ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 4: Omsorg Møtested: Eikertun Helsehus, Hokksund Dato: 30.11.2016 Tidspunkt: 17:30 Program: Kl 16:30 Kl 17:00 Kl 17:30 Bespisning Eikertun Orientering Boligsosial handlingsplan Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 19/16 t.o.m. nr. 23/16 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 21. november 2016 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelberd 1
Saksnr Innhold Lukket PS 19/16 Referatsak RS 9/16 Status for driften ved Legevakta - per 15.11.2016 RS 10/16 Vaksinasjon for å forebygge livmorhalskreft -HPV vaksine til kvinner i Øvre Eiker PS 20/16 Bosetting av flyktninger i 2017 og rapportering 3. kvartal 2016. Saksordfører: Anne Hov Hilleren PS 21/16 Innføring av lovpålagt aktivitetsplikt ved mottak av sosialhjelp fra 1.1.2017. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen PS 22/16 PS 23/16 Høring - Øvre Eiker kommunes svar på høring om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Saksordfører: Trond Bermingrud B-sak: Framtidig legevaktsordning i Øvre Eiker. Status for arbeidet.
PS 19/16 Referatsak RS 9/16 Status for driften ved Legevakta - per 15.11.2016 RS 10/16 Vaksinasjon for å forebygge livmorhalskreft -HPV vaksine til kvinner i Øvre Eiker
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Liva Aronsen Saksmappe: 2015/6975-35176/2016 Arkiv: F31 Bosetting av flyktninger i 2017 og rapportering 3. kvartal 2016. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 84/16 Formannskapet 30.11.2016 20/16 Fagkomite 4: Omsorg 30.11.2016 29/16 Eldreråd 24.11.2016 44/16 Rådet for funksjonshemmede 24.11.2016 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret i Øvre Eiker fattet 17.2.2016 følgende vedtak: 1. Evaluering av mottak av flyktninger i perioden 2010 til 2015 tas til orientering og administrasjonen bes komme tilbake med kortfattet rapport etter samme struktur hvert kvartal. 2. Bosetting av 50 flyktninger i 2016 kan iverksettes. 3. Administrasjonen bes legge frem en ny sak om bosetting for perioden 2017 2019 høsten 2016. I det følgende legger administrasjonen frem forslag om bosetting for 2017 sammen med rapport for 3. kvartal. Med bakgrunn i usikkerhet rundt hvor mange flyktninger som Norge kommer til å ta i mot i årene fremover, velger rådmannen å se kun ett år frem i tid og foreslår bosetting kun for 2017. Bosetting av flyktninger i 2017 IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har i brev datert 10.10.2016 anmodet Øvre Eiker kommune om å bosette 45 flyktninger i 2017. Brevet følger som vedlegg til saken. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDI, dette skyldes færre asylsøkere til Norge og færre innvilges opphold. Kommunen har de to siste årene bosatt flere flyktninger enn tidligere. I 2015 bosatte kommunen 30 og i 2016 kom 50 personer. Arbeidet har kommet i god gjenge. Flyktningeavdelingen ved NAV har ansvaret for bosetting og introduksjonsprogrammet, og samarbeider godt med Voksenopplæringen om språkopplæring. Familiesenteret gjør en god jobb med helseoppfølging. Alle relevante tjenester deltar i Integreringsteamet. Dette teamet jobber både med oppfølging av den enkelte flyktning og forbedring av system og tjenester for integrering. De fleste som kommer til landet har en bakgrunn som tilsier behov for oppfølging. Dette krever innsats fra kommunen og lokalsamfunnet. Det meldes om større helseutfordringer og behov for oppfølging enn vi kanskje har sett tidligere. De fleste bosatt i 2016 er enslige menn. Dette krever også flere boenheter og mer individuell oppfølging enn familier. Flyktningene har selvsagt også ressurser og bidrar til vekst og mangfold i Øvre Eiker samfunnet. Eiker Eiendom skaffer boliger og Tjenestetildeling og samordning i HO-seksjonen har ansvar for å tildele boliger i nært samarbeid med Flyktningeavdelingen. Boligsituasjonen er vanskelig men håndterbar. 1
Noen av de som kommer søker familiegjenforening. Personer på familiegjenforening kommer i tillegg til de kommunen har fattet vedtak om å bosette. UDI (Utlendingsdirektoratet) fatter vedtak om gjenforening. UDI beslutter også hvilke rettigheter og plikter de familiegjenforente skal ha. Kommunen får introduksjonstilskudd ved krav på Introduksjonsprogram. Det er den allerede bosatte som har ansvar for å skaffe bolig, men kommunen bistår i noen grad. Får man gjenforening innen ett år etter bosetting, er det ikke krav om inntekt for å forsørge familien. Senere er det krav om inntekt på kr 306.700 for gjenforening. Reiseutgiftene til familien som kommer, betales av flyktningene selv. Med bakgrunn i at staten ikke kunne garantere kommunen bosetting av flere enslige mindreårige, valgte rådmannen å avlyse etablering av nytt bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger (RS 158/2016). Det kan imidlertid bli ledig plass i det etablerte bofellesskapet på Darbu i løpet av de nærmeste årene, en slik ledig plass bør benyttes av hensyn til driftsøkonomi. Rapportering for 3. kvartal 2016. Øvre Eiker kommune har i 3. kvartal tatt i mot 13 flyktninger etter anmodning fra IMDI. I perioden 2011 30.9.2016 har kommunen bosatt 140 flyktninger og 4 enslige mindreårige flyktninger, til sammen 144 personer. Hvem er flyktningene? De 13 flyktningene som er bosatt i Øvre Eiker i 3. kvartal kommer fra Eritrea, Syria og Sudan. Alle er enslige, 12 menn og 1 kvinne. Alderen er mellom 23 og 35 år. I tillegg en på 18 år som er bosatt sammen med en eldre bror. Alle er i gang med introduksjonsprogram. Hva gjør flyktningene bosatt i øvre Eiker fra 2011 til 2016, pr. 3. kvartal: Aktivitet 2010-2015 Antall 2011-1. kvartal 2016 2011 2. kvartal 2016 Ordinært arbeid 12 9 9 6 Utdanning 7 8 8 5 Deltar på introduksjonsprogram 29 30 32 46 Foreldrepermisjon 0 2 3 0 Arbeidspraksis 7 6 6 6 Mottar statlige ytelser fra NAV 6 3 5 5 Mottar økonomisk sosialhjelp 4 6 5 7 Barn inkl. enslige mindreårige 50 48 54 54 Økonomisk selvstendige (utenfor 5 NAV-systemet) Annen status (flyttet, død, o.l.) 13 11 8 10 Sum 129 123 131 144 2011 3.kvartal 2016 I forbindelse med deltakelse i KS Effektiviseringsnettverk (se nedenfor), er det innhentet statistikk fra SSB. Den enkelte flyktning er fulgt over flere år etter avsluttet introduksjonsprogram, uansett hvor i landet de bor. Statistikken forteller at det tar noe tid før flyktningene kommer i arbeid/utdanning, men 5 år etter avsluttet introduksjonsprogram har ca. 80 % av dem som ble tatt i mot av Øvre Eiker kommune kommet i arbeid/utdanning. Bolig: Behovet for boliger er godt ivaretatt i 3. kvartal og administrasjonen har fulgt opp det politiske målet om å bosette både på Darbu og i Vestfossen. (i 4. kvartal er det også bosatt flyktninger i Skotselv.) Sted 1. Kvartal 2. kvartal 3. kvartal Hokksund 8 3 8 (herav 3 funnet bolig selv) Darbu 5 2
