Vedlegg V1.01. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Fremdriftsanlyse for Alternativ 1 Tildekking DNV GL AS

Like dokumenter
Vedlegg V0.10. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Metode for usikkerhetsanalyse DNV GL AS

Vedlegg V MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulighetsstudier av alternative metoder for heving av last DNV GL AS

Vedlegg V3.01. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Fremdriftsanlyse for Alternativ 3 Heving av last DNV GL AS

Vedlegg V1.02. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Usikkerhetsanalyse Alt. 1 Tildekking DNV GL AS

Vedlegg V0.03. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Geoteknisk vurdering av stabilitet ved tildekking DNV GL AS

Vedlegg V3.02. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Usikkerhetsanalyse Alt. 3 Heving av last DNV GL AS

NOOMAS Sertifisering. 13. september Heleid selskap i DNV GL-gruppen. 13. september 2016

Norsk Sanerings Service AS

Konkurranseutsetting: krav og konseptutvikling

U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater Pressemøte Bergen 20.mai 2014

U-864 Høyringsmøte i Vassområde Nordhordland. 19. November 2014

HORTEN VISUELL KARTLEGGING Horten havn visuell kartlegging. Horten Kommune. Rapportnr.: , Rev. 01 Dokumentnr.: 116MJ2QZ-3 Dato:

Strategi med kunden i fokus

Modenhet rundt risikostyring i Energibransjen

U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater fra 2014

Miljøplan for oppfølging av miljøtiltak i forurenset sjøbunn

Vedlegg V1.03. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Kvalitativ risikoanalyse Alt. 1 Tildekking DNV GL AS

Vedlegg 2 Metodebeskrivelse for usikkerhetsanalysen. Kvalitetssikring (KS 1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge

APPENDIKS PROSEDYRE FOR TESTILDEKKING

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Effektivitet og kvalitet i internkontrollen Prosjektplan/engagement letter

Vedlegg V0.01 DNV GL AS. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Miljømål og akseptkriterier for tiltak ved U-864. Kilde : Kystverket

NFR-møte 27. april. Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet

Forbedring av alert management system på bro

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

CYBER SECURITY AUTONOME SYSTEMER. Marie Moe, forskningsleder for Cyber Security,

Trafikklys i PO3. Konsekvenser av et rødt lys. Anders Milde Gjendemsjø, Leder for sjømat i Deloitte 14. mars 2019

Appendiks 4: Vurdering av flokkuleringseffekten og tilpasning i DREAM

Notat til: Notat Nr.: 1N1T5CB-4/ JLAU Sandefjord kommune

CONCURRENT DESIGN Effek0v prosjektering basert på BIM BUILDING SMART NORGE

Samfunnsøkonomisk analyse av pilot «Fisk fra vei til sjø»

Faktiske merkostnader for miljøsatsing i fylkeskommunale ferjeanbud

Konklusjoner og anbefalinger fra studiet for Klima og miljødepartementet. Eierskap for infrastruktur for lading

Offshore Logistikkonferansen 2016 Færre folk - smartere løsninger? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Brudd i tariffoppgjøret

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Fagnotat - Gjennomføring av tiltak ved Kollevågen avfallsdeponi.

KONGSBERG MARITIME AS Simulation & Training Tone-Merete Hansen Area Sales Manger

Risikostyring i teori og praksis

Maritime services in our region - world leader and future oriented Knut L. Arnesen MFO

Veiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Hastverk koster. av Petter Osmundsen. Institutt for industriell økonomi og risikostyring Universitetet i Stavanger

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

Finansiell analyse og modellering for strategiske og finansielle beslutninger

Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger

Sikkerhetsforums årskonferanse Uenighetens kunst. Hvorfor lykkes vi i Odfjell Drilling KHVO Frederik Glenjen

Software Development Plan

Prinsipper for beregning av kwhpotensial

Damsgårdsveien Tillatelse med vilkår for peling i sjø gjennom tildekkingslag

Tjenestebeskrivelse del 1 for sertifisering av Personell som utfører kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr Næring

Sertifisering av Kran og løfteutstyr på skip og mobile rigger (MOU)

Industrielle måleprogram

Takk for invitasjonen!

Smart Produksjon En strategi for kostnadseffektiv produksjon og produktutviking

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai

1 OPPDATERING AV MILJØRISIKOANALYSEN FOR FENJA- FELTET

Software Development Plan (1. utkast)

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Barentshavkonferansen 2016 Hvordan jobbe sammen? Fra et forsynings- og logistikk perspektiv

Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208

25 years of experience for maintenance, and Condition Monitoring of rotating machines

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Vedlegg V3.03. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Kvalitativ risikoanalyse Alt. 3 Heving av last DNV GL AS

Vedlegg V3.06. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS

Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet - Sammendrag

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Styremøte Helse Midt-Norge Presentasjon rapport evaluering internrevisjonen

Havneeffektivitet. Investeringstiltak for økt havneeffektivitet. Eivind Dale, Maritime Advisory 28. november 2017 MARITIME.

- FOR ØKT PROSJEKTIVITET. 1 Metier

Høydedrag fra SpeedUP, og erfaringer fra implementering av ICE Reidar Gjersvik og Margit Hermundsgård. Prosjekt 2018

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012

Miljøtiltak ved vraket av U-864. Konklusjon og faglig anbefaling fra forprosjektering av

Tilkoblingsskinner. For kontaktorer og effektbrytere

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Konkurransegrunnlag Del II

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram

FM kompetanseutvikling i Statoil

Samhandlingsreformen hva planlegger kommunene, og hvordan vil dette påvirke sykehusenes aktivitetsnivå

Digitalisering innen industrien

Safe, efficient and profitable operations

NORSOK Z TI Joint Industry Project - Hva skal prosjektet utrette og hvordan?

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

Hvordan sikre gjennomføring av prosjekter når organisasjonen er i omstilling. Prosjekt 2007 Senior Vice President Halfdan Brustad StatoilHydro

Introduction to the UN, Humanitarian and Development market

Ny personvernlovgivning er på vei

Opprydding av indre Sandefjordsfjord. Konsulentens rolle. Miljøringen 14. november 2018 Mari Moseid, NGI og Øystein Tranvåg, Asplan Viak AS

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

RØSVIKRENNA BORG HAVN

DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Prosjektbeskrivelse for <små og mellomstore prosjekter>

SVOVELDIREKTIVETS KONSEKVENSER FOR NORSK NÆRINGSLIV OG NORSKE FORBRUKERE

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

MARITIME SIMULATORER. AV Ove A Bentsen TRANSAS NORGE AS

Plan for forvaltningsrevisjon Revidert plan Tysnes kommune

Forslag til ny tomtefestelov - økonomiske betraktninger

Risikostyring. Dr. ing Øystein H. Meland

Transkript:

Vedlegg V1.01 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Fremdriftsanlyse for Alternativ 1 Tildekking DNV GL AS

Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS [Business Area] Report title: Customer: Contact person: DNV GL AS, Date of issue: 2014-02-19 Project No.: Organisation unit: Report No.: Document No.: PP079848 Project Management & Technical Services Program, Rev. 18BRK3T-12 Project Management & Technical Services Program P.O.Box 300 1322 Høvik Norway Tel: +47 67 57 99 00 Task and objective: Utført av: Nicolaj Tidemand (DNV GL AS) Revidert av: Carl Erik Høy-Petersen (DNV GL AS) Dato: 12.5.2014 Gjengivelse av deler av dette vedleggsdokument som kan føre til mistolkning er ikke tillatt DNV GL www.dnvgl.com Side ii

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT OM MODELLEN... 1 3 PROSESS OG AKTIVITETER... 3 4 RESULTATER... 4 4.1 Støttefylling 4 4.2 Tildekking 6 5 BESKRIVELSE AV VARIABLER... 8 5.1 Estimatusikkerhet 8 5.2 Usikkerhetsfaktorer 9 5.3 Hendelser 10 DNV GL www.dnvgl.com Side iii

1 INNLEDNING I dette vedlegget er resultatene fra usikkerhetsanalysen av fremdrift for «Miljøtiltak ved vraket av U- 864» herunder Alternativ 1 Tildekking (heretter kalt Alternativ 1) beskrevet. Analysen er gjennomført i simuleringsmodell utviklet spesielt for dette prosjektet, og som dekker både kostnads- og fremdriftsusikkerhet. For mer informasjon om metodikk og modellen, se Vedlegg V0.10. 2 GENERELT OM MODELLEN Det er gjort en usikkerhetsanalyse av gjennomføringstid for prosjektet. Dette er gjort ved å sette trippelestimater for varigheten av alle operasjonssteg og analysere total gjennomføringstid ved hjelp av Monte Carlo simulering. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Kun gjennomføringstiden av å bygge støttefyllingen, operasjon for heving av kvikksølvflasker og å legge ut tildekkingsmassene er analysert. Støttefyllingen trenger tid for konsolidering av massene for å gi tilstrekkelig bæreevne. Dette er analysert til å være minst ett år, og derfor valgt som varighet for dette i prosjektplanen (ref. Vedlegg V0.06). Enkelte aktiviteter kan gjennomføres i parallell og adderes derfor ikke. Fartøyet som benyttes for å legge ut støttefylling og tildekkingsmassene (en «Rock dumper») har en kapasitet på 25.000 tonn, som tilsvarer ca. 12.500 m 3 stein. Lasting, transport og utlegging av massene er vurdert å ta fem dager per tur. Dersom kriteriene for maksimal bølgehøyde (HS) for de benyttede fartøyene overstiges, må operasjonen vente på at været løyer. Erfaringer fra offshore-operasjoner, samt verktøyet SafeTrans 1, er lagt til grunn for vurderingene av forventet ventetid i modellen. Korrelasjon er ivaretatt for aktiviteter som er forventet å samvariere. Avgrensninger: Gjennomføringstid for formelle beslutningsprosesser (kvalitetssikring med påfølgende behandling) er ikke analysert. Vurdering av hvilket tidspunkt på sesongen man ønsker å gjennomføre de ulike tiltakene er ikke vurdert, herunder at man velger å vente med å gjennomføre deler av prosjektet. Et argument for å vente kan være å finne optimalt tidspunkt med hensyn til kostnader for leie av fartøy (pga. sesongvariasjoner) og tidspunkt med forventet godt vær (bølgehøyde/vind). Andre utsettelser av tiltaket som kan inntreffe. 1 http://www.marin.nl/web/jips-networks/public/safetrans.htm DNV GL www.dnvgl.com Side 1

I Figur 1 er en prinsippskisse av modellen vist. Figur 1 Modell for analyse av gjennomføringstid Som figuren over viser, beregnes forventet gjennomføringstid for å legge ut støttefylling og tildekking hver for seg. I tillegg til summering av estimatusikkerhetene, så vil den forventede gjennomføringstiden også påvirkes av identifiserte usikkerhetsfaktor og hendelser. For detaljert beskrivelse av alle variabler se kapittel 0. DNV GL www.dnvgl.com Side 2

3 PROSESS OG AKTIVITETER Figur 2 viser den overordnede prosessen for tiltaket. Som beskrevet i Figur 1, er det prossessteg 3 og 6 som er analysert mht. gjennomføringstid. Prossessteg 4 og 5 (hhv. «Heving av last» og «Kvikksølv til godkjent mottak») gjelder ikke Alternativ 1 «Tildekking». Konsolidering 1. Prosjektering 2. Forundersøkelser Miljøovervåkning 3. Støttefylling 6. Tildekking 7. Langtidsovervåkning av miljø Figur 2 Overordnet prosess for Alternativ 1 I Figur 3 er prosjektets tidslinje og Gantt-diagram (med delprosesstegene for 3 og 6) presentert. Varigheten for de enkelte stegene gjenspeiler mest sannsynlig varighet (mode). Tidspunkter og varighet for prossessteg 0, 1, 2, 3.99 og 7 er kun veiledende, og vil kunne endres basert på beslutningsprosesser, valg av gjennomføringshastighet og hvilken tid på sesongen de ulike operasjonene best gjennomføres. Figur 3 Tidslinje og Gantt diagram for Alternativ 1 Varighetene på aktivitetene i figurene over er forventede varigheter inklusive påslag for usikkerhetsfaktorer. Usikkerheten i varighet for alle offshore-operasjonene (hovedprosess 3 og 6) er analysert og resultater gjengitt i kapittel 4. DNV GL www.dnvgl.com Side 3

4 RESULTATER Nedenfor presenteres resultatene fra analysen av gjennomføringstid for å etablere støttefylling og tildekke forurensede masser. 4.1 Støttefylling Resultatene av analysen for gjennomføringstid for å etablere støttefyllingen er vist nedenfor. Analyseresultater Forventet gjennomføringstid 50 p15-verdi 43 p50-verdi 50 p85-verdi 58 Standardavvik 7 Relativt standardavvik 14 % Figur 4 Sannsynlighetstetthetsplott, S-kurve og resultater for støttefylling (antall dager) forventet gjennomføringstid: 50 dager Analysen viser at den forventede gjennomføringstiden for etablering av støttefyllingen er 51 dager, og at det med 70 % sannsynlighet kan gjennomføres på mellom 43 og 58 dager. Dette inkluderer mobilisering og demobilisering av støttefartøy og steindumpefartøy. I figuren nedenfor er de fem variablene som bidrar mest til usikkerhetene i gjennomføringstid listet i et tornadoplott Figur 5 Tornadoplott 2 for støttefylling (antall dager) Nedenfor er de fem variablene som bidrar med mest usikkerhetene beskrevet kort. For mer informasjon om de enkelte variablene, se kapittel 5. Variabler som starter med «U» er en usikkerhetsfaktor. 2 Verdien angir hvor mye total gjennomføringstid vil øke dersom angitte variabel øker med ett standardavvik. DNV GL www.dnvgl.com Side 4

U2 Kompleksitet i operasjonen. Dette er den variabelen som bidrar med mest usikkerhet, og representerer usikkerhet knyttet til antall arbeidssteg, bruk av spesialutstyr og gjennomføring av forundersøkelser mv. U7 Robusthet i teknisk løsning. Valg av teknisk løsning for å gjennomføre operasjonen vil i seg selv kunne øke eller redusere gjennomføringstid betydelig ut fra 1) hvor stor grad valgte teknologi og metode muliggjør en rask operasjon og 2) type fartøy som er nødvendig og effektiviteten til dette. Videre vil robusthetene i løsningen innvirke på i hvor stor grad man er rustet til å møte uforutsette hindringer. Værvente. Fartøyene som benyttes i operasjonen har krav til maksimal bølgehøyde under operasjon. Se Figur 6 som viser forventet værvente. U1 Prosjektstyring. Denne variabelen representerer prosjektets evne til å ta gode beslutninger under prosjektering og gjennomføring. Tilstrekkelig med ressurser og at disse har rett kompetanse har stor betydning for gjennomføringstiden. Volum steinmasser. Mengden stein som er nødvendig å legge ut avgjør direkte hvor lang tid operasjonen vil ta. For å redusere usikkerheten i gjennomføringstid bør det sikres at: prosjektet blir godt prosjektert slik at effektive og robuste løsninger utarbeides. at prosjektet er bemannet med tilstrekkelig mengde med ressurser og rett kompetanse slik at effektive løsninger for gjennomføring av operasjonen utarbeides, samt raske og effektive grep kan gjøres dersom gjennomføringen støter på utfordringer. Figuren nedenfor vises et sannsynligtetthetsplott og s-kurve over værvente for etablering av støttefyllingen. Figur 6 Sannsynligtetthetsplott over værvente ifm etablering av støttefylling (antall dager) Som det fremgår av figuren over må det med 70 % sannsynlighet forventes å bli mellom 1 og 4 dager med værvente (totalt) i løpet av operasjonen. DNV GL www.dnvgl.com Side 5

4.2 Tildekking Resultatene av analysen for gjennomføringstid for å tildekke tiltaksområdet med rene masser er vist nedenfor. Analyseresultater Forventet gjennomføringstid 108 p15-verdi 93 p50-verdi 106 p85-verdi 124 Standardavvik 15 Relativt standardavvik 14 % Figur 7 Sannsynlighetstetthetsplott, S-kurve og resultater for tildekking (antall dager) - forventet gjennomføringstid: 110 dager Analysen viser at den forventede gjennomføringstiden for å legge ut tildekkingslaget er 108 dager, og at det med 70 % sannsynlighet kan gjennomføres mellom ca. 90 og 120 dager. Dette inkluderer mobilisering og demobilisering av støttefartøy og steindumpefartøy. I figuren nedenfor er de seks variablene som bidrar mest til usikkerhetene i gjennomføringstid listet i et tornadoplott. Figur 8 Tornadoplott 3 for støttefylling (antall dager) Nedenfor er de fem variablene som bidrar med mest usikkerhetene beskrevet kort. For mer informasjon om de enkelte variablene, se kapittel 5. Variabler som starter med «U» er en usikkerhetsfaktor. 6.2.2 Antall dager per last. Som det fremgår av figuren er dette den variabelen som klart innvirker mest på usikkerheten i gjennomføringstid. Mer konkret er det variabelen antall dager fartøyet bruker på å 1) laste fartøyet med stein (25.000 tonn), 2) transittere til tiltaksområdet og 3) legge ut steinmassene. Det er forventet at det tar 5 dager per tur, og at fartøyet trenger 3 Verdien angir hvor mye total gjennomføringstid vil øke dersom angitte variabel øker med ett standardavvik. DNV GL www.dnvgl.com Side 6

13 turer for å legge ut de ca 160.000 m 3 med stein. Dersom hver tur tar 1 dag lengre, vil det medføre at gjennomføringstiden øker med 13 dager. U2 Kompleksitet i operasjonen. Denne variabelen representerer usikkerhet knyttet til antall arbeidssteg, nødvendighet av spesialutstyr og gjennomføring av forundersøkelser mv. U7 Robusthet i teknisk løsning. Valg av teknisk løsning for å gjennomføre operasjonen vil i seg selv kunne øke eller redusere gjennomføringstid betydelig ut fra 1) hvor stor grad valgte teknologi og metode muliggjør en rask operasjon og 2) type fartøy som er nødvendig og effektiviteten til dette. Videre vil robusthetene i løsningen innvirke på i hvor stor grad man er rustet til å møte uforutsette hindringer. U1 Prosjektstyring. Denne variabelen representerer prosjektets evne til å ta gode beslutninger under prosjektering og gjennomføring. Tilstrekkelig med ressurser og at disse har rett kompetanse har stor betydning for gjennomføringstiden. Værvente. Fartøyene som benyttes i operasjonen, og spesielt steindumperfartøyet, har krav til maksimal bølgehøyde under operasjon. Se Figur 6 som viser forventet værvente. Volum steinmasser. Mengden stein som er nødvendig å legge ut avgjør direkte hvor lang tid operasjonen vil ta. For å redusere usikkerheten i gjennomføringstid bør det sikres at: operasjonen med å legge ut steinmassene detaljeres grundig, at kapasiteten på tilgjengelige steindumpefartøy vurderes nøye, samt at avstand til og kapasitet på ulike leverandører av tildekningsmasser analyseres. prosjektet er bemannet med tilstrekkelig mengde med ressurser og rett kompetanse slik at effektive løsninger for gjennomføring av operasjonen utarbeides, samt raske og effektive grep kan gjøres dersom gjennomføringen støter på utfordringer Figuren nedenfor vises et sannsynligtetthetsplott over værvente for etablering av tildekkingen. Figur 9 Sannsynligtetthetsplott og S-kurve over værvente (ant. dager) ifm etablering av støttefylling Som det fremgår av figuren over må det med 70 % sannsynlighet forventes å bli mellom 2 og 9 dager med værvente (totalt) i løpet av operasjonen. DNV GL www.dnvgl.com Side 7

5 BESKRIVELSE AV VARIABLER 5.1 Estimatusikkerhet I tabellen nedenfor beskrives variablene som har innvirkning på varigheten av operasjonene. Tabell 1 Estimatusikkerheter for Støttefylling og Tildekking 4 CBS Støttefylling P10 Mode P90 Forventet CBS Støttefylling P10 Mode P90 Forventet 3.0.1/6.0.1 Mobilisere support vessel -25 % 2 dg +35 % 2,1 dg 3.0.2 Mobilisere rock dumper -25 % 2 dg +35 % 2,1 dg 3.0.3 Demobilisere support vessel -25 % 1 dg +35 % 1,1 dg 3.0.4 Demobilisere rock dumper -25 % 1 dg +35 % 1,1 dg Generell usikkerhet, usymmetrisk for å ivareta om Usikkerhetsvurdering mer utstyr og klargjøring er nødvendig for å kunne gjennomføre operasjonen. Usikkerhetsfaktorer: U2 (¼), U5, U7 (¼) Værvente 0 % 5 % 10 % 6 % 3.0.99/3.2.99 6.0.99/6.2.99 Denne virker som en faktor: Værvente = (sum varigheter) * (1+ % forventet værvente) (laveste verdi) Basert på erfaring og statistiske værdata, må en påregne ca. 5 % ventetid under slike operasjoner. Usikkerhetsvurdering Det er lagt et generelt usikkerhetsspenn på dette som dekker alt fra ingen værvente (0 %) til mer sjø og dobbelt så mye værvente (10 %). 3.1. Sette ut/ta inn utstyr (miljø) -25 % 8 dg +35 % 8,3 dg Generell usikkerhet, usymmetrisk for å ivareta at Usikkerhetsvurdering erfaringsmessig tar operasjoner noe lenger tid enn forventet. Usikkerhetsfaktorer: U2 (¼), U5, U7 (¼) 3.2.1/6.2.1 Masser (m3) -5 % 78.412m 3 +5 % 78.412m 3 156.824m 3 156.824m 3 3.2.2 Døgn per lasting/losing 4 dg 5 dg 6 dg 5 dg 3.2.4 Optimering av 3 dg 4 dg 5 dg 4 dg tildekkingsmasser 6.2.4 Oppmåling med bathymetri 3 dg 4 dg 5 dg 4,2 dg (fylling rundt vrak) 6.2.7 Utsetting, etterarbeid og -20 % 2 dg +35 % 2,1 dg kontroll av målestaver 6.2.8 Oppmåling med bathymetri -20 % 4 dg +35 % 4,2 dg (av blandingslaget) Sluttkontroll: Oppmåling -20 % 5 dg +35 % 5,2 dg 6.2.9 bathymetri (av tildekking) og film m/ ROV 6.2.10 Sluttkontroll: -20 % 2 dg +35 % 2,1 dg Sedimentprøvetaging Generell usikkerhet, usymmetrisk for å ivareta at Usikkerhetsvurdering erfaringsmessig tar operasjoner noe lenger tid enn forventet. Usikkerhetsfaktorer: U2 (¼), U5, U7 (¼) 4 CBS (Cost Breakdown Structure) viser til aktivitetsnummeret, der første siffer angir hovedprosess (se Figur 2). For full beskrivelse av CBSen, se Vedlegg V3.02. Dersom en usikkerhetsfaktor er vurdert å ikke virker fullt på en variabel, er andelen angitt i parentes. DNV GL www.dnvgl.com Side 8

5.2 Usikkerhetsfaktorer I tabellen under er det listet de usikkerhetsfaktorene som har innvirkning for gjennomføringshastigheten. For U2, U6 og U7 er disse satt til kun å virke med 75 % effekt, da antatt ca. 25 % av faktorene omhandler kostnader som ikke genereres pga. medgått tid, som for eksempel kostnader for utstyr. Tabell 2 Usikkerhetsfaktorer U Usikkerhetsfaktorer Beskrivelse Prosjektets evne til å ta gode beslutninger. U1 Prosjektstyring Denne modelleres slik at den gir påslag eller fradrag på de andre faktorene som prosjektressursene kan ha en innvirkning på kostnadene til. Lav -33 % Tilstrekkelig med svært kompetente ressurser. Mode 0 % Som forventet og som ligger til grunn i kostnadsanalysen. Høy 66 % Lav bemanning i organisasjon, og ikke med rett kompetanse. Operasjonen mer eller mindre kompleks enn U2 Kompleksitet i operasjonen forventet. Antall arbeidssteg, bruk av spesial-utstyr, (omvendt korrelert med CBS 1.2) nødvendighet av forundersøkelser, «plunder og heft» mv. Lav -15 % Færre hindringer enn forventet medfører lavere forbruk av dyrt materiell og/eller at operasjonen tar kortere tid enn forventet. Mode 0 % Som forventet og som ligger til grunn i kostnadsanalysen. Operasjonene møter på mange uforutsette hindringer som krever mer bruk av dyrt Høy +45 % materiell og/eller medfører at operasjonen tar lengre tid. Tilstanden og forholdene til baugen er lite utforsket (grunnet ustabil skråning). U5 Vær Endringer i vær som øker gjennomføringstiden Lav 0 % Godt vær som ikke medfører noen utsettelser. Mode +5 % Tidvis dårlig vær (høy sjø) som medfører noen forsinkelser. Høy +10 % Dårlig vær (høy sjø) som medfører lengre forsinkelser. U7 Robusthet i teknisk løsning (omvendt korrelert med CBS 1.2) Lav -20 % Mode 0 % Høy +20 % Valg av teknisk løsning reduserer eller øker kostnadene, og i hvor stor grad man er rustet til å møte uforutsette hindringer. Gode tekniske løsninger som er robuste mot uforutsette hendelser og som reduserer gjennomføringstid og kostnader. Som forventet og som ligger til grunn i kostnadsanalysen. Det er tatt høyde for en relativt tidkrevende operasjon, mens kostnadene som ikke er tidsavhengige er estimert på bakgrunn et normalt kostnadsbilde. Mangelfulle/ensidige og kostbare tekniske løsninger og/eller som i liten grad håndterer uforutsette hendelser som øker gjennomføringstid. Faktorene U2 og U7 er korrelert med kostnadsposten 1.2.1 «Engineering Tildekking», som medfører at dersom prosjektet bruker mer tid og kostnader i designfasen, vil sannsynligheten for mer «plunder og heft» (U2) og dårligere løsninger (U7) reduseres. I motsatt fall øker disse. DNV GL www.dnvgl.com Side 9

5.3 Hendelser I tabellen under er den identifiserte hendelsen som kan påvirke gjennomføringstiden for «Tildekking» beskrevet. For «Støttefylling» er det ikke identifisert noen spesielle hendelser som ikke blir ivaretatt av usikkerhetsfaktorene. Tabell 3 Hendelser Hendelse P P10 Mode P90 Forventet H2 Må hente steinmasser til tildekking utenfor Bergensregionen Beskrivelse 20% 1.05 1,08 1,16 1,1 Dersom pukkverk i Bergen-regionen ikke har tilstrekkelig med kapasitet til å levere all stein, ivaretar denne hendelsen at steindumpefartøyet må transittere utenfor Bergens-regionen for masser. Verdiene over er en beregnet verdi for den andelen den totale transittiden øker med, dersom hhv. 10 %, 20 % eller 40 % av volumet må hentes i f. eks Stavanger-regionen. Det ar anslått at transitten øker med ca. 1 dag per tur pga. lengre transitt. DNV GL www.dnvgl.com Side 10

ABOUT DNV GL Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas, and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.