Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening Arkitektur.nå NILs kommentarer og innspill 26.10.2010
INNHOLD 1. BAKGRUNN 2 2. HVA ØNSKER NIL? 2 3. LITT OM INTERIØRARKITEKTKOMPETANSE 2 4. HVOR MANGLER INTERIØRDIMENSJONEN I ARKITEKTUR.NÅ NOEN EKSEMPLER 3 4.1 BÆREKRAFT OG KLIMAUTFORDRINGEN 3 4.1.1 MILJØFYRTÅRN, KVALITETSSIKRING OG UNIVERSELL UTFORMING 3 4.1.1.1 Tiltak 1 KURS for interiørarkitekter - skreddersøm 3 4.2 ENDRINGS- OG TRANSFORMASJONSUTFORDRINGEN 4 4.2.1 FREMTIDIG BOLIG- OG BYGNINGSPOLITIKK 4 4.2.1.1 Tiltak 2 NIL som høringsinstans for bolig- og bygningspolitikk 4 4.1.1.1 Tiltak 3 konkurranseutlysinger med interiørarkitekttjenester 4 4.1.2 BYGGESKIKK OG KULTURVERN 4 4.1.2.1 Tiltak 4 Interiørarkitekter som kulturvernere 5 4.1.1.1 Tiltak 5 NIL som høringsinstans for Plan- og bygningsloven 5 4.2 KUNNSKAPS- OG INNOVASJONSUTFORDRINGEN 5 4.2.1 INTERIØRARKITEKTUTDANNINGEN 5 4.2.1.1 Tiltak 6 få kunsthøgskolenes fagavdelinger med som del av arkitekturutdanning 5 4.1.1.1 Tiltak 8 skolene må kunne møte nye faglige utfordringer 6 4.1.1.2 Tiltak 9 skolene må tilby systematiske etterutdanningstiltak og etterutdanningsprogrammer 6 5. NIL OG DEPARTEMENTENE 6 5.1 BARNE OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET 6 5.2 FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET 7 5.3 FORSVARSDEPARTEMENTET 7 5.4 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET 7 5.5 KULTUR OG KIRKEDEPARTEMENTET 7 5.6 NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET 8 5.7 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET 8 5.8 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET 8 5.9 UTENRIKSDEPARTEMENTET 8 6. EKSEMPLER PÅ PROSJEKTER UTFØRT /BLIR UTFØRT AV VÅRE MEDLEMMER 8 6.1 TO EKSEMPLER PÅ BESKRIVELSE AV INTERIØROPPDRAG 9 6.1.1 INNREDNING AV DET KONGELIGE SLOTT 9 6.1.2 UNIVERSITETET I OSLO DOMUS ACADEMICA: URBYGNINGEN 9 6.1.3 NOEN SENTRALE PROSJEKTER INTERIØRARKITEKTER MNIL HAR GJENNOMFØRT DE SENERE ÅR 9 Side 1 av 10
1. BAKGRUNN Mange oppfatter meldingen Arkitektur.nå til kun å omfatte bygningsarkitektenes fagfelt. NIL mener at interiørarkitektens rolle/ansvar er usynliggjort i meldingen arkitektur.nå, på tross av at gruppens fag- og kompetanseområder er hyppig omtalt. NIL ønsker å bidra til å gjøre Norge til et land hvor man i tillegg til å føre opp flotte signalbygg, vektlegger menneskelige behov. Noen arkitekter vil hevde at interiørarkitektur også er deres fagfelt. Mange arkitekter ansetter interiørarkitekter fordi interiørarkitekten besitter kompetanse de selv ikke har, men trenger for å løse oppgavene. Arkitektur.nå berører ikke det faktum at en rekke interiørarkitekter foretar innredningsoppdrag i allerede etablerte bygg, hvor miljø, energispørsmål, universell utforming, bygningsvern og kulturarv påvirkes. Et godt gjennomført offentlig byggeprosjekt er gjerne resultatet av et godt samarbeid mellom bygningsarkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt. Tydelig definerte ansvarsområder og gjensidig respekt for den enkeltes kvalifikasjoner er en forutsetning for et godt resultat. Mens bygningsarkitektene har sin bygningstekniske kompetanse, ligger interiørarkitektens styrke særlig i å sette seg inn og forstå sluttbrukers behov og ønsker. I tillegg har interiørarkitekten bred erfaring når det gjelder utforming og vurdering av romlige kvaliteter med innvendig materialbruk og detaljering tilpasset det enkelte prosjektet og for den tiltenkte brukergruppen. 2. HVA ØNSKER NIL? 1. Faggruppen må defineres inn som aktør i arkitekturpolitikken 2. Faggruppen må etableres som en av høringsinstansene i saker hvor fremtidig bolig- og bygningspolitikk generelt avgjøres, inklusiv plan- og bygningslovgivningen 3. Staten som godt eksempel innen vern av bygningsarv, må også ivareta helhetlige interiører 4. At staten og kommunene som gode eksempler i utlysing av prosjekter/bestillere, legger interiørarkitekttjenester som en egen kompetanse, ikke som en del av arkitekttjenestene 5. Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen må i planen betraktes og behandles som utdanningsinstitusjoner innen arkitekturfaget 6. At det utvikles systematiske videreutdanningstiltak og etterutdanningsprogrammer for interiørarkitektur 7. Økt antall studieplasser for interiørarkitekter 8. Å gjøre NILs Årbøker med interiører fra og med 80-tallet tilgjengelig for alle gjennom digitalisering av bøkene 3. LITT OM INTERIØRARKITEKTKOMPETANSE Et interiørprosjekt består av 6 faser: Programmeringsfase skissefase forprosjektfase detaljeringsfase gjennomføringsfase oppfølgingsfase. Side 2 av 10
Interiørarkitektens kompetanse utnyttes optimalt når oppdraget starter i programmeringsfasen hvor behovsanalysen foretas. Arealbruk bestemmes ut fra studier av brukerbehov som er avhengig av alder, funksjonsnivå, bruksformål, verdier og økonomi. I denne fasen legges grunnlaget for boligens, arbeidsplassens, eller institusjonens universelle utforming, informasjonsflyt og kommunikasjon mellom mennesker, trivselsfaktorer som tilhørighet og arbeidsglede - i tillegg til miljøhensyn og energiøkonomisering. Det å benytte en interiørarkitekt skal i tillegg til å gi kvalitetssikring av innhold, også være kostnadsbesparende over tid for oppdragsgiver. Det er en utbredt misforståelse at interiørarkitektens arbeid består i å velge møbler og gardiner. Interiørarkitekten planlegger, tegner og formulerer rommet før møbler og annet inventar settes inn. Valg av møbler, materialer og inventar skal bidra til å forsterke de forutgående valgene og hensynene som skal tas. Interiørarkitekten er objektiv og starter en behovsanalyse med blanke ark, og kan på en innovativ måte inspirere kunden til å se nye vinklinger og muligheter Interiørarkitekten har oversikt over de til enhver tid gjeldende normer Interiørarkitekten har oppdatert materialkunnskapet og produktoversikt Interiørarkitekten har evnen til å koordinere alle tilhørende fag i prosjektene og forutse saksgangen og de tiltak/ beslutninger og informasjon som må tilføres prosessen til en hver tid Interiørarkitekten er en yrkesgruppe som har nærkontakt med kunden/ bruker og ikke bare byggherre. Hun/han har samarbeids- og koordineringserfaring og evne til å ta inn over seg det spenn av tilbakemeldinger som til tider kan være svært subjektive/ menneskelige Interiørarkitekten tør å ta nye grep når det viser seg nødvendig. Noe som til tider kan og må være drastisk for å gi et godt resultat, profesjon=trygghet 4. HVOR MANGLER INTERIØRDIMENSJONEN I ARKITEKTUR.NÅ NOEN EKSEMPLER 4.1 BÆREKRAFT OG KLIMAUTFORDRINGEN Interiørarkitekter står for beskrivelser og andre underlagsdokumenter for innkjøp/investeringer i møbler og fastinventar/spesialdesign, belysning og annet inventar for milliarder av kroner hvert år. Det er viktig at valg av materialer, overflater og produkter er miljø-, ressurs- og energiøkonomiserende og i henhold til tekniske krav, i tillegg til menneskelige behov. 4.1.1 MILJØFYRTÅRN, KVALITETSSIKRING OG UNIVERSELL UTFORMING Interiørkontorer må på lik linje med andre kontorer, etablere kvalitetssikringssystemer og arbeide for å bli miljøfyrtårn. Dette er områder NILs medlemmer har startet arbeidet med. 4.1.1.1 Tiltak 1 KURS for interiørarkitekter - skreddersøm NIL arbeider for å etablere/benytte kurs som utvikles av andre faggrupper innen miljø, universell utforming, plan- og bygningsloven osv., men med en skreddersydd del hvor interiørperspektivet Side 3 av 10