Vestfossen 5 Sum 8 8 13 Voksenopplæringen: Språkopplæring og grunnskole 92 personer er deltakere på Voksenopplæringen på dagtid. Av disse går 21 på grunnskole fordelt på to grupper, G2 og G3. I G3 er det 12 deltakere som skal opp til grunnskoleeksamen til sommeren. I tillegg er det 24 deltakere fordelt på to grupper, på kveldskurs. Voksenopplæringen har også spesialundervisning for voksne på grunnskolens område. Språkpraksis Alle flyktninger er i språkpraksis to dager i uken etter at de har gjennomført grunnleggende norskopplæring. Høsten 2016 deltok 16 flyktninger i språkpraksis. Norskprøvene Voksenopplæringen er prøvested for flyktninger og innvandrere fra egen kommune og tar også imot kandidater fra andre kommuner. Tirsdag 6. desember gjennomføres norskprøver på Voksenopplæringen. 27 deltakere skal gjennomføre prøven, muntlig og skriftlig. Det er både våre, og eksterne deltakere. De som gjennomfører prøvene denne gang, er kun de som regner med å oppnå et høyere nivå enn sist. Til våren vil langt flere deltakere gjennomføre norskprøvene. Voksenopplæringen ser en økning i deltakere med psykisk helse problemer. Mange har med seg opplevelser av en slik art at vanskelige tanker blir et hinder for læring. Ressursbehov og plassproblemer. I forbindelse med økning av flyktninger bosatt i kommunen, vokser også antallet deltakere på Voksenopplæringen. Denne veksten vil fortsette i 2017. I høst har Voksenopplæringen (VO) ansatt en 80 % midlertidig stilling for å dekke opp for personalmangel. VO har også henvendt seg til Eiker Eiendom med tanke på å disponere en større del av 2. etasje i bygget. Det er tre grupper samt spesialundervisning i kjelleren, noe som av flere årsaker ikke er en god løsning. Konsekvensen av plass- og ressursmangelen kan bli at VO må henvise betalingsdeltakere (arbeidsinnvandrere) til kurstilbud på kveldstid da kommunen må prioritere flyktningene med rett og plikt på dagtid. VO arbeider for en bedre løsning på disse utfordringene. Familiesenteret: Oppfølging Helsetjenesten Flyktningehelsesøster har tatt imot 20 stk til førstegangssamtale denne høsten. Samtalen gjennomføres ut fra veileder IS -1022, Veileder for helsetjenesten til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente 2015. Tema for helseoppfølging: Generell helse, syn/hørsel. Smittevern- Tuberkulosekontroll, status vaksiner, vaksinere opp etter gjeldende program. Innhente vaksineopplysninger. Bestille fastlege til alle. Bestiller time hos flyktningelegen ved behov for 1.gangs undersøkelse eller behov for rask time hos lege. Flyktningelegen gjennomfører helseundersøkelsen i henhold til anbefaling. Gir info til NAV om behov for time hos tannlege og optiker. Innhente journalpairer på alle nye Flerfaglige møteplasser Flyktningehelsetjenesten deltar fast inn i integreringsteamet, og har eget møte med Nav og Voksenopplæringen hver måned. Åpen dør- lavterskeltilbud for flyktningene Flyktningehelsetjenesten er lagt opp slik at det er mulig å komme innom når en har behov. I snitt er det 20 flyktninger- både menn og kvinner som benytter seg av dette tilbudet pr mnd. De ønsker informasjon og veiledning på å være foreldre, veiledning generelle helsespørsmål, vurdering av barnas helse, prevensjon, kosthold etc. Etablerte ansvarsgrupper 3
Det er etablert 3 ansvarsgrupper rundt 3 av barnefamiliene. Nav er koordinator på 2 av familiene (1 familie ventes til kommunen om 2 uker), Familiesenteret er koordinator for en familie. Samarbeid med frivillige Flyktningehelsesøster har deltatt på 2 vaffelkafeer og samling for flyktninger på frelsesarmeen i høst. Oppfølging Psykisk helse Flyktningehelsetjenesten ser også behov for oppfølging av psykisk helse. Noen av de nyankomne har traumer og behov for spesialisthelsetjeneste. I løpet av høsten er det etablert et helsetilbud i samarbeid med psykisk helse for voksne via helsestasjon for ungdom. Hver mandag er et det åpen innebandytrening for alle flyktningene på Hokksund ungdomsskole med Harald Helgesen- i etterkant av treningen er det åpent for en samtale på helsestasjon for ungdom enten hos Harald eller flyktningehelsesøster for de som har behov for det. Flyktningehelsesøster har hatt 3 brukere som har hatt behov for oppfølgingssamtaler psykisk helse sammen med Nav og tolk på helsestasjonen. Det er etablert et godt samarbeid med flyktningelegen i Vestfossen. Helsesøster og lege har av og til konsultasjoner i felleskap, korte ventetider og ved behov henvises til DPS. Kommunepsykolog har fulgt opp brukere etter henvisning fra helsesøster- de er fulgt opp med samtaler og kartlagt av psykolog i Familiesenteret og henvist til DPS for behandling. Kommunepsykolog har deltatt på undervisning-psykisk helse på Voksenopplæringen sammen med flyktningehelsesøster. Effektiviseringsnettverk: Sammen med 7 andre kommuner deltar Øvre Eiker i et KS Effektiviseringsnettverk. Nettverket går over 1 år. I løpet av deltakelsen skal det utarbeides en tjenesteanalyse om bruk av tilgjengelige ressurser og kvalitet på tjenesten. I nettverket utveksles erfaringer med de øvrige kommuner og gis inspirasjon til å utvikle tjenesten ytterligere. Det gjennomføres i høst en brukerundersøkelse blant deltagere på introduksjonsprogrammet. Resultatet av undersøkelsen vil bli brukt i det videre arbeidet med å forbedre arbeidet rundt flyktningene. Aktiviteter Etter søknad til fylkesmannen i Buskerud, har vi mottatt kr 64.500 til svømmeundervisning. Den første gruppen på 10 deltagere er i gang. Integreringsteamet Integreringsteamet har kommet inn i en god arbeidsform og har faste møter. Her tar vi opp individuelle utfordringer i forbindelse med en enkelt flyktning og i fellesskap finner vi løsninger. Disse sakene evaluerer vi