Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009

Transkript

1 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Januar 2009

2 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system for kvalitetssikring av utdanningen innen 1. januar NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring, og det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang et system evalueres. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo, ble oppnevnt 22. november 2006 og avga sin rapport 15. mai NOKUTs styre vedtok 30. august 2007 å ikke godkjenne systemet for kvalitetssikring ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rapport fra annen gangs evaluering ble avgitt 29. september 2008, og tilleggsrapport 12. januar Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Leiv K. Sydnes (leder), Universitetet i Bergen - Studentrepresentant Hallvard Lavoll-Nylenna, Studentenes Landsforbund - Studiedirektør Anna-Maija Liuhanen, University of Oulo - Dekan førsteamanuensis Håkon Stødle, Høgskolen i Tromsø Seniorrådgiver i NOKUT, Anne Karine Sørskår, var komiteens sekretær. Denne rapporten inneholder rapportene som ble avgitt 15. mai 2007 og 29. september 2008 med Kunsthøgskolens kommentarer, samt tilleggsrapport fra sakkyndig komité avgitt 12. januar Rapportene fra september 2008 og januar 2009 ble behandlet av NOKUTs styre 26. januar 2009, og styret gjorde følgende vedtak: 1. System for kvalitetssikring av utdanning ved Kunsthøgskolen i Oslo godkjennes. 2. Styret forventer at høyskolen følger opp de anbefalingene den sakkyndige komiteen gir for videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og gir NOKUT tilbakemelding om dette. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høgskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Oslo, januar 2009 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Leiv K. Sydnes, leder Hallvard Lavoll-Nylenna Anna-Maija Liuhanen Håkon Stødle

4 INNHOLD: 1. Innledning Komiteens oppgave og grunnlaget for vurderingen Organisering av rapporten Høgskolens oppfølging av merknader og anbefalinger Kort presentasjon av kvalitetssystemet ved Kunsthøgskolen i Oslo Mål og strategi Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer Vurdering av måloppnåelse, bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høgskolens styre Konklusjon og anbefalinger Konklusjon Anbefalinger Vedlegg Dokumentasjon av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Program for komiteens besøk ved Kunsthøgskolen i Oslo

5 . 1. Innledning Systemet for kvalitetssikring ved Kunsthøgskolen i Oslo ble evaluert i 2007 med institusjonsbesøk Evalueringsrapporten ble lagt fram for NOKUTs styre (sak /07) og styret vedtok å ikke godkjenne kvalitetssikringssystemet. Styret gjorde følgende vedtak: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo godkjennes ikke. 2. Kunsthøgskolen i Oslo gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelse av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta stilling til hvorvidt systemet kan godkjenne. Dette vedtaket var i tråd med den sakkyndige komiteens tilråding. Komiteen anbefalte systemet ikke godkjent med følgende begrunnelse: Komiteen konkluderer enstemmig at Kunsthøgskolen i Oslo ikke har utviklet et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Det systemet komiteen har fått presentert oppfyller ikke NOKUTs ti kriterier på noen av punktene. Noen av kriteriene kan sies å være delvis oppfylt, mens det mangler dokumentasjon på at langt de fleste kriteriene er oppfylt.. I tråd med 2-2, punkt 3 i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning fastsatt med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler, fikk Kunsthøgskolen en frist på seks måneder til å videreutvikle systemet og sende NOKUT dokumentasjon om endringene. Dokumentasjonen ble sendt , og supplerende dokumentasjon Ettersom komitéleder hadde utenlandsopphold hele vårsemesteret, og det tilstrebes å ha samme komité som ved førstegangs evaluering, ble tidspunktet for nytt institusjonsbesøk satt til Den sakkyndige komiteen som har utført annen gangs evaluering av Kunsthøgskolen har bestått av professor Leiv K. Sydnes (leder), Universitetet i Bergen; studentrepresentant Hallvard Lavoll-Nylenna, Studentenes landsforbund; studiedirektør Anna-Maija Liuhanen, Uleåborgs universitet; og dekan førsteamanuensis Håkon Stødle, Høgskolen i Tromsø. Samtlige var med på første gangs evaluering. Rådgiver Anne Karine Sørskår fra NOKUT var komiteens sekretær ved begge evalueringene. 1.1 Komiteens oppgave og grunnlaget for vurderingen Komiteens oppgave har vært å ta utgangspunkt i de merknadene og anbefalingene som ble gitt i rapporten etter førstegangsevalueringen. Ut fra tilsendt dokumentasjon og intervjuer under institusjonsbesøket i august 2008, skulle komiteen ta stilling til hvorvidt Kunsthøgskolen i Oslo tilfredsstiller kravene til et kvalitetssiktingssystem slik de fremgår av Lov om universiteter og høyskoler ( 1-6) og den utfyllende forskriften. I lys av at komiteen etter

6 forrige evaluering konkluderte med at høgskolen hadde ikke fylte NOKUTs kriterier på noen av punktene, har komiteen også denne gangen foretatt en fullstendig gjennomgang av høgskolens kvalitetssikringssystem. Det innebærer at komiteen hadde intervjuer med alle grupper som ble intervjuet ved forrige evaluering. 1.2 Organisering av rapporten Kapittel 1 redegjør for bakgrunn for evalueringen. I kapittel 2 blir det gjort en systematisk redegjørelse for høgskolens oppfølging av de merknadene og anbefalinger som ble gitt i første rapport og komiteens vurdering av dette. Kapittel 3 består av komiteens konklusjon og anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet ved Kunsthøgskolen. Som vedlegg følger en oversikt over dokumentasjon mottatt fra Kunsthøgskolen i Oslo og program for institusjonsbesøket. 2. Høgskolens oppfølging av merknader og anbefalinger 2.1 Kort presentasjon av kvalitetssystemet ved Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetssystemet ble første gang godkjent av styret , og dette systemet tok utgangspunkt i en prosesstankegang der ulike prosesser og sammenhengen mellom disse var beskrevet i dokumentasjonssystemet Beste praksis. Kunsthøgskolestyret vedtok et revidert kvalitetssystem og ny kvalitetshåndbok, som knytter disse prosessene nærmere til vurdering av måloppnåelse og rapporteringsrutiner. Kvalitetssystem er i håndboka definert som følger: Et kvalitetssikringssystem samler de ulike målene og prosessene til en helhet og tydeliggjør hvem som gjør hva. Denne håndboken gir en oversikt over systemet. Den tydeliggjør hvilke konkrete mål Kunsthøgskolen har satt seg for å innfri strategien med særlig fokus på mål for studiekvaliteten. Håndboken presiserer hvilke tilbakemeldinger som innhentes, hvem som foretar faglige vurderinger på ulike nivå, hvem som beslutter og hvem som følger opp. Kunsthøgskolen har i sitt oppfølgingsarbeid vektlagt fem hovedområder: - formulering av mål for kvalitetsarbeidet, - etablering av rutiner for oppfølging av målene, - dokumentasjon av det kvalitetsarbeidet som foregår ved studieprogrammene med utgangspunkt i fagmiljøenes etablerte rutiner og/eller nyetablerte rutiner, - etablering av en rapporteringsstruktur fra studieprogram til fakultet til høgskoleledelse og fra fellestjenester til høgskoleledelse som sikrer aggregering av sentrale analyser/vurderinger og beslutninger/tiltak, - oppsummering av sentrale analyser/vurderinger og beslutninger/tiltak i en kvalitetsrapport. 4

7 Det er satt mål for alle prosessene. Kvalitetsarbeidet er organisert slik at hvert nivå, studieprogram og fakultetene i tillegg til fellestjenestene og høgskoleledelsen gjennomfører kvalitetssirkelen: gjennomføring av prosess > innhenting av informasjon > vurdering av måloppnåelse > beslutning og oppfølging. Gjennomføring av prosessene er fortsatt beskrevet i Beste praksis, og prosesseier har ansvar for å oppdatere innholdet her. Innhenting av informasjon skjer ved evalueringer og ulike protokoller. Vurdering av måloppnåelse skjer i etablerte fora som rektors ledergruppe, fakultetenes utvidede ledermøter og lærermøter. I fakultetenes utvidede ledermøter og lærermøter er det studentrepresentanter til stede når måloppnåelse innen utdanning diskuteres. Beslutninger og oppfølging skjer hos den som har beslutningsansvar på ulike nivåer, dvs. studieleder, dekan, direktør og rektor. Sentrale avvik, vurderinger og beslutninger skal rapporteres og aggregeres fra studieprogram til fakultet til høgskoleledelse og fra fellestjenester til høgskoleledelse. Fakultetskoordinator har et spesielt ansvar for å bringe videre forhold på fakultetene som må løses av administrasjonen. For den faglige virksomheten ved de tre fakulteter er det utarbeidet maler for rapportering fra det enkelte studium (Studierapport og -plan) og fra fakultetet (Fakultetsrapport og -plan). Det er utarbeidet mal for rapportering fra fellestjenester og en mal for kvalitetsrapport til styret (Kvalitetsrapport og -plan). Rapportering etter denne strukturen vil første gang skje høsten Årshjulet for kvalitetsrapportering er integrert i budsjettprosessen, slik at alle frister kommer fram i budsjettkalenderen. Det er også utarbeidet maler for opptaksprotokoll som dokumenterer den omfattende prosessen et opptak ved Kunsthøgskolen er, og avgangsprotokoll der sensor skal gjøre rede for sin oppfatning av det som kommer ut av et program. Slike protokoller samles inn fra alle fakultet. 2.2 Mål og strategi Under dette punktet behandles merknader knyttet til kriterium 1 og 2 av NOKUTs kriterier for evaluering av kvalitetssikringssystemer: - Kriterium 1: klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid - Kriterium 2: institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. Komiteens konklusjoner og anbefalinger i den første rapporten: I første evalueringsrapport hadde komiteen følgende konklusjon knyttet til disse kriteriene: Dokumentasjonen tilbake til 2002 viser at tanken om arbeid med studiekvalitet og kvalitetssikring er viet noe plass i strategiske planer, men dokumentasjonen og institusjonsbesøket har vist at arbeidet ikke har vært fulgt opp i tilstrekkelig grad. Kvalitetsarbeidet synes i begrenset grad å inngå i høgskolens mål og strategier, og Kunsthøgskolen oppfyller ikke kriteriene 1 og 2 på en tilfredsstillende måte. 5

8 Komiteen mener at høgskolen må - nedfelle operasjonelle og kvantifiserbare mål for kvalitetsarbeidet - bruke resultater fra kvalitetsarbeidet i videre utvikling av strategisk plan - definere nøkkeltall for virksomheten. Kunsthøgskolens oppfølging Kunsthøgskolen har utarbeidet mål for kvalitetsarbeidet og strukturert disse i forhold til departementets krav til målstruktur, slik at kvalitetsrapporteringen kan inngå i det rapporteringsarbeidet som allerede foregår ved Kunsthøgskolen. Det er etablert en fast rutine for årlig oppsummering av kvalitetsarbeidet med henblikk på eventuelle justeringer av målformuleringene. Annet hvert år skal det også vurderes hvorvidt det er behov for å gjøre justeringer i strategisk plan på bakgrunn av kvalitetsarbeidet. Dette skal første gang skje våren Kunsthøgskolen har primært valgt kvalitative vurderinger av måloppnåelse. Begrunnelsen for dette valget er at svært små grupper av studenter gjør det vanskelig å generere tall som er gode nok for kvantitative analyser. Vurdering av måloppfyllelse basert på kvalitative kriterier har vært etablert praksis ved en del studieprogram. Nå skal det gjennomføres slike vurderinger ved alle studieprogram, og disse vurderingene inngår i rapporteringssløyfen. Det er utarbeidet nøkkeltall for FoU-arbeidet og for svarprosent ved studentevalueringer. Komiteens vurderinger og inntrykk fra institusjonsbesøket Komiteens inntrykk er at høgskolen har arbeidet godt med å utarbeide operasjonelle målformuleringer, og at disse fungerer i det praktiske kvalitetsarbeidet. Med den forankring kvalitetsarbeidet nå har i organisasjonen, synes dette også å være godt knyttet opp mot høgskolens strategiske arbeid. Men rutinen om at høgskolen hvert annet år skal vurdere justering av strategiske planer er ennå ikke gjennomført i praksis. 2.3 Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Dette punktet tar for seg NOKUTs kriterier 3, 4, 5 og 9: - Kriterium 3: forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen - Kriterium 4: organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsområder og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet - Kriterium 5: innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen - Kriterium 9: studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø. 6

9 Komiteens konklusjoner og anbefalinger i den første rapporten I første evalueringsrapport hadde komiteen følgende konklusjon knyttet til disse kriteriene: Komiteen vil ut i fra ovennevnte vurderinger si at prinsippene i kvalitetshåndboka om bred deltakelse for alle ansatte, at systemet skal være til støtte og hjelp med å effektivisere arbeidet, og at det skal være en naturlig og integrert del av undervisningsaktivitetene ved Kunsthøgskolen, ikke er dekkende for det komiteen oppfatter som status for kvalitetsarbeidet. Komiteens konklusjon er at Kunsthøgskolen i Oslo ikke fyller kriteriene 3, 4 og 9. Komiteen mener at høgskolen må: - sette i gang en prosess som fanger opp kvalitetsarbeid som skjer i fagmiljøene og dokumentere dette - tydeliggjøre studentperspektivet Komiteen anbefaler videre Kunsthøgskolen i Oslo å - utarbeide en kvalitetshåndbok som gir en klar beskrivelse av den enkelte gruppes rolle i systemet - definere hvilken rolle prosessansvarlig har i tillegg til navn - gi studielederne et klart ansvar i å utvikle systemet - informere studentene om kvalitetssystemet ved studiestart - i større grad inkludere tillitsvalgte studenter og studentdemokratiet i systemet.. Kunsthøgskolens oppfølging Studielederne har gjennomgått kvalitetsarbeidet som er knyttet til opptak, emneevaluering og studieavslutning. Ved enkelte studieprogram har det vist seg å være behov for å utvikle nye rutiner for emneevaluering. Det er fortsatt slik at den enkelte studieleder selv bestemmer metode for gjennomføring av emneevalueringer og tilbakemeldinger fra lærere. Studentenes og studentorganenes roller i kvalitetsarbeidet er nå klart beskrevet i kvalitetshåndboka. Studentene skal delta på lærermøter og fakultetenes utvidede ledermøter når måloppnåelse står på dagsorden. Kvalitetshåndboka er vesentlig omarbeidet i forhold til fjorårets utgave, og inneholder nå blant annet beskrivelse av alle gruppers roller i systemet. Prosesseieransvaret er utdypet og prosesseiernes rolle er lagt inn i oversikten over prosesseiere i tillegg til navn. Studielederne har vært direkte involvert i arbeidet med å utvikle og dokumentere emneevalueringer knyttet til sine studieprogram, og har fått tildelt rollen som kvalitetsansvarlige ved programmene. Dette innebærer at de skal: - sikre at kvalitetsarbeidets faser gjennomføres innen vedkommendes målområder, - sikre at vurderinger legges inn i møteplanene for de møtefora som skal vurdere måloppnåelsen, - treffe beslutninger innen sitt ansvarsområde, - informere om beslutninger innen sitt ansvarsområd (studielederne holder studentene orientert direkte eller via lokale studentrepresentanter), 7

