Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Like dokumenter
Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Innhold. Avgrensning De tre viktigste valgene i en epidemiologisk undersøkelse Deskriptiv og analytisk epidemiologi...

Tema Kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Forskningsmetode. Kausalitet. Reliabilitet og validitet. Usikkerhet. IA mandag 5/9-2014

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie

Sjekkliste for vurdering av en kasuskontrollstudie

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness

Forskningsmetoder. primærstudier, systema4ske oversikter, health technology assessment (HTA)

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

Hvordan kvalitetsvurderer vi

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

Hva slags spørsmål er det?

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Antall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i

Grunnleggende statistikk. Eva Denison 25. Mai 2016

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

regresjonsmodeller multippel logistisk regresjon logistisk regresjon prediksjon vs assosiasjon den logistisk funksjonen (2)

Hvordan Kunnskapsesenterets

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Formuler et. fokusert spørsmål. sammenstill resultatet. - Hvilken type forskning besvarer best spørsmålet? - Hvor finner jeg slik forskning?

Kunnskapsesenterets Cochrane collaboration

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H november 2016

Studiedesign. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2017

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

Epidemiologi. Hva søren betyr dette?? NTNU EVU-kurs i yrkeshygiene

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar,

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker

Kjennskap til egen diagnose helsemessige konsekvenser?

Formelsamling i medisinsk statistikk

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Statistikk i klinikken. Arild Vaktskjold 2015

The study of the occurrence of disease John Snow - Cholera

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

Epidemiology. Epidemiology. Rosner, Chapter 13: Tabell Disease Yes No Yes a b a+b=n 1 No c d c+d=n 2 a+c=m 1 b+d=m 2.

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Metaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)

YRKESHYGIENE OG EPIDEMIOLOGI

Utvalgsstørrelse, styrke

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

heroinbasert behandling? 21. juni 2011 Konsensusspørsmål II Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Tallene forteller hva som virker

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning: Prosessen ved DMF/NTNU. kunnskaper ferdigheter generell kompetanse. Læringsutbytte

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Metodisk kvalitetsvurdering av RCT. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Cancer in Norway 2015

Sta$s$kk En måte å beskrive og analysere fenomener kvan$ta$vt Eva Denison

Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Bruk av Real World Data for evaluering av legemidler. Workshop Kreftregisteret 16 Desember 2016 Per H Fuglerud, Statistiker

Sammendrag. Innledning

Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

UNIVERSITETET I OSLO

KATEGORISKE DATA- TABELLANALYSE ANALYSE AV. Tron Anders Moger. 3. Mai 2005

Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

Eksperimentelle design

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl

Kategoriske data, del I: Kategoriske data - del 2 (Rosner, ) Kategoriske data, del II: 2x2 tabell, parede data (Mc Nemar s test)

ERNSEM4B bolk 1. Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi. Fredag 13. november 2015 kl

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Introduksjon i bruk av modellering i helseøkonomiske analyser: hvorfor modellere, og grunnleggende verktøy til å komme i gang med modellering

Hvorfor trenger vi statistikk?

Koronarsykdommens epidemiologi

Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Koronarsykdommens epidemiologi

Transkript:

Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi i samfunns- og helsefag (red. Monica Martinussen). Oslo, Fagbokforlaget, 2010 Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Jeg synes det! 1

Correlation: 0.99, p < 0.0001 Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper Insidens Mortalitet Letalitet Prevalens Sykdomsvarighet i relasjon til insidens og prevalens 2

Deskriptiv epidemiologi Beskriver hvordan noe er uten å si noe om årsak. Prevalens av røyking etter alder & kjønn Insidens av brystkreft i 10-årsperioder siden 1955 Antall nye tilfeller (per 100 000) av gonoré i ulike stater i USA i 2005 Tverrsnittstudier Et blikk inn i en definert populasjon Et målepunkt pågående sykdom Prevalens Kan ikke identifisere når folk ble syke (bare at de er syke nå). Hypotesedannende 3

Problemer ved assosiasjon Prevalente, ikke insidente tilfeller Ekskluderer de som dør tidlig kanskje vi ser på overlevelse, og ikke årsak! Vet ikke alltid om eksposisjon eller sykdom kom først Er sykdom et resultat av eksposisjon eller er eksposisjon et resultat av sykdom? Noen ganger er dette likevel åpenbart (det å få en sykdom øker ikke alderen, så det er nok alder som øker risikoen for å bli syk!) Analytisk epidemiologi Kasus-kontrollstudier sammenlikne personer med og uten sykdom Kohortstudier følge personer over tid Randomiserte forsøk Fordele tilfeldig til eksponering og følge personer over tid 4

Kasus-kontrollstudie Kasus kontrollstudie Deltakere selektert på sykdomsstatus Populasjon Kasus Kontroller Syk Frisk Kasus kontrollstudie Eksposisjon Ja Nei Ja Nei Sykdom Kasus Kontroll 5

Fordeler og ulemper med casecontrol-undersøkelser Fordeler: 1. Relativt billig 2. Relativt få personer som undersøkes 3. Resultatet kommer raskt 4. Kan passe for sjeldne sykdommer Ulemper 1. Informasjonen fra kasus kan være påvirket av sykdommen 2. Kan være vanskelig å finne gode kontroller 3. Kan ikke regne ut insidens Kohortstudie Sykdomsfri populasjon Kohortstudie Eksposisjon JA Sykdom Ja Nei Eksponert Ikke eksponert Nei Ja Nei 6

Fordeler og ulemper med prospektive undersøkelser Fordeler 1. Informasjonen om eksponering er ikke påvirket av sykdom 2. Kan regne ut insidens 3. Kan (ved å velge rett befolkning) brukes for sjeldne eksponeringer Ulemper 1. Trenger ofte å følge mange personer 2. Det tar lang tid å få svaret 3. Dyrt 4. Personene har selv valgt graden av eksponering Randomisert klinisk forsøk (RCT) Gullstandard (?) i moderne medisin Deltakerne fordeles tilfeldig (randomiseres) i to (eller flere) grupper, enten aktiv behandling eller kontrollgruppe RCT Inklusjon/eksklusjonskriterier Compliance og drop-outs Analyser Intention to treat (alle som ble inkludert) On treatment De som er med (i aktiv og placebo-gruppe) har ofte lavere sykelighet enn de som ikke fullfører studien. Effektmål Risikoreduksjon 7

Fordeler og ulemper med kliniske forsøk Fordeler 1. Personene har ikke selv valgt graden av eksponering. 2. Mye mindre risiko for skjevhet 3. Høy intern validitet Ulemper 1. Trenger ofte å følge mange personer 2. Det tar lang tid å få svaret 3. Svært dyrt 4. Kan ha dårlig ekstern validitet Epidemiologic Study Designs Grimes & Schulz, 2002 Hvorfor er registre viktige? Vi har jo kunnskap om dødelighet? Utviklingen av insidens og dødelighet kan være ganske ulik for sykdommer som de fleste ikke dør av. 8

Beskrivelsen av insidens og/eller dødelighet over tid er følsom for forandringer i klassifikasjon Utviklingen av dødelighet av diabetes blant personer i alderen 55-64 år i USA 9

Antall pasienter utskrevet med hjerteinfarkt, 1991-2002 (Hagen & Reikvam, 2003) Relativ risiko og tilskrivbar risiko Relativ risiko (RR) og odds ratio (OR) er mål på assosiasjonens styrke Assosiasjonens etiologi (årsak) Tilskrivbar risiko er mål på hvor mye av sykdomsrisiko kan tilskrives en eksposisjon Forebyggende potensiale. Relativ risiko Kohortstudier Insidens Sykdomsinsidens blant eksponerte delt på sykdomsinsidens blant ueksponerte Relativ risiko Insidens blant eksponerte Insidens blant ueksponerte 10

Røyk og hjerteinfarkt (CHD) CHD + 2. Personår Insidensrate/ 1000 personår 1. Røyk + 84 2700 31,1 Røyk - 87 5000 17,4 Insidens eksponerte 31,1 RR 1,79 Insidens ueksponerte 17,4 Odds ratio (relative odds) I kasus-kontrollstudier starter vi med syk og friske ingen insidensmål kan IKKE kalkulere RR direkte Men odds ratio (OR) kan beregnes fra både kohort og kasus-kontrollstudier Røyk og hjerteinfarkt Kasus Hjertesyk 1. Velg Kontroll Hjertefrisk 2. Mål tidligere exp. Røyker + 112 176 Røyker - 88 224 Total 200 400 % røykere (proporsjon) 56,0 44,0 OR = (112*224)/(88*176)=1.6 11

Tilskrivbar risiko Uttrykkes som Overskytende risiko (differanse) og/eller Proporsjon (%) Estimerer potensiale for forebygging Hvor mye av sykeligheten kan tilskrives en spesiell eksposisjon? Tilskrivbar risiko Regner ut tilskrivbar risiko blant eksponerte i befolkningen Tilskrivbar risiko blant de eksponerte (AR) 1. CHD + 2. Personår Insidensrate/ 1000 personår Røyk + 84 2700 31,1 Røyk - 87 5000 17,4 AR=(31.1-17.4) per 1000 personår =13.7 per 1000 personår 12

Tilskrivbar risiko i befolkningen (PAR) Insidensrate/ 1000 personår CHD + Personår Røyk + 84 2700 31,1 Røyk - 87 5000 17,4 Totalt 171 7700 22,2 PAR=(22.2-17.4) per 1000 personår = 4.8 per 1000 personår Altså: Relativ risiko (RR) og odds ratio (OR) er mål på assosiasjonens styrke (relativt sett) Tilskrivbar risiko er mål på hvor mye av sykdomsrisiko kan tilskrives en eksposisjon Fra assosiasjon til årsakssammenheng Fire årsaker til at man finner en sammenheng mellom eksposisjon X og sykdom D: Tilfeldighet (kodeord: p-verdi) Konfundering (kodeord: en tredje faktor) Bias (kodeord: forskjellig) Årsakssammenheng 13

Confounding A third factor which is related to both exposure and outcome, and which accounts for some/all of the observed relationship between the two Confounding To be a confounding factor, two conditions must be met: Exposure Outcome Third variable Be associated with exposure - without being the consequence of exposure Be associated with outcome - independently of exposure (not an intermediary) 22.04.2016 Cases of Down Syndrome by Birth Order Cases per 100 000 live births 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1 2 3 4 5 Birth order 22.04.2016 EPIET (www) 14

Cases of Down Syndrome by Age Groups Cases per 1000 900 100000 live 800 births 700 600 500 400 300 200 100 0 < 20 20-24 25-29 30-34 35-39 40+ Age groups 22.04.2016 EPIET (www) Cases of Down Syndrome by Birth Order and Maternal Age Cases per 100000 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1 2 3 4 5 Birth order 35-39 30-34 25-29 20-24 < 20 40+ Age groups 22.04.2016 EPIET (www) Bias Enhver systematisk feil i design, utførelse aller analyse av en studie som fører til feilaktig estimat av en eksposisjons effekt på risiko for sykdom Seleksjonsbias Informasjonsbias Må tas hensyn til i studiedesign. Kan ikke rettes opp når den først er tilstede 15