etter noen uker for å se om tiltakene er gjennomført og er vellykket. I tillegg behandler vi saker basert mer på gruppenivå med gode tiltak for integrering. Prosjekt kombinasjon av språk- og arbeidspraksis på Eikertun Helsehus. Arbeidet fram mot igangsetting av prosjektet som skal kombinere språk- og arbeidspraksis på Eikertun er godt i gang. Det er viktig med god forankring blant brukere, pårørende og ansatte. Igangsetting vil bli tidlig i 2017. Rådmannens vurdering: Kommunen har etablert et tjenestetilbud som etter rådmannens mening, på en profesjonell måte kan bosette og integrere det antall flyktninger IMDI anmoder om, dvs. 45 personer i 2017. Eventuell ledighet i bofellesskapet på Darbu for enslige mindreårige flyktninger bør benyttes og inkluderes i antallet 45. Introduksjonstilskuddet fra staten gis per flyktning som bosettes. Det er rådmannens vurdering at det er økonomisk fornuftig å opprettholde nivået på tjenesteapparatet som er etablert og at kommunen slik får mer flyktningetjeneste ut av hver krone. I kommunestyrets vedtak av 17.2.2016, ble administrasjonen bedt om å legge fram en sak høsten 2016 om bosetting for perioden 2017 2019. P.g.a. den uavklarte situasjonen rundt behovet for bosetting, velger rådmannen bare å legge fram sak om bosetting for 2017. Vi vil komme tilbake med sak om mer langsiktig 4
bosetting når disse forholdene er bedre avklart. Rådmannen vil holde politisk ledelse orientert gjennom kvartalsrapporter som i 2016. Vedlegg 1 Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Øvre Eiker kommune bosetter 45 flyktninger i 2017. Ved ledighet i bofellesskapet på Darbu vil Øvre Eiker kommune ta imot enslige mindreårige flyktninger som en del av dette antallet. 2. Rapport 3. kvartal 2016 om mottak av flyktninger til kommunen, tas til orientering. Begrunnelse Øvre Eiker kommune vil bidra til å løse utfordringene rundt flyktningsituasjonen i landet. 5
Øvre Eiker kommune Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann/ Byrådsleder Deres ref: Vår ref: 16-05849 Dato: 10.10.2016 Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i 2017. I 2017 vil det være behov for å bosette 13 000 flyktninger i norske kommuner, hvorav 1 100 er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDi. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Så langt har kommunene vedtatt å bosette i underkant av 10 000 flyktninger neste år. Dermed kreves det fortsatt flere plasser i noen kommuner for å dekke bosettingsbehovet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder Øvre Eiker kommune om å bosette 45 flyktninger i 2017. Anmodningstallene til den enkelte kommune er utarbeidet i samråd med KS. Vi oppfordrer kommunene til å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. Dette er nødvendig for å avveie ansvarsdelingen mellom kommunene. IMDi understreker at bosetting er første skritt i integreringsprosessen i kommunen, og at et godt kvalifiseringsarbeid styrker den enkeltes mulighet for å integreres gjennom arbeid og utdanning. For mer informasjon om planlegging og bosetting, se http://www.imdi.no/planlegging-ogbosetting/ Her finnes bl.a. informasjon om tilskudd og økonomi, boliger til flyktninger, samt statistikk over bosetting. Ta kontakt med IMDi Indre Øst dersom dere ønsker dialog om anmodningen og bosetting av flyktninger. Vi deltar gjerne på møter med kommunen, også i samarbeid med andre statlige aktører på feltet. Vi ber om at tilbakemelding på anmodningen sendes til post@imdi.no, med kopi til nina.gran@ks.no og ebt@imdi.no innen 10.12.2016. Med hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Eva Khan regiondirektør Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur IMDi Postboks 8059 Dep. 0031 Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: 24 16 88 00 I Telefaks: 24 16 88 01 E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: 987 879 696 I www.imdi.no
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2016/3316-37147/2016 Arkiv: F00 Innføring av lovpålagt aktivitetsplikt ved mottak av sosialhjelp fra 1.1.2017. Saksordfører: Svein Ludvig Larsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 85/16 Formannskapet 30.11.2016 21/16 Fagkomite 4: Omsorg 30.11.2016 31/16 Eldreråd 24.11.2016 45/16 Rådet for funksjonshemmede 24.11.2016 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Fra 1.1.2017 blir det etter alt å dømme lovpålagt å stille krav om aktivitet ved mottak av sosialhjelp til mottakere under 30 år. Lovendringen innebærer å gå fra en bestemmelse der kommunen kan stille krav om aktivitet, til en bestemmelse der kommunen skal stille krav. Lovendringen ble opprinnelig vedtatt i 2015, men iverksettelsen ble utsatt. I mellomtiden har Regjeringen endret mening og forslaget som ligger i Stortinget nå, er begrenset til mottakere under 30 år. Stortingets beslutning forventes i desember. Administrasjonen la i vår frem en sak der ulike tiltak for aktivitetsplikt ble vurdert og Kommunestyret vedtok følgende (PS 56/2016): 1. Unge mottakere av sosialhjelp skal fortsatt prioriteres for rask vei videre i jobb eller skole. 2. Når ikrafttredelse av lovendringen er klar og rammebetingelsene kjent, lages plan for utvidelse. 3. Nye tiltak settes ikke i verk før kommunen er tilført friske midler fra staten Øvre Eiker kommune bruker allerede i dag aktivt muligheten til å stille krav om aktivitet som vilkår for mottak av sosialhjelp. Særlig arbeides det systematisk med unge under 25 år. Endringene i loven gjør at kommunen må utvide tiltakene og målgruppene for aktivitetsplikten. Lovkravet er kostnadsberegnet av Regjeringen og i statsbudsjettet for 2017 er det foreslått at Øvre Eiker kommune tilføres 209.000 kroner til gjennomføring. Forvaltning av aktivitetsplikten Alle mottakere av sosialhjelp skal i henhold til lovendringen vurderes for aktivitetsplikt. Prop. 39 L (2014 2015) og Prop. 13 L (2016-2017) beskriver vilkår og gjennomføring. Hovedregelen er at det skal stilles krav om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold for personer under 30 år. Det er gjort unntak for tungtveiende grunner, men departementet understreker at denne adgangen til unntak er snever. Lovforarbeidene beskriver situasjoner som sannsynligvis fører til unntak fra plikten etter individuell vurdering; blant annet store sammensatte helseutfordringer, særlig tyngende omsorgsoppgaver, fulltidsarbeidende eller uføretrygdede som mottar supplerende sosialhjelp og mottakere som trenger sosialhjelp i en overgangsperiode. NAV har ansvar for å gjøre den individuelle vurderingen av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte og som styrker personens muligheter for å få arbeid. Vurderingene skal dokumenteres og det skal særskilt begrunnes dersom det ikke stilles aktivitetskrav. I vedtaket skal det opplyses om mulige konsekvenser av brudd på vilkårene. Stønaden kan reduseres betydelig, men kommunen må foreta en konkret vurdering av hvilke konsekvenser reduksjon av stønaden kan medføre for den enkelte eller 1
eventuelle barn. En søker har krav på hjelp hvis vedkommende er i en nødsituasjon, selv om det foreligger et vilkårsbrudd. Dette innebærer at stønaden ikke kan reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Forvaltningen av aktivitetsplikten innebærer en relativt omfattende saksbehandling for NAV og dette er også blant de forhold som er lagt til grunn for økte kommunale utgifter i kostnadsberegningen fra Regjeringen, i tillegg til finansiering av nye tiltak. Vurdering av målgrupper for aktivitetsplikt: Personer med språkutfordringer som gjør at de vanskelig kommer i jobb: Det er svært få i denne kategorien under 30 år med sosialhjelp. I aldersgruppen over 30 år er det flere brukere. Trenden ser ut til å være at mange EØS-borgere reiser til hjemlandet når de ikke lenger har trygderettigheter i Norge. Personer med sammensatte helseutfordringer: I denne kategorien er de fleste under 30 år så syke at de får unntak for aktivitetskravet. Mange gjennomfører medisinsk behandling og har rett til arbeidsavklaringspenger. Personer med rus- og eller psykiske helseproblemer: I oktober 2016 var det ved NAV Øvre Eiker 35 personer under 30 år som hadde sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Av disse var 14 personer i alderen 25-30 år. NAV vurderer at flere i denne kategorien kan ha nytte av tilrettelagte tiltak, aktivitetsplikt og /eller bedre koordinert bistand enn hva som gis i dag. I målgruppen under 30 år, er det personer i alderen 25-30 år som er vanskeligst å gi relevante og nyttige tiltak, da disse oftere har mer omfattende utfordringer med kombinasjon av psykiske plager, rus og delvis bostedsløshet. For mange brukere under 25 år med lettere rusproblemer, bidrar det koordinerte arbeidet i 15-24 teamet til at mange kan nyttiggjøre seg ordinære statlig finansierte arbeidsmarkedstiltak. Administrasjonens konklusjon er at nye tiltak for aktivitetsplikt bør utvikles for en gruppe anslått til 10-20 personer til enhver tid, i alderen 25-30 år. Dette er personer som har relativt store problemer med rus og psykiske helseutfordringer, ofte i kombinasjon med problemer med å bo. Tiltak for aktivitetsplikt Formålet med aktivitetsplikt er å styrke den enkelte mottaker av sosialhjelps muligheter for overgang til arbeid/utdanning, og å bli i stand til å forsørge seg selv. Som beskrevet i saken om aktivitetsplikt referert over, benytter NAV i dag muligheten til å stille vilkår ved at mottaker må delta i arbeids-/utdanningsrettede tiltak, praksisplasser etc. Dette vil selvsagt bli videreført for alle aldersgrupper og innebærer bruk av hele porteføljen NAV har til rådighet, både statlige og kommunale tiltak Det vil imidlertid være behov for å utvikle nye tiltak for målgruppen beskrevet over. Administrasjonen vurderer ulike løsninger. En mulig løsning kan være å samarbeide med lokale ideelle virksomheter. Kommunen har en avtale med Kirkens Sosialtjeneste som inntil er videre er forlenget (utgjør 0,6 mill. pr år). En samarbeidsavtale om aktivitetsplikt vil innebære en endring av eksisterende avtale som er så vidt betydelig at Lov og forskrift om offentlig anskaffelser krever en anbudsprosess hvor flere leverandører får anledning til å gi tilbud. En fordel ved å henvende seg til ideelle organisasjoner, er at de som regel driver en «non profit» virksomhet. De vil også ofte kunne finansiere deler av driften sin gjennom statstilskudd. For å søke om tilskudd må de gjerne kunne dokumentere et samarbeide med en kommune om en bestemt målgruppe. Tiltak kan alternativt utvikles i egenregi ved NAV og kommunens psykisk helse- og rustjeneste. Dette kan for eksempel gjøres ved å ansette jobbveiledere/miljøarbeidere som kan drive gruppetilbud med sikte på å øke mestring og følge opp personer som kan avansere fra et gruppetilbud ut i praksis i en virksomhet i kommunen, eller et ordinært jobbtiltak. Rådmannens vurdering Aktivitetsplikt kan være et godt sosialfaglig virkemiddel for å få flere ut av sosialhjelp. Det er nødvendig å utvikle egnede tiltak for målgruppen og gi god sosialfaglig oppfølging av den enkelte deltaker. Kommunen vil imidlertid få svært lite penger til oppgaven i statsbudsjettet og har ikke mulighet til å tilsette flere personer for å gjennomføre dette i egenregi. Drift i egenregi vil også kreve egne lokaler og investeringer i utstyr. Rådmannen vurderer at midlene som i dag finansierer samarbeidet med Kirkens Sosialtjeneste kan benyttes til dette formål, ved å utlyse en forenklet anbudskonkurranse om tiltak for målgruppen. Lov og 2
forskrift om off. anskaffelser følges. Det forutsettes at tiltakene leveres i Hokksund, slik at målgruppen makter å delta uten å måtte transporteres til og fra tiltaket. Utlysning vil skje etter nyttår, for å få nytte av nye regler for offentlig anskaffelser som trer i kraft 01.01.17. Beløpet er så vidt lavt at man kan gjøre direkte henvendelse til et utvalg aktuelle leverandører. Flere av personene i målgruppen har problemer med å bo. Uten en trygg bolig forsterkes ofte utenforskap og rådmannen vil arbeide videre med bedre tverrfaglig bo-oppfølging (ref. tiltak nr. 11 i kap. 4.7.1 Forslag til økonomiplan 2017). Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp innføres fra 01.01.17. NAV Øvre Eiker har ansvar for å forvalte plikten, herunder bl.a. gjennomføre individuelle kartlegginger, beslutte unntak og egnede tiltak samt konsekvenser ved brudd på plikten. 2. Det gjennomføres en anbudskonkurranse for utvikling av tiltak til personer som i liten grad har nytte av eksisterende tiltak i NAVs portefølje. Tiltakene skal gjennomføres med utgangspunkt i Hokksund. Begrunnelse Aktivitetsplikt skal styrke den enkeltes muligheter for å forsørge seg selv. Å være i aktivitet er i seg selv et skritt på veien mot bedre mestring av hverdagen. Spesielt yngre mottakere av sosialhjelp må dultes ut av en passiv tilværelse. Både Øvre Eikers egen og andre kommuners erfaring viser at å stille vilkår om aktivitet gir resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. 3
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2016/7566-37148/2016 Arkiv: G00 Høring - Øvre Eiker kommunes svar på høring om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Saksordfører: Trond Bermingrud Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 22/16 Fagkomite 4: Omsorg 30.11.2016 32/16 Eldreråd 24.11.2016 46/16 Rådet for funksjonshemmede 24.11.2016 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Departementet foreslår endringer i forskriften slik at den også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2017. Departementet foreslår blant annet at kommunene får betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, men at betalingsplikten ikke trer i kraft før tidligst i 2018. Som vedlegg til denne saken følger en beskrivelse av forslagene til endring. Hele høringsnotatet kan også lastes ned ved denne lenken: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---endring-i-forskrift-omkommunal-betaling-for-utskrivningsklare-pasienter---innforing-av-betalingsplikt-for-utskrivningsklarepasienter-i-psykisk-helsevern-og-tsb/id2509611/ Nedenfor følger forslag til Øvre Eiker kommunes høringsuttalelse. Fristen for å svare på denne høringen er 23.11.2016. Rådmannen sender inn dette høringssvaret med forbehold om politisk godkjenning, og vil selvfølgelig endre svaret i tråd med den politiske behandlingen. Øvre Eiker kommunes høringssvar til forslag om endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB: Generelt Øvre Eiker kommune er enig i at forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter også bør gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB. Personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer har ofte behov for samtidige tjenester fra både spesialist- og kommunehelsetjeneste. Flere i disse pasientgruppene kan ha behov for omfattende kommunale tjenester etter utskrivning, herunder bemannede botilbud. Å få på plass slike tjenester er tid- og kostnadskrevende, for å sikre gode pasientforløp er det avgjørende at samhandlingen mellom kommune og sykehus understøttes av en forskrift som gir rammebetingelser for partene til å finne gode løsninger i samarbeid med pasienten. Øvre Eiker kommune støtter departementets vurdering av å gi betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter utsatt ikrafttredelse så lenge det er usikkert hvor stort omfanget av utskrivningsklare pasienter er i psykisk helsevern og TSB. For kommunen er betalingsplikt for denne målgruppen en stor utfordring fordi det kan ta tid å få på plass et faglig forsvarlig tjenestetilbud og sykehusets definisjonsmakt er så stor. Øvre Eiker kommune støtter også departementets forslag om at forskriften skal inneholde et krav om at spesialisthelsetjenesten skal ha avklart sin videre oppfølging av pasienten og etablert kontakt med ansvarlig 1
enhet/behandler i spesialisthelsetjenesten før pasienten defineres som utskrivningsklar. Øvre Eiker kommune mener imidlertid at i og med hele hensikten er å sikre kontinuitet i behandlingen må også teksten i forskriften gjenspeile det bedre. Det må avklares hva «etablert kontakt» betyr og det bør innebære at partene er enige om et felles opplegg og plan når det er behov for samtidige tjenester fra spesialist og kommune. Øvre Eiker kommune mener pasienten ikke kan meldes utskrivningsklar før møtet mellom kommune og sykehus har blitt holdt, og ikke bare avtalt slik det står i høringen. Herunder at partene har kommet til enighet om et felles opplegg som nevnt over. Øvre Eiker kommune ønsker ikke å endre begrepet sykehus til institusjon i forskriften. Institusjonsbegrepet brukes internt om kommunale tjenester og det er et begrep i helse og omsorgstjenesteloven knyttet til kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester ( 3-2). Øvre Eiker kommune er enig med departementets forslag om at begrepet «helsefaglig» utvides til «helsefaglig og psykososial vurdering» som grunnlag for vurdering om en pasient er utskrivningsklar. Øvre Eiker kommune er enig med departementet i at «innleggende lege» bør endres i 9 slik at forskriften avspeiler at det er flere yrkesgrupper som er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og TSB. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt høringsinstansene spesielt vurdere følgende forhold: Krav om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Øvre Eiker kommune mener kravet om tidlig kontakt bør gjelde alle pasienter som trenger videre oppfølging i kommunene etter utskrivelse, uavhengig av spesialisthelsetjenestens vurdering av om de trenger litt eller omfattende oppfølging. Det er prinsipielt viktig at forskriften bygger på en forståelse av at det ikke er opp til spesialisthelsetjenesten å ta stilling til hva slags tilbud pasienten skal ha i kommunen etter utskrivning, men at deres ansvar er å definere pasienten utskrivningsklar når det ikke lenger er behov for spesialisthelsetjenester. Selv om pasientene ikke skal ha omfattende tjenester, kan det være behov for tiltak som kommunene trenger lang tid å få på plass. Karensperiode for betaling. Øvre Eiker kommune støtter forslaget om betalingsfrie karensdager for å sikre gode pasientforløp. Det har vært et stort savn i somatikken. 5 karensdager vil gi kommunene bedre tid til å etablere tjenester også opp mot helg. Tilsvarende karensdager bør gjelde også for somatikken. Oppholdsprinsippet Skal plikten kommunene har til å yte tjenester til personer som oppholder seg i kommunen etter helse og omsorgstjenesteloven, også gjelde for betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter? Øvre Eiker kommune mener oppholdskommune bør ligge til grunn for hvilken kommune som har betalingsplikt. Hvordan skal betalingsplikten innrettes for personer som er bostedsløse og/eller har svært liten tilknytning til kommunen de er folkeregistrert i. Øvre Eiker kommune mener det bør gjennomføres en kartlegging av hvor mange pasienter denne problematikken er aktuell for, før betalingsplikten innføres. Hvor lang tid trenger kommunen fra varsel om boligbehov er mottatt, til egnet bolig kan være på plass? Øvre Eiker kommune har følgende estimat for å plassere pasienter i denne gruppen i ulike boliger Kommunal bolig uten bemanning ca. 1 måned Kommunal boliger med bemanning opp mot 6 måneder Vedlegg 1 Nærmere om høring om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2
Rådmannens anbefaling Rådmannens forslag til høringsuttalelse om endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, godkjennes som Øvre Eiker kommunes høringssvar. Begrunnelse Personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer har ofte behov for samtidige tjenester fra både spesialist- og kommunehelsetjeneste. Flere i disse pasientgruppene kan ha behov for omfattende kommunale tjenester etter utskrivning, herunder bemannede botilbud. Å få på plass slike tjenester er tid- og kostnadskrevende, for å sikre gode pasientforløp er det avgjørende at samhandlingen mellom kommune og sykehus understøttes av en forskrift som gir rammebetingelser for partene til å finne gode løsninger i samarbeid med pasienten. 3
Forslag fra arbeidsgruppen oktober 2016 ENDRING I FORSKRIFT OM KOMMUNAL BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER-INNFØRING AV BETALINGSPLIKT FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER I PSYKISK HELSEVERN OG TSB Utarbeidelse av grunnlagsmateriale Representanter fra samarbeidsstyret i Vestregionens kommunehelsesamarbeid (KHS-26) har laget et grunnlag for kommunenes arbeid med høringen. Øvre Eiker kommunes helse- og omsorgssjef har bearbeidet grunnlaget som følger nedenfor. Saken i korte trekk Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Departementet foreslår endringer i forskriften slik at den også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2017. Departementet foreslår blant annet at kommunene får betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, men at betalingsplikten ikke trer i kraft tidligst i 2018. Formål og bakgrunn Forskriftens formål er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. Departementet foreslår at gjeldende forskrift i størst mulig grad beholdes uendret og at det kun innarbeides nødvendige endringer for å utvide ordningen til også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet som legges inn til døgnopphold i spesialisthelsetjenesten, har ofte sammensatte problemer og behov for sammensatte tjenester. Departementet mener at kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra døgnopphold vil bidra til at pasienter som er ferdig behandlet i døgninstitusjon i spesialisthelsetjenesten raskest mulig kan vende tilbake til et normalt liv i sin hjemkommune. Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget av utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, med et sprik mellom registrerte data i Norsk pasientregister og det antall utskrivningsklare pasienter man finner gjennom punkttellinger. Departementet mener dette gapet gjør at innføring av betalingsplikt medfører for stor risiko for tjenestetilbudet til pasientene, og foreslår derfor at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB gis utsatt ikrafttredelse. Innføring av de øvrige elementer i ordningen vil, etter departementets vurdering, både gi bedre oppfølging av den enkelte pasient og styrke datagrunnlaget for ordningen. Spørsmål i høringen (disse er besvart i selve saken til politisk behandling) Helse- og omsorgsdepartementet ber høringsinstansene spesielt vurdere: KRAV OM TIDLIG KONTAKT MELLOM SPESIALISTHELSETJENESTEN OG KOMMUNEN KARENSPERIODE FOR BETALING OPPHOLDSPRINSIPPET SKAL PLIKTEN KOMMUNENE HAR TIL Å YTE TJENESTER ETTER HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN OGSÅ GJELDE FOR BETALINGSPLIKTEN FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER? HVORDAN BETALINGSPLIKTEN SKAL INNRETTES FOR PERSONER SOM ER BOSTEDSLØSE OG/ELLER HAR SVÆRT LITEN TILKNYTNING TIL KOMMUNEN DE ER FOLKEREGISTRERT I. I TILLEGG HAR DEPARTEMENTET BEDT KOMMUNENE OM Å GI INNSPILL PÅ HVOR LANG TID SOM KAN VÆRE NØDVENDIG FRA VARSEL OM BOLIGBEHOV ER MOTTATT, TIL EGNET BOLIG KAN VÆRE PÅ PLASS. Side 1 av 3
Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene Overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter innebærer at de regionale helseforetakene får ett trekk i sine rammer og at kommunene får en økning i sine rammer. Departementet mener døgnprisen bør settes lik prisen for pasienter i somatiske døgnavdelinger, slik at innføringen av ordningen ikke gir risiko for uønskede vridnings- og prioriteringseffekter. I 2016 er døgnprisen i somatiske døgnavdelinger 4 505 kr. Nærmere om departementets forslag: Forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare retter seg mot kommunal betaling for pasienter som oppholder seg i døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten etter at de er utskrivningsklare. Dette er pasienter kommunen i utgangspunktet er forpliktet både til å yte og finansiere tjenester til. I vedlagte høringsnotat foreslår departementet endringer slik at forskriften også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Tidlig kontakt Departementet mener det er stort behov for koordinering og samarbeid om utskrivning og videre oppfølging av pasienter i psykisk helsevern og TSB. Det blir derfor foreslått at det skal tas inn et krav om tidlig kontakt mellom døgninstitusjonen i psykisk helsevern eller TSB og kommunen. Kravet vil innebære at spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å begynne arbeidet med å utarbeide en samlet oppfølgingsplan. Før dette har skjedd kan ikke pasient defineres som utskrivningsklar. Dette medfører ikke et krav om at spesialisthelsetjenesten og kommunene må ha blitt enige om videre behandling og oppfølging, og det er heller ikke et krav om at et første møte må være avholdt før pasienten kan defineres som utskrivningsklar. Departementet har skissert to alternativer for å regulere kravet om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen: Alternativ 1: Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for tjenester fra både helse- og omsorgstjenestene i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten etter utskriving. Alternativ 2: Krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving. I alternativ 2 mener departementet pasienter som ville blitt ventende på utskriving om kommunale tjenester ikke var etablert. Hvorvidt pasienten skal sies å ha behov for omfattende tjenester fra kommunen, må vurderes i forhold til om pasientens videre behandling forventes å være langvarig, om videre behandling forutsetter bidrag fra flere personellgrupper/kommunale tjenesteområde, om videre behandling stiller store krav til samarbeid/koordinering av det totale behandlingstilbudet eller om videre behandling ut fra en helsefaglig vurdering fremstår som kompleks og helsefaglig komplisert. Karensdager Det er ofte manglende bolig som er årsaken til at pasienter blir liggende i døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten etter at de er ferdig behandlet (Sintef-rapport: Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter; omfang og kjennetegn ved pasienten, 2013). Departementet har forståelse for at kommuner ikke alltid kan ha et adekvat boligtilbud klart samme dag som pasienten defineres som utskrivningsklar og vurderer derfor om det skal innføres for eksempel tre betalingsfrie karensdager fra pasienten defineres som utskrivningsklar til betalingsplikten inntrer. Side 2 av 3
Endring av forskriftens bruk av begreper Departementet foreslår at forskriftens bruk av begrepet "sykehus" endres. Sykehus-begrepet er til dels lite dekkende for mange av de behandlingsformene som er ment omfattet av forskriftsendringen. Departementet mener at når det gjelder behandling innenfor psykisk helsevern og TSB vil det i stor grad være mer treffende å snakke om "døgnopphold i helseinstitusjon". Departementet foreslår derfor at forskriften gjennomgående endres til å benytte begrepene "døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelse-tjenesteloven" eller "helseinstitusjon" i kortform. Bruk av betegnelsen "institusjon" innebærer dermed en avgrensning mot privatpraktiserende spesialister som har avtale med et helseforetak eller regionalt helseforetak om å yte nærmere definerte tjenester. Departementet foreslår at begrepet "helsefaglig" utvides til "helsefaglig og psykososial vurdering". Dette begrunnes med at pasienter innen rus- og psykisk helsefeltet i stor grad også har psykososiale utfordringer som ikke nødvendigvis er dekket av helsebegrepet. Med den store graden av samsykelighet mellom psykiske og somatiske lidelser, er det etter departementets syn likevel helt avgjørende at en helsefaglig vurdering ligger til grunn for den samlede vurderingen av pasienten. Utvidelse av fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar mv. Arbeidet i psykisk helsevern og TSB er i større grad preget av tverrfaglig arbeid enn den somatiske helsetjenesten. Departementet vil derfor foreslå å utvide fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar, slik at også psykologer kan avgjøre at en pasient er utskrivningsklar. På samme måte er arbeidsdelingen i kommunene annerledes på dette området. Det innebærer også at begrepet "innleggende lege" ikke er dekkende for psykisk helse- og rusområdet siden andre yrkesgrupper er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Departementet foreslår at begrepet innleggende "lege" endres til innleggende "instans". Folkeregistrert kommune eller oppholdskommune? Dagens forskrift legger til grunn at det er folkeregistrert adresse som er utgangspunktet for hvilken kommune som har betalingsplikt. For de fleste pasienter er det samsvar mellom folkeregistrert adresse og oppholdskommune. Men for enkelte andre grupper vil det ikke være samsvar mellom oppholdskommune og folkeregistrert kommune, for eksempel for studenter. Der oppholdskommune er en annen enn folkeregistrert kommune, vil det etter dagens forskrift være slik at kommunen som har betalingsplikt har liten mulighet til å sikre pasientens tjenestetilbud etter utskrivning, da denne ikke har noen plikt til å yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Hvilken kommune som skal yte tjenester etter utskrivning bør kunne avklares av spesialisthelsetjenesten ved å spørre pasienten hvor han/hun tenker å ta opphold etter utskrivning. Når det gjelder bostedsløse eller personer som har svært liten tilknytning til kommunen de er folkeregistrert i er situasjonen uavklart. Departementet regner i denne sammenheng personer som bostedsløse om de ikke disponerer eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente. Personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig regnes i denne sammenheng som bostedsløse. Som bostedsløse regnes også personer uten ordnet opphold kommende natt. Side 3 av 3
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2015/3056-37083/2016 Arkiv: G21 B-sak. Framtidig legevaktsordning i Øvre Eiker. Status for arbeidet. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 24/16 Partsammensatt-utvalg 30.11.2016 88/16 Formannskapet 30.11.2016 23/16 Fagkomite 4: Omsorg 30.11.2016 30/16 Eldreråd 24.11.2016 48/16 Rådet for funksjonshemmede 24.11.2016 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger 06.04.2016 vedtok Kommunestyret: 1. Det skal være legevakt i Øvre Eiker Kommune på Nye Eikertun. 2. Det skal være lege på vakt i Øvre Eiker mellom kl 16:00-23:00 på hverdager og mellom klokken 08:00 og 23:00 på lørdager, søndager og helligdager. 3. Prosjektgruppas utredning til framtidig drift av legevaktordningen i kommunen tas til etterretning. 4. Rådmannen får i oppdrag å forhandle og legge fram forslag om videre drift av legevakttilbudet til befolkningen i Øvre Eiker kommune. Samarbeidsavtalen skal behandles av kommunestyret. 5. En eventuelt framforhandlet og vedtatt avtale skal evalueres etter 2 år. Begrunnelse En avtale med Legevakta i Drammensregionen IKS anses som det beste faglige tilbudet til innbyggerne i Øvre Eiker. Det vil sikre et robust og stabilt tilbud i lang tid framover. Det vil sikre at kommunen oppfyller Akuttmedisinforskriften og gi en robust legevaktordning med lokalisasjon på Eikertun. Administrasjonen har forhandlet med Legevakta i Drammensregionen IKS. Representantskapet deres har gjort et vedtak i saken: Det ble gitt en orientering om status quo i forhandlingene med Øvre Eiker. Med bakgrunn i disse forhandlinger fattet representantskapet følgende vedtak: Etablering av en mulig legevakt satellitt i Øvre Eiker kan ikke godkjennes bl.a. med bakgrunn i den signaleffekt det vil kunne ha for eierkommunene. Aktuelle alternativer vil være avtale om kjøp av tjenester uten at Øvre Eiker kommune går inn som eier, eller at det fremforhandles en avtale der Øvre Eiker går inn som eier med samme rettigheter og forpliktelser som andre eiere. Representantskapet ber om at eventuelt forslag til vedtak blir lagt frem for dette organ På bakgrunn av vedtaket i representantskapet og beregning av utgiftene for alternative driftsformer ønsker rådmannen en diskusjon med politikerne om prinsippene for videre arbeid med å utarbeide en avtale for videre legevaktsordning. 1
Rådmannens innspill til drøfting I forhandlingene har Legevakta i Drammensregionen IKS kommet med et pristilbud til Øvre Eiker kommune for kjøp legevakttilbudet med en satellitt i Hokksund. De ser at det kan bli utfordrende å drifte en liten legevakt innenfor Akuttmedisinforskriftens krav og at det vil bli dyrt. Derfor har de også kommet med et tilbud om å dekke kun nattlegevakt hvor vi drifter legevakta i Hokksund selv. Samtidig tilbyr de oss et alternativ med å gå inn som fullverdige eiere i IKSets legevaktsdrift i Drammen uten satellitt i Hokksund. (Slik de andre kommunene er.) Under følger en kort beskrivelse og kostnadsberegning av hvert alternativ. For alternativene hvor det er drift på Eikertun Helsehus er drift av lokalene og nødnettsambandet ikke regnet inn i beregningene. Alternativ A: Kjøp av tjeneste inkludert satellitt Øvre Eiker kommune går ikke inn som eier av Legevakta i Drammensregionen IKS men kjøper tjenesten av selskapet. En modell kan være en virksomhetsoverdragelse hvor faste stillinger, administrasjon og drift overtas av IKSet og Øvre Eiker kommune kjøper tjenesten tilbake. Alternativet må godkjennes både av kommunestyret i Øvre Eiker og av representantskapet for Legevakta i Drammensregionen IKS. Ledelsen ved Legevakta i Drammensregionen IKS har kostnadsberegnet et slikt kjøp: Satellitt 182 000 Legebil 2 240 000 Lege kveld + helg 1 260 000 Legetjenester natt 2 040 000 Sykepleiere 60 000 Fagutvikling 385 000 Stedelig leder i 50% 530 000 Vikarutgifter 100 000 Medikamenter 320 000 Forbruksmateriell 150 000 Medisinsk utstyr 35 000 Bet automat 385 000 Administrasjon 50 % 2,5% deflator Totalt 7879175 Det er fremdeles usikkerheter i beregningen pga detaljnivået i en slik kostnadsanalyse. Alternativ B. Fullverdig eier uten satellitt På bakgrunn av egen vurdering av dyr drift av en satellitt har Legevakta i Drammensregionen IKS kommet med tilbud til Øvre Eiker kommune med samme avtale som alle de andre medlemskommunene. En fullverdig legevaktstjeneste hvor hele tilbudet ytes fra lokalitetene i Drammen. Alternativet krever en virksomhetsoverdragelse hvor alle ansatte overføres til legevakta i Drammen. Fastlegene i Øvre Eiker får vaktturnus der. Lokalene i Eikertun Helsehus kan utnyttes til f.eks. et tolege fastlegekontor. 2
Kostnader fullverdig eier uten satellitt kr.201 x 18205 3 659 205 Øvre Eiker eierandel ca.11% Innskudd 11% av 62Engangsbeløp 68200 De nye legevaktslokalene på Eikertun helsehus må ikke bli stående tomme. Uavhengig av hvilke alternativer som velges vil det være mulig å etablere et fastlegekontor i lokalene. Alternativet med et kommunalt fastlegekontor med kommunalt lønnede fastleger som også dekker andre kommunale legeoppgaver er satt i drift i mange kommuner i Norge. Røyken, Asker og Ski kommuner melder om mange søkere til slike stillinger og kommunale legekontorer som dekker sine egne driftsutgifter i løpet av ett år. Alternativ C. Egen drift i Hokksund kjøp av nattlegevakt Legevakta i Drammensregionen IKs ser at det både er sårbart og dyrt at de driver en satellitt i Hokksund og tilbyr at Øvre Eiker kommune kan kjøpe legevakttjenester fra kl 23 08 alle dager. Dette betyr at vi selv må drifte legevakttjenester fra 08 23 hvert døgn hele året. Rådmannen har derfor valgt å legge fram et kostnadsoverslag over en slik drift. Pga status ved dagens drift med mange vakante vakter i turnus må sykepleierstillinger oppjusteres allerede fra 2017. (Se også eget notat om status for driften ved Legevakta pr 15/11-2016) Funksjon kostnad Videreføring av dagens drift uten sykepleierbemanning (Tas inn i neste 4900 000,- linje) To sykepleiere på vakt uten natt 2340 000,-** Daglig leder 565 000,- Daglegevakt 250 000,- Bemanning av legevakttlf på dagtid. Avtale med Røyken legevakt 150 000,- Fra 1/5-2018 stille krav til legevaktslege. Bakvakt hvis ikke godkjent 0* Egen legevaktsbil, leasing 150 000,- Kjøp av legevakt på nattestid fra Legevakta i Drammensregionen IKS 1300 000,- Sosialt utgifter på lønnsutgifter 788 750 Inntekter -700 000,- Totalsum 9743750,- *Vi tar ikke med bakvaktordning for legevaktene fordi fastlegene skal dekke vaktene selv på kveld og helg. Alternativt stille som bakvakt for vikar som ikke er godkjent som legevaktslege. ** Summen på avlønning er regnet ut fra en teoretisk turnus med flere små stillinger ned i 7%. Disse har vist seg å være svært vanskelige å besette (og er noen av grunnen til dagens driftsproblemer med mange vakante sykepleiervakter) For å skape en stabil bemanningssituasjon på egendrift av legevakta bør stillingsressursen økes med større stillingen en den teoretiske grunnturnus med mange små stillinger. Ved å øke med 3x75% og en 50% stilling vil vi få full dekning samt å kunne dekke en sykepleier på dagtid til et kommunalt legekontor og bemanning av legevakttelefon på dagtid. Kostnaden er beregnet til 5 925 000,-. Vi kan imidlertid si opp avtalen med Røyken for daglegevakttelefon og bemanne et legekontor i legevaktslokalene med en sykepleier. Ved drift av et kommunalt fastlegekontor vil lønnsutgiften til sykepleierdekningen kunne reduseres betraktelig avhengig av driften på fastlegekontoret. Det har vært en tett dialog med ansatte og tillitsvalgte rundt denne saken og situasjonen på legevakta vår. Saken blir fulgt opp med møter med tillitsvalgte om den videre framgangen i saken. 3