Helse og omsorgstjenester og praktisk bistand Seniorrådgiver Inger Huseby
Reformens intensjoner Avvikle institusjonsomsorgen Utviklingshemmede skulle få mulighet til å leve et så normalt liv som mulig Ha en aktiv og meningsfull tilværelse Velge selv hvor de vil bo, hvem de vil bo sammen med Innflytelse på sin egen hverdag
Fakta om omsorgstjenestene Nøkkeltallrapport 2009 Mottakere av avlastning: 8 043 Mottakere av støttekontakt 28 141 Mottakere av omsorgslønn 9 121 Brukerstyrt personlig assistanse 2 525 Mottakere av hjemmesykepleie og/ eller praktisk bistand 2009 : 174 275
Tjenester til personer med utviklingshemning 13 prosent av de som mottar hjemmetjenester under 67 år er utviklingshemmet hver person mottar i snitt 38 timer hjelp pr. uke Romøren 2006
Retningslinjer for tjenester Hjemmetjenestene for uviklingshemmede skulle innlemmes i den øvrige hjemmetjenesten i kommunene Tjenestene skulle organiseres slik at det ble et fast og stabilt personale rundt brukeren.
Retningslinjer forts. Tjenesteyterne skulle ikke knyttes til en spesiell bolig. De skulle ansettes i kommunene og tjenestene skulle gis til hver enkelt person etter en vurdering av den enkeltes forutsetninger og behov.
Forhold som påvirker kvaliteten Grad av tverrfaglig samarbeid og helhetlig tilnærming Kompetanse Brukermedvirkning God ledelse Klare ansvarsforhold
Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsutvikling og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn De fire hovedindikatorene: 1. Tallet på nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger med samlet dekningsgrad 2. Tallet på nye årsverk 3. Andelen utførte årsverk med fagutdanning 4. Veksten i dagaktivitetstilbud
Omsorgsplan2015/ Kompetanseløftet 2015 - formål Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er forberedt på å møte framtidens omsorgsutfordringer Kompetanseløftet er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan som har som hovedmål å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning Strategi: Å bruke den demografisk sett relativt stabile perioden de neste 10-15 åra til å bygge ut, planlegge og førebu
Kompetanseløftet Kompetanseløftet 2015 skal bidra til at kommunene rekrutterer tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til kommunenes pleie- og omsorgstjeneste, herunder tjenester til personer med utviklingshemning.
Innsatsområder Kompetanseløftet 2015 Delmål 1: 12 000 nye årsverk i perioden 2008-2015 Delmål 2: Heve det formelle utdanningsnivået Delmål 3: Opprettholde andelen helsefagarbeidere Delmål 4: Styrke videreutdanningene Delmål 5: Skape større faglig bredde Delmål 6: Styrke veiledning, internopplæring og ledelse Delmål 7: Øke andelen menn i omsorgsyrkene 11
«Det norske paradokset» 30000 20000 10000 0-10000 -20000-30000 -40000-50000 Høyere utd Lavere utd 2029 2027 2025 2023 2021 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 Årsverk
Ny helse- og omsorgslov - Kapittel 7 Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet
MÅLET MED EN INDIVIDUELL PLAN å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter, også kalt koordinator, som har hovedansvaret for oppfølging av tjenestemottakeren å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og mellom etater og på tvers av nivåer 14
NYTT I UTKASTET TIL NY FORSKRIFT FORMÅLET MED UTARBEIDELSE AV IP OG OPPNEVNING AV KOORDINATOR å bidra til at pasienten og brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og brukere og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene 15
Hvem har plikt? Helse og omsorgstjenesten 7-1 ny Helseforetaket 2-5 nytt annet ledd Dersom en pasient har behov for tjenester både etter loven her og etter helse og omsorgsloven, skal kommunene sørge for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunen når den ser at det er behov for IP som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunene, og skal i slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid med IP.
7-2 Koordinator For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilken kompetanse og hvilke oppgaver koordinatoren skal ha.
Informasjons- og opplæringsmateriell Veileder til forskrift om individuell plan - 2010 Brosjyren om individuell plan Gjør det så enkelt som mulig Tipshefte om IP Samhandling gir god praksis eksempler på nytten av hab/rehab Helsedirektoratet 2009 Takk for hjelpen eksempler på nytten av KE for hab/rehab. Helsedirektoratet 2009 Brosjyre om koordinatorrollen Jeg har en plan Helsedirektoratet 2008 Perspektiver på god praksis Rambøll 2010 Kartlegging av individuell plan i landets kommuner Rambøll april 2011 18
Økt risiko for livstilssykdommer mer belastet med risikoene for overvekt og fysisk inaktivitet fysisk inaktivitet alene bidrar sannsynligvis mest til de høye ratene av sykelighet og dødelighet blant personer med utviklingshemning
Andre tilstander og diagnoser Søvnvansker Autistiske trekk Epilepsi Nedsatt hørsel og syn Økt forekomst av andre diagnoser og tilstander som f. eks Alzheimers sykdom
Psykiske tilstander personer med utviklingshemning har økt forekomst av et vidt spekter av psykiske tilstander og diagnoser, eksempelvis: depresjoner selvskadende atferd demens angst psykoser personlighetsforstyrrelser
Alvorlige bivirkninger Antiepileptika og psykofarmaka er relativt hyppig brukt av utviklingshemmede og undersøkelser viser alvorlige bivirkninger som: utfordrende atferd ytterligere redusert orienteringsevne motorisk uro bevegelsesvansker kroppslig ubehag m.v. Gates (1999) hevder at alle antiepileptika har atferdsmessige konsekvenser, Linaker (1997) peker på at slike midler kan bidra til voldelig atferd. Linaker nevner at utviklingshemmede kan være særlig disponert for bivirkninger av enkelte psykofarmaka, og med det økt uro.
Studier viser at Utviklingshemmede ikke selv er i stand til å observere egen helsesvikt Oppsøke lege Vanskelig for personer med utviklingshemning å få formidlet sine plager Avhengige av nærpersoner
Utfordringene er 1. Manglende eller utilstrekkelig kunnskap 2. Underdiagnostisering 3. Feilbehandling av sykdommer 4. Feilmedisinering 5. Vansker med å oppdage/ formidle sykdom og helseplager flere er ikke selv i stand til å etterspørre helsetjenester ved behov
Viktige forhold å ta fatt i Økning av kunnskap hos nærpersonene Sikre at ansatte har nødvendig kompetanse Sikre at ansatte gis etter- og videreutdanningstilbud basert på ny og oppdatert kunnskap Krav om 15 timers obligatorisk kurs om utviklingshemming Sikre at nærpersoner, pårørende eller ansatte som kjenner bruker godt er ledsager ved legekonsultasjoner
www.helsesjekk.info www.aldringoghelse.no /utviklingshemning/helsesjekk
Hos fastlegen
Veileder til helsepersonell
Helseoppfølging av personer med utviklingshemning Hovedformålet med denne opplæringen er å styrke helseoppfølgingen av personer med utviklingshemning. Mange personer med utviklingshemning går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen vil du få økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene.
Nasjonalt fagnettverk om utviklingshemning og psykisk helse Formålet med fagnettverket er å øke oppmerksomheten, satsingen og utvikling av helsetjenestetilbudet til personer med utviklingshemning og psykiske vansker, gjennom å utvikle og formidle forsknings- og fagkunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser hos personer med utviklingshemning.
Fritid - støttekontakt Helsedirektoratets satsning hvor det overordnede målet har vært å bidra til å sikre at flere kommuner kan tilby tjenesten støttekontakt innenfor tre hovedløsninger.
Tre hovedløsninger individuell støttekontakt et individuelt tilbud i samarbeid med frivillig sektor Deltakelse i en aktivitetsgruppe.
Nasjonal nettportal www.fritidforalle.no Opplæringspakke som er utarbeidet til bruk av opplæring av støttekontakter. www.fritidmedmening.no Dette inneholder et kurslederhefte for opplæringsansvarlige og et hefte for støttekontakter. Dette kan lastes ned.
2012 et spennende og utfordrende år! Nasjonal brytningstid i helsetjenesten? Samhandlingsreformen Ny lov om folkehelsearbeid Ny lov om helsetjenester i kommunen Ny Nasjonal helse og omsorgsplan Alle disse vil påvirke retningen på Omsorgsplanen 2015. Omsorgsplan 2015 dekker hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av omsorgstjenesten uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming.