Aktiviteter. Lobna Doudouh, June Therese Notvik, Monica Nordbø, Silje Vaaland Havsø, Sonnev Marie Ravnås og Stine Løken

Aktiviteter Lobna Doudouh, June Therese Notvik, Monica Nordbø, Silje Vaaland Havsø, Sonnev Marie Ravnås og Stine Løken 1

1.0 Innledning I denne oppgaven skal vi skrive om en individuellaktivitet og en gruppe aktivitet. Vi har valgt å ta for oss klatring som individuell aktivitet og kano som gruppeaktivitet. Vi tar utgangspunkt i ulike teorier og teoretikere for å begrunne våre valg som miljøarbeider i sosialt arbeid. Hver aktivitet blir beskrevet og begrunnet. Vi drøfter også læringsutbyttet barn og unge kan ha ved disse aktivitetene og hvilke hensyn man må ta i forhold til planlegging og gjennomføring når man skal klatre og ut på kanotur. Målgruppen vi har tatt utgangspunkt i er barn og unge med ulike nivåer av smerteuttrykk, der man tar individuelle hensyn i forhold til barnets behov for støtte og mestring for å utføre aktiviteten. 2.0 Beskrivelse av klatring som individuell aktivitet Klatring er en aktivitet som de fleste unge har erfaring med i en eller annen form som barn. Om det har vært klatring ut av senga, klatre i stoler eller igjennom aktiviteter ute der en har klatret over små og store steiner. I denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i klatring som individuell aktivitet for vanskelig stilte barn og unge sammen med en miljøarbeider. Klatringen kan utføres i klatrehaller, ribbevegger i gym saler, eller ute i naturen. Klatring kan tilrettelegges den enkeltes behov, og den enkelte kan selv bestemme vanskelighetsgraden. Mer avansert klatring i klatrevegger ute og inne krever tilrettelagt utstyr og hjelp av en med kompetanse om klatring og sikrings kortugyldig kilde er angitt.. Mange klatregrupper har individuelle kurs for deltakere som vil lære seg å klatre. På kursene kan den unge sammen med en miljøarbeider lære seg sikreteknikk og klatreteknikk. Målet med aktiviteten er at den unge skal oppleve mestring og mening. Klatring kan også brukes som en port inn til et felleskap ved at den unge først lærer seg å mestre teknikker i et «trygt» læringsmiljø sammen med miljøarbeider og trener. Deretter kan den unge introduseres inn i en klatregruppe der en kan bli en del av et felleskap. I denne oppgaven tar vi utgangspunkt i at miljøarbeideren har sikrings kort og derfor får låne klatreutstyr fra klatreklubben til bruk med ungdommen. 2.1 Begrunn hvem som kan være en aktuell målgruppe for aktiviteten Gjennom aktivitet kan man bygge gode relasjoner. Som miljøarbeider er det derfor viktig at en har god kompetanse innenfor barns og unge utvikling, lek og læring. Som nybegynner i klatring er det alltid en trygghet med en god støttespiller og veileder 2

som i denne aktiviteten er en miljøarbeider. Klatring passer godt for to personer, som for eksempel, barn/ungdom og miljøarbeider. Som barnevernspedagog studenter tenker vi at her kan klatring være en god aktivitet for barn og unge med atferdsvansker, jf. smerteuttrykk som beskriver barn og unge som utrykker sine smerter på ulike nivåer etter hva de bærer med seg i sin ryggsekk (traumebevisst.no). En kan møte barn og unge som ønsker et totalt samarbeid, og gjør alt de får beskjed om, eller som over hode ikke har lyst til å gjøre noe som miljøarbeideren foreslår. Vi tenker at alle kan få en god opplevelse og mestringsfølelse av aktiviteten klatring. Der kan en observere barnet/unges utviklings nivå, med å legge til rette aktiviteten med utfordringer. Man kan for eksempel knytte inn lek med å nå ulike stasjoner på vei opp til toppen. Klatring er en fin aktivitet til å bygge gode relasjoner hvor man får fokuset bort fra vanskelige hverdager. For barn og unge med smerteuttrykk er det ofte vanskelig å uttrykke dette verbalt. Dette kan komme av at de er redde for å ikke møte forståelse, eller at de ikke skal bli hørt hvis de tidligere har opplevd dette. Klatring kan være det felles tredje som er en felles opplevelse for barnet/unge og miljøarbeideren. (Tjersland, Engen, Jansen, 2010, s.132-133) Det er viktig for barnet/unge med ulike smerteutrykk å få tro på seg selv, og da er det viktig at vi som miljøarbeider har kompetanse til å gi barnet/unge mestringsfølelse. Vi kan også bruke speiling for å vise at noen betyr noe (Tjersland, Engen, Jansen, 2010, s. 128-129). For å komme til topps må vi samarbeide. Man må være åpen om at det er lov å vise følelsesspekter både om man er barn/ungdom, eller som voksen. (Tjersland, Engen, Jansen, 2010, s. 110-111). Det kan være skummelt, og vanskelig med teknikker i klatring, det er da viktig at miljøarbeideren observerer barnet/unge samtidig som en samtaler under aktiviteten. Kroppsspråk uttrykker hvordan vi har det. Kanskje en ikke når toppen første gang en klatrer, men da må en ha et mål sammen med barnet/unge slik at en stadig kan nærme seg det gitte målet. (Grønvold & Storø, 2010, s.104). Ved å gjennomføre litt å litt av klatreveggen til målet er nådd, vil kunne gi en god mestringsfølelse og en god relasjon. 2.2 Hva som kan være mulige læringsutbytter for deltagerne i aktiviteten Vygotsky sier at læring er et resultat av menneskelig relasjoner, og at vi mennesker har stor betydning for hverandre. I et positivt samspill med en miljøarbeider kan man gjennom klatring skape en god læringsarena. I denne aktiviteten er det en ypperlig mulighet for vanskeligstilte unge å ha et godt læringsutbytte på flere områder. Det å 3

skape en relasjon med et annet menneske er ikke fort gjort, det krever tid og tålmodighet. Så gjennom forberedelsene før man klatrer og samarbeidet som er, vil ungdommen kunne oppnå en tillitt og relasjon til miljøarbeideren (Lillemyr, 2011, s. 131). Når man skal klatre må man også vite hvordan man sikrer en annen fra å ramle ned. Da er det viktig å stole på den som holder sikringstauet, men det er viktig at det er gjensidig da begge må kunne sikre den andre. Hvis han stoler på meg, kan kanskje jeg også stole på han, kan være en mulig tanke. Dette vil kunne bidra til at ungdommen tør å ha tillit til miljøarbeideren. Gjennom å oppleve det, vil ungdommen kunne lære å ha tillit til andre. Vi ser oss selv i andre, mente Georges Herbert Meads som er oppfinneren av speilingsteorien. Han sier hvor viktig andres reaksjoner på oss og det vi gjør er. Dette forteller oss noe om hvor stor betydningen miljøarbeiderens tilbakemeldinger og reaksjoner på barnets utøvelse av aktiviteten har. Dette igjen kan gi bedre selvtillit. Miljøarbeideren kan utvikle seg til å bli en signifikant av andre, som kan ha en stor betydning, om ikke avgjørende betydning i barn og unges liv (Kvello, 2014, s. 28). Antonvsky var opptatt av opplevelsen av sammenheng og forståelse på hvordan ting henger sammen. Gjennom planlegging og gjennomførelse av aktiviteten kan man få en forståelse av hvordan aktiviteten er ordnet og strukturert. Man får kjennskap til utstyr og kunnskap om klatring som aktivitet i form av teknikker. Slik kan barnet få trygghet til å håndtere denne aktiviteten. I deltagelsen kan barnet oppleve hvor viktig element de selv er i aktiviteten, dette vil kunne gi en helhetlig mening. (idebanken.orgg) Opplevelse av mestring er noe ikke alle barn og unge har nok av. Klatring vil kunne bidra til denne opplevelsen. Flow er en tilstand som Mihaly Csikszentmihaly beskrev som den ultimate mestringsopplevelsen, hvor menneske blir helt oppslukt av en aktivitet og glemmer tid og sted. Man er fullstendig fokusert og det oppstår når det er en balanse mellom utfordringen og ferdighetene man har. Dette gir en mestringsfølelse hvor man opplever en indre motivasjon og aktiviteten i seg selv er mål og belønning (Lillemyr, 2011, s.169). 4

2.3 Hensyn til planlegging og gjennomføring av klatring Aktiviteten klatring faller inn under produktkontroll loven. I denne loven finner vi aktsomhetsplikt, kunnskapsplikt, opplysningsplikt, risikoanalyse og oppfølging av ulykker, nesten ulykker og hendelser. I forhold til klatring med barn innendørs er det et krav fra Norges klatreforbund at det bør være minst en voksen pr barn og at denne er klatreleder. Hvis det klatres i en buldrevegg bør det være en som har kjennskap til farer knyttet til klatring som aktivitet (klatring.no). I følge Bratte Rogalands venner (http://brv.no/) trenger man utstyr som klatresele, manuell taubremse, skrukarabin, kalkpose, klatresko og tau. Dette sammen med enten en klatrehall eller en utendørs klatrevegg. Ved nøye planlegging av klatringen vil de barn/unge som skal klatre føle seg mer trygge. Det bør komme klart frem at dersom det er noe usikkerhet eller spørsmål til aktiviteten, må man si ifra om dette til leder. 3.0 Beskrivelse av kano som aktivitet I denne oppgaven om aktiviteter har vi valgt kanopadling som gruppeaktivitet. Av utstyr trenger man kano, padler og redningsvest. Man må ha en lokasjon, altså et vann man kan padle i. Kanoer kan leies og lånes, og mange friluftsråd låner kanoer bort gratis. Når man padler sammen med andre forutsetter det at deltagerne samarbeider. Dette kan legge til rette for god samhandling mellom miljøarbeider og deltagerne. Når to personer padler sammen, skal det i utgangspunktet alltid padles på hver sin side av kanoen. Dette gir stabilitet og balanse. De fleste har sin favorittside å padle på, og holder seg til den. Det er likevel å foretrekke at padlerne bytter på sidene. Dette gir mer allsidig bruk av kroppen, samt at begge sidene etter hvert bør beherskes like bra (natursekken.no). 3.1 Begrunn hvem som kan være en aktuell målgruppe for aktiviteten Aktuell målgruppe for kanopadling er større barn, fra ca. 10 år til ungdom. Barn og unge som sliter med relasjoner kan ha godt utbytte av kanopadling som gruppeaktivitet da de vil måtte samarbeide med andre for å lykkes. Målgruppen kan også være ungdom med atferdsproblemer, jf. smerteutrykk. Fysisk aktivitet ute i fri natur gir mulighet for dem å få uttrykt følelsene sine på andre måter. Kanopadling er en aktivitet som krever lite forkunnskap og kan gi høy grad av mestring. Man får også et godt samhold med den man padler med og en god fellesskapsfølelse av å lykkes med noe sammen med andre. Man skaper Det tredje 5

felles, en felles opplevelse. Kano er en stille og rolig aktivitet som foregår ute i naturen på vann. Stillheten og roen kan gi rom for tanker, refleksjon og indre ro. Dette kan også legge til rette for gode samtaler mellom miljøarbeider og barn. 3.2 Hva som kan være mulig læringsutbytter for deltagerne i aktiviteten I en gruppeaktivitet som kano er det mange forskjellige utfordringer og mulige læringsutbytter. Kano er en perfekt øvelse for å trene på å samarbeide, kommunisere og å tilpasse seg andre. Mange av disse ungdommene har utfordringer i forhold til relasjoner til andre mennesker. Derfor er kano en perfekt mulighet for å utfordre seg selv både psykisk og fysisk. Med å få disse ungdommene ut i naturen er perfekt mulighet for de å utforske andre arenaer enn de er vant med. Det å bruke naturen som ressurs for sosialt arbeid med ungdom og barn er et flott tiltak. I boken til Bjørge Erdal (Ute, Inne. 2006) nevnes det fire gode begrunnelser for hvorfor slike utendørsaktiviteter er viktige. Aktiviteter som middel i kontaktetablering, som metode i endringsarbeid med ungdom. Man skaper også meningsfulle samlingsplasser i lokalsamfunnet og som respons på ungdommenes egne ønsker. Det starter allerede i planleggingsfasen, deretter under selve utøvelsen av aktiviteten og etter aktiviteten er det også rom for evaluering og ettertanker. Det å padle kano sammen krever mye av ungdommene og det stilles også krav om at miljøarbeideren også skal være med å delta. Det er viktig at selv om det er en gruppeaktivitet at den tilpasses til hver enkelte ungdom. Det kreves samarbeid mellom alle parter for at det skal fungere i praksis. Det kommer alltid utfordringer med det å skulle forholde seg til andre når vi alle tenker forskjellige. Ungdommene lærer om trygghet og det å ha tillit til andre for å gjennomføre en oppgave sammen. De opplever å måtte ta vanskelige beslutninger sammen, og de både å feiler og mestrer. Mange av ungdommene er kanskje ikke vant til å ha så store ansvarsområder, eller at noen hører på hva de har å komme med, mens her lærer alle av hverandre. De lærer å lytte, oppdage problemer og det å finne felles løsninger. På disse grunnlagene er det flotte muligheter for kontaktetablering og det å skape nye gode relasjoner. Reidar Säfvenbom nevner viktige aspekter som de følelsesmessige og de psykologiske. Når man deltar i slike felles aktiviteter kan dette også hjelpe til å styrke sitt eget selvbilde og hjelpe til å få bedre selvtillit (Säfvenbom, 2005, s.166). 6

Denne aktiviteten skaper rom for mestringsfølelse som er et nøkkelord for disse ungdommene. Mange av disse ungdommene har kanskje ikke muligheten til å føle mestring i den hverdagen de lever. På en slik arena som en felles utendørs aktivitet sammen med andre ungdommer er det kanskje enklere å finne sin egen identitet og å se seg selv gjennom møte med andre. (Midtsundstad, 2013, s. 47) 3.3 Hensyn til planlegging og gjennomføring av kano Når vi skal gjennomføre en aktivitet er sannsynligheten for å lykkes bedre om vi har utarbeidet en god plan. Vi vil da ha bedre oversikt over hvordan vi ønsker å gå frem, om mulige problemstillinger som kan dukke opp underveis. Vi kartlegger hvem som har ansvar for hva, hvilke verktøy vi eventuelt trenger, hvor aktiviteten kan gjennomføres og at vi har nok tid til gjennomføringen (Erdal, 2014). Når man skal på kanotur må man ha med følgende av utstyr. Hovedprinsippet for kanoturer er å pakke lett og tett. Beregne ett sett tøy til bruk under padling og ett til bruk på land. Når man padler blir man ofte varm, derfor er det greit å ha på lett tøy, som for eks. t-skjorte, lett superundertøy, treningstights etc. Det vil være lurt å unngå dongeriklær. Når man er på land er det også greit å ha regntøy, turbukse og varm jakke. I tillegg til klær er det viktig å pakke med enkel niste, tørkepapir, sitteunderlag, pose for søppel, kniv eller multiverktøy (lorenskogsyd.no). Til å starte med er det viktig for både ungdommene og voksne å være klar over de grunnleggende sikkerhetsreglene i forhold til kano. Det er alltid en risiko tilknyttet bruk av kano. Dette foregår på vannet og foreligger derfor en risiko for drukningsulykker. Derfor er det viktig å være klar over følgende (natursekken.no): «1. Aldri utpå vannet uten godkjenning og under oppsyn av ansvarlige. 2. Alltid flytevest 3. Alltid minst en kano/båt tilgjengelig for redning 4. Ansvarlige har godkjent livredningskurs for vannaktivitet. 5. Ungdommene har alminnelige svømme- eller flyteferdigheter». 7

Før ungdommene skal uti vannet er det viktig å sikre området. Vannet må være stille, det vil si ikke elv eller større bølger og ikke fralandsvind. Vannet må ha naturlige begrensninger som for eks. vik, øyer og liknende som alle kan se og oppfatte. Dette for at ungdommene med sikkerhet skal ikke kunne flyte av sted uten mulighet til å stoppe. I forhold til ombord-og ilandstigning er det best egnet med strand eller brygge (natursekken.no) Når området er sikret må de voksne/ansvarlige samle ungdommene og forklare hva som skal skje, hvordan det skal skje, hva som er greit og ikke greit. Alle skal alltid ha redningsvest på. Ingen går på vannet før det er gitt klarsignal og det er minst en voksen i vannet. Ikke stå på kanoen, ikke sprute på hverandre eller kollidere med de andre med vilje. Alle skal ha en padleåre, og ideelle lengden er opp til haken. To og to padlepar skal hjelpe hverandre med sjøsetting (bære kanoen til vannkanten og gjøre kanoen klar og sette den ved vannkanten) samt ombordstigning. Forklare at alle venter på vannet til alle er klare innenfor avgrenset område, samt forklare og gjøre alle klar på begrensningene, for eks. ikke forbi den lille øya (ibid) 4.0 Avslutning I denne aktivitetsoppgaven har vi skrevet om klatring og kano. I disse aktivitetene ser vi at en del fellestrekk går igjen. Vi ser hvor viktig det er med kompetanse hos miljøarbeideren, både i forhold til barn og unges utvikling og selve aktiviteten som skal gjennomføres. Det å ha riktig utstyr og klær på plass, er essensielt for å få til en god opplevelse og en helhetlig mening av aktiviteten. For barn og unge med ulike smerteutrykk og utfordringer knyttet til dette, vil disse aktivitetene kunne gi læring både i form av å etablere relasjoner med en voksen eller andre unge. Både kano og klatring er gode aktiviteter i samtale og relasjonsbygging på grunn av at de slipper å være ansikt til ansikt med miljøarbeideren. Det er vanskeligere å ha samtaler ansikt til ansikt enn å snakke med noen som man ikke ser direkte på. I disse prosessene kan vi finne rom for gode samtaler, både om selve aktiviteten og om andre utfordringer ungdommen har. Aktiviteten blir et felles tredje mellom ungdommen og miljøarbeideren, eller mellom ungdommene i en gruppeaktivitet. Begge aktivitetene trenger planlegging før gjennomføring, og på denne måten kan en få forståelse for hvordan ting henger sammen og gir mening. Som miljøarbeider må man tilpasse den 8

enkeltes behov ved både å støtte og motivere for aktiviteten. Når barn og unge opplever å få til en aktivitet som enten klatring eller kano, vil dette kunne føre til en mestringsopplevelse som igjen gir økt selvtillit og kan også være en inngangsport til et felleskap med andre. Det å selv sitte på en kunnskap og en ferdighet som kan læres videre til andre vil også kunne oppleves som en mestringsfølelse i seg selv. Litteratur: Bakken, B (2012) Meningsfullhet. Lokalisert på: http://www.idebanken.org/innsikt/artikler/opplevelsen-av-sammenheng-er-nøkkelentil-god-helse Bratte Rogalands venner. Klatreutstyr. Lokalisert på: http://brv.no/inneklatring/utstyr/ Erdal, B. (red) (2006). ute inne. Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Del 2. Oslo. Gyldendal Akademisk Fossheim, K. Grunnleggende ferdigheter. Lokalisert på: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1409401&within_tid=1408 415 Grønvold, E. & Storø, J. (2010). Miljøarbeid i barnevernet. Universitetsforlaget. Oslo. Kvello, Ø. (2012). Oppvekstmiljø og sosialisering. Oslo, Gyldendal akademisk. Lillemyr, O. F. (2011). Lek opplevelse læring: I barnehage og skol. Oslo: Universitetsforlaget Lørenskogsyd (2009), Pakkeliste kanotur. Lokalisert på: http://lorenskogsyd.no/index.php?option=com_content&view=article&id=59:pakkelis tekanotur&catid=40:pakkelister&ltemid=148 Midtsundstad, A. (2013). Fritid med bistand, en metode for å støtte sosial inkludering. Fagbokforlaget. Bergen Norges klatreforbund. Grunnkurs ute. Lokalisert på: http://www.klatring.no/utdanning/andrekurs/grunnkursute/tabid/5418/default.aspx Norsk klatreforbund. NKF anbefaler følgende kompetanse for organisert klatreaktivitet inne. Lokalisert på: 9

http://klatring.no/portals/84/dokumenter/sikkerhet/hms/kompetanseanbefaling%20 ved%20organisert%20klatreaktivitet.pdf RVTS sør. Traumebevisst, ordliste. Lokalisert på: http://www.traumebevisst.no/ordliste/ Säfvenbom, R. (2005). Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst: grunnbok i aktivitetsfag. Universitetsforlaget. Tjersland, O. A., Engen, G & Jansen, U. (2013). Allianser - Verdier, teorier og metoder i sosialt arbeid. 2. utgave. Gyldendal Akademiske 10