Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav hos kua
F o r d ø y e l i g h e t Vente på kløveren?
Gjennomsnittsstadium Vente på kløveren? 4 3,5 Timotei Engsvingel Raudkløver 3 2,5 2 1,5 1 Dato
Ventar vi i alle høve fånyttes i vårveksten?
18.mai 19.mai 20.mai 21.mai 22.mai 23.mai 24.mai 25.mai 26.mai 27.mai 28.mai 29.mai 30.mai 31.mai 01.jun 02.jun 03.jun 04.jun 05.jun 06.jun 07.jun 08.jun 09.jun 10.jun 11.jun 12.jun 13.jun 14.jun 15.jun % av TS Kva ventar vi på? 30 Råproteininnhald på Kvithamar i 2004 25 20 15 10 Timotei Engsvingel Raudkløver 5 0
Resultat frå verdiprøving 2001-2004 Avling (kg TS/daa) År 1 År 2 År 3 Utviklingshastigheit Varte 895 796 614 3 70 Reipo 827 735 689 6 81 Nordi 717 721 600 6 83 Bjursele 706 728 640 5 73 Andel sådd sort i år 3
Korleis få god (nok) grovfôrkvalitet? Slå tidleg (nok) og hyppig (nok) Mangfald av artar og sortar i frøblandingane (Gjødsling)
14 økologiske mjølkebruk i 2001 og 2002 FEm/kg TS AAT, g/kg TS PBV, g/kg TS Råprotein, g/kg TS Førsteslått 0,91 78-22 110 0,85-0,96 74-81 -35 - -11 95-122 Andreslått 0,91 78 12 147 0,88-0,94 76-80 -5-23 131-160 Godt nok? Status 2001/2003 status 2010?
Kg tørrstoff per dekar Grovfôravlingar (brutto) i dyrkingssystemet på Kvithamar 1200 1000 800 600 3.slått 2.slått 1.slått 400 200 0 Ekstensiv Ekstensiv Intensiv Ekstensiv Intensiv Ekstensiv Intensiv Ekstensiv Intensiv 1996-1999 2004 2005 2006 2007
Grovfôrkvalitet I tørrstoff Råprotein, gram FEm AAT, gram PBV, gram % kløver Ekstensiv engdrift 1.Slått 100 0,87 80-37 23 2.slått 118 0,76 72-7 60 Intensiv engdrift 1.Slått 122 0,99 87-28 24 2.Slått 129 0,85 79-7 47 3.slått 176 0,83 78 42 61
Kløverdelen av avlinga Kløverdelen av avlinga blir lågare på førsteslåtten og høgare i gjenveksten 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Tradisjonell Intensiv 3. slått 2. slått 1. slått Kjelde: Steinshamn upublisert
0,94 FEm/kg TS i andreslått etter tidleg førsteslått 0,92 0,9 0,88 0,86 0,84 0,82 473 døgngrader 675 døgngrader 0,8 0,78 0,76 Timotei Engsvingel Raudkløver
65 NDF (% av TS) i andreslått etter tidleg førsteslått 60 55 50 45 40 35 473 døgngrader 675 døgngrader 30 25 20 Timotei Engsvingel Raudkløver
14 Ufordøyeleg NDF (% av TS) i andreslått etter tidleg førsteslått 12 10 8 6 473 døgngrader 675 døgngrader 4 2 0 Timotei Engsvingel Raudkløver
% av TS Ufordøyeleg NDF in gjenvekst 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Meadow fescue Timothy Red clover 0 300 400 500 600 700 800 Varmesum (d ) etter førsteslått
Kvalitet i andreslåttar av timoteidominert eng hos gardbrukarar i 2007 og 2010 Tid etter førsteslått FEm (/kg TS) NDF (g/kg TS) Ufordøyeleg NDF (g/kg NDF) Under 650 d 0,89 530 145 Mellom 650 og 800 d 0,85 550 176 Over 800 d 0,84 550 182
Del av avling Andel av avling i ulike kvalitetsklassar 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Tradisjonell Intensiv 0,1 0,0 <0,8 0,8-0,9 >0,91 Fem/kg TS
Del av avling Andel av avling i ulike kvalitetsklassar 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Tradisjonell Intensiv 0,1 0,0 43 45 48 53 NDF, % av TS
Del av avling Andel av avling i ulike kvalitetsklassar 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Tradisjonell Intensiv 0,1 0,0 10 12 13 14 Råprotein, % av TS
RP, g/100 g TS Frøblanding er viktig? 25 20 15 10 5 1. slått 2.slått 3.slått 0 Gras Gras RK Gras RK+KK Gras KK gras gras RK Gras RK+KK gras KK Normal Normal Normal Normal Tidleg Tidleg Tidleg Tidleg Slåtteregime og frøblanding Kjelde: Steinshamn upublisert
FEm-innhald (/kgts) Førsteslått Andreslått Tredjeslått Begynnande skyting 600 d 2.sept Grindstad 0,90 0,88 0,96 Fojtan raisvingel 0,91 0,85 0,88 Raigrasblanding 1,04 0,90 0,98 Førsteslått Sein skyting Andreslått 20.august Grindstad 0,77 0,80 Fojtan raisvingel 0,82 0,83 Raigrasblanding 0,86 0,79
Høgare proteininnhald Tidlegare og hyppigare slått? Så meir kløver? Eittårige vekstar/grønnfôr? Sterkare gjødsling?
Kg N/daa Simulert N-forsyning frå ugjødsla jord 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. Fureneset* Fureneset Kvithamar* Kvithamar Holt* Holt
C Globalstrtråling (MJ m -2 ) Værnes Normaltemp Normalstråling 16 500 14 12 10 8 6 4 2 0-2 -4 450 400 350 300 250 200 150 100 50-6 0 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
FEm-produksjon og behov per dekar og år Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav hos kua 800 700 600 500 400 300 Ekstensiv 2004 Ekstensiv 2005 Ekstensiv 2006 Intensiv 2004 Intensiv 2005 Intensiv 2006 200 100 0 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 Mjølkeavdrått, kg per år
FEm-produksjon og behov per dekar og år FEm-forsyning vs behov ved ulike avdråttsnivå og dyretal per dekar 800 700 600 500 400 300 200 Ekstensiv 2004 Ekstensiv 2005 Ekstensiv 2006 Intensiv 2004 Intensiv 2005 Intensiv 2006 0,07 ku/daa 0,1 ku/daa 100 0 4000 5000 6000 7000 8000 9000 10000 Mjølkeavdrått, kg per år
Næringsforsyning i høglaktasjon ved 8000 kg mjølk i årsavdrått Føresetnader: 35-36 kg mjølk per dag Minimum 60% grovfôr i rasjonen Næringskrav: ca 22 Fem ca 1700 g AAT PBV 0 Kraftfôrrasjon: 60% bygg, 14% havre og 26% erter Næringsforsyning m/ekstensivt hausta grovfôr: Alternativ A: 100% 1. slått: AAT-dekning, -635 g PBV Næringsforsyning m/intensivt hausta grovfôr: Alternativ A: 50:50 med grovfôr frå 1. og 2.slått: AAT-dekning, -370 g PBV Alternativ B: 50:25:25 med grovfôr frå 1., 2. og 3.slått: AAT-dekning, PBV -200
Konklusjon: Det var liten skilnad i total produksjon av FEm og AAT mellom ekstensiv og intensiv engdrift Grovfôret frå 1. og 2.slått var fattig på råprotein Intensiv engdrift gav proteinrikt tredjeslåttfôr som kan brukast i høglaktasjon Korn- og erteavlingane kan neppe forventast å kunne bli høgare Kan ikkje ha høgare andel korn /proteingrøder i vekstfølgja
Konklusjon: Det er muleg å dekke årsbehovet for både energi (FEm) og protein (AAT) hjå ei besetning med godt og vel 8000 kg mjølk i årsavdrått (lågt dyretal) Det er proteinforsyninga som først set grensene Samla sett er det truleg enklare å balansere næringsforsyning og næringsbehov til kyr med eit moderat ytingsnivå (5-6000 kg mjølk per år)
kg TS per daa 8 felt på mineraljord i Nord-Trøndelag Avlingar utan og med køyrebelastning for timotei+engsvingel 1050 1000 950 900 Utan Med 850 800 750 To haustingar Tre haustingar Etter Celius 1991 Ikkje store traktorar og tunge lass.
Konklusjonar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav hos kua
FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon og fôrutnytting basert på lokale ressursar
1 Får vi til ein belgvekstbasert auke av engavlinga? Raudkløversortar tilpassa tidleg og hyppig slått og med potensial for auka N-forsyninga i vårveksten Grasartar og sortar (blandingar) som passar til raudkløveren sin vekserytme 2 Utvikling i avling og fôrkvalitet i gjenveksten Avlingsutvikling i gjenveksten Variasjon i innhald og fraksjonar av råprotein, i fiberinnhald og i fordøyeligheit og in vitro nedbrytingskarakteristikk av protein og fiber i avlinga frå gjenvekstsperioden Variasjon i proteinnedbrytingsgrad ved ulike ensileringsmetodar
3. Balansering av surfôr frå førsteslått og gjenvekst til høgtytande mjølkekyr 4. N-utnytting og metantap frå dyr og gjødsel 5. Økonomi og ressursbruk i fôrproduksjon med tidleg førsteslått 6. Miljøeffektar av fôrproduksjon med tidleg/hyppig slått
Skisse av hausteregime (tre-fire år fastliggande): Førsteslåttar: Start stengelstrekking Stengelstrekking 400 d 500 d 500 d Fast dato Begynnande skyting 600 d Fast dato Full skyting 700 d 750 d Fast dato
Godt grovfôr i alle slåttar Timoteieng Stjørdal Førsteslått Andreslått Tredjeslått Andre veka i juni 520 d Begynnande skyting Tredje veka juli Første veka i sept 0,90 FEm/kg TS 0,91 FEm/kg TS 0,85 FEm Timoteieng Jæren Førsteslått Andreslått Tredjeslått Første veka i juni 620 d Begynnande skyting Tredje veka i juli Tredje veka i sept 0,89 FEm/kg TS 0,87 FEm/kg TS 0,88 FEm/kg TS
Kvalitet i tredjeslått/sisteslått FEm /kg TS NDF % av TS UNDF % av TS 900 d 0,84 51 8,6 13,3 610 d 0,91 46 4,9 18,7 Råprotein % av TS NB! Ulikt kløverinnhald i tredje engåret