Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole (+utalelsefrainstitusjonen) September2010
Forord I følge lov om universiteter og høyskoler skal alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr akkrediterte studietilbud ha et system for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang en institusjons kvalitetssikringssystem evalueres. Den sakkyndige komiteen som evaluerte system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den Norske Balletthøyskole ble oppnevnt i fullmaktssak 17. desember 2009. Komiteen leverte sin rapport 21. juli 2010. Komiteen hadde følgende sammensetning: - Håkon Stødle (leder), førsteamanuensis ved Musikkonservatoriet, Det kunstfaglige fakultet, Universitetet i Tromsø. - Hanne Leth Andersen, professor i universitetspedagogikk, Copenhagen Business School - Gunnhild Orten, masterstudent, Høgskolen i Oslo Rådgiver i NOKUT, Andreas Hed Larsen, var komiteens sekretær. NOKUT vil takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid, samt ansatte og studenter ved Den Norske Balletthøyskole som har bidratt til komiteens arbeid gjennom tilretteleggelse og deltakelse i intervjuer. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen, samt institusjonens uttalelse til denne. Rapporten og uttalelsen var grunnlaget for NOKUTs styrebehandling 16. september 2010. Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Den Norske Balletthøyskole godkjennes. 2. Styret forventer at institusjonen følger opp de råd som den sakkyndige komiteen gir for den videre utvikling av kvalitetsarbeidet. Oslo, september 2010 Terje Mørland direktør
Evaluering av system for kvalitetssikring ved Den Norske Balletthøyskole Rapport fra sakkyndig komité Avlagt 21. juli 2010 Håkon Stødle (leder) Hanne Leth Andersen Gunnhild Orten NOKUTs rapporter ISSN [1501-9640] 1
1. Innledning... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2. Beskrivelse av institusjonen... 3 1.3. Organisering av rapporten... 4 2. Kvalitetssikringssystemet ved Den Norske Balletthøyskole... 5 2.1. Mål og strategi... 5 2.2. Forankring og aktørenes medvirkning... 6 2.3. Dokumentasjon og analyse... 8 2.4. Årsrapport og bruk av resultater... 9 3. Konklusjoner og anbefalinger... 11 3.1. Har Den Norske Balletthøyskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen?... 11 3.2. Komiteens anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet... 11 4. Appendiks... 13 4.1. Komiteens sammensetning og mandat... 13 4.2. Evalueringskriterier... 14 4.3. Program for institusjonsbesøket ved Den Norske Balletthøyskole... 17 4.4. Dokumentasjon... 17 2
1. Innledning 1.1. Bakgrunn I forskrift 1 til 1-6 i Lov om universiteter og høyskoler heter det at Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet ( 2-1, (1)). I henhold til Forskrift om overgangsbestemmelser til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler skal private institusjoner som tilbyr akkrediterte studietilbud ha utviklet et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen fra og med 1. august 2006. Den Norske Balletthøyskole faller inn under denne bestemmelsen. Kvalitetssikringssystemet er utdanningsinstitusjonenes redskap for å skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne utdanningstilbud. Det er institusjonene selv som ut fra egen størrelse, faglige profil og andre forhold ved institusjonen bestemmer hvordan systemet skal utformes. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler er det NOKUTs oppgave å evaluere institusjonenes systemer for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten etter kriterier som organet fastsetter. NOKUT bruker sakkyndige komiteer i sine evalueringer. Komiteene skal vurdere hvorvidt institusjonene tilfredsstiller kravene til kvalitetssikring av egne studietilbud. En evaluering av et kvalitetssikringssystem er således ikke en faglig vurdering av innhold og kvalitet i de enkelte studier, men en evaluering av institusjonens systematiske arbeid for å sikre og forbedre slik kvalitet. Den sakkyndige komiteen baserer sine vurderinger på dokumentstudier og på intervjuer med relevante aktører ved institusjonen. Den sakkyndige komiteen som evaluerte kvalitetssikringssystemet ved Den Norske Balletthøyskole besøkte institusjonen 31. mai og 1. juni 2010. Det ble da gjennomført intervjuer med ledelse, fagråd, faglærere, studenter med og uten tillitsverv, Læringsmiljøutvalget, administrasjon og styreleder. 1.2. Beskrivelse av institusjonen Den Norske Balletthøyskole (DNBH) ble grunnlagt i 1966 og tilbyr et 3-årig Bachelorstudium i dans med pedagogikk med mulighet for dansekunstnerisk fordypning innenfor jazzdans eller moderne samtidsdans. Skolen bygger på Jorunn Kirkenærs pedagogiske og dansekunstneriske filosofi: Elementenes bevegelseslære er et bevegelsessystem som både er en praktisk metodikk for læring av dans, og et pedagogisk og koreografisk verktøy for utdanning av utøvende dansekunstnere. 1 Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler ble 1. februar 2010 erstattet av Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Denne evalueringen ble iverksatt under gammel forskrift, og NOKUT gjennomførte evalueringen med den forskrift, det mandat og de kriterier som var gjeldende på iverksettelsestidspunktet. 3
Skolen har ca. 85 studenter, og 18 fast tilsatte. I tillegg er ca. 30 pedagoger tilknyttet undervisningen ved skolen på timebasis. DNBH vektlegger et internasjonalt læringsmiljø der studentene møter et vidt spekter av dans, dansekunst og relaterte problemstillinger. I løpet av første studieår gjennomfører alle studentene et studieopphold i Gambia. I perioden 2006-2009 gjennomførte NOKUT en revidering av høyskolens Bachelorstudium. NOKUTs styre vedtok i september 2007 at at studiet ikke oppfylte kravene som er satt for studier på lavere grads nivå. Skolen la ned et betydelig arbeid for å tilfredsstille akkrediteringskravene, og gjennomførte blant annet organisatoriske og driftsmessige endringer. I januar 2009 vedtok NOKUTs styre at studiet oppfyller kravene. Figur 1: Organisasjonskart DNBH 1.3. Organisering av rapporten Denne rapporten gir i kapitel 2 en kort beskrivelse av kvalitetssystemet ved Den Norske Balletthøyskole. Deretter vurderes systemet i forhold til NOKUTs kriterier over fire delkapitler. Vurderingene baserer seg på følgende gruppering av NOKUTs kriterier: Kapitel 2.1 Mål og strategi, kriterium 1 og 2. Kapitel 2.2 Forankring og aktørenes medvirkning, kriterium 3, 4 og 9. Kapitel 2.3 Dokumentasjon og analyse, kriterium 5 og 6. Kapitel 2.4 Årsrapport og bruk av resultater, kriterium 7, 8 og 10. Kriterienes eksakte ordlyd gjengis i de respektive delkapitler, og i rapportens vedlegg. I kapitel 3 følger komiteens konklusjon og anbefalinger for det videre arbeidet med kvalitet i utdanningen. 4
2. Kvalitetssikringssystemet ved Den Norske Balletthøyskole I følge DNBH har kvalitetsarbeidet ved institusjonen utviklet seg fra å være et individuelt og uformelt anliggende til nå å være inne i en konsolideringsfase hvor målrettet kvalitetssikring av alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten er systematisert. Kvalitetssikringssystemet er beskrevet i dokumentet Beskrivelse av system for kvalitetssikring ved DNBH. Dokumentene Kvalitetssikringspolicy og Strategisk plan anses for å være parallelldokumenter som garanterer at kvaliteten kontinuerlig utvikles og sikres. De mål som er nedsatt i Strategisk plan omsettes i Kvalitetssikringspolicy til aktiviteter og prosesser for kvalitetssikring i praksis. I Årsrapporten for kvalitetssikring behandles og omtales den informasjon som systemet har generert. Figur 2 gir en oversikt over saksgang i evalueringene ved DNBH. I kapitel 2.2 følger en gjengivelse av ansvarsfordelingen i kvalitetsarbeidet ved DNBH. Figur 2: Oversikt over saksgang for evaluering: Kvalitetssikringssystemet DNBH. 2.1. Mål og strategi Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. 5
DNBH har en strategisk plan som definerer retningslinjene skolen skal arbeide etter i perioden 2009-2012. Det framheves her at kvalitetssikring er en løpende prosess som involverer hele organisasjonen og dens aktiviteter. Videreutvikling og forbedring av kvalitetssikringssystemet på alle nivåer i virksomheten er et uttalt mål ved skolen. I dokumentet Kvalitetssikringspolicy redegjøres det for DNBHs kvalitetsbegrep, og fokus på kvalitetssikringsarbeidet i praksis. Komiteens vurdering Kvalitetssikringsarbeidet ved en institusjon er å anse som et virkemiddel for å nå definerte målsetninger. DNBH beskriver dokumentene Strategiplan og Kvalitetssikringspolicy som søsterdokumenter som utvikles parallelt. Det ene dokumentet overvåker det andre, og muliggjør effektiv endring og oppfølging på begge nivå, heter det. Dokumentene er imidlertid vanskelige å skille da de i stor grad overlapper i form og innhold, og komiteen opplever skillet mellom dem som noe kunstig. Selv om innordningen av overnevnte dokumenter gir et inntrykk av at kvalitetssikringsarbeidet framstår som noe avkoblet fra den øvrige virksomheten opplever likevel komiteen at arbeidet med studiekvalitet klart inngår i den totale virksomheten ved DNBH. Både ledelse og ansatte gir inntrykk av å være bevisste på at kvalitetsarbeidet er en viktig og implisitt del av skolens arbeid, og at fortløpende tilpassninger tilstrebes for å utbedre kvaliteten. Dette kan i større grad reflekteres i dokumentasjonen, og komiteen mener DNBH med fordel kan revurdere todelingen av strategiplan og kvalitetssikringspolicy ved utforming av neste strategiplan. I dette arbeidet bør skolen klarere definere hvilke mål som skal oppnås i kvalitetssikringsarbeidet slik at målene fremstår som mer målbare og lettere å rapportere på. Skolens strategiplan er meget ambisiøs og rik på målformuleringer. Dette skaper et inntrykk av at skolen ønsker å gjøre mye på kort tid. Ambisjoner er viktige, men komiteen mener DNBH bør synliggjøre sine prioriteringer og gi strategiplanen et klarere fokus. Dette vil også bidra til å gjøre strategiplanen enklere å bruke i sikring og kontroll av kvalitet og ønsket progresjon i organisasjonen. 2.2. Forankring og aktørenes medvirkning Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 3: forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen. Kriterium 4: organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet. Kriterium 9: studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet. Styret har det øverste ansvaret for kvalitetssystemet og studiekvaliteten ved DNBH. Det er styrets ansvar at driften er effektiv, i samsvar med aktuelle lover og forskrifter, og gir et høyt kvalitativt nivå på den faglige virksomheten. Som skolens daglige leder har rektor det overordnede ansvaret for å føre tilsyn med driften av DNBH. På vegne av styret er rektor ansvarlig for at studiekvaliteten holder høyt nivå, og at kvalitetssystemet er operasjonelt og oppdatert. Rektor støtter seg på kunstnerisk leder, pedagogisk leder, administrasjonsleder og to rådgivere. 6
Fagrådet er DNBHs øverste faglige organ og arbeider med områder relatert til utvikling av fag, undervisning og studier. I rådet møter undervisningsansvarlige og fast ansatte pedagoger. Pedagogisk leder og kunstnerisk leder vikarierer på å være møteledere, og rektor og administrativ leder deltar ved leilighet eller ved behov. Rådet tar opp saker innen sitt ansvarsområde, og legger fram løsninger med innstilling til vedtak hos ledelsen. Fagrådet assisterer også ledelsen med å implementere tiltak i organisasjonen. Læringsmiljøutvalget gjennomfører evalueringer angående studentenes miljø og utvikling, og har ansvar for sosialt miljø og motivasjon blant studentene. I følge reglement for stiftelsen DNBH velger utvalget hvert år leder vekselvis blant de ansattes og studentenes representanter. Utvalget avgir hvert år rapport til styret vedrørende læringsmiljøet ved skolen, og gir hvert semester innspill til Fagrådet og ledelsen om hvilke fagområder som skal evalueres av studentene. Studentene deltar i kvalitetsarbeidet gjennom muntlig og skriftlig evaluering av kurs, og ved representasjon i styret og Læringsmiljøutvalget. I styret sitter en studentrepresentant, mens Læringsmiljøutvalget har en representant fra hvert av de tre kullene. Komiteens vurdering DNBH har de siste årene foretatt større endringer både i organisasjon og drift. Komiteen har et klart inntrykk av at det har blitt lagt ned mye arbeid i å formalisere virksomheten og gjøre kommunikasjonslinjene tydeligere. Både fra studenter og ansatte kommer det tilbakemeldinger om at skolen har blitt mer strukturert og oversiktlig. Det er også komiteens inntrykk at det fra ledelsens side har blitt arbeidet intensivt med å utvikle og implementere et kvalitetssikringssystem. Hele organisasjonen fra ledelse til studenter har vært involvert i dette arbeidet, blant annet gjennom deltakelse i kvalitetsseminarer og kurs. Således er systemet utviklet med bakgrunn i erfaringer fra hvordan man tidligere har arbeidet med kvalitet ved DNBH. Skolen har fått en oversiktlig organisasjon, og ansvaret for kvalitetsarbeidet er greit fordelt. Komiteen etterlyser imidlertid en klargjøring av de faglig ansattes (undervisningsansvarlige) ansvar i kvalitetssikringen. Deres ansvar er kun definert gjennom fagrådet, noe komiteen mener ikke er tilstrekkelig. Fagrådet har et kollektivt ansvar for å ta opp saker innen sitt ansvarsområde, og vurdere løsninger på løpende utfordringer vedrørende undervisningen. Den enkelte faglig ansatte har imidlertid også et unikt ansvar i kvalitetssikringsarbeidet. De har den løpende kontakten med studentene i undervisningssituasjonen, og de er blant de første som kan fange opp og respondere på studentenes tilbakemeldinger på utdanningen. Samtidig spiller de en viktig rolle i iverksetting og gjennomføringen av studentevalueringer. Av den grunn er det viktig at de faglig ansattes individuelle ansvar også defineres og synliggjøres i beskrivelsen av kvalitetssikringssystemet. DNBH er en liten skole, og ved siden av formelle evalueringspunkter foregår mye kvalitetssikringsarbeid i direkterelasjonen mellom student og faglærer, administrasjon og ledelse. Studentene virker likevel å være opptatt av kvalitetssikringssystemet, og har gjennom deltakelse i Læringsmiljøutvalget blant annet fått gjennomslag for å innføre underveisevalueringer ved siden av sluttevalueringer. Læringsmiljøutvalget ved DNBH har en utvidet rolle, blant annet ved at det deltar i prosessen med å velge ut emner for evaluering hvert semester. Komiteen mener dette er et positivt trekk som også gir studentene innflytelse på hvor skolen skal fokusere sitt kvalitetssikringsarbeid. Samtidig ser komiteen seg nødt til å påpeke at universitets- og høyskoleloven sier at læringsmiljøutvalgets leder skal velges hvert 7
år, vekselvis blant institusjonens representanter og studentenes representanter. Det framgår av reglementet for stiftelsen DNBH at dette er praksis ved institusjonen, men gjennom samtaler med institusjonens representanter har det framkommet at utvalgets leder er utpekt av rektor. Dette bekreftes også i Læringsmiljøutvalgets årsrapport for 2009. Gjennom deltakelse i Læringsmiljøutvalget medvirker studentene i første fase av studentevalueringene. I arbeidet med å bearbeide resultatene fra evalueringene er det imidlertid ikke lagt opp til medvirkning fra studentene for eksempel gjennom Læringsmiljøutvalget (se figur 2). Dette kan DNBH med fordel vurdere da studentenes perspektiver på evalueringene ofte gir ledelsen en bedre forståelse for resultatet av evalueringen. Studentene ved DNBH har ikke et eget studentorgan. Blant de studentene komiteen snakket med var det ingen som etterlyste et slikt organ, men heller betraktes Læringsmiljøutvalget som deres utvalg. Komiteen mener det må være opp til studentene selv å vurdere hvorvidt det er behov for et eget studentorgan, men etterlyser likevel tiltak fra DNBH sin side som bidrar til at studentene får en mer gjennomgående og selvstendig stemme i kvalitetsarbeidet. Studentrepresentanter i Fagrådet kan for eksempel være ett slikt tiltak. 2.3. Dokumentasjon og analyse Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 5: innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i organisasjonen. Kriterium 6: analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Saksgang for evaluering ved DNBH framgår av figur 2. Hvilke områder som skal evalueres bestemmes av Fagrådet og ledelsen etter innspill fra læringsmiljøutvalget. Det gjennomføres både skriftlige og muntlige evalueringer. Resultatene fra disse evalueringene oppsummeres, og fagansvarlig utarbeider rapport med forslag til forbedring av fagområdet. Komiteens vurdering Formen på evalueringene ved DNBH har tidligere vært noe flytende og avhengig av den enkelte fagansvarliges måte å løse oppgaven på. DNBHs detaljerte oversikt over saksgang i evalueringen (figur 2) forstås av komiteen som et forsøk på å komme fram til et enhetlig og heldekkende opplegg for evaluering av studiekvaliteten. Det er imidlertid synlig at DNBH foreløpig ikke har hatt en fullstendig evalueringsrunde i dette regimet. Oversikten er upresis og opplegget framstår som tungvint. Komiteen mener blant annet at skolen med fordel kan redusere antallet nivåer og gjøre strukturen i evalueringsformen tydeligere. Saksgangen slik den framstår nå sier noe om hvordan man har tenkt å gjennomføre evalueringen, men ikke noe om hva slags evaluering det skal være (muntlig/skriftlig), eller når den skal gjennomføres. Komiteen etterlyser et klarere forhold mellom muntlige og skriftlige evalueringer, og eventuelle vekselvirkninger dem imellom. Vedrørende de muntlige evalueringene bør det etableres en klar standard for hva som er rapporteringsverdig informasjon, samt rutiner som sikrer at sådan informasjon faktisk rapporteres videre i organisasjonen. Skolen bør også øke bevisstheten rundt hva man ønsker å evaluere. 8
DNBH har et ønske om å ikke evaluere alt hele tiden, men heller velge ut områder fra semester til semester. Komiteen mener dette er et fornuftig grep av en skole på DNBHs størrelse, men etterlyser samtidig rutiner som sikrer at alle områder blir evaluert i løpet av en definert syklus. DNBH gjennomfører både sluttevalueringer og underveisevalueringer. Underveisevalueringene er innført etter ønske fra studentene som ønsket å evaluere til det bedre for sin egen del, og ikke bare for neste kull. Innføringen av denne evalueringsformen understreker at skolen er handlingsorientert og raskt søker å etterkomme tilbakemeldinger fra studentene. Komiteen etterlyser imidlertid at skolen synliggjør et opplegg for, og form på, underveisevalueringene i kvalitetsdokumentasjonen. Videre bør denne evalueringsformens forhold til sluttevalueringene også synliggjøres. Evalueringsopplegget slik det framkommer i figur 2 er ikke fullt ut prøvet, og komiteen vil derfor understreke viktigheten av at skolen, så fort man mener man har etablert tilstrekkelig praktisk erfaring med dette opplegget, evaluerer det og foretar de justeringer som framkommer som nødvendige. Komiteen mener imidlertid skolen er på vei til å etablere et evalueringsopplegg tilpasset skolens egenart. Det oppleves også at skolen har et bevisst forhold til nødvendigheten av å videreutvikle evalueringsformene, noe som gjenspeiles i et refleksjonsnotat vedrørende studentevalueringene. Informasjonen som hentes inn i studentevalueringene analyseres i Fagrådet, og det utarbeides rapport med forslag til forbedring. Skolens vurderinger av måloppnåelse kan forbedres da de framstår som litt uklare, noe komiteen mener speiler at målformuleringene ikke er klart definert. Under kapitel 2.1. ble det påpekt at DNBHs målsetninger bør konkretiseres slik at de framstår som mer målbare og lettere å rapportere på. Dette vil også gjøre det enklere for skolen å vurdere måloppnåelse. Som nevnt i kapitel 2.2 mener også komiteen at DNBH bør vurdere å inkludere studentrepresentanter i arbeidet med å analysere informasjonen som kommer fram i studentevalueringene. 2.4. Årsrapport og bruk av resultater Ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem vektlegges det at systemet omfatter: Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetssikringsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten. Kriterium 8: bruk og klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service). Kriterium 10: en årlig rapport om kvalitetssikringsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg, og tiltak i kvalitetsarbeidet. DNBHs første årsrapport for arbeidet med kvalitetssikring ble utarbeidet for studieåret 2007/2008. For studieåret 2008/2009 ble det ikke utarbeidet noen årsrapport. Komiteen har blitt forelagt årsrapport for arbeidet med kvalitetssikring for kalenderåret 2009. Denne ble lagt fram for styret i 2010. I rapporten framgår det at DNBH fra og med neste år vil utarbeide rapport for arbeidet med kvalitetssikring per studieår. Forelagte rapport oppsummerer resultater fra henholdsvis skriftlige og muntlige evalueringer. Komiteens vurdering DNBH påpeker selv at det foreløpig ikke har etablert seg en tradisjon for å utarbeide årsrapporter for kvalitetssikringsarbeidet ved skolen. Skolens ledelse erkjenner imidlertid at rapportene bidrar til å identifisere styrker og svakheter, og synliggjøre behov for tiltak ved 9
institusjonen. Årsrapporten komiteen har blitt forelagt gjelder for kalenderåret 2009. Gitt status i utviklingen av kvalitetssikringssystemet generelt, evalueringsopplegget mer spesielt, og det faktum at neste årsrapport vil framlegges per studieår, anser komiteen det som naturlig at årsrapportens struktur justeres i samsvar med dette. Komiteen har blant annet påpekt i kapitel 2.3 nødvendigheten av at evalueringsopplegget evalueres og justeres etter hvert som man etablerer tilstrekkelig erfaring med det gjennom bruk. Årsrapporten for arbeidet med kvalitet skal blant annet reflektere resultatene fra studentevalueringene, og det er derfor naturlig å se disse to prosessene i sammenheng. Komiteen har også påpekt at DNBH bør sikre at alle områder evalueres i løpet av en definert tidsperiode, og mener i denne sammenheng at årsrapporten er et naturlig medium for å dokumentere og holde oversikt over hvilke områder som er evaluert når og hvordan. For framtiden bør DNBH også foreta en allmenn gjennomgang av hva slags informasjon som er nødvendig å ha med i årsrapportene. Komiteen vil i denne sammenheng oppfordre skolen til å vektlegge problembeskrivelse, identifikasjon og vurdering av årsaker og mulige tiltak. Dialogen mellom student og faglærere er god, og det tilstrebes å etterkomme tilbakemeldinger fra studentene. DNBH oppleves som en handlingsorientert institusjon. Ledelse og administrasjon reagerer raskt på studentevalueringer og henvendelser fra studentene gjennom Læringsmiljøutvalget. Komiteen har fått flere eksempler på at skolen har tatt grep på bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene. Slik komiteen ser det henger evnen til å gjennomføre nødvendige tiltak sammen med at skolens ledelse er engasjert, handlingsorientert og lydhør ovenfor studentene. Innslaget av systematikk i disse prosessene framstår som mer vagt, og komiteen mener DNBH bør klargjøre linjene for iverksetting av tiltak i forbindelse med evalueringene. DNBHs ledelse har til hensikt å implementere erfaringer og tiltak som resultat av kvalitetsarbeidet i framtidig strategi. Dette synes komiteen er positivt, men understreker samtidig nødvendigheten av å synliggjøre de prioriteringene man gjør som en konsekvens av kvalitetsarbeidet, ikke bare i strategi, men også i de årlige kvalitetsrapportene. Studentene ved DNBH gir uttrykk for at de i liten grad har oversikt over hva som skjer med studentevalueringene etter deres involvering. Blant annet har opplegg for undervisningen blitt endret uten at studentene har blitt forklart hvorfor, og dette har medført at studentene har brukt unødvendig energi på å forstå årsakene til endringene. Komiteen ønsker å påpeke nødvendigheten av at det etableres klare rutiner på hvordan man sikrer at studentene får tilbakemelding om hva som skjer med studentevalueringene, hvilke vurderinger skolen gjør av resultatene, og hvilke tiltak som gjøres for å utbedre kvaliteten. Dette er viktig for forutsigbarheten i, og studentenes forståelse av egen hverdag, men også svært viktig for studentenes forståelse av og deltakelsen i evalueringsopplegget. Det er positivt at DNBH i årsrapporten for arbeidet med kvalitetssikring adresserer de problemene skolen har vedrørende intern kommunikasjon. Dette understreker komiteens inntrykk av at skolen har oversikt over, og et bevisst forhold til sine utfordringer. 10
3. Konklusjoner og anbefalinger 3.1. Har Den Norske Balletthøyskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? DNBH har de siste årene foretatt større endringer i organisasjon og drift, og det er lagt ned mye arbeid i å formalisere virksomheten. Skolen er inne i en konstruktiv prosess, noe både studenter og ansatte bemerker. I forhold til utvikling og etablering av et kvalitetssikringssystem er skolens største mangelvare praktisk erfaring med det systemet man nå har arbeidet fram. Systemet er ennå ikke fullt ut prøvet og har således ikke slått rot i hele organisasjonen. Ansatte og studenter er imidlertid i ferd med å ta systemet i bruk og gjøre det til en del av hverdagen, og det er komiteens inntrykk at både ansatte og studenter ønsker og ser frem til å ta systemet i bruk. Komiteen anser DNBHs største utfordringer til å dreie rundt et mer konkret, definert og tydelig kommunisert opplegg for studentevalueringer. Evaluering av praktisk erfaring vil trolig hjelpe skolen et skritt videre på veien, men komiteen henviser også til anbefalinger i kapitel 3.2. Læringsmiljøutvalget er det formelle organet hvor studentene øver mest innflytelse, blant annet i utvelgelse av områder for evaluering. Komiteen etterlyser imidlertid noe større medvirkning fra studentene i arbeidet med å evaluere og vurdere resultatene fra studentevalueringene. Skolen oppleves forøvrig som lydhør og handlingsorientert ovenfor innspill fra studentene. Ledelsen ved DNBH er i stor grad klar over status og utfordringer i kvalitetsarbeidet. Arbeidet med studiekvalitet inngår som en klar del av den totale virksomheten, og komiteen føler seg trygg på at en handlingsorientert ledelse vil foreta de justeringer som er nødvendig etter hvert som man har etablert mer praktisk erfaring med bruken av kvalitetssikringssystemet. Komiteen anbefaler at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Den Norske Balletthøyskole godkjennes. 3.2. Komiteens anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet Komiteen har følgende anbefalinger for det videre arbeidet med kvalitet i utdanningen ved Den Norske Balletthøyskole: Ved utforming av strategiplan for neste periode bør skolen revurdere todelingen av strategiplan og kvalitetssikringspolicy. De faglig ansattes individuelle ansvar i kvalitetssikring av utdanningen må defineres og synliggjøres. Skolens mål for kvalitetsarbeidet bør defineres klarere slik at det blir lettere å rapportere om måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Valg av Læringsmiljøutvalgets leder må skje i samsvar med bestemmelsene i universitetsog høyskoleloven. DNBH bør gjøre tiltak som bidrar til å gi studentene en mer gjennomgående og selvstendig stemme i kvalitetsarbeidet, herunder større deltakelse i arbeidet med studentevalueringer. Skolen må etablere rutiner som sikrer at alle områder evalueres i løpet av en definert syklus. DNBH må synliggjøre formen på underveisevalueringene, og avklare disse evalueringenes forhold til sluttevalueringene. 11
Forholdet mellom skriftlige og muntlige evalueringer må gjøres tydelig, og skolen må øke bevisstheten rundt hva man ønsker å evaluere i de ulike evalueringsformene. Når DNBH har etablert tilstrekkelig praktisk erfaring med evalueringsopplegget bør dette evalueres og justeres i tråd med de erfaringene man har gjort seg. Skolen bør klargjøre linjene for iverksetting av tiltak i forbindelse med evalueringene. Den interne kommunikasjonen må forbedres og skolen må sikre at studentene får tilbakemelding om utfallet av evalueringene. 12
4. Appendiks 4.1. Komiteens sammensetning og mandat Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved DNBH har bestått av: Håkon Stødle (leder), førsteamanuensis ved Musikkonservatoriet, Det kunstfaglige fakultet, Universitetet i Tromsø Hanne Leth Andersen, professor i universitetspedagogikk, Copenhagen Business School Gunnhild Orten, masterstudent i styring og ledelse, Høgskolen i Oslo Andreas Hed Larsen, rådgiver NOKUT, har vært komiteens sekretær. MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED EVALUERING AV INSTITUSJONENES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Fastsatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, revidert 15. april 2005. Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om institusjonen tilfredsstiller kravene til intern kvalitetssikring av egne studietilbud. Oppgaven er gitt i 5 i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift av 2. januar 2003 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler. Kravene til institusjonens interne kvalitetssikring er gitt i 4 i samme forskrift, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003 med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, bl. a. årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt institusjonens system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen og kan, om den finner grunnlag for det, gi tilråding om særskilt evaluering med sikte på revisjon av gitt akkreditering. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. 13
Komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og avgir sin rapport dit. Oppdraget er avsluttet når NOKUT har fattet vedtak i saken. Inntil oppdraget er avsluttet, skal ikke de sakkyndige ta del i den offentlige debatt om saken. 4.2. Evalueringskriterier KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høgre utdanning å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring ( 1-6). Med hjemmel i loven har Utdannings- og forskningsdepartementet i forskrift fastsatt noen krav til systemene, samtidig som NOKUT er gitt fullmakt til å fastsette de kriterier som systemene skal evalueres etter. Som deltaker i Bologna-prosessen har Norge også forpliktet seg til å følge de standarder og retningslinjer som er vedtatt for det europeiske området for høgre utdanning. Gjeldende europeiske standard for intern kvalitetssikring av utdanningen er dermed forpliktende for norske institusjoner. Departementets forskrift, den europeiske standarden og NOKUTs kriterier utgjør til sammen evalueringsgrunnlaget for institusjonenes kvalitetssikringssystemer for utdanningsvirksomheten. Formål Ansvaret for tilfredsstillende kvalitet i studietilbudene ligger hos institusjonen som tilbyr dem. Kvalitetssikringssystemet er institusjonens redskap for å oppnå nødvendig kunnskap til å ivareta dette ansvaret. Systemet må kunne dokumentere sikring av de enkelte utdanningstilbud som institusjonen gir, avdekke tilfeller av kvalitetssvikt og synliggjøre god og dårlig kvalitet for øvrig. Det skal gi institusjonen et grunnlag for egenvurdering og endring. Arbeidet med og rundt kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i institusjonen. Systemet skal skape klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende tilsatte og studenter - er delaktige i det felles arbeidet for høg kvalitet. Kvalitet og kvalitetssikringssystem Det gis ingen enkel og entydig definisjon på begrepet studiekvalitet. Tre forhold står likevel sentralt: Kvalitet slik den framtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand. Den formelle referansen for kvalitet i høgre utdanning er gjeldende standarder og kriterier for akkreditering av institusjoner og studieprogram. NOKUTs evalueringskriterier forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonenes kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi 14
konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, og som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll. System og dokumentasjon Systemet er institusjonens eiendom og det er institusjonen selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan det skal utformes. Det samme gjelder for den dokumentasjonen som systemet frambringer. Institusjonen avgjør selv hvilke data og annen informasjon den behøver for å kunne identifisere variasjoner i kvaliteten og velge relevante kvalitetsforbedrende tiltak. Det forventes likevel at kvalitetssikring av de enkelte studietilbud er dokumentert. Det er ikke hensikten at institusjonen skal rapportere registrerte kvalitetsindikasjoner eller vurderinger til NOKUT, men denne dokumentasjonen må være tilgjengelig i forbindelse med ekstern evaluering. Kravene i departementets forskrift Fastsatt i forskrift fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. september 2005 ( 2-1), med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 ( 1-6). 1. Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. Europeisk standard for institusjonenes interne kvalitetssikring Tiltrådt av utdanningsministrene i Bologna-prosessen 20. mai 2005 (Bergen-kommunikeet). Den originale teksten, som også inneholder veiledende retningslinjer, finnes i Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area, utgitt av European Association for Quality Assurance in Higher Education, Helsinki 2005. 1. Plan og prosedyrer i kvalitetssikringsarbeidet. Institusjonene bør ha en plan med tilknyttede prosedyrer for å sikre kvalitet og nivå i sine studieprogram og grader. De bør også eksplisitt forplikte seg til å utvikle en kvalitetskultur som anerkjenner betydningen av kvalitet og kvalitetssikring i arbeidet. For å oppnå dette, bør institusjonene utvikle og implementere en strategi for kontinuerlig kvalitetsutvikling. Strategi, plan og prosedyrer for kvalitetssikring bør ha formell status og være offentlig tilgjengelig. De bør også omfatte studenters og andre interessenters 15
medvirkning. 2. Godkjenning, kontroll og periodisk gjennomgang av programmer og grader. Institusjonene bør ha formelle mekanismer for intern godkjenning, overvåking og periodisk evaluering av studieprogram og grader. 3. Vurdering av studenter. Studenter bør vurderes etter regler, kriterier og rutiner som anvendes konsekvent og er offentlig kjent. 4. Vurdering av undervisningspersonalet. Institusjonene bør ha rutiner for å sikre at lærere som underviser studenter er kvalifiserte og kompetente for oppgaven. Sikringsrutinene gjøres kjent for dem som foretar eksterne evalueringer og de bør kommenteres i rapporter. 5. Ressurser og støtte til studentenes læring. Institusjonene bør sikre at tilfredsstillende ressurser er tilgjengelige til støtte for studentenes læringsprosess, og at disse er tilpasset de enkelte studieprogram. 6. Informasjonssystemer Institusjonene bør sikre at det foretas innsamling, analyse og bruk av informasjon/data som er relevant for god styring av studieprogrammene. 7. Offentlig informasjon Institusjonene bør jevnlig publisere oppdatert og objektiv informasjon, både kvantitativ og kvalitativ, om studieprogrammene. NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystem Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen 5. mai 2003 med hjemmel i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter: 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 16
7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 4.3. Program for institusjonsbesøket ved Den Norske Balletthøyskole Mandag 31. mai 2010: 10:15-11:00: Møte med ledelsen 11:45-12:30: Møte med fagrådet 12:45-13:30: Møte med faglærere 13:45-14:30: Møte med læringsmiljøutvalget 15:00-15:30: Møte med styreleder Tirsdag 1. juni 2010: 08:30-09:15: Møte med studenter med tillitsverv 09:30-10:15: Møte med studenter administrasjon 10:30-11:15: Møte med uten tillitsverv 13:00-14:30: Avsluttende møte med ledelsen 4.4. Dokumentasjon Beskrivelse av system for kvalitetssikring ved DNBH Studieplan for Bachelorstudiet i dans med peadgogikk ved Den norske balletthøyskole Strategisk plan for DNBH Kvalitetssikringspolicy Årsrapport for arbeidet med kvalitetssikring ved DNBH Rapport studentevalueringer januar/februar 2009 Plan for oppfølging av studentevaluering i januar/februar 2009 Plan for arbeidet med skriftlig eksamensoppgave studieåret 2009/2010 Oversikt saksgang for evaluering Oppsummering fra seminar om evalueringsarbeidet ved DNBH 09.12.09 Reglement for stiftelsen DNBH Årshjul Prosedyre Fagrådet Klagenemd, beskrivelse 17
Stillingsbeskrivelser Organisasjonskart DNBH Organisasjonskart gammel struktur Gjennomgang av arbeidsmiljøundersøkelsen fra desember 2009 Nøkkeltall Årsrapport Læringsmiljøutvalget 2009 18