Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem. Økonomisk har hun ikke mulighet til å klare seg på lønna hun får i den stillingen. Derfor jobber hun de ekstravaktene hun blir bedt om. Bente ønsker å kjøpe leilighet til seg og datteren på 8 år. Hun får ikke lån i banken, ikke fordi hun ikke hadde høy nok lønn siste året men fordi hun har for lav fast inntekt. Banken gir lån etter fast inntekt. Hun leier derfor en sokkelleilighet privat. Heldigvis bor foreldrene hennes i nabolaget og kan være barnevakt på kort varsel. Hun skulle vært på foreldremøte i kveld, men klokka 10.00 i dag ringte de fra jobb og ba henne komme på seinvakt. Hun vet at om hun ikke sier ja til denne vakta vil det være vanskelig og få vakter senere i uka. Foreldrene stiller som vanlig opp som barnevakt. Men det er ingen som vil kunne være på foreldremøte. 1
Deltid er mest utbredt i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, særlig innenfor skole/fritidsordninger, pleie- og omsorgstjenestene i kommunene og helsesektoren. Også i privat sektor er det deltid. Dette gjelder særlig innen hotell- og restaurantbransjen, varehandel og renholdsbransjen. Innenfor mannsdominert sektor finner du lite deltid, heller ikke innen mannsdominert varehandel som for eksempel byggevarekjedene 2
Deltid har store konsekvenser for den enkelte. Deltidsansatte som ønsker å jobbe mer må ofte ta ekstravakter, noe som fører til en usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt. Dette påvirker igjen fremtidig pensjon. I årene som kommer vil behovet for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren øke betydelig. For å sikre tilstrekkelig rekruttering og mobilisere mer arbeidskraft, er det viktig at det tilbys heltidsstillinger. Det er viktig for den enkelte å ha forutsigbare rammer for å kunne ha en lønn å leve av, og et arbeidsmiljø og en arbeidstid å leve med. 3
Mange deltidsansatte har store konesekvenser for brukerne, spesielt har vi sett dette i pleie og omsorgstjenestene. Brukerne har ofte 30 40 ansatte inne hos seg i løpet av 6 uker. Det fører til lite kontinuitet i tilbudet, og risikoen for feilbehandling er stor. På grunn av misforståelser og problemer i forhold til kommunikasjon kan man se store adferdsproblemer, som igjen fører til høyere medisinforbruk. Det er svært viktig at vi får flere hele stillinger og dermed høynet kvaliteten i tjenestene. Mange private tilbydere vil kunne si at de kan levere bedre tjenester. Privatisering av offentlige tjenester fører til dårligere arbeidsbetingelser for de ansatte, dårligere lønn og dårligere pensjonsbetingelser. 4
Deltidsstillinger har også store konsekvenser for arbeidsgivere. Svært mye av arbeidstiden til lederne går med i og administrere alle ansatte. Det sier seg selv at det tar lengre tid og administrere 3 personer enn 1. Det er en mye større turnover blant deltidstilsatte enn vi ser blant heltidsansatte. Arbeidsgiver må bruke mye tid og penger på ansettelser. Det koster mye og ansette et menneske, både i tid og penger. Mye av tiden går med på opplæring, veiledning og informasjon. Er det to uker siden du var på jobb trenger du mye tid på og oppdatere deg. Og er du der kun annen hver helg bruker du mye tid på kunnskapsinnhenting ift hver enkelt bruker og mye mas på de ansatte som jobber i en hel stilling. Dette fordi du ikke vet hvordan du skal gjøre ting. Med en heltidskultur vil de ansatte være selvhjulpne i større grad på jobb, og ha kunnskap og informasjon nok til å kunne gjøre jobben sin. 5
Fagforbundet snakker ikke mye om ufrivillig deltid lengre. Vi vil ha en heltidskultur der det vanlige er at ansatte har en heltidsstilling. Vi er tydelige på at det vil måtte føre til en økt grunnbemanning mange steder, spesielt der mange går deltid fordi de ikke makter og gå i en heltidsstilling. Hvis det er grunnen til deltid er det noe galt med jobben og det må vi kunne gjøre noe med. De som i deler av livet sitt vil gå i deltid fordi de har små barn eller av andre velferdsgrunner ikke kan gå i hel stilling så ligger muligheten for de i Arbeidsmiljøloven i dag. Vi må ha en heltidskultur slik at vi kan sikre rekruttering til yrkene våre i fremtiden. I dag tilbys de under 30 år maks en 65% stilling. Dette er ikke nok til å få lån for å kunne etablere seg. Det er heller ikke nok til å kunne forsørge seg selv. Det fører også til problemer og kunne etablere seg i yrket som helsefagarbeider. Det krever i større grad at du går i en hel stilling de første fem årene, slik at du lærer deg det praktiske håndverket. 6
