NFR-møte 27. april. Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet

Transkript

1 NFR-møte 27. april Øyvind Christophersen og Åsa Borg Pedersen, Miljødirektoratet

2 Ambisiøse klimamål Parisavtalen - mål om 2 grader og 1,5 grader temperaturøkning Norge 2050 et lavutslippssamfunn Innebærer storskala samfunnsendring - Omstilling! Trenger forskning som er relevant for arbeidet med å oppfylle de sentrale målene i klimapolitikken

3 Hva trenger vi kunnskap om? Virkemidler og tiltak Særlig industri, transport, landbruk Arealplanlegging og arealbruk Samspill politikk-miljøsamfunn utvikling av nye verktøy og metoder for å analysere virkemidler Langsiktig, rask og grunnleggende omstilling Samspill mellom utslippsreduksjon og tilpasning

4 Hva skal til? Ut av siloen tverrvitenskapelig tilnærming Brukermedvirkning Følgeforskning Kommunikasjon av resultater

5 Relevante dokumenter Lavutslipp 2050 Lavutslipp 2030 Landbruksektoren Prioriterte forskningsbehov M229/M229.pdf /M386/M386.pdf /contentassets/416c222bde 624f938710ff36751ef4d6/ra pport-landbruk-ogklimaendringer---rapportfra-arbeidsgruppe pdf o/contentassets/a1872f19e 96c44229dddc810991abd5a /t-1552_b.pdf

6

7 (F&U) aktiviteter til støtte for lavutslipps-samfunnet Bent Erik Bakken, Professor Ph D Senior Principal Scientist Project manager Energy Transition Dynamics Strategic Research and Innovation 7 DNV GL 2016 SAFER, SMARTER, GREENER

8 We are a global classification, certification, technical assurance and advisory company 8 DNV GL 2016

9 Global reach local competence ,000 years offices countries employees 9 DNV GL 2016

10 Our vision: global impact for a safe and sustainable future MARITIME OIL & GAS ENERGY BUSINESS ASSURANCE SOFTWARE RESEARCH & INNOVATION 10 DNV GL 2016

11 ESMX current and planned developments Policy & Regulations Global, regional «laws» Financial (Carbon) tax Fuel subsidies Caps (& Trade) Declarative National «laws» RE subsidies Road, rush hour, taxes Sector, Voluntary Declarations Consumption caps Fossil banning Coal, other Energy supply chains Unit (Region/Nation /Corporation) Subunits (Sectors/BA s) Business Assurance Maritime Oil&Gas Energy Up-stream Energy Usage Capacity Energy transportation Emissions and consequences Fossil Exploration and Extraction Fossil Gas, Oil (trad, shale) Coal Non-Fossil Nuclear, wind, hydro, bio, solar Economics Development and Wellbeing Energy trsp infrastructure and utlization Shipping Pipelines Grids State of the world Consumers ACTIONS Subunit granularity Total mkt by Segment mkt share by Segment Income by Segment Margin by sector Sum Income Sum Profits Emission factors Emission flows CO2 Atm Concentration Heat, Rainfall, Hurricanes DNV GL 2016 GDP Energy Intensity World GDP Q of Life Equity (Energy sector) employment Climate focus and voting Climate actions % pub transp Household energy usage 11

12 Mtoe The Future of Spaceship Earth project 1. Forecasting what the future will look like in 2050 World Energy Use Hydro Gas 6000 Oil Coal Nuclear Solar Wind Other Renewables 2. Using the forecast to assess the likelihood of reaching the SDGs in DNV GL 2016

13 SAFER, SMARTER, GREENER 13 DNV GL 2016

14 Bakgrunn Miljøfyrtårn har i 20 år jobbet med virksomheter som daglig jobber med ledelse av indre og ytre miljø. De arbeider systematisk og måler prestasjoner innenfor miljøtema som energi, innkjøp, avfall, transport og arbeidsmiljø. Miljøfyrtårn sitter på en base av hele 5000 virksomheter, og har slik sett samlet enormt mye erfaring fra det grønne skiftet i praksis. Disse har stor påvirkning, også gjennom sin innkjøpskraft og innflytelse på leverandører

15 Konklusjoner fra doktorgrad utført i 2014 Sertifisering gir bedre tilpasningsdyktighet til krevende eksterne omgivelser. Miljøfyrtårnsertifisering er ikke en oppskrift som garanterer innovasjon. Imidlertid kan sertifisering mobilisere ressurser internt som tilrettelegger for innovasjon. Sertifisering gir ikke bare en signaleffekt i markedet, det fører til reelle effektivitets- og innovasjonsfordeler.

16 Hvor viktig er miljøledelse som virkemiddel i det grønne skiftet? Vi kan tenke oss et forskningsprosjekt hvor man så videre på disse sammenhengene, gjerne med sammenligning mot virksomheter som ikke har systematisk miljøledelse. Bruke basen fra Miljøfyrtårn og eventuelt også fra ISO/andre sertifiseringsordninger I samarbeid med forskningsinstitusjon