Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Like dokumenter
Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Norge i verden: Internasjonale forpliktelser og fleksibilitet. Lars H. Gulbrandsen, Torbjørg Jevnaker og Jørgen Wettestad

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

KLIMA OG MILJØPÅVIRKNING FRA MATPRODUKSJONEN. Klaus Mittenzwei Divisjon for matproduksjon og samfunn Grønsj, 11. april 2018, Bodø

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Klimaforhandlingene mellom jordbruket og regjeringen. Kornkonferansen, 31. januar 2019 Sigrid Hjørnegård

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Tilbakemelding etter klimamøtet 25. juni 2018

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Klima og det grønne skiftet forventninger og muligheter

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( )

Veien til et klimavennlig samfunn

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Ny klimaavtale Norge - EU

EU og klima

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Innhold Forslag til planprogram Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Meld. St. 13. ( ) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Klima det grøne skiftet

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Regional klimaplan for Telemark Planprogram

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov

Forventninger til energimeldingen

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Innst. 230 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S ( )

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

ARBEIDSPAKKE 4 Samspill mellom politikk og responser på politikk

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Skog som biomasseressurs

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Globale utslipp av klimagasser

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Bakgrunn. Gjeldene plan. Planstrategi

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Klima, melding. og kvoter

Landbrukets klimaarbeid. Ane Hansdatter Kismul

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Innspill til regjeringsplattform Fra Europeisk Ungdom og Europabevegelsen

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Innst. 274 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:49 S ( )

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Prop. 115 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Undersøkelsens omfang

Klima og landbruk. Bjørn Gimming. Norges Bondelag

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Kvotehandelssystemet

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot Europapolitisk forum 3. november 2014

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Møtebok Saksframlegg. 1 Regional plan for klima og energi til offentlig ettersyn

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Nytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen

Høringsnotat. 27. september Forslag til Lov om klimamål (klimaloven)

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Norske klimaløft etter Paris-løftene

Grønn skattekommisjon og landbruk

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser

Transkript:

Etter Paris hva nå? Knut Øistad,

HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2

PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner (National Determined Contributions, NDC) Langsiktig mål for temperaturøkning 2% (1,5%) Utslippsreduksjoner (mitigation) Tilpasning til klimaendringer (adaptation) Lager og reservoarer (les skog, myr, jordsmonn mm) Rammer for virkemidler: Støtte til svakerestilte land, markedsmekanismer mm 03.11.2016 3

OVERORDNEDE MÅL FOR DEN NORSKE KLIMAPOLITIKKEN Norge skal bli eit lavutslippsamfunn i 2050. Norge skal være klimanøytralt i 2030. Norge har under visse forutsetninger tatt på seg en forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjoner i 2030 sammenliknet med 1990. Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarande 30 pst. av Norges utslipp i 1990. Reduserte utslipp av klimagasser fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med bærekraftig utvikling. Samfunnet skal forberedes på og tilpasses til klimaendringene. 03.11.2016 4

ETTER PARIS HVA NÅ? 40 % - HVA SÅ? 40 % reduksjon i klimagassutslipp sammenliknet med utslippene i 1990 Gjennomføres med: 43 % reduksjon i utslippene i kvotepliktig sektor sammenliknet med nivået i 2005 30 % reduksjon i utslippene i ikke-kvotepliktig sektor sammenliknet med nivået i 2005. (Byrdefordeling 0-40%) Andel fornybar energi 27 % av energibruken (fellesmål ingen byrdefordeling mellom land) 03.11.2016 5

Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. I kvotepliktig sektor vil Norge bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem. Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU land. EU legger opp til at noen av kuttene i ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. Norge vil benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med EU-land. 03.11.2016 6

IKKE KVOTEPLIKTIG SEKTOR BØNDER, BILER OG BYGG Mulige konsekvenser av felles gjennomføring av klimaforpliktelsene med EU: Mer klimareduksjon for pengene Dersom det blir en avtale legges rammene for norsk klimapolitikk i Brussel Forhandlinger mellom medlemslandene nå deretter mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene) Hva blir igjen? Hva innebærer det at man inkluderer klimapolitikken i landbruket i EØSavtalen? Spørsmålene er mange. Svarene er foreløpig få. Men vi vet noe 03.11.2016 7

EUROPAKOMMISJONENS FORSLAG TIL REGELVERK Forslag til regelverk for arealbruk, arealbruksendringer og skog (LULUCF, omfatter arealbruk, skog og CO2-utslippene i landbruket) Forslag til regelverk for byrdefordelingen mellom medlemsland (Effort Sharing Decision. Omfatter bl.a. andre utslipp enn CO2 i landbruket) Begge forslagene presentert i juli 2016. Nå til behandling i Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Forhandlinger vil bestemme det endelige resultatet som også vil være gjeldende regelverk for Norge dersom vi inngår en avtale med EU om felles gjennomføring. 03.11.2016 8

OG HVA KAN VI SÅ LESE AV FORSLAGENE? Stramt regime for fleksibiliteter. Dårlig nytt for alle Sterke begrensninger for kreditter for skogbehandling, men vekt på skogreising. Dårlig nytt for Norge og Norden. Norge får maksimum krav om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor (- 40 % med begrunnelse i høyt BNP/innbygger) Fordelingen av reduksjonsforpliktelsene mellom sektorer blir en nasjonal øvelse. Tiltak i jordbruket for å nå målsettingene er et nasjonalt ansvar Foreløpige vurderinger tyder på at land der landbruket utgjør en stor andel av utslippene får de største utfordringene (Irland, Danmark, Nederland ) Dette blir ikke sluttresultatet. Forhandlingene vil avgjøre!! 03.11.2016 9

Takk for oppmerksomheten Knut Øistad @koistad knut.oistad@nibio.no 03.11.2016 10