tilgodeses spesielt. For å gjennomføre dette må NIL gis mulighet til å søke og motta midler og faglig støtte fra Enova og andre aktører innen miljø- og energifeltet. Det samme gjelder for universell utforming hvor dagens kurs er ikke er utviklet med våre spesielle faglige behov. Kunsthøgskolen i Oslo har mottatt økonomisk støtte via NTNU for å kunne legge universell utforming som en del av undervisningen. Her ser vi muligheter for et samarbeid. 4.2 ENDRINGS- OG TRANSFORMASJONSUTFORDRINGEN 4.2.1 FREMTIDIG BOLIG- OG BYGNINGSPOLITIKK Innvandring, demografi og nye boformer vil gi en annen type boligetterspørsel enn i dag, og ikke minst vil kravet om universell utforming stille nye krav til boligen. Dette vil kreve nytenkning og økt samarbeid mellom ulike aktører, hvor interiørarkitekten også inngår. Det er viktig med godt utformede fasader, men like viktig er hvordan folk lever og bruker boligen. Boligarkitektenes prioriteringer påvirker innvendige bokvaliteter. Boligene må planløses med utgangspunkt i et bobehov, ikke en bygningskropp tilpasset en reguleringsplan, ytre byggegrenser eller en ide om et signalbygg. Boligen må planlegges og tegnes som et romkonsept og planlegges innenfra, som er interiørarkitektens arbeidsmetode. Det er nødvendig at bygningsarkitektene og interiørarkitektene forstår og aksepterer hverandres kompetanse i et hvert prosjekt, slik at de nye boligene faktisk tilfredsstiller brukernes ulike behov både innendørs og utendørs. Alle offentlige bygg som sykehus, barnehager, skoler med flere og næringslivet generelt, har mye å vinne på å ta i bruk profesjonens kompetanse. 4.2.1.1 Tiltak 2 NIL som høringsinstans for bolig- og bygningspolitikk Interiørarkitekten har gjennom sin 5-årige utdanning ervervet kompetanse i bygningers funksjoner og logistikk og evne til å omsette brukerbehov til funksjonelle, varige og fremtidsrettede interiørløsninger. Det være seg boliger, helseinstitusjoner, tog, kontorer, butikklokaler, restauranter, skoler, kulturhus, barnehager osv. NIL mener at faggruppens kompetanse og brede erfaring tilsier at interiørarkitekter må delta i utformingen av fremtidig bolig- og bygningspolitikk. Dette kan gjøres ved at NIL settes på aktuelle høringslister og inviteres til møter der premisser legges. 4.1.1.1 Tiltak 3 konkurranseutlysinger med interiørarkitekttjenester Gjennom Statsbygg utlyses det en rekke konkurranser på alt fra sykehjem, barnehager og andre offentlige bygg. I utlysingen må det legges inn interiørarkitekttjenester som en egen kompetanse, ikke som en del av arkitekttjenestene. Konkurranser er med å styrke faget og skape kontinuerlige forbedringer. 4.1.2 BYGGESKIKK OG KULTURVERN Bærekraftig utvikling handler ikke alene om energibruk og miljøsertifisering av bygg. Det må også tilstrebes varige estetisk utrykk, holdbare prosjekt som ikke bare er preget av tidens impulser og moderne tendenser, men kjennetegnet av formkvaliteter og materialbruk som varer gjennom flere generasjoner. Side 4 av 10