10 - rapportere om beslutninger/tiltak til neste nivå både på etablerte møtepunkt og i den årlige rapporten som følger budsjettforslaget. Lærerne skal evaluere sine egne emner, og skal videreformidle vesentlige avvik og utfordringer til studieleder. Studenter og studentdemokratiets roller er tydeliggjort i Kvalitetshåndboken. Studentene skal evaluere emner, evaluere semesteret, være representert i læringsmiljøutvalget, være representert på lærermøtene og fakultetets utvidede ledermøter i de tilfeller hvor vurdering av måloppnåelse står på dagsorden, og holde seg orientert om forhold som vedrører studiet gjennom skolens informasjonskanaler, informasjonsmøter og studentorganene. Studentutvalgene skal bidra med forslag til tiltak til dekan, som også er ansvarlig for at studentene holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring. Studentrådet skal bidra med forslag til tiltak til rektor, som er ansvarlig for at studentrådet holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring. Komiteens vurderinger og inntrykk fra institusjonsbesøket Kvalitetssystemet framstår nå som godt forankret i en ledelse som også kommuniserer nytteverdien av et system innad i organisasjonen. Ledelsen mente også at de var kommet godt i gang med å implementere kvalitetssikringssystemet, men det ble samtidig sagt at høgskolen måtte gjennomføre et helt årshjul før det kan sies at systemet er på plass. Komiteens klare inntrykk er at høgskolen har fått til et system som fanger opp det som skjer av kvalitetsarbeid i fagmiljøene. Både dekaner, lærere og studieledere uttalte at de oppfattet det nye systemet som en skriftliggjøring av det de hadde gjort før. Lærerevaluering hadde alltid eksistert ved høgskolen, men er i liten grad blitt dokumentert. Det kunne være en utfordring å få inn skriftlige rapporter fra alle lærerne. Studielederne ga uttrykk for at det nå ble mer papir og byråkrati, men mente at de så nytten av dette og at det ville fungere bra når det fikk gått seg til. Kvalitetshåndboka er fyldigere og vesentlig klarere enn den som ble lagt fram i samband med forrige evaluering. Roller og ansvar i systemet kommer klart fram, og det er utarbeidet maler for rapportering som er fleksible nok til å fange opp det som skjer av kvalitetsarbeid i fagmiljøene. Studentene rolle og bidrag i kvalitetsarbeidet er blitt tydeligere, men studentene framsto som den gruppen som hadde minst eierskap til systemet. Det ble påpekt at studenter i for liten grad opplevde eierskap til Kunsthøgskolen, og komiteen fikk et klart inntrykk av at dette henger sammen med misnøye rundt framdriften for byggetrinn II. Studentenes deltakelse i de ulike evalueringene varierte. Studentene som komiteen møtte, ga uttrykk for at de så på emneevalueringer som nyttige. De som hadde vært med på å vurdere måloppnåelse i det utvidete lærermøtet, ga uttrykk for positive erfaringer med ordningen og hadde inntrykk av å bli tatt på alvor. Emneevaluering og diskusjoner med lærerne er imidlertid tettere knyttet opp mot studiehverdagen enn semesterevalueringen og lesing av e- post og annen informasjon fra høgskolens administrasjon og ledelse, og blir kanskje ikke i samme grad oppfattet som en del av Kunsthøgskolens kvalitetssystem. Det kom også fram at studenter som hadde vært ved høgskolen noen år, oppfattet at både systemet for evalueringer og oppfølging av disse var blitt bedre. 8

