Informasjonsmøte om kurset «Barnehagenorsk» Høgskolen i Oslo og Akershus Elena Tkachenko Kari Bratland Tone Milde og Stine Rikter-Svendsen (administrasjon) 09.05.2016 Planen for møtet Bakgrunnen for kurset «Barnehagenorsk» Resultater fra tidligere kurs Målgruppen for kurset: Hvem er dette kurset for? Målsetting: Hva lærer man på kurset? Kursets innhold og organisering Kursplan Ønsket forankring på arbeidsplassen Påmelding, frister og oppstart Spørsmål og svar 1
Aktuell problemstilling i utvikling Det er viktig å ha flerspråklig personale i barnehagen De kan være gode rollemodeller for flerspråklige barn, forutsatt at de utnytter sin kompetanse Behov for kompetanseheving i barnehagesektoren Stortingsmelding 19: pkt. 4.3.2 Krav til personalets norskspråklige kompetanse «Regjeringen mener at språkarbeidet i barnehagen er så viktig at det er behov for å presisere i barnehageloven et tydeligere krav til norskspråklig kompetanse hos ansatte i barnehagen som arbeider med barn.» HiOA har kompetanse på feltet Utvikling av opplæringstilbud med arbeidsplassen som læringsarena Erfaring fra språkstøtte for minoritetsspråklige studenter i utdanningen og norskopplæring Sammenheng med FoU arbeid En ny målgruppe Barnehagenorsk de tre siste årene Fra Fylkesmannen Som et ledd i rekruttering Som et ledd i kompetanseheving av assistenter Rapport fra pilotkurset publisert Barnehagenorsk tidligere erfaringer Opplæringstilbud for assistenter med et annet morsmål enn norsk Kursdeltakerne hadde ulik språklig og kulturell bakgrunn, mange hadde lang botid i Norge, andre kortere tid, og de fleste hadde ganske lang arbeidserfaring Prosjektet er dokumentert gjennom bloggen: Barnehagenorsk Rapporten fra pilotprosjektet er publisert https://blogg.hioa.no/barnehagenorsk/files/2014/08/barnehagenorsk_rapport_siste versjon.pdf Svært gode resultater 2
Fra én av veiledernes underveisevaluering: «Deltakerne får kunnskaper og opplever læring og mestring. De ser verdien av kurset i hverdagen og er veldig engasjerte og ønsker virkelig å øke kunnskapene sine. De spør mye, og vi ser at dette gir inspirasjon i arbeidet. Vi opplever at de har fått et nytt blikk på jobben og verdien av denne. Økt kunnskap gir åpenbart økt forståelse på en praktisk og nyttig måte. Opplevelse av egen betydning på jobben øker.» Hva synes veilederne at kursdeltakerne har lært på dette kurset? Fra veiledernes evalueringer: veilederne mente at de kunne merke endringer i kursdeltakernes språklige og generelle deltakelse, blant annet at de: har blitt bedre til å kommunisere med kollegaer, foreldre og foresatte har blitt bedre til å forstå beskjeder har fått et bedre ordforråd snakker og skriver riktigere grammatisk og ortografisk deltar mer og er mer engasjerte i arbeidet har blitt mer språkbevisste har begynt å spørre mer viser mer interesse for faglige diskusjoner oftere tar initiativ til å lese for barna og lede aktiviteter med barn så ut til å ha fått mer selvtillit, virket tryggere på seg selv Flere av veilederne kommenterer at kurset har bidratt til nye vaner for språkoppfølging i det daglige arbeidet, «en bedre kultur» for veiledning Alle veilederne mener at deltakerne etter kurset i noe eller stor grad er motivert for å forbedre norskferdighetene sine i tiden fremover. 3
Hva synes kursdeltakerne de har lært på kurset? 5 på topp Å bruke datamaskin (81%) Å uttale ordene riktig (75%) Å lære nye ord og uttrykk (75%) Å bruke riktig grammatikk (69%) Å skrive korte tekster på norsk om mitt arbeid (63%) Å lese bøker med barn (63%) Å snakke med barn om bøker vi har lest (56%) Å forstå beskjeder fra andre (56%) Å si ifra når jeg ikke forstår (56%) Å kommunisere med kollegaene på jobben (56%) Å skrive ordene riktig (56%) Kompetanseutvikling hva har veilederne lært av dette kurset? Veiledningen i barnehagen har foregått med nokså ulik hyppighet og på ulikt vis, men viser seg som en svært viktig faktor for kursdeltakernes progresjon. Mange peker på utfordringer med å finne tid til veiledning De fleste løste det ved å gi veiledning underveis i det daglige arbeidet «Hva har du som veileder lært av dette kurset?» «Jeg har lært mye, blant annet å forklare mer vanskelige ord, å si ifra ( ) og å gjøre avtaler, angående hvordan rette på språket, uttalen.» «At det finnes mange muligheter for veiledning og øvelse i hverdagen, og at kurset har hatt stor betydning for deltakernes motivasjon og innstilling til det daglige arbeidet i barnehagen.» «Det var nyttig og veldig hyggelig å se andre sider ved deltakerne som kom frem i denne situasjonen. Det har hatt ringvirkninger i forhold til at deltakerne nå tar mer initiativ til aktivitet i hverdagen og det er tydelig at de opplever større mestring og dermed trygghet og trivsel.» 4
Etter kurset sier de fleste (94%) at de har fått motivasjon til å lære mer norsk noen av kursdeltakerne har tatt og bestått språkprøve 3 sier nesten alle at de har fått ideer om hvordan de kan lære mer norsk i tiden fremover, i hverdagen og på jobben sier alle at de har fått motivasjon til å lære mer om faglig arbeid i barnehagen Noen ble interessert i å ta utdanning Utfordringer å jobbe med Store variasjoner i studentgruppen Det språklige nivået var ulikt Digital kompetanse: fra ingen til rutinerte data-brukere Ulik bakgrunn: språklig, kulturell og sosial Det er en stor utfordring for kursdeltakere på slike kurs å finne motivasjon til å gjøre innsats for å jobbe med norsken sin når de allerede har utviklet strategier og språk som fungerer i den daglige kommunikasjonen. (Winsnes, 2009) Skape gode prosesser og sammenheng mellom undervisning på samlinger og språkutvikling på arbeidsplassen Kommunikasjon mellom samlingene 5
Barnehagenorsk 4 Hvem er dette kurset for? barnehageansatte med et annet morsmål enn norsk som har behov for å videreutvikle sine norskspråklige ferdigheter knyttet til arbeidet i barnehagen som har jobbet i minst 6 måneder i barnehagen språklige forutsetninger: grunnleggende ferdigheter i norsk, ca. A2 nivå (jf. Europeisk rammeverk for språk) Kommuniserer relativt bra i dagligdagse situasjoner, men kan ha språklige utfordringer når det gjelder språkbruk i pedagogisk barnehagearbeid og i mer krevende kommunikasjonssituasjoner Primært for assistenter, men også andre barnehageansatte kan ta kurset ved interesse og behov Se kursplanen! Mål for kurset «Barnehagenorsk» Hovedmål: Å styrke kursdeltakernes norskkunnskaper og evne til å kommunisere skriftlig og muntlig i barnehagearbeid Å inspirere kursdeltakere til videre læring (språklig og faglig) ta språkprøve 3 rekruttere til kompetanseheving (f.eks. KOMPASS, ABLU) Å bidra til gode kommunikasjonsstrategier med minoritetsspråklige ansatte og skape et godt læringsmiljø i barnehagen som arbeidsplass Forventede resultater på andre arenaer: Å øke deltakernes faglige og digitale kompetanse Styrke veiledningskompetanse i barnehagen 6
Organisering Oppstart og kartlegging av behovene 7 todagers samlinger for kursdeltakere Arbeid med språket på sin arbeidsplass mellom samlingene Oppgaver mellom samlingene Digital plattform for kommunikasjon mellom samlingene og dokumentasjon (blogg) Hver kursdeltaker bør ha en veileder som følger opp Barnehagesamling med kursdeltakerne og deres veiledere Samlinger med veiledere (og styrere/fagledere) Oppstart Underveis Oppsummerende samling Innhold 5 hovedområder: Grammatikk og ordforråd: verbbøyning, substantiv- og adjektivbøyning, ordstilling, uttale ordforråd relevant for barnehagearbeid Kommunikative situasjoner øvelser/oppgaver/rollespill på vanlige kommunikasjonssituasjoner fra arbeidshverdagen Skriftlige barnehagetekster f.eks. dagsrapport, praksisfortellinger, melding til foreldre, osv. Faglige temaer Barnehagens rammeplan og samfunnsmandat, rammeplanens fagområder Hvordan lærer barn i barnehagen? Barn og lek, voksenrollen i leken Med flere språk i barnehagen Kommunikasjon og samarbeid i barnehagen Arbeid med litteratur i barnehagen Observasjon og dokumentasjon Planlegging av aktiviteter med barn Viktige litterære barnetekster /barnekultur barnelitteratur, eventyr, rim og regler, sanger, osv. 7
Kursmateriell + faglige tekster, barnelitteratur, digitale verktøy og øvelser på nettet For å få kursbevis Formelle krav: Obligatorisk deltakelse på samlinger Ved fravær/sykdom (opptil 20%) kompensatoriske oppgaver Obligatoriske oppgaver: Levere minst 5 skriftlige tekster fra oppgavene mellom samlingene til læreren for tilbakemelding. Forberede og gjennomføre en lesestund og påfølgende veiledning på barnehagesamlingen. Ikke eksamen, med helhetlig vurdering Tilbakemelding og oppfølging underveis i kurset Avsluttende vurdering: 1) Kartleggingsskjemaet som fylles ut i dialog med veilederen for å vurdere progresjonen 2) Visningsmappe: 3 tekster skrevet i løpet av kurset (gjerne bearbeidet) + en tekst om hva kursdeltakeren har lært på kurset og videre utvikling 8
Pedagogisk fundament: Språklæring i handling Språket læres og brukes alltid i en sammenheng «Learning-in-action» (Firth & Wagner, 2007) «Competence-in-action» (Pekarek Doehler, 2006, 2010) «Agency»: å bli del av et praksisfellesskap Ta ansvar for egen læring, se på seg selv som lærende individ Språk i praksis nødvendig perspektiv for læring av norsk som andrespråk Forankring på arbeidsplassen Forankring og oppfølging på arbeidsplassen er en viktig faktor som påvirker kursdeltakernes læringsutbytte av kurset Derfor ønsker vi å styrke forankringen ved at: Kursdeltakelsen skal avklares med barnehagens og avdelingens leder Barnehagen forplikter seg til å følge opp kursdeltakeren på arbeidsplassen Hver kursdeltaker får en veileder (gjerne en som har daglig kontakt med kursdeltakeren) i barnehagen Vi inviterer veilederne til egne samlinger ved oppstart, underveis og i slutten av kurset Vi prioriterer kursdeltakerne fra samme bydel/kommune 9
Veiledning og arbeidsplassen som arena for læring Kursdeltakeren skal bruke arbeidsplassen som en aktiv læringsarena Får oppgaver som skal gjøres i barnehagen (observere, skrive, lese, lede aktiviteter,..) Oppsøker veiledning Veilederrollen Hvem kan være veileder? En som har kontakt med kursdeltakeren daglig i arbeidet Trenger ikke å ha formell veiledningskompetanse Interessert, engasjert og har godt forhold til kursdeltakeren Veilederen følger opp kursdeltakernes progresjon kartlegger kompetansen før kursstart, følger opp underveis, kontaktperson for lærerne, vurderer progresjonen Veiledningen kan være avtalt/planlagt eller mer spontant i hverdagen når det oppstår behov Minst 1 veiledning mellom hver av samlingene Hva dreide veiledningen seg om? Oppgavene kursdeltakeren får på kurset Vanskelige ord og uttrykk Skriving Grammatikk Lesing Arbeidssituasjonen og daglige arbeidsoppgaver Påmelding og oppstart Påmeldingsskjemaet på nettet Styrer som påmelder (i dialog med kursdeltakeren) Lenke til påmeldingsskjemaet Mange søkere i år Informerer om opptak: etter 15. mai Før kurset starter: Avklar forventninger og hvem som skal være veileder Observer kursdeltakeren «i aksjon»: hva er hans/hennes sterke/svake sider? Gi kursdeltakeren utfordringer: lede aktiviteter, lese Rammeplanen, osv. Oppstartsamling: 6. september, kl.14 16 Om veilederrollen og bruk av kartleggingsskjemaet Frist for å sende inn kartleggingsskjemaene: 23. september 1. samling for kursdeltakerne: 10. og 11. oktober 10
Spørsmål og svar 11