Argumenter mot å få en rettighet til deltid har vært at vi da fratar alle de som ønsker å jobbe deltid. Det er en avsporing av debatten å snakke om alle som ønsker å jobbe deltid. En av grunnene til at det er så mye deltid i kvinnedominert sektor er at kvinner sosialiseres inn i deltid. De starter i en liten stilling, fortsetter når de får barn og synes det er bekvemt når barna er blitt stor. Da har de også gjerne en partner som tjener nok til at hun kan gå i en deltidsstilling, for også å ta seg av hus og hjem. Hvis de vil ha noen kroner ekstra sper de på med litt ekstravakter innimellom. Med det fratar de de unge som ønsker en heltidsstilling muligheten til det, da deltid avler deltid. Arbeidsgiver må tilby ansatte som vil jobbe på flere steder og de som kan tenke seg å gå flere helger en hel stilling. Da vil de eldre oppleve at det ikke er ekstravakter og få og kanskje vil de også da ønsker seg en heltidsstilling. De som går deltid, har gjerne en 80 % stilling, har små barn og gjør dette for å få dagene til å gå rundt, til å rekke over alt, jobb, familie, venner og privatliv. Det er en myte at kvinner jobber deltid kun når de har omsorg for små barn. Kvinner jobber jevnt over mer deltid i alle faser av livet. For eksempel jobber 37 % kvinner i alderen 50 54 år deltid, til sammenligning jobber kun 5 % av menn i samme alderssegment deltid. Noen sier også at de går deltid fordi de ikke orker å jobbe heltid på grunn av stort arbeidspress. De hadde gjerne økt opp sin stillingsandel om bemanningsfaktorene hadde vært høyere. En kan da spørre seg om det er frivillig deltid. 7
Alle politiske partier mener det er viktig og få opp antall hele stillinger i kvinnedominert sektor. Men virkemidlene for å få dette til er forskjellige. Høyresida har endret arbeidsmiljøloven som et påskudd i å få flere hele stillinger. De snakker om et mer fleksibelt arbeidsliv. Høyresida i politikken sier at arbeidsmiljølover er for rigid, den hindrer det fleksible arbeidslivet. Det regnes som relativt vanlig å sette to ekstreme standpunkt opp mot hverandre når det agiteres politisk eller ideologisk. Falske motsetninger etableres, enten er du for det nye fleksible eller du er for det gamle stabile/ rigide. Hva menes med begrepene fleksibel og rigid? Legger arbeidsgiver og arbeidstaker det samme innholdet i begrepene og erfarer partene innholdet likt? Tjener begge parter like mye på å gi sin tilslutning til det nye eller er noen bedre tjent med å holde fast på det gamle eller kanskje ta med seg det beste av det gamle inn i det nye? Høyre vil gjøre det enda letter for arbeidsgiver og pålegge arbeidstakere overtid. De vil øke antall overtidstimer i året. I dag er det tillatt og jobbe 200 timer overtid, men kan økes til 300 timer etter avtale med tillitsvalgte. Høyre vil også øke antall timer det er lov å jobbe i strekk på en arbeidsdag. Dette har Erna Solberg sagt skal gjelde visse deler av arbeidslivet bl.a pleie og omsorgsektoren. Det vil si at turnuser med lange vakter vil kunne bli vanlig og ikke slik det er i dag frivillig i de situasjoner vi ser at det tjener bruker svært godt. Høyre har også gjort det mulig å ansette folk midlertidig på et generelt grunnlag. Vi vet at det er mest midlertidighet i kvinnedominerte yrker, og den nye loven vil da gjøre det enda lettere for arbeidsgiver. Midlertidighet fører ikke til flere stillinger, bare en større mulighet til å ansette folk midlertidig for å kaste de ut når kontrakten utløper. På denne måten omgår de alt av oppsigelsesvern. 8
Venstresida vil styrke samarbeidet med fagbevegelsen både lokalt og sentral og mener at det er gjennom et slikt samarbeid vi kan få flere hele stillinger. Dette er helt i tråd med Fagforbundets politikk. Vi vil ha et trepartsamarbeid. Gjennom slike modeller vil vi kunne lykkes i å etablere en heltidskultur. Venstresiden vil også gjennom statsbudsjettet bevilge penger til kommunene som det kan søkes på for å etablere prosjekter med mål om å få hele stillinger. Eks saman om ein betre kommune og nav/vox midlene. Slike prosjekter har vist seg og fungere godt, og det har vært stor rift om å få delta i disse prosjektene. Venstresida innførte en ny i arbeidsmiljøloven der man kan stille krav om å få økt sin stillingsandel etter et år hvis man har gått mye ekstravakter. Dette ønsker venstresida å følge opp overfor kommunene, evaluere og se om kommunene vil organisere arbeidstakerne sin i mer hele stillinger. De har også innført en lov som sier at ansatte med krav om fortrinnsrett til ledige stillinger skal bli tatt mer alvorlig bl.a. ved at arbeidsgiver skal drøfte dette med de ansatte som har et slikt krav. Dette vil kunne gjøre den ansatte mer klar over sine rettigheter og arbeidsgiver må gjøre noe aktivt for å informere. Vi vet at venstresida vil gjøre mye for å øke antallet på hel tid og har tro på at deres forslag er det som tjener våre medlemmer best. 9