11 Etter komiteens vurdering synes det å være behov for at Kunsthøgskolen fortsatt arbeider for å øke forståelsen for at studentene gjennom det formelle kvalitetssystemet kan påvirke Kunsthøgskolen i spørsmål som har med studiekvalitet å gjøre. Studentene bør også i større grad bli bevisst sine generelle påvirkningsmuligheter gjennom studentdemokratiet. Komiteen vil derfor også anbefale at høgskolen vurderer å sette i gang tiltak for å sikre at studenttillitsvalgte får opplæring i Kunsthøgskolens organisasjon og beslutningsstruktur, studentdemokrati og rolle i kvalitetssystemet. Komiteens generelle inntrykk er at kvalitetsarbeidet nå er godt organisert og begynner å bli godt forankret i organisasjonen. Studentene er sikret god medvirkning, men høgskolen bør fortsatt ha spesiell fokus på å få til engasjement fra studentene når det gjelder bruk og utvikling av kvalitetssystemet. 2.4 Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer Her omtales NOKUTs kriterier 5, 6 og 9: - Kriterium 5: innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen - Kriterium 6: analyse av informasjon (og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet) - Kriterium 9: (studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og) fokus på det totale læringsmiljøet. Komiteens konklusjoner og anbefalinger i den første rapporten I første evalueringsrapport hadde komiteen følgende konklusjon knyttet til disse kriteriene: Komiteen finner at Kunsthøgskolen i Oslo bare delvis fyller kriterium 5. Høgskolen fyller ikke kriteriene 6 og 9. Komiteen mener at høgskolen på en vesentlig bedre måte må: - dokumentere emneevalueringer - analysere og bearbeide emneevalueringene i skriftlige rapporter fra undervisningsansvarlig til studieleder, og fra studieleder til dekan og videre oppover i organisasjonen - dokumentere ekstern vurdering av studieopplegg og programmer - akkumulere resultater fra studentevalueringer, faglærere og sensorers vurderinger slik at disse bringes utover fakultetsnivå - utvikle rutiner for tilbakemelding om evalueringer til studentene Komiteen vil også tilrå Kunsthøgskolen å - gi læringsmiljøutvalget en klart definert rolle i kvalitetssystemet - utarbeide rutiner for bruk av sensorrapporter Når det gjelder læringsmiljøutvalget forutsetter komiteen at høgskolestyret følger dette tett opp.. 9

12 Kunsthøgskolens oppfølging Studielederne har gjennomført en kartlegging av emneevalueringene, slik at de evalueringene som fant sted våren 2008 bygger på resultatene fra denne kartleggingen. Det er etablert en mal som kan brukes der det er behov, men de fleste studielederne har valgt sin egen løsning. Noen har svært enkle systemer, men andre har mer omfattende skriftlige evalueringer. Prinsippet er at det som skjer på emnenivå, skal fanges opp av emneevalueringene, og at det som lærere og studieledere selv ikke kan gjøre noe med, skal bringes videre via rapporteringssystemet, eller tas opp med ansvarlig administrativ enhet via fakultetskoordinator. Det er utarbeidet faste rutiner for innhenting og vurdering av emneevalueringene. Analyse og bearbeiding skjer i lærermøte (med student til stede) og gjennom studieleders studierapport og -plan som følger studieleders budsjettforslag. Studierapportene skal oppsummeres av dekan i Fakultetsrapport og -plan som følger dekanens budsjettforslag. Fakultetsrapportene inngår i høgskolens Kvalitetsrapport og -plan som følger budsjettforslaget til styret. Oppfølging av semesterevalueringen skjer parallelt og de enkelte fakulteter/seksjoner har ansvar for å innarbeide eventuelle økonomiske konsekvenser av tiltak foreslått her i sine budsjettforslag. Dette skal første gang skje som en del av budsjettprosessen for høsten Det er utviklet faste rutiner for å gi tilbakemeldinger om kvalitetsarbeidet til studentene. Orientering om funn og tiltak skjer i etablerte møter og fora på de ulike nivåene. Læringsmiljøutvalgets rolle og oppgaver er klart definert i Kvalitetshåndboka. Den praksis som har eksistert i flere fagmiljøer med å med å få tilbakemelding fra eksterne sensorer i forbindelse med studieavslutningen, er etablert som en ny felles rutine med avgangsprotokoll. Protokollene inngår i vurderingen av studieprogrammet, i fakultetets overordnede vurdering av programmene og i institusjonens vurdering av studieporteføljen. Komiteens vurderinger og inntrykk fra institusjonsbesøket Komiteen fant at høgskolen er i god gang med å sette et omfattende evaluerings- og rapporteringssystem ut i livet. Både studenter og lærere rapporterte om at det skjedde revideringer av studieplaner og små endringer i studieopplegg som resultat av evalueringer. Emnevalueringer vil også fange opp forhold som studielederne ikke umiddelbart kan gjøre noe med. Disse forhold skal bringes videre til dekanene. Men selv om rapporteringslinjene er tydelige, kan høgskolen foreløpig bare vise til et beskjedent utvalg av til dels uferdige dokumenter på studie- og fakultetsnivå. Rosverdige unntak er ordningen med opptaks- og avgangsprotokoller som fungerer godt. Komiteen fikk inntrykk av at studentene i stor grad kjente til hva studielederne gjorde for å justere kursen etter en emneevaluering, men de gav samtidig generelt inntrykk av at de visste lite om hva som skjedde med saker som ble overført til et høyere nivå. Like fullt ble det dokumentert at forhold som kommer fram i semesterevalueringene følges opp. Den nye rapporteringssløyfen som omfatter emneevalueringer er av så ny dato at det ikke er dokumentert hva som skjer med de større ting studentene melder fra om som ikke kan løses på studienivå. 10

13 Komiteen fikk også inntrykk av at studentene får mye informasjon via e-post og intranett, men at det er et problem at studenter i liten grad bruker intranettet og at mye av den generelle e-posten fra høgskolen som ikke gjelder den enkelte studenten personlig ikke blir lest. Høgskolen jobbet derfor med å revidere informasjonsstrategien overfor mot studentene. Komiteen fikk inntrykk av at læringsmiljøutvalget er godt i gang med arbeidet og har spesiell fokus på semesterevalueringen. På bakgrunn av fjorårets semesterevaluering og læringsmiljøutvalgets forslag til prioriteringer, var en av kantine blitt oppgradert, noe som studentene var svært fornøyd med. Læringsmiljøutvalget var imidlertid ikke sikker på at studenter flest hadde fått med seg at deres evaluering hadde bidratt til at denne oppgraderingen hadde skjedd. Kunsthøgskolen vil inntil 2010 være spredd på tre ulike lokaliteter, og for to av disse lokalitetene blir det nå investert minimalt i tiltak som kan bedre det fysiske læringsmiljøet. Det betyr at opplevelsen av det totale læringsmiljøet ved institusjonen vil fortone seg ulikt på de ulike studiesteder. For læringsmiljøutvalget er dette en utfordring i det daglige arbeidet. Komiteens generelle inntrykk er at det nå samles inn informasjon som vil gi et godt grunnlag for å vurdere kvaliteten i studieprogrammene, og at det er gode rutiner for vurdere denne informasjonen. 2.5 Vurdering av måloppnåelse, bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høgskolens styre Her omtales NOKUTs kriterier 6, 7, 8 og 10: - Kriterium 6: analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet - Kriterium 7: bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten - Kriterium 8: klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service). - Kriterium 10: en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til styret, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Komiteens konklusjoner og anbefalinger i den første rapporten I første evalueringsrapport hadde komiteen følgende konklusjon knyttet til disse kriteriene: Komiteen finner at Kunsthøgskolen i Oslo til en viss grad fyller kriterium 7 på fakultetsnivå, men ikke på institusjonsnivå. Høgskolen fyller ikke kriteriene 6, 8 og 10. Komiteen mener at høgskolen må - akkumulere resultater fra studentevalueringer, faglærere og sensors vurderinger slik at disse bringes utover fakultetsnivå - analysere resultatene i henhold til fastsatte mål for kvalitetsarbeidet - bruke resultatene i det årlige plan- og budsjettarbeidet - utarbeide årlig rapport om kvalitetsarbeidet til styret. 11

14 Kunsthøgskolens oppfølging Studielederne har ansvar for å sammenfatte sentrale avvik/vurderinger og beslutninger/tiltak knyttet både til opptak, studenters emneevalueringer, lærernes emneevalueringer og avgangsrapporter i den årlige rapporten Studierapport og -plan. Vurdering av måloppnåelse er beskrevet som en av de mest sentrale fasene i kvalitetsarbeidet. Dette gjøres i etablerte fora på hvert nivå og resultatet skal inngå i Studierapport og -plan, Fakultetsrapport og -plan og Kvalitetsrapport og -plan. Vurderingen foregår samtidig som arbeidet med plan- og budsjettarbeidet foregår, slik at budsjettmessige konsekvenser av kvalitetsforbedrende tiltak blir ivaretatt. Kvalitetsrapportene følger budsjettdokumentene på de ulike nivåer. Komiteens vurderinger og inntrykk fra institusjonsbesøket Under intervjuet beskrev ledelsen status i kvalitetsarbeidet som at de var underveis i arbeidet med å utvikle et kvalitetssystem, men at mange elementer i systemet ikke var dokumentert å fungere i praksis. Ledelsen forventet at det først fra kommende studieår kunne konstanteres at de hadde fått på plass et system som fungerer i praksis. De maler og eksempler som komiteen har sett, gir sammen med intervjuene grunnlag for å si at høgskolen har utviklet et godt system for rapportering, aggregering og analyse. Komiteen vil spesielt framheve den tette koplingen til budsjettprosessen, som gjør at resultatene fra kvalitetsarbeidet på alle nivå naturlig blir integrert i denne prosessen. Men det gjenstår å se hvordan det som kommer fram i rapportene langs den faglige linjen og langs den administrative linjen fanges opp på institusjonsnivå. Styret har ikke fått noen kvalitetsrapport ennå, og det har derfor ikke kunnet vurdere måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Men det kom klart fram at styret som trådte i funksjon i fjor høst, har hatt spørsmål om kvalitetsarbeidet oppe på hvert styremøte siden vedtaket om underkjenning av høgskolens kvalitetssystem ble kjent. Styret har fått inntrykk av at det nå arbeides godt med kvalitet på alle nivåer i organisasjonen, og det har forventninger om at kvalitetsrapporten som vil bli utarbeidet med utgangspunkt i de rapportene som nå er under skriving, vil kunne fortelle styret i hvilken grad høgskolen hadde greidd å innfri kravene til kvalitet. Komiteens generelle inntrykk er at høgskolen er i ferd med å få på plass et godt system for akkumulering av data og vurdering av måloppfyllelse, og gode rutiner for å koble dette til budsjettprosessen og allokering av ressurser. Det gjenstår å se hvordan dette arter seg i praksis. 12

15 3. Konklusjon og anbefalinger 3.1 Konklusjon Kvalitetssystemet ved Kunsthøgskolen har vært gjenstand for en betydelig revidering etter at komiteen sist var på institusjonsbesøk. Alle merknader og råd som ble gitt av komiteen ved forrige evaluering er fulgt opp, men høgskolen har ikke rukket å vise at alle nye rutiner fungerer i praksis. Den dokumentasjon som foreligger og de intervjuer som er gjennomført, gir en sterk indikasjon på at Kunsthøgskolen vil få et godt operativt kvalitetssystem. Komiteen mener at høgskolen er kommet godt i gang med å utvikle et tilfredsstillende system med en god forankring i organisasjonen. Komiteen har noen anbefalinger når det gjelder tiltak rettet mot studentenes involvering og bruk av systemet, men ingen merknader til det systemet som er i ferd med å bli implementert. Fakultetsrapporter, årsrapport og oppfølging av det som kommer fram i rapportene fra den faglige linjen og fra fellestjenester er vesentlige deler av kvalitetssystemet som først i inneværende studieår er i ferd med å bli gjennomført. Komiteen slutter seg til ledelsens egen vurdering gitt under institusjonsbesøket om at det ikke kan slås fast at de har lykkes med å få til et system som fungerer før høgskolen har vært gjennom hele årshjulet. For sine positive godkjenningsvedtak har NOKUTs styre de siste par årene lagt til grunn at det skal foreligge dokumentasjon på at systemet er i operasjonell bruk på alle nivåer, med blant annet aggregert kvalitetsinformasjon i en årsrapport. På denne bakgrunn kan ikke komiteen på dette tidspunkt anbefale å godkjenne kvalitetssystemet ved Kunsthