OSO barnevern Hva er det? 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom å styrke og utvikle samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet i Nord-Norge.
Sammensetning Administrative ledere fra kommuner (rådmenn og barnevernsledere) og ledere fra Bufetat. Antall faste medlemmer i hvert OSO Barnevern er 8, hvorav 4 fra kommunene i fylket og 4 fra Bufetat. Kommunens representanter oppnevnes av KS Rådmanns utvalg i Fylket, og skal bestå av 2 rådmenn og 2 barneverns-ledere. Bufetat oppnevner selv sine medlemmer, som skal bestå av ledere - hvorav Fagteamets ledelse er representert. Medlemmene oppnevnes for 2 år av gangen, og det oppnevnes personlig vara for alle faste medlemmene. Vararepresentantene får tilsendt alle saksdokumenter. Ved forfall sørger den faste representanten selv for at vara innkalles, og informerer leder i OSO Barnevern om dette. En brukerrepresentant, KS Nord-Norge og Fylkesmannen i det aktuelle fylket deltar som observatører med tale og forslagsrett.
Mandat Mandat og rammer for OSO OSO Barnevern tar beslutninger på vegne av alle kommunene og Bufetat, med de begrensninger som følger av lovverk og overordnet samarbeidsavtale jfr. 4. Vesentlige endringer i partenes tjenestetilbud og/eller organisering som vil kunne medføre konsekvenser for den andre part, skal forelegges OSO Barnevern. Rammer for arbeidet i OSO Lov om Barneverntjenester. Samarbeidsavtale om barnevern inngått mellom KS og BLD. (gjeldene for perioden 2011-2013 + evt. ny revidert avtale)
Prioriterte samarbeidsområder Drøfte overordnede prinsipper og strategier, samt nasjonalt vedtatte endringer som vil kunne ha innvirkning på samarbeidet mellom partene. Drøfte og iverksette prioriterte tiltak og/eller strategier som har fremkommet i OSO Barneverns årlige avholdte pol/adm. Lederforum (se 5) Samarbeide om utviklingen av den totale barnevernstjenesten i Nord-Norge når det gjelder: 1. Felles fagprofil, herunder samhandling om mål, strategier og resultater. 2. Akuttiltak og kriser rundt barn og familier 3. Etablering og oppfølging av fosterhjem 4. Tilbud til barn med sammensatte behov herunder særskilte utfordringer som følge av minoritets - og flerkulturell bakgrunn Samarbeide om kompetansebygging som: ledelse i barnevernet, kartleggingskompetanse, metodisk planarbeid og evalueringskompetanse.
Ressurser Få partene dekker sine utgifter til deltakelse selv Sekretariatet gå på omgang og følger ledervervet (rullerer hver annet år)
Kvalitets- og strukturreformen Det overordnede målet er bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid og er et barnevern til barnets beste Endring i ansvarsdelingen skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Der tiltak skal i større grad baseres på nærhet og kjennskap til barnet og familiens situasjon og et hjelpeapparat som legger vekt på barnas helhetlige livssituasjon. Varige endringer skal skapes ved å mobilisere og bygge på de ressursene og strukturene som finnes rundt barnet og der barnet har tilhørighet og tillit. Det er også et mål å gi barnevernet et samlet kvalitetsløft, gjennom nasjonale satsinger og utvikling av felles kunnskap om hva som er et godt barnevernfaglig arbeid.
Kvalitets- og strukturreformen Kvalitets- og strukturreform må dette ses i sammenheng med St.mld 17 (2015-2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjems til barns beste. Et rådslag, i etterkant av dette, for å se på mulighetene for pakkeforløp i barnevernet Høring om forslag av ny barnevernslov (NOU 2016:16) Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Ansvarsfordelingen omhandler endringer på fosterhjemsområdet, institusjonstilbudet, akuttilbudet, for hjelpetiltak i hjemmet og utredning av sped- og småbarn. 1. april startet forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernsområdet opp for Alta, Røyken samt Nøtterøy i samarbeid med Tjøme. Forsøket skal gå fram til senest 31.12.19.
Fosterhjemsområdet På fosterhjemsområdet foreslår departementet at kommunene får et helhetlig faglig og økonomisk ansvar. Statens ansvar for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Refusjonsordningen avvikles og midlene overføres kommunene. Staten skal beholde et lite antall spesialiserte fosterhjem for barn med særskilte behov der alternativ plassering ville vært institusjon. Bufdir vil opprettholde spisskompetansemiljø på fosterhjem. Direktoratet vil tilby støtte i form av faglige anbefalinger og støttefunksjoner for kommunen, eks nasjonale kampanjer.
Institusjonsplasser, Akutttilbud og Hjelpetiltak i hjemmet Økt valgfrihet i bruk av institusjonsplasser, uavhengig om plassen er statlig eller kommunal. Bufetat beholder det helhetlige ansvaret for institusjonstilbudet og for inntak i institusjon. Akuttilbudet. Her foreslår departementet å gi staten plikt til å bistå kommunene ved akuttplasseringer i institusjon eller fosterhjem. Kommunen betaler egenandel dersom de har behov for å benytte akuttplassering. Hjelpetiltak i hjemmet skal kommunene ha fullt ansvar for. Kommunene skal på sikt gis ansvar for spesialiserte hjelpetiltak og avvikling i bufetat skal skje parallelt. Staten skal fortsatt ha en rolle knyttet til tiltaksutvikling, opplæring og veiledning.
Sped og småbarn, barn 0-6 år Staten gis plikt til å utrede barn i alderen 0-6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet ved om det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon. Bufetat avgjør i det enkelte tilfellet om vilkårene for slik utredning er oppfylt og om utredning skal foretas i senter for foreldre og barn, poliklinisk eller på annen måte. Kommunen betaler egenandel. Kommunen har det faglige og økonomiske ansvaret for plassering i senter for foreldre og barn når det primære formålet er omsorgsendrende hjelpetiltak.
Finansiering og andre forutsetninger Utgangspunktet for endringene er at kommunene skal kompenseres i rammen for økt oppgave- og finansieringsansvar. Det er avgjørende at kommunene skal få tid til å forberede seg på økt ansvar og at det skal legges til rette for forsvarlig kompetanseoppbygging og omstilling. Endringer skal gjennomføres på måter som sikrer forutsigbarhet.
Noen refleksjoner rundt kvalitets- og strukturreformen Det pågår svært mange og store endringsprosesser i barnevernet. Det er utfordrende for kommunene å holde oversikt Mange kommunale barneverntjenester er så små at utviklingsarbeidet som foregår nasjonalt i mange tilfeller må vike til fordel for ordinær saksarbeid. Det vil være en stor og utfordrende oppgave for kommunene (jo mindre kommune=jo større utfordring) og overta de oppgavene som kvalitets- og strukturreformen, nye barnevernloven og mulige pakkeforløp i barnevernet signaliserer. Dette vil kreve omfattende endringer ifht hvordan barnevernet er organisert i dag. Kombinasjonen av endringsarbeid og løpende drift er utfordrende
Noen refleksjoner rundt kvalitets- og strukturreformen Barnevern er et lite fagområde i kommunal sammenheng, og et område der øverste kommuneledelse i liten grad er involvert. Endringene som nå signaliseres krever at ledere for barneverntjenesten og øverste kommuneledelse må samarbeide tettere. Kvalitets- og strukturreformen fordrer slik jeg ser det større kommuner og/eller store interkommunale samarbeidsløsninger Slike løsninger må på plass raskt for å ha en god operativ tjeneste når reformen trer i kraft.
Noen refleksjoner rundt kvalitets- og strukturreformen Gjennom rapportering og tilsyn framkommer svikt i barneverntjenester i kommune-norge. Mulige pakkeforløp i barnevernet kan bidra til å forebygge kvaliteten og forebygge svikt i barnevernet Kompetanse og personellbehovet er en sårbarhetsfaktor for barnevernet. Jo mindre fagmiljø, jo større utfordring. Kunnskapsbaserte hjelpetiltak og praksis forutsetter tilgang til forskningsbaserte metoder og tiltak. Barnevernet og det øvrige hjelpeapparatet må ha jevnlig faglig påfyll for å kunne sette inn treffsikre tiltak.
Noen refleksjoner rundt kvalitets- og strukturreformen Forslag til endringer vil gi kommunene økte insentiver til tidlig innsats Vil kunne medfør at kommunene i større grad satser på forebyggende tiltak som kan gi hjelp til barn og familier på tidlige tidspunkt. Det vil være en utfordrende for staten å legge til rette for og for kommunene å sikre både en kunnskapsutvikling og omfattende kompetanseutvikling for barnevernet i Norge. Fagfolk på dette området er pr. i dag en knapphetsressurs. Hvordan rigger vi det kommunale barnevernet for å møte nye oppgaver og økt ansvar?????