Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2015

Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2015 Kontroll av minirenseanlegg Monica Nedrebø Nesse Mai 2016 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland

Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet... 3 Mål... 3 Organisering 2015... 3 Avløpsgruppas representanter i 2015:... 4 Økonomi 2015... 4 Inntekter 2015... 4 Budsjett og utgifter 2015... 4 Aktiviteter 2015... 5 Møteaktivitet... 5 Felles gebyrforskrift for saksbehandling og kontroll... 5 Ny arbeidsgruppe for tilsyn og kommunesamarbeid... 6 Tilsyn og kontroll med avløpsanlegg... 6 Kommunesamarbeid på avløpsområdet... 6 Erfaringsutveksling... 7 WebGIS Avløp Jærvassdrag... 7 Prioriterte områder... 7 Resultat... 9 Vedlegg... 10 Vedlegg 1: Fellesprosjekt i avløpsgruppa 2015: Kommunenes forvaltningsoppgaver på avløp System for tilsyn/kontroll og mulighet for samarbeid... 10 Vedlegg 2. Forslag til saksutredning - Felles rutiner for saksbehandling, tilsyn og kontroll... 11 Vedlegg 3. Forvaltning av mindre avløpsanlegg... 16 2

Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet Aksjon Jærvassdrag inviterte i 2006 kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, Interkommunalt Vann, Avløp og Renovasjon (IVAR) og Fylkesmannen i Rogaland til å delta i en egen arbeidsgruppe på avløpssektoren. Fra 2006 til 2010 var avløpsgruppa finansiert med statlig støtte. Klif ga da beskjed om at interkommunalt samarbeid på avløpsområdet kunne finansieres av avløpsgebyrene. I 2010 vedtok Styringsgruppa i AJV/Jæren Vannområde å videreføre Avløpsgruppa i 3 nye år, 2011 2013. I 2013 ble en ytterligere videreføring tatt opp i avløpsgruppa og arbeidsgruppa i Jæren Vannområde. Både avløpsgruppa og arbeidsgruppa ønsket å videreføre avløpsgruppa med egen sekretær i 2 nye år, 2014-2015, fram til nye forvaltningsplan for vann er utarbeidet i 2015. Jæren vannområde sendte ut forespørsel om videreføring av spleiselag for drift av avløpsgruppa og alle kommunene ga positiv tilbakemelding, under forutsetning av at eksisterende finansieringsmodell med spleiselag mellom kommuner og Fylkeskommune videreføres. Styringsgruppa vedtok å videreføre avløpsgruppa i 2014-2015 med sekretær i 40 % stilling, finansiert gjennom et spleiselag mellom Fylkeskommunen v/jæren Vannområde og kommunene på Jæren. I slutten av 2014 ble det utarbeidet ny prosjektbeskrivelse for Avløpsgruppa for perioden 2016-2021. Avløpsgruppa og Jæren vannområde ønsker å fortsette samarbeidet med egen sekretær for avløpsgruppa inn i tiltaksperioden for vannforvaltningsplanen for Rogaland. Behovet for samarbeid og samordning, erfaringsutveksling og nettverksbygging ansees å være like stort i årene fram mot 2021. Kommunene fikk ny forespørsel fra sekretariatet i Jæren Vannområde i 2015 om videre deltakelse i et spleiselag mellom kommunene. Alle kommunene svarte positivt på videreføring av spleiselaget fram til 2021. Mål Målet med avløpsgruppa er å bedre samarbeidet om felles utfordringer og prosjekter på tvers av kommunegrensene, drive erfaringsutveksling og kompetanseheving, for dermed å minske avrenningen fra private og offentlige avløpsanlegg til vassdragene på Jæren. Avløpsgruppa har som formål: faglig utveksling felles tilrettelegging koordinering av ressursbruk og økt ressurstilgang legge grunnlag for flere tilførselsreduserende tiltak enn kommunene normalt har anledning til ut fra kapasitetshensyn skal omfatte tiltak i spredt bebyggelse og i tettbygd strøk Organisering 2015 Arbeidet i Avløpsgruppa er organisert med representanter fra alle de 8 kommunene på Jæren, Jæren Vannområde v/rogaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland v/ miljøvernavdelingen, IVAR og avløpsgruppas sekretær. Representanten fra Fylkesmannen har ledervervet, Stavanger kommune nestlederen. 3

Avløpsgruppas representanter i 2015: Åsta Egelandsaa, Randaberg kommune Kristin Bringedal, Stavanger kommune Rune Lian, Sola Kommune Raymond Berington Johansen, Gjesdal kommune Eirik Sør-Reime, Hå kommune Johan Tjåland, Klepp kommune Terje Romslo, Time kommune Leif Are Pettersen, Sandnes kommune Eline Furre, IVAR Elin Valand, Rogaland Fylkeskommune Mariann Størksen, Fylkesmannens miljøvernavd. Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Nestleder avløpsgruppen Sekretær Vannområde Jæren Leder avløpsgruppen Sekretær avløpsgruppen Økonomi 2015 Inntekter 2015 Inntekter Kr Fra deltakerkommunene (kr 29.000,- per kommune) kr 232 000,00 Fra Fylkeskommunen/Jæren Vannområde kr 118 000,00 Sum kr 350 000,00 Budsjett og utgifter 2015 Budsjett Diverse Lønn driftsutgifter Totalt kr 320 000,00 kr 30 000,00 kr 350 000,00 Utgifter Lønn Diverse driftsutgifter Totalt Lønn sekretær kr 320 000,00 kr 320 000,00 Diverse driftsutgifter kr 30 000,00 kr 30 000,00 Sum kr 320 000,00 kr 30 000,00 kr 350 000,00 4

Aktiviteter 2015 Møteaktivitet Avløpsgruppa har hatt 6 møter i 2015. Representanter fra avløpsgruppa har også deltatt på fellesmøter i Jæren vannområde. I 2015 ble det også nedsatt en arbeidsgruppe for tilsyn og kommunesamarbeid bestående av representant for Time kommune, Klepp kommune, Sandnes kommune og sekretær. Arbeidsgruppa har hatt 5 møter i løpet av 2015. Jæren vannområde har hatt flere samarbeidsmøter i 2015 hvor både frivillige tiltak i landbruket, avløpsgruppa og fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdeling er representert. Dette samarbeidsforumet har stor betydning for samarbeid og samhandling internt i Jæren Vannområde. Felles gebyrforskrift for saksbehandling og kontroll Figur 1. For at en forskrift skal gjøres gjeldende må den være tilstrekkelig kunngjort. Det skal settes inn annonser i lokale aviser og kunngjøres på Lovdata. Arbeid med å få fullført endelig behandling av felles Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde på avløp fortsatte også i 2015. På slutten av 2015 gjensto endelig behandling av i en av kommunene. Felles gebyrforskrift trår i kraft 2016. Annonse og dokumenter for kunngjøring av forskrift er utarbeidet i 2015, men endelig kunngjøring vil bli gjort når siste kommune har vedtatt forskriften på nyåret 2016. 5

Ny arbeidsgruppe for tilsyn og kommunesamarbeid I tilknytning til arbeidet med felles gebyrforskrift for tilsyn, kontroll og saksbehandling ble det besluttet at avløpsgruppa skulle jobbe videre med felles system for tilsyn og gebyrstørrelser i 2015. På nyåret 2015 ble det laget et forslag til beskrivelse av et fellesprosjekt for tilsyn og kommunesamarbeid som fikk oppslutning i avløpsgruppa. Prosjektbeskrivelse er vedlagt. Arbeidsgruppen for fellesprosjektet har i 2015 bestått av representantene fra Time, Klepp og Sandnes kommune samt sekretær. Arbeidet vil ta lengre tid enn først antatt og vil tidligst være ferdig i løpet av 2016. Arbeidsgruppen besluttet å prioritere tilsynsopplegg for mindre avløpsanlegg og forslag til gebyrstørrelser. Videre prioritering av oppgaver for arbeidsgruppa er kommunesamarbeid på avløpsområdet, tilsynsrutiner for mindre avløpsanlegg, og tilsynsopplegg/rutiner for andre avløpsanlegg i kommunenes myndighetsområde. Arbeidsgruppen rapporterer til avløpsgruppa. Tilsyn og kontroll med avløpsanlegg I saksframlegg i tilknytning til felles gebyrforskrift om tilsyn og saksbehandling av avløpsanlegg ble det henvist til at det skal lages en utredning om tilsynsopplegg. Et saksframlegg om tilsynsopplegg for mindre avløpsanlegg og forslag til felles gebyrstørrelser var klar høsten 2015. Det var viktig at saksframlegget var klar til økonomiplanbehandling for de kommunene som ønsket å innføre gebyrer fra 2016 når ny felles gebyrforskrift trår i kraft. Forslag til saksframlegg og dokumentet «God forvaltning av mindre avløpsanlegg» ble levert av arbeidsgruppa for tilsyn og kommunesamarbeid. Dokumentene er vedlagt. Figur 2. Studieturen om tilsyn av avløpsanlegg og kommunesamarbeid i 2014 la grunnlag for videre arbeid med tilsynsopplegg og kommunesamarbeid på Jæren i 2015. Kommunesamarbeid på avløpsområdet Når arbeidsgruppen hadde levert saksframlegg og utredning om tilsyn og gebyrer startet de høsten 2015 neste trinn i fellesprosjektet, en ny utredning om kommunesamarbeid på avløpsområdet. Arbeidet tok utgangspunkt i utredningene knyttet til arbeidet med felles forskrift og studietur i 2014 med tema kommunesamarbeid. Selv om samarbeidsområdet på avløps er nokså avgrenset, er en utredning om kommunesamarbeid er et møysommelig arbeid, hvor man også trenger å hente inn kompetanse utenfor avløpsgruppa. Et første utkast som skisserer innholdet i en utredning ble lagt fram for avløpsgruppa før årskiftet, men endelig resultat vil ikke foreligge før i 2016. 6

Erfaringsutveksling Mange tema har blitt tatt opp og diskutert i avløpsgruppa for erfaringsutveksling og med tanke på mulig videre samarbeid, i tillegg til tilsyn og felles gebyrforskrift. Som eksempler kan nevnes avløpsløsninger for hytter, tett tank løsninger, private fellesanlegg for vann- og avløp, løsningsstrategier for avløp i spredt bebyggelse, trykkavløpssystemer og lekkasjesøk. Vertskap for møtene i avløpsgruppa blir ofte utfordret til å presentere et interessant prosjekt eller tema på møtet. I 2015 har vi blant annet hatt innlegg om vann- og avløpsprosjektet på Kolnes i Sola kommune, Retningslinjer for VA-anlegg i LNF og i hytteområder i Sandnes kommune og planer om vann- og avløpsanlegg for hytter i Hunnedalen i Gjesdal kommune. Figur 3. Sandnes kommune skal sanere mye avløp for hus og hytter i spredt bebyggelse. Retningslinjer for vann- og avløpsanlegg i LNF og hytteområder skal sørge for gode anlegg uten for store inngrep i naturen. WebGIS Avløp Jærvassdrag 6 av kommunene på Jæren, samt Fylkesmannen og Jæren Vannområde, investerte i 2006 i WebGIS Avløp for å få oversikt over de mindre private avløpsanleggene i regionen. Systemet gir både kommunen og regionale myndigheter mulighet til oversikt over type anlegg og mengde utslipp til de forskjellige vannforekomstene. Det var ønsker om å få organisert et felles kurs, men det ble dessverre ikke gjennomført i 2015. Det vil bli sett på mulighet for å arrangere et felles kurs i 2016. Prioriterte områder Avløpsgruppa har prioritert følgende områder for tiltak i prosjektperioden: Hålandsvannet, Figgjovassdraget, Storåna, Håelva og Bjårvatnet. Hålandsvannet Randaberg og Stavanger kommune Avløpstiltak i stor grad gjennomført. Stavanger og Randaberg samarbeidet om prosjekt for å legge offentlig avløp til eiendommene i nedslagsfeltet. Kun noen få private avløpsanlegg igjen å sanere på Stavangersiden. Kommunen vurderer løsningsstrategier tilknytning til offentlig avløp eller sanering av private avløpsrenseanlegg. 7

Figgjovassdraget Gjesdal, Sandnes, Time, Klepp og Sola kommune Figgjovassdraget er spesielt prioritert gjennom oppfølging av tiltak i Forvaltningsplan for Figgjo i henhold til Vannforskriften. Figur 4. Boliger i spredt bebyggelse på Soma som skal tilknyttes offentlig avløp. Sandnes kommune: Pålegg om tilknytning til offentlig avløp og utbedring av private avløpsanlegg i hele nedslagsfelt til Figgjo pågår. Det er sendt ut pålegg om tilknytning på Soma (område nord for Skas-Heigre-kanal på kart) og ved Malmheim. Pålegg om utbedring av private anlegg er sendt ut i de sørlige delene av nedslagsfelt til Skas-Heigre. Prosjektet er forsinket. Mange vanskelige saker i forbindelse med tilknytning til offentlig avløp på grunn av lange avstander, store kostnader og konflikter med kulturminner. De siste påleggene om utbedring av private avløpsanlegg vil bli sendt ut i 2016. Klepp kommune: Offentlig anlegg for sanering avløp til Skas-Heigre. Ferdig 2015. Storåna Sandnes kommune Ny avløpsledning og pumpestasjon på Gandal (Avløp Vest) som avlaster «Ålgårdskloakken» som går gjennom Sandvedparken. Videre rehabilitering av Ålgårdskolakken gjennom Sandvedparken er planlagt med ikke startet opp. En del sanering fra fellessystemer til separatsystem er utført i forbindelse med utbyggingsprosjekter i nedslagfeltet til Storåna. Det utredes også videre åpning av Storåna ned til sentrum. Noen separeringsprosjekter i eksisterende ferdig utbygde områder gjenstår. Helhetlig plan vil synliggjøre om det flere viktige gjenstående tiltak på avløp. Figur 5. Storåna gjennom Sandvedparken. 8

Håelva Time og Hå kommune Arbeid med helhetlig plan for Håelva er startet opp. Hå kommune arbeider med registrering og sanering av overløp og utbedring av kapasitet på overvannssystemer både på Nærbø og Varhaug. Time kommune arbeider med å lage oversikt over status i de sørlige delene av kommunen samt arbeider med sanering av avløp i området Undheim-Bryne. Bjårvatnet Hå kommune Bygging av nytt avløpsanlegg, offentlig og privat felles, er nesten fullført. Anlegget medfører sanering av gamle avløpsanlegg og tilknytning til offentlig avløp for 99 enheter. Resultat Arbeidet i Avløpsgruppa i 2015 har arbeidet og bidratt til arbeidet i Jæren Vannområde i henhold til vedtatt plan. I henhold til målsetningen er det også utført eller startet opp arbeid for at kommunene skal være bedre rustet til å ivareta sitt ansvar på avløpsområdet og for at de lettere skal kunne bidra inn til det kommende tiltaksarbeidet på avløp i henhold til ny vannforvaltningsplan for Rogaland. Felles innsats i avløpsgruppa i 2015 har resultert i arbeid som er viktig for videre tiltaksgjennomføring i prioriterte områder og i forhold til kommende forvaltningsplan med tiltaksprogram for Rogaland. 9

Vedlegg Vedlegg 1: Fellesprosjekt i avløpsgruppa 2015: Kommunenes forvaltningsoppgaver på avløp System for tilsyn/kontroll og mulighet for samarbeid Prosjektbeskrivelse Bakgrunn for prosjektet er felles forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg innen kommunenes myndighetsområde. Forskriften legger grunnlag for å ta gebyrer for oppgaver som kommunen er pålagt. Kommunene på Jæren utfører per i dag ikke systematisk tilsyn og kontroll med private avløpsanlegg. Som en del av arbeidet med felles forskrift er det er behov for å få utarbeidet et tilsynsopplegg. Kommunene ønsker også å samarbeide om å lage forslag til et felles tilsynsopplegg, samt utrede mulighet for felles gebyrsatser og for kommunesamarbeid for å få utført myndighetsoppgavene på en mest mulig effektiv måte. Tilsynsopplegget bør beskrive hvordan tilsyn bør utføres: praktisk gjennomføring, system og kriterier for risikobasert tilsyn, frekvenser, forskjellige typer tilsyn/kontroll, tidsbruk som grunnlag for kostnad, behov for datasystemer, osv. Dersom det er store forskjeller på gjennomføring av tilsyn for forskjellige typer avløpsanlegg, er tilsynsopplegg for private anlegg for sanitært avløpsvann < 50 pe prioritert. Utredning av kommunesamarbeid bør beskrive forskjellige samarbeidsmodeller, prosesser fram for å få etablert samarbeid, vesentlige positive og negative forhold på kort og lang sikt med de forskjellige modellene, prioritering og anbefaling. Mål Forslag til saksutredning som kan legges fram for politikerne i den enkelte kommune. Tema som skal være utredet i saken: - Opplegg for tilsyn og kontroll i henhold til ny forskrift - Felles gebyrsatser - Kommunesamarbeid for mer effektiv utnyttelse av ressurser og gjennomføring av oppgaver på avløpsområdet Prosjektorganisering Styringsgruppe: Jæren vannområdes Avløpsgruppe Prosjektgruppe: En representant fra hver av følgende kommuner: - Time kommune - Sola kommune - Sandnes kommune Prosjektleder: Sekretær i avløpsgruppa Tid: Ferdigstillelse: juni 2015 10

Vedlegg 2. Forslag til saksutredning - Felles rutiner for saksbehandling, tilsyn og kontroll Hva saken gjelder Vi viser til tidligere sak om ny lokal forskrift om gebyrer for saksbehandling, tilsyn og kontroll for avløpsanlegg i Jærregionen. Denne saken gjelder forslag til nytt felles tilsynsopplegg for mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen i henhold til ny gebyrforskrift. Forslaget inneholder både gebyrtyper og -satser for mindre avløpsanlegg. Bakgrunn Kommunene har mye myndighet på avløpsområdet. Myndigheten omfatter private avløpsanlegg mindre enn 50 personekvivalenter (pe), private og kommunale anlegg større enn 50 pe og mindre enn 2000 pe til ferskvann eller 10000 pe til sjø, oljeholdig avløpsvann og industripåslipp til offentlig avløpsnett. Det er kommunens plikt å føre tilsyn med avløpsanleggene innen sitt myndighetsområde. Kommuneundersøkelsen i 2009 viste at mange kommuner ikke følger opp rollen som forurensningsmyndighet på avløp, blant annet føres det ikke systematisk tilsyn med avløpsanleggene. Kommunene på Jæren har gått igjennom sin myndighetsforvaltning på avløp og det er tilsvarende resultat for Jærkommunene som i kommuneundersøkelsen. Vannforvaltningsplanen for Rogaland skal vedtas i løpet av 2015. Målet er at alt vann skal ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand. For å oppnå dette målet må det iverksettes tiltak knyttet til en rekke påvirkningskilder. Tiltaksfasen starter i 2016. Utslipp fra avløpsanlegg er en av kildene som er med å påvirke vannkvaliteten i våre vannforekomster. For å oppnå mål om god vannkvalitet, og gjeldende krav til avløpsanlegg i Forurensningsforskriften, er det behov for at kommunene følger opp myndigheten på avløp slik at utslippene fra avløpsanleggene blir minst mulig. Mange av kommunene oppgir kapasitet og finansiering som årsak til at myndighetsarbeidet på avløp ikke blir fulgt godt nok opp. Staten har gitt kommunene mulighet til å innføre gebyrer for å finansiere deler av oppgavene som forurensningsmyndighet på avløp. Som en del av arbeidet med å forbedre myndighetsforvaltningen på avløp har kommunene i Jærregionen vedtatt en gebyrforskrift for saksbehandling, tilsyn og kontroll med avløpsanlegg. For å komme videre med selve tilsynsarbeidet, og beskrive gebyrtyper som hører til, må det lages et tilsynsopplegg som kommunene kan følge. Tilsynsopplegg Kommunene på Jæren har vedtatt en gebyrforskrift hvor gebyr kan bli ilagt ved utført tilsyn og kontroll, og ikke som et fast årsgebyr for alle som har avløpsanlegg i kommunens myndighetsområde. Kommunene på Jæren mener at det kan ta tid å innføre et godt system for tilsyn og kontroll, og at det ikke vil være riktig å innføre årsgebyrer før et system er tilstrekkelig på plass. Eierne av avløpsanleggene vil ikke betale for en tjeneste de ikke får. Kommunene på Jæren vil bygge ut tilsynsopplegg for avløpsanlegg med tilhørende gebyrer gradvis. Mindre private avløpsanlegg er prioritert først. Mindre avløpsanlegg er den anleggstypen som har 11

størst omfang, og er den viktigste påvirkningskilden på vannmiljø, av anleggstypene i kommunens myndighetsområde. Tilsynsopplegg og gebyrer for mindre avløpsanlegg skal være klar til bruk i 2016 når gebyrforskriften trår i kraft. Forvaltning av mindre private avløpsanlegg Vedlagt er det forslag til et opplegg for god forvaltning av mindre private avløpsanlegg. Tilsyns- og forvaltningsopplegget inneholder en beskrivelse av hvordan de små avløpsanleggene bør følges opp av kommunen både når det gjelder registrering, utslippsbehandling, slamtømming, serviceavtaler, systematisk myndighetstilsyn, oppfølging av avvik og utbedring av utilfredsstillende anlegg. For noen av oppgavene som er beskrevet kan kostnadene helt eller delvis dekkes med gebyrer: - Slamtømmegebyr: register over anlegg og administrasjon av slamtømming, slamtømming og enkelt tilsyn/kontroll som kan gjøres ved slamtømming. - Saksbehandlingsgebyr: Register over anlegg, utslippsbehandling og pålegg om utbedring. - Kontrollgebyr: anleggsregister, feltregistrering og systematisk tilsyn Videre arbeid med private avløpsanlegg bør skje etter en plan. Arbeidet kan deles inn i flere faser. Forvaltningsopplegget beskriver fasene med innhold, tidsrom og omfang. Arbeidsplan 1. fase: Registrering. Verktøykasse. Tidsrom 2016-2017 a. Registrering. Oversikt over anlegg og tilstand. b. Verktøykasse. 2. fase: Sanering. Tidsrom 2017-2021 a. Løsningsstrategier. Saneringsplaner. 2017-2018 b. Sanering av mindre avløpsanlegg. (2018 ) 3. fase: Regelmessig tilsyn. 2018 - ) a. Utarbeidelse av tilsynsplaner for godkjente anlegg og utskftingstakt. (2018 ) b. Gjennomføring av tilsyn. (2019 ) Gebyrer og finansiering Slamtømming Alle kommunene har gebyrer for slamtømming med egne satser. Kommunene bør gjennomføre enkelt tilsyn og kontroll som en del av den kommunale slamtømmeordningen. Eventuelle økte kostnader for tømmeoperatør dekkes av økte slamtømmegebyr. Kommunene bør sørge for at alle typer avløpsanlegg er inkludert i slamtømmeordningen og opprette nye gebyrtyper dersom det er nødvendig. Gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg < 50 pe: Grunnlag for forslag til nye gebyrer for saksbehandling og kontroll er tilsvarende gebyrtyper og nivåer hos andre kommuner. 12

Saksbehandling - Behandling av utslippssøknad mindre avløpsanlegg < 15 pe: kr 5000,- per stk - Behandling av utslippssøknad mindre avløpsanlegg > 15 pe: kr 8000,- per stk - Endring av tillatelse kr 1500,- per stk - Oppfølging av forhold i strid med forurensningsforskriften Medgått tid Tilsyn og kontroll - Tilsyn og kontroll < 50 pe: kr 3000,- per stk Generelt - Arbeid etter medgått tid: kr 1000,- per time Omfang Omfang av arbeidet som må gjøres for å etablere og gjennomføre god forvaltning av mindre avløpsanlegg er knyttet til antall anlegg. I tabellen nedenfor er det tall for antall bolig anlegg. I tillegg er det ca 4500 hytter. Tabell 1: Ca. antall anlegg for sanitært avløpsvann i forurensningsforskriftens kap. 12 i Jærkommunene per 2011 (kun bolig, hytteanlegg ikke med). Kilde: Kostra rapportering til SSB. Type Anlegg for sanitært avløpsvann < 50 pe for boliger Antall anlegg Antall godkjente anlegg Antall anlegg med behov for utbedring (pri 1) 5000 500 (10%) 3000 (60%) 1500 (30%) Antall anlegg med behov for undersøkelse/utbedring (pri 2) Vi regner med at halvparten av både bolig og hyttene vil bli tilknyttet offentlig avløp samt at noen hytter ikke kommer til å ha innlagt vann. Det vil være behov for å undersøke og registrere ca. 2000 hytteanlegg og 1500 boliganlegg. Vi regner videre med at også halvparten av de undersøkte anleggene må utbedres. Det vil si at ca. 1800 boliganlegg og 1000 hytteanlegg må skiftes ut/fornyes. De godkjente anlegg må regelmessig følges opp av kommunen. Med tilsynsfrekvens som beskrevet i vedlagt forvaltningsopplegg er det ca 550 anlegg hvor det må føres tilsyn hvert år. Arbeidsomfang og gebyrinntekt for gjennomføring av første arbeidsplan som beskrevet i vedlagt opplegg for forvaltning av mindre avløpsanlegg vises i tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Fordeling av arbeid og inntekter per år for alle de åtte Jærkommunene. Årstall 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Ant årsverk 3 3 2 3 3 3 1 1 1 13

Gebyrinntekt per år (mill) 5,25 5,25 3,5 5,15 5,15 5,15 1,65 1,65 1,65 Fordelingen av årsverk og inntekter per kommune følger prosentfordeling av anlegg i kommunene. Vi tar utgangspunkt i prosentvis fordeling av anlegg per kommune. Tilknytning til offentlig avløp er regnet med i omfangsbeskrivelsen. Tall for hytteanlegg er basert på min 50 % tilknytning til offentlig avløp i perioden. For Hå kommune er tilknytning til offentlig avløp for hytter på mer enn 80 %. Tabell 3: Anlegg for bolig og hytter per kommune. Tall fra KOSTRA, Statistikkbanken, WebGIS Avløp Jæren og kommunenes egne anleggsregistre. Kommune Antall boliger med separate avløpsanlegg Antall Hytter totalt Antall hytter med separate avløpsanlegg % fordeling avløpsanlegg per kommune for oppfølging Hå 380 480 80 6 Time 448 58 30 7 Klepp 537 144 70 9 Gjesdal 280 875 430 10 Sandnes 1485 2438 1200 38 Sola 791 274 135 13 Stavanger 686 130 65 11 Randaberg 455 127 60 7 Totalt 5062 4526 2070 100 Videre arbeid Etter at tilsynsopplegg er vedtatt for mindre avløpsanlegg skal det også lages tilsynsopplegg for andre typer avløpsanlegg i kommunens myndighetsområde. Det gjelder større kommunale eller private avløpsanlegg, olje- og bensinutskillere, fettutskillere og påslippsavtaler. Tilsyn, gebyrtyper og størrelser for tilsyn og saksbehandling for andre anleggstyper enn mindre avløpsanlegg vil bli utredet i fellesskap i Jæren vannområde men vedtatt i den enkelte kommune. Kommunene på Jæren arbeider også med utredning av mulig kommunesamarbeid for å gjennomføre myndighetsoppgavene på avløp. Anbefaling om samarbeid og samarbeidsform vil bli lagt fram i ny sak til politisk behandling. Videre bør kommunene organisere felles kurs i tilsyn og kontroll, for å gi kompetanse både til de som skal administrere ordningen og de som fysisk skal utføre tilsyn. Konklusjon Ved å bruke eksisterende lovverk, felles gebyrforskrift og samarbeidspartnere har kommunene gode virkemidler for å få til en vesentlig heving av kvaliteten og omfanget på dagens tilsyn- og 14

kontrollvirksomhet for private avløpsrenseanlegg. Ved å følge forslag til «Forvaltning av mindre avløpsanlegg for Jærregionen» vil kommunene ta ansvar som forurensningsmyndighet. Ved å innføre gode rutiner på kontroll av eksisterende anlegg vil anleggene fungere bedre, få lengre levetid og ha mindre utslipp til lokale vannforekomster. Alle som har ansvar for mindre avløpsanlegg vil bli bedre, både anleggseier, leverandør, drift- og tømmeoperatører og forurensningsmyndighet. For å lykkes best mulig bør kommunene samordne arbeidet med tilsyn- og kontroll, slik at saksbehandlingen blir mest mulig lik i alle kommunene. Kommunene kan også ha felles gebyrsatser for saksbehandling og tilsyn, slik som foreslått ovenfor. Jærkommunene har i dag felles lokal forskrift, søknadsskjema og sjekkliste for mindre avløpsanlegg. Det forventes at kostnadene for behandling av en utslippssak og gjennomføring av et tilsyn er like på tvers av kommunene i Jærregionen. Omfanget av oppgavene vil være forskjellig fra kommune til kommune, avhengig av hvor mange mindre private avløpsanlegg de har og hvilke løsningsstrategier de velger. Et felles system for saksbehandling og tilsyn kan benyttes av den enkelte kommune, eller kommunene kan samarbeide om utførelsen av oppgavene. En ordning hvor hver enkelt kommune har ansvar for utførelse av oppgaver, etter en felles mal, vil ikke gi best mulig utnyttelse av ressursene. Det vil være mest hensiktsmessig at noen spesialiserer seg på tilsyn- og kontrollvirksomhet, og utfører deler av arbeidet for alle kommunene. Kommunene bør se nærmere på mulige løsninger og hvordan arbeidet kan organiseres på Jæren. Gjennom avløpsgruppen i Jæren Vannområde vil kommunene i fellesskap utrede mulige samarbeidsformer. Utredningen skal resultere i en saksutredning som kan legges fram for politisk behandling i kommunene. Forslag til vedtak 1- Felles forvaltningsrutiner, samt gebyrtyper og satser, for oppfølging og tilsyn av mindre private avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen godkjennes. 2- Det gis tilslutning til videre arbeid med felles rutiner for saksbehandling og kontroll av andre typer avløpsanlegg i kommunens myndighetsområde samt utredning av kommunesamarbeid for gjennomføring av myndighetsoppgaver på avløp. 15

Vedlegg 3. Forvaltning av mindre avløpsanlegg Forvaltning av mindre avløpsanlegg Innhold Kartlegging... 17 Nye anlegg... 17 Slamtømming... 17 Serviceavtaler... 18 Regelmessig myndighetstilsyn... 18 System for prioritering av anlegg for kontroll og sanering... 19 Gruppering av anleggstyper... 19 Gruppering av resipienter... 19 Prioritering for tilsyn:... 20 Arbeidsplan... 20 Omfang av arbeidsplan... 21 Boliger... 21 Hytter... 21 Gebyrer og Tidsbruk... 22 16

Kartlegging - Kommunene må ha oversikt over anlegg i sitt myndighetsområde for å kunne utøve myndighet og tilsyn på en tilfredsstillende måte. - Dersom kommunen ikke har oversikt eller oppdatert register må kartlegging prioriteres, gjerne ved bruk av ekstern hjelp. - Prioritering av områder for kartlegging/1. gangs tilsyn se system under systematisk tilsyn. - Kommunene må ha datasystemer for å legge inn oppdatert informasjon om anleggene. Datasystemene må ha funksjoner som dekker kommunens behov for myndighetsoppfølging og ansvar: utslippstillatelser, slamtømming, serviceavtaler, tilsyn og kontroll, avvik og avvikshåndtering, sanering, gebyrer, rapportering, osv. Nye anlegg En viktig forutsetning for å få gode anlegg er: 1) at de blir bygget riktig: 2) riktig drift og nødvendig vedlikehold Virkemiddel: Bedre kontroll av nødvendig dokumentasjon ifm. søknad om utslippstillatelse. Felles søknadsskjema og sjekklister er utarbeidet. Kontroll under bygging av nye anlegg Serviceavtaler for alle typer anlegg og felles krav til dokumentasjon for alle anlegg. Slamtømming Kommunene har ansvar for slamtømming av alle typer avløpsanlegg. Ved registrering bør alle anlegg som omfattes av loven inn i kommunal slamtømmingsordning. Den kommunale slamtømmingsordningen bør være så fleksibel at ingen anlegg blir ekskludert pga. krav til tømmefrekvens osv. Dersom et anlegg av spesielle grunner ikke kan legges inn i kommunal tømmeordning bør det være etter avtale med kommunen. En alternativ privat tømmeavtale må godkjennes av kommunen. Private tømmeavtaler må registreres og følges opp med rapporter på samme måte som andre tilsvarende avtaler, f.eks. serviceavtaler. Kommunene skal utarbeide krav/anbefalinger til hvordan den enkelte anleggstype skal tømmes slik at det blir enhetlige krav og praksis for beste drift og vedlikehold av forskjellige typer anlegg. Alle kommunene skal ta krav i tømmerutiner inn i sine kontrakter. For mange anlegg vil det være nødvendig å utføre deler av teknisk tilsyn når anlegget er tømt for slam. Kommunene bør så langt det er mulig/praktisk gjennomføre noe tilsyn i forbindelse med slamtømming via avtale med slamtømmeoperatøren. Innholdet i et slikt tilsyn må minimum være enkel tilstandskontroll. Enkel tilstandskontroll bør utføres ved hver slamtømming. Utgifter til enkel tilstandskontroll og rapportering av denne dekkes via tømmegebyret. Resultater etter tilstandskontroll kan/bør grupperes i forskjellige klasser, med tilhørende prosedyrer for oppfølging. 17

Detaljert system for klassifisering og oppfølging utarbeides av Jærkommunene i fellesskap. Serviceavtaler Kommunen må følge opp krav om serviceavtaler for både minirenseanlegg og andre typer anlegg som bør ha serviceavtale i henhold til sentral- og lokal avløpsforskrift. Innholdet i serviceavtalene bør være slik at de gir tilstrekkelig med informasjon til å se om anlegget fungerer etter hensikten og i samsvar med utslippstillatelsen. Lokal avløpsforskrift må endres dersom det er behov for ytterligere bestemmelser om innhold i serviceavtalene. Kommunene må ha system for å registrere og følge opp servicerapporter. Ved optimalt innhold og oppfølging av serviceavtalene vil kommunene kunne vurdere lavere frekvens for uavhengig tilsyn med minirenseanlegg, og andre typer anlegg med stort behov for regelmessig oppfølging. Regelmessig myndighetstilsyn I tillegg til bedre innhold og oppfølging av serviceavtaler og slamtømmeordning er det behov for at forurensningsmyndigheten fører tilsyn med anleggene på en systematisk måte. For å kunne utføre tilsyn må den ansvarlige myndigheten lage en tilsynsplan. Kommunene på Jæren har vedtatt felles gebyrforskrift for saksbehandling, tilsyn og kontroll av avløpsanlegg. Gjennomføring av tilsyn og gebyrsystem må henge sammen. Frekvenser for regelmessig tilsyn av godkjente anlegg Anleggstype Frekvens Minirenseanlegg 4 Anlegg med tett tank 4 Våtmarksfilter 4 Infiltrasjonsanlegg 6 Slamavskiller 8 Gråvannsanlegg (fritid) 8 Kommunene må utarbeide sjekklister for regelmessig tilsyn. Sjekkpunkter kan variere for forskjellige anleggstyper og hva som er viktig for anleggets funksjon og rensekrav. 18

System for prioritering av anlegg for kontroll og sanering Kommunen som forurensningsmyndighet kan benytte et system for å velge anlegg for registrering, tilsyn og sanering med utgangspunkt i risiko. Risiko er i denne sammenheng knyttet til fare for påvirkning av resipient. Gruppering av anleggstyper Prioritering av anleggstype med utgangspunkt i anleggets forventede funksjon og renseeffekt. 1 er høyeste prioritering og 5 er laveste. Høy prioritering betyr lav renseeffekt, antatt dårlig funksjon og stort utslipp. Prioritering 1 2 3 4 5 Anleggstype Ukjent Slamavskiller Sandfilter Minirenseanlegg >10 år Infiltrasjonsanlegg >20 år Tett tank for alt avløpsvann Tett tank og gråvannsanlegg Minirenseanlegg <10 år Infiltrasjonsanlegg < 20 år Våtmarksfilter < 20 år Biodo og ikke gråvannsanlegg Biodo og gråvannsanlegg Gruppering av resipienter Prioritering av resipient med utgangspunkt i resipientens sårbarhet for påvirkning fra utslipp av avløpsvann. 1 er høyeste prioritering og 5 er laveste. Høy prioritering betyr sårbar resipient. Prioritering Resipient Sårbar ferskvann med brukerinteresser (bading, 1 drikkevann) 2 Ferskvann uten god tilstand 3 Ferskvann med god tilstand 4 Beskyttet kyst/kyst uten god tilstand 5 God sjøresipient 19

Prioritering for tilsyn: Prioriteringstall for tilsyn som en kombinasjon av anleggets prioritering og resipientens prioritering. Et anlegg med lav rensegrad og dårlig funksjon i en sårbar resipient har større prioritering for oppfølging enn et anlegg med antatt god funksjon i en mindre sårbar resipient. Prioriteringsklasse Høy Middels Lav Prioriteringstall (Sum 2-5 6-7 8-10 prioritering anlegg og prioritering resipient) Fargekode Anlegg/Resipient 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 6 2 3 4 5 6 7 3 4 5 6 7 8 4 5 6 7 8 9 5 6 7 8 9 10 Arbeidsplan Videre arbeid med private avløpsanlegg bør skje etter en plan. Arbeidet kan deles inn i flere faser. Forvaltningsopplegget beskriver er første arbeidsplan og faser med innhold, tidsrom og omfang. Arbeidsplanen følger tiltaksperioden til Forvaltningsplan for vann i Rogaland 2016-2021. 1. fase: Registrering. Verktøykasse. Tidsrom 2016-2017 a. Registrering og oversikt over anlegg og tilstand. Før eventuell opprydding i gamle anlegg bør det være oppdatert oversikt over alle anlegg. Med utgangspunkt i registreringene kan en gjøre en vurdering av hvor oppryddingsbehovet er størst Anlegg bør tildeles en «tilstandsklasse» etter at registreringen er utført. Registreringen kan skje ved hjelp av dokumentregistre og feltregistrering. For anlegg som er av type ukjent eller svært dårlig i forhold til rensekrav er det ikke behov for feltregistrering. Slike anlegg har tilstandsklasse dårlig. b. Verktøykasse. Oppdatere lokal forskrift for mindre avløpsanlegg Oppdatere datasystem som er nødvendige for god myndighetsforvaltning, kontroll med slamtømming og drift- og vedlikehold. 2. fase: Sanering. Tidsrom 2017-2021 a. Løsningsstrategier. Saneringsplaner. 2017-2018 Det er viktig å tenke igjennom hva som er den beste løsningen for et område før en starter med pålegg om utbedring av private avløpsanlegg. Kommunen bør utrede hva som er den beste løsningen i områder med saneringsbehov og deretter lage en saneringsplan. Det er viktig med politisk forankring underveis fram til endelig saneringsplan. b. Sanering av mindre avløpsanlegg. (2018 - ) Sende ut pålegg om utbedring av private avløpsanlegg i henhold til saneringsplan. 20

3. fase: Regelmessig tilsyn. 2018 - a. Utarbeidelse av tilsynsplaner for godkjente anlegg og utskiftningsfrekvens. (2018 - ) Med utgangspunkt i frekvens for tilsyn, og sårbarhet i resipienter, lage en plan for systematisk tilsyn. Tilsynsplan. Fastsette utskiftningsfrekvens. b. Gjennomføring av tilsyn. (2019 - ) Varsle og gå på tilsyn i henhold til tilsynsplan. Omfang med utgangspunkt i forslag til tilsynsopplegg. Innføre system for utbedring/utskifting av anlegg for å oppfylle ønsket utskiftingstakt. Omfang av arbeidsplan Boliger Vi tar utgangspunkt i antall anlegg registrert i kostra 2011 for boliger. Tabell 1: Antall boliganlegg for sanitært avløpsvann i forurensningsforskriftens kap. 12 i alle Jærkommunene per 2011. Kilde: Kostra rapportering til SSB. Type Antall anlegg Antall godkjente anlegg Sanitært avløpsvann < 50 pe Type anlegg 5062 10-15% 500 Minirens < 10år Våtmarksfilter <20 år Infiltr anl < 20 år Antall anlegg med behov for utbedring, pri 1 60% 3000 Ukjent Direkte ut Slamavskiller Sandfilter Antall anlegg med behov for utbedring eller undersøkelse, pri 2 25-30% 1500 Minirens > 10 år Infiltrasjon > 20 år Tett tank Dersom vi antar at omtrent 50% av de 1500 boliganleggene med behov for kontroll kommer ut med dårlig tilstand vil det være ca 3750 boliganlegg med behov for sanering. En del anlegg vil bli tilknyttet offentlig avløp etter eksisterende eller nye saneringsplaner. Vi antar at 50% av boliganleggene blir sanert ved tilknytning til offentlig avløp. Hytter Det er en god del anlegg for fritidsbebyggelse i Jærkommunene. Antall hytter per 2015 er 4526 (Bygningsmassen, Statistikkbanken, SSB). Mer enn 80 % av hyttene er i Sandnes, Gjesdal og Hå kommuner. Og bare i Sandnes kommune er det 2438 fritidsbygg, mer enn halvparten av alle hyttene i Jærkommunene til sammen. Mange av hyttene er tilknyttet eller vil få tilknytning til offentlig avløp i perioden fram til 2021. I Hå kommune gjelder dette nesten alle og i Sandnes vil halvparten av hyttene ha eller få tilknytning til offentlig eller til felles private anlegg. Dersom vi regner med at ca halvparten av hyttene vil ha privat avløpsanlegg er det ca 2000 anlegg som må registreres og følges opp. 21

Det er manglende kunnskap om status for vann og avløpsanlegg på hytter. I alle områder hvor det ikke er planlagt tilknytning til offentlig-/fellesanlegg må status registreres før saneringsperioden. For å få tall til å vurdere omfang kan vi på bakgrunn av tidligere registreringer regne med at minimum 50% av hyttene har innlagt vann uten tilfredsstillende avløpsforhold. Vi kan da forvente at ca 1000 hytter må følges opp med pålegg om sanering i neste fase. Oppfølging av hytter med systematisk tilsyn vil være tilsvarende som for bolig og følge anleggstypen og nedslagsfelt. Dersom full standard hytte med tilsvarende anlegg som bolig, vil behov for tilsyn være tilsvarende som for bolig. Dersom det er et typisk hytteanlegg med gråvann vil det være andre krav til hyppighet for tilsyn. Forslag til hyppighet er vist i kapittelet Regelmessig myndighetstilsyn. Gebyrer og Tidsbruk Gebyrene må dekke kostnaden forbundet med tidsbruken for å få uført den aktuelle oppgaven, om det er en utslippssak eller et tilsyn. I tillegg må gebyrene også dekke andre kostnader knyttet til arbeidstaker og oppgaver, som kontorplass, systemer for registrering og oppfølging osv. Regner med et gjennomsnitt på en tidsbruk på 3 timer per tilsyn, uavhengig av registrering eller systematisk kontroll, og 5 timer for utslippsbehandling/sanering per anlegg. Arbeidstimer per årsverk: 1695. Vi regner også med at en stor de av de private anleggene vil saneres ved tilknytning til offentlig avløp. Fase 1: Feltregistrering, pri 2 anlegg periode 2016-2017 Bolig- og hytteanlegg bør registreres i samme periode, 2016-2017, for å få tilstrekkelig kunnskap til å vurdere løsningsstrategier og lage saneringsplaner. Tabell: Omfang av feltregistrering av anlegg i perioden 2016-2017. Antall Gebyr (kr) Gebyrinntekt (kr) Tid per anlegg (t) Tidsbruk totalt (t) Årsverk 2016-2017 Årsverk per år Innt per år Pri 2 anlegg 1500 3000 4500000 3 4500 2,5 1,25 2250000 bolig Fritidsanlegg 2000 3000 6000000 3 6000 3,5 1,75 3000000 Tot 3500 10500000 10500 6 3 5250000 22

Fase 2: Dårlige anlegg for sanering periode 2017-2021 Etter utarbeidelse av saneringsplan først i perioden kan selve sanering starte. Vi har satt opp omfang med utgangpunkt i oppstart sanering 2018 og fullføring innen 2021, som er frist for tiltaksperioden i Vannforvaltningsplan for Rogaland. Tabell: Vurdering av anlegg med behov for sanering av private avløpsanlegg Antall Gebyr (kr) Gebyrinntekt (kr) Tid per anlegg (t) Tidsbruk totalt (t) Årsverk 2018-2021 Årsverk per år Inntekt per år Dårlige 1800 5000 9000000 5 9000 5 1,25 2250000 anlegg bolig Dårlige 1000 5000 5000000 5 5000 3 0,75 1250000 anlegg fritid Tot 2800 14000000 14000 8 2 3500000 Fase 3: Systematisk tilsyn av godkjente anlegg periode 2018-2024 Fase 3 må starte med utarbeidelse av tilsynsplaner og vi har her satt opp at tilsyn starter i 2019. Med utgangspunkt i tabell om frekvens for tilsyn for forskjellige typer anlegg vil gjennomsnittlig tilsynsfrekvens være hvert 6. år. Ved å anta at fordeling av typer anlegg er nokså lik, og vi fordeler antall anlegg på 6 år, vil det bli ca 550 anlegg som må kontrolleres hvert år. Tabell: Vurdering av anlegg med behov for sanering Godkjente anlegg (bolig + hytter) Antall Gebyr (kr) Gebyrinntekt (kr) Tid per anlegg (t) Tidsbruk totalt (t) Årsverk 2019-2024 Årsverk per år 3300 3000 9900000 3 9900 6 1 1650000 Oppsummering årsverk og gebyr I tillegg til tidsbruk for tilsyn og kontroll, saneringsprosjekt og første gangs registrering vil det være tidsbruk forbundet med myndighetsforvaltning av private avløpsanlegg. Ikke bare utarbeidelse av strategier, sanerings- og tilsynsplaner, men ulovlighetsoppfølging, søknadsbehandling utover saneringsprosjekter, oppdatering av databaser, registrering av rapporter, rapportering til andre myndigheter, osv. Det vil komme i tillegg til den gebyrfinansierte tidsbruken vist i tabell nedenfor. Sannsynligvis kan det dreie seg om et årsverk i tillegg, fordelt på alle Jærkommunene. Det vil også være gebyrinntekter på deler av denne saksbehandling også, men det er ikke så lett å beregne omfanget av dette arbeidet og det er ikke tatt med i tabellen nedenfor. Dersom arbeidet med avløpsanleggene ikke skjer så strømlinjeformet som arbeidsplanen legger opp til, vil det også påvirke arbeidsomfang, inntekter og fremdrift. 23

Tabell: Fordeling av arbeid og inntekter per år for alle de åtte Jærkommunene. Årstall 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Ant årsverk 3 3 2 3 3 3 1 1 1 Gebyrinntekt per år (mill) 5,25 5,25 3,5 5,15 5,15 5,15 1,65 1,65 1,65 Fordeling av omfang på de 8 kommunene på Jæren Vi tar utgangspunkt i prosentvis fordeling av anlegg per kommune. Tilknytning til offentlig avløp er regnet med i omfangsbeskrivelsen, slik at antall hytter i tabell nedenfor kun blir brukt for å få finne tall på fordeling per kommune. Tall for hytteanlegg er basert på min 50 % tilknytning til offentlig avløp i perioden. For Hå kommune er tilknytning til offentlig avløp for hytter på mer enn 80 %. Tabell: Anlegg for bolig og hytter per kommune. Tall fra KOSTRA, Statistikkbanken, WebGIS Avløp Jæren og kommunenes egne anleggsregistre. Kommune Antall boliger med separate avløpsanlegg Antall Hytter totalt Antall hytter med separate avløpsanlegg % fordeling avløpsanlegg per kommune for oppfølging Hå 380 480 80 6 Time 448 58 30 7 Klepp 537 144 70 9 Gjesdal 280 875 430 10 Sandnes 1485 2438 1200 38 Sola 791 274 135 13 Stavanger 686 130 65 11 Randaberg 455 127 60 7 Totalt 5062 4526 2070 100 Dersom vi forutsetter at omfanget av arbeid i arbeidsplanen kan fordeles på antall anlegg kommunen blir årsverk og inntekter fordelt som i tabellene nedenfor. 24

Tabell: Fordeling av årsverk i arbeidsplanen per kommune per år. Kommune\Årstall 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Hå 0,18 0,18 0,12 0,18 0,18 0,18 0,06 0,06 0,18 Time 0,21 0,21 0,14 0,21 0,21 0,21 0,07 0,07 0,21 Klepp 0,27 0,27 0,18 0,27 0,27 0,27 0,09 0,09 0,27 Gjesdal 0,30 0,30 0,20 0,30 0,30 0,30 0,10 0,10 0,30 Sandnes 1,14 1,14 0,76 1,14 1,14 1,14 0,38 0,38 1,14 Sola 0,39 0,39 0,26 0,39 0,39 0,39 0,13 0,13 0,39 Stavanger 0,33 0,33 0,22 0,33 0,33 0,33 0,11 0,11 0,33 Randaberg 0,21 0,21 0,14 0,21 0,21 0,21 0,07 0,07 0,21 Årsverk totalt 3 3 2 3 3 3 1 1 3 Tabell: Fordeling av inntekter (mill kr) i arbeidsplanen per kommune per år. Kommune\Årstall 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Hå 0,32 0,32 0,21 0,31 0,31 0,31 0,10 0,10 0,10 Time 0,37 0,37 0,25 0,36 0,36 0,36 0,12 0,12 0,12 Klepp 0,47 0,47 0,32 0,46 0,46 0,46 0,15 0,15 0,15 Gjesdal 0,53 0,53 0,35 0,52 0,52 0,52 0,17 0,17 0,17 Sandnes 2,00 2,00 1,33 1,96 1,96 1,96 0,63 0,63 0,63 Sola 0,68 0,68 0,46 0,67 0,67 0,67 0,21 0,21 0,21 Stavanger 0,58 0,58 0,39 0,57 0,57 0,57 0,18 0,18 0,18 Randaberg 0,37 0,37 0,25 0,36 0,36 0,36 0,12 0,12 0,12 Inntekt totalt 5,25 5,25 3,50 5,15 5,15 5,15 1,65 1,65 1,65 25