Med Norges eksisterende bygningsmasse har interiørarkitektene gode forutsetninger for å få realisert prosjekter som ivaretar vår bygningsarv samtidig som man tilrettelegg for ny bruk og tilgjengelighet for alle. Her har interiørarkitektene viktig kompetanse. I meldingen står det at 80 prosent av bygningsmassen er stipulert til også å bli benyttes i 2050. Det er derfor et forsiktig estimat at etterspørsel etter interiørtjenester med kompetanse om bygningsvern, restaurering og rehabilitering vil øke. Da er det viktig at også vår NILs medlemmer estimeres og får gode utviklingsvilkår. NIL har allerede medlemmer som besitter høy faglig kompetanse innen bygningsvern, restaurering og rehabilitering. Deler av restaureringen av slottet, restaurering av Universitetets Urbygning, finansministerens kontor osv., er utført av våre medlemmer. 4.1.2.1 Tiltak 4 Interiørarkitekter som kulturvernere Regjeringen bevilger milliarder til nybygg, oppussing og vedlikehold av offentlige bygg. NIL har registrert at i de aller fleste offentlige utlysninger er interiørarkitekten som yrkesgruppe utelatt og ansvarsområdet er overlatt til arkitektene. NIL mener at dersom Staten skal være et godt forbilde, må det inngå som et krav at interiørarkitekt involveres i slike prosjekter. 4.1.1.1 Tiltak 5 NIL som høringsinstans for Plan- og bygningsloven Vi ønsker også å være høringsinstans i forhold til fremtidige endringer i Plan- og bygningsloven. Vår erfaring er at endringer i stor grad bygger på teknisk og juridisk kompetanse, ikke så mye på praktisk erfaring. Det samme gjelder formidling av endringer i loven - og selve loven. Mye kunne vært gjort for å øke brukervennligheten. 4.2 KUNNSKAPS- OG INNOVASJONSUTFORDRINGEN 4.2.1 INTERIØRARKITEKTUTDANNINGEN I dokumentet Arkitektur.nå er kunnskaps- og innovasjonsutfordringen et sentralt punkt. Ansvaret for områdene er behandlet under kapitlet om departementenes ansvarsområde innenfor arkitekturpolitikken: Kunnskapsdepartementet har ansvar for arkitekturutdanningen gjennom Arkitektog designhøgskolen i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Universitetet for miljø- og biovitenskap tilbyr dessuten landskapsarkitektutdanning. I tillegg gir departementet tilskudd til arkitektutdanningen ved den private institusjonen Bergen ArkitektSkole. Norske interiørarkitekter og møbeldesignere utdannes ved det 5-årige mastergradstudiet ved Kunsthøgskolene i Oslo og Bergen, som er underlagt Kunnskapsdepartementet. At denne utdanningen ikke er nevnt under meldingens omtale av arkitekturutdanningen, er en viktig årsak til NILs bekymring for faggruppes mulighet til å bidra med erfaringer og kompetanse i formingen av fremtidens arkitekturpolitikk eller generelt i forhold til politikkutforming som har betydning for hvordan vi løser utfordringer knyttet til boforhold, helseinstitusjoner, barnehageutforming, skoleløsninger osv. 4.2.1.1 Tiltak 6 få kunsthøgskolenes fagavdelinger med som del av arkitekturutdanning Side 5 av 10
ANTALL MEDLEMMER NIL mener at Kunsthøgskolen i Oslo og Bergen må inkluderes som en av utdanningsinstitusjonene nevnt i meldingen. Dette er nødvendig for at skolene trekkes inn i forskning, blant annet knyttet til arkitektur som kulturuttrykk og identitetsbæring. 4.1.1.1 Tiltak 8 skolene må kunne møte nye faglige utfordringer NIL jobber også for å øke antallet utdanningsplasser for interiørarkitektur og møbeldesign. Det er i dag totalt 26 studieplasser, 13 på hver skole. Det er i dag en større avgang enn tilvekst når det gjelder utdannede på masternivå, tidligere høgskolenivå. Det utdannes imidlertid en rekke interiørkonsulenter på toårige fagskoler og brevskoler. ALDER - ÅR Skolene må også kunne møte de nye flerfaglige kunnskapsutfordringene for å utvikle dyktig interiørarkitekter. 4.1.1.2 Tiltak 9 skolene må tilby systematiske etterutdanningstiltak og etterutdanningsprogrammer Det er også behov for å videreutvikle interiørarkitekters kunnskaper inne miljø, planleggingsprosesser, teori og historie. Det må derfor utvikles videreutdanningstiltak og etterutdanningsprogrammer for interiørarkitektur og møbeldesign ved skolene. Det kan også bidra til å styrke fagmiljøene og utnytte studie- og veilederkapasiteten. 5. NIL OG DEPARTEMENTENE 5.1 BARNE OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET Departementets ansvar for koordinering av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne universell utforming, bør medføre en tettere kontakt med interiørarkitektene som er en viktig premissgiver for at kravene til universell utforming tas inn i interiørene. Det dreier seg om fargebruk, Side 6 av 10
kontraster, logistikk, materialvalg, møbler og forslag til nye fremtidsrettede løsninger med basis i brukerbehov. Her kommer også møbeldesignerne inn i forhold til nedsatt funksjonsevne. 5.2 FORNYINGS OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Med Statsbygg ansvar for statlige bygg- og eiendomspolitikk i sivil sektor, og krav om å tilby gode funksjonelle lokaler til statlige virksomheter, er det naturlig å nevne interiørarkitekten. For å kunne ta i bruk interiørarkitektenes kompetanse som er beskrevet i dette dokumentet, må interiørarkitektur utgjøre en selvstendig del i konkurranseutlysningene i alle prosjekter som også har et innvendig omfang. Utlysing av arkitektkonkurranser er med å styrke faget og skape kontinuerlige forbedringer. Vi ønsker derfor at det utlyses flere egne interiørarkitektkonkurranser og skape større konkurranse også i vår del av bransjen. NIL har registrert at årets Byggeskikkpris berømmer fortjent både byggherre, arkitekt og landskapsarkitekt, men ikke interiørarkitekten, på tross av at interiøret var det som juryen omtalte mest. 5.3 FORSVARSDEPARTEMENTET Departementets eiendomsportefølje på ca. 4.7 mill kvm., omfatter kulturhistoriske eiendommer som skal bevares samtidig som de skal tilfredsstille krav til dagens bruk. Kunnskap om kulturvern, byggeskikk, restaurering osv., er vel forankret hos interiørarkitektene. Helse og omsorgsdepartementet Departementet er eiendomsforvalter gjennom de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak. Kunnskap om sammenhenger mellom arkitektur (interiørarkitektur) og helse, trivsel og livskvalitet ivaretas i ordinær kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. Interiørarkitektens kunnskap om nettopp disse sammenhengene bør utnyttes, ikke minst i forhold til framtidige utfordringer knyttet til alderssammensetningen i samfunnet. 5.4 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Bygningslovgivningen med krav til universell utforming, helse og miljøvennlige materialbruk og energibruk i bygg, forvaltes av dette departementet. Interiørarkitekten har kunnskaper, erfaring med og synspunkter på hva som er mest tjenlig i forholdt til nye krav når det gjelder universell utforming. Interiørarkitekten kan også gi gode innspill og forslag til utforming av helt nye løsninger. Kanskje er det også en god investering å involvere interiørarkitekter i pilotfylkenes prosjekter for universell utforming. 5.5 KULTUR OG KIRKEDEPARTEMENTET Koordineringsansvaret for arkitekturpolitikken forvaltes av dette departementet. Ansvar for underliggende institusjon ROM for kunst arkitektur og design (som NIL var med å stiftet), og finansieringen av Norsk Form, angår også NIL. Norsk Form slik institusjonen fungerer i dag, tar i liten grad med interiørtjenester i sitt virke, på tross av at de har ansvar for utforming av eldres bomiljø. Er det her på tide å definere nye oppgaver? NIL har siden 80-tallet gitt ut en Årbok som viser de beste interiørene, offentlige og private, utviklet i det foregående år. Vi ønsker nå å gjøre disse tilgjengelig for ettertiden ved å digitalisere dem og legge dem inn i bibliotekbasen til NAL-biblioteket. Dette arbeidet søkes det nå om midler til. Side 7 av 10
Vi har også ønsker om å bidra til å fremme norske produkter som ivaretar universell utforming, - og samtidig estetikk. En mulighet er å inngå et samarbeid med utstillere for å fremme norske eksempler på universell utforming av en slik verdi og kvalitet, at den også kan sendes ut av landet som gode eksempler på norske løsninger. 5.6 NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Departementet bidrar gjennom Norsk Designråd med å profilere norsk design internasjonalt. Norsk Designråd har også en oppgave med få norske bedrifter til å ta i bruk design som virkemiddel. Norske møbeldesignere og møbelprodusenter har i liten grad vært del i slike prosjekter. Både når det gjelder internasjonal promotering og utbredelse av design i norsk næringsliv kan det være mer å hente ved å ta med flere møbelprodusenter. For NIL er det viktig å få avklart hvor interiørarkitekten hører hjemme under Norsk Designråd eller Norsk Form. NIL har et møte i samarbeid med Norsk Industri for å diskutere dette tema 9. november 2010, hvor begge institusjoner er representert. Vi ønsker å kunne trekke på det apparatet som staten finansierer for å fremme arkitektur og design. Innovasjon Norge bør også være en samarbeidspart for NIL. 5.7 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET ENOVA er underlagt dette departementet. Energiøkonomisering er også et aktuelt kunnskapsfelt for interiørarkitektene. Gruppen foreslår løsninger og foretar valg som i stor grad har betydning for energibruk i bygg. Kurs og støtte til utarbeiding av planer bør også tilbys vår faggruppe med utgangspunkt i at gruppen i dag foretar valg av produkter og materialer som innvirker på energiforbruket. 5.8 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET NSB benytter interiørarkitekter både i innredning av tog og til å utforme sine kontorer osv. Flytogets kontorer er også innredet av norske interiørarkitekter. 5.9 UTENRIKSDEPARTEMENTET Dette er det eneste departementet som nevner interiørarkitektur i forbindelse med utenriksstasjonenes innredninger med formål å fremme norsk arkitektur står det, men det må vel også omfatte interiørarkitektur og design? Norske utenriksstasjonene er flinke til å få med norske møbler i utstillinger ute, men interiører er mindre kjent. Kanskje noe å jobbe videre med? 6. EKSEMPLER PÅ PROSJEKTER UTFØRT /BLIR UTFØRT AV VÅRE MEDLEMMER Interiørarktiekter innreder offentlig tilgjengelige arealer. Side 8 av 10
6.1 TO EKSEMPLER PÅ BESKRIVELSE AV INTERIØROPPDRAG 6.1.1 INNREDNING AV DET KONGELIGE SLOTT Arbeidene ble utført i perioden 1997 til 2001. Firmaet ble engasjert av Det Kongelige Slott etter anbefaling av tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen og 4B arkitekter AS. Tschudi-Madsen var også en sentral rådgiver i prosjektet. Slottet karakteriseres som Norges fremste bolig og gjestehus, og er ikke minst en arbeidsplass for mange personer. Prosjektering ble utført i samarbeid med brukerne, Narud Stokke - Wiig AS Sivilarkitekter MNAL, Riksantikvaren og Statsbygg. Arbeidet omfattet prosjektering av innredning av offisielle rom, audiensværelser, statsrådsarealer, gjestesuiter og gjesterom, hoffsone med representative kontorarealer, trapperom, korridorarealer, mm. (ca 100 individuelle værelser) og tok for seg alt av overflater, farger, materialer, belysning, møbler, gardinog sengearrangementer og utstyr. Oppgaven innebar i stor grad også design av møbler, tepper og tekstiler. Arbeidet krevde stor forståelse for det kulturhistoriske aspektet i oppgaven, samt innsikt i brukernes behov. I oppgaven lå også beskrivelse av og oppfølging av arbeid med restaurering av alle Slottets møbler og andre gjenstander. B+T sto for alle forslag til interiørene, samt gjennomføring av disse, i samarbeid med interiørkonsulent Cecilie Stang. Alle tegninger, beskrivelser og materialforslag ble utført av b:iark. Slottet er delt inn i soner og man tok for seg sone for sone etter som de bygningsmessige arbeidene skred frem. Forslag som ble utarbeidet i form av tegninger, skisser og farge- og materialcollager ble presentert for H M Kongen og H M Dronningen i ukentlige møter. Mellom de ukentlige møtene var det svært ofte særmøter, hvor en eller begge deltok. B:iark. hadde også ansvar for alt av anskaffelser ned til den minste ting: Antikke og nye møbler, gardinleveranser, tepper; antikke, nye og spesialdesignede, lamper, sengearrangementer, sengetøy, håndklær, puter og dyner, badekåper, baderomsutstyr, øvrig utstyr, mm. Til grunn for arbeidet lå en egen bevilgning fra Stortinget. Arbeidet ble gjennomført innenfor budsjettet. 6.1.2 UNIVERSITETET I OSLO DOMUS ACADEMICA: URBYGNINGEN biark var i tre og et halvt år engasjert med total rehabilitering av Urbygningen - Juridisk fakultet, i Karl Johans gate. Bygningen ble tatt i bruk i 1854 og har ikke tidligere vært omfattet av en større rehabilitering. Oppdragsgiver var Universitetet i Oslo, teknisk avdeling. Prosjekteringsgruppen har hatt et tett samarbeid og har bestått av representanter for UiO, Statsbygg, NAV Arkitekter AS, NIKU, Riksantikvaren, konsulentene og interiørarkitekt. Prosjektet har innehatt store faglige utfordringer, hvor antikvariske hensyn skulle forenes med vår tid. Arbeidet har blant annet omfattet kartlegging av brukerbehov, arealdisponering, prosjektering av tekniskog fast innredning, belysning, materialer og overflatebehandlinger. Arbeidet innebar også arbeid med fargebruk, møblering, dokumentasjon og anbudsutsendelser, samt oppfølging og kvalitetssikring av arbeider og leveranser. Arbeidet ble utført i samarbeid med NAV Arkitekter AS. 6.1.3 NOEN SENTRALE PROSJEKTER INTERIØRARKITEKTER MNIL HAR GJENNOMFØRT DE SENERE ÅR Listen under er ikke grundig bearbeidet, men er tatt med for å antyde omfang og bredde i vår faggruppes oppdrag: Nye kontorer for Skatteetaten NSB - Innredning kontorer, salgspunkter på stasjoner og tog Flytoget - Innredning nytt hovedkontor Jernbaneverket - Innredning kontorer Rom Eiendom - Lillehammer Skysstasjon UD - Ambassade og ambassadebolig i Beirut og Kairo Tvillingskolene - Oppsal-Vetland Universitetet i Agder - Bibliotek på Gimlemoen Side 9 av 10
Universitetet i Agder - Kampus Grimstad Det Medisinske Fakultet - Innredning kontorer (Omtalt i finansavisen fredag 21. 10.2010) Kreftforeningen - Innredning kontorer Eikefjord barne- og ungdomsskole, Flora Midtbygda skole, Røyken Universitetet i Stavanger Norges Handelshøyskole (tilbygg), Bergen Nydalen videregående skole, Oslo Nordahl Grieg vgs, Bergen Vågen vgs, Rogaland Persbråten vgs, Oslo (OPS-prosjekt) Høybråten barne- og ungsdomskole, Oslo (OPS-prosjekt) Eikefjord barne- og ungdomsskole, Flora Midtbygda skole, Røyken Universitetet i Stavanger Norges Handelshøyskole (tilbygg), Bergen Nydalen videregående skole, Oslo Nordahl Grieg vgs, Bergen Vågen vgs, Rogaland Persbråten vgs, Oslo (OPS-prosjekt) Høybråten barne- og ungsdomskole, Oslo (OPS-prosjekt) Kirkeparken vgs, Moss Gjøvik vgs, Oppland Flåtestad ungdomsskole Høyskolen i Stord/Haugesund Hordamuseet (båtmuseum) Asker kulturhus Horten kino Alta Kirke Frøyland/Orstad Kirke Nye Stovnerhjemmet Offshore: Gjøa LQ (boligkvarter) Offshore: Troll A LQE (boligkvarter Side 10 av 10