepunkter for at Selskapets virksomheten vil medføre en høyere risiko for overtredelser enn det som ligger i akvakulturnæringen generelt. Ved denne vurdering vil historiske forhold kunne være retningsgivende, men ikke i seg selv begrunne sannsynlighet for fremtidig overtredelse. Det vises her til at Mattilsynet i sitt varsel har vist til to tidligere forhold ved Selskapets øvrige lokaliteter. Mattilsynet viser for det første til lokalitet Lamøya hvor det på sommeren 2014 ble varslet vedtak om å rette opp i rutiner og praksis ved dødfiskopptak og avlusing av syk og skadet fisk. Dette er forhold som går to år tilbake i tid, til en annen lokalitet enn det varselet gjelder og under forhold som var fullstendig ulikt den situasjon som oppstod ved Fjølværet.

For det andre viser Mattilsynet til lokalitet Kattholmen hvor det ble fattet vedtak om midlertidig redusert lokalitetsbiomasse på grunn av langvarige luseproblemer høsten 2015. Også dette forhold gjelder en helt annen situasjon enn den som oppstod ved Fjølværet hvor dødeligheten var ekstrem, og hvor slakte og ensilasjekapasiteten i området var sprengt. De to tidligere forhold som det er vist til i det varslede vedtak har ingen paralleller til pågående sak, og kan ikke tillegges vekt i vurderingen av om det skal treffes vedtak om reduksjon av lokalitetsbiomasse ved lokalitet Fjølværet. 3.4 Tiltak, investeringer og effekten av disse 3.4.1 Innledning Kravet om at vedtaket må være formålstjenlig og forholdsmessig må som nevnt ta utgangspunkt i en vurdering av det fremtidige utsett ved Fjølværet. I denne anledning er det av direkte betydning for vurderingen å se på de tiltak som Selskapet har eller vil igangsette for å unngå tilsvarende situasjon i fremtiden. I tillegg til dette jobber Selskapet kontinuerlig med å forbedre Selskapets rutiner for drift og bemanning av lokalitetene til Selskapet. Det er selvsagt vanskelig å gi en fullt ut dekkende beskrivelse av dette arbeid og de tiltak som er eller vil bli iverksatt innenfor en skriftlig fremstilling. Man tar til etterretning at Mattilsynet har avslått Selskapets gjentatte anmodninger om et møte med sikte på blant annet å redegjøre for dette. 3.4.2 Interne rutiner og organisering Selskapet arbeider kontinuerlig med Selskapets interne rutiner og styrking av organisasjonen med tanke på å videreutvikle Selskapets systemer for bekjempelse av lakselus. Selskapet har i perioden 2015 og 2016 gjennomført ekstra opplæring i form av lusetellingkurs for Selskapets ansatte i samarbeid med Åkerblå og de ansatte har gjennomgått en teoretisk og praktisk prøve. Opplæringen av de ansatte er et av mange tiltak for å sikre at man har kontroll over luseutviklingen ved de enkelte lokaliteter, og at man således har et korrekt beslutningsgrunnlag for de løpende vurderinger som må foretas av virksomheten under produksjonssyklusen. Videre vises det til Selskapets handlingsplan for 2017 som er oversendt til Mattilsynet. Man har uttrykkelig anmodet om møte med Mattilsynet for å evaluere og presentere mulige tiltak. Selskapet understreker at situasjonen som oppstod ved Fjølværet høsten 2016 ikke kan ses på som en isolert hendelse, og at regionen for øvrig synes å ha et behov for et tettere og velkoordinert samarbeid mellom oppdrettsselskapene, de offentlige myndigheter og tjenestetilbydere. Et tettere samarbeid med rapportering på tvers av de ulike selskaper vil kunne medføre en skjerpet fokus med tanke på utviklingen i regionen som sådan og medføre at adekvate reaksjoner igangsettes på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt. Måsøval vil ta initiativ til en slik dialog og et enda tettere samarbeid. 3.4.3 Investeringer i kapasitet og utstyr for forbedringer. Selskapet har i 2015-2016 foretatt samlede investeringer på godt over 100 millioner kroner for å ruste Selskapet til økt effektivitet og operasjonalitet i forhold til lusebekjempelse og økt fiskevelferd. Det vises særlig til følgende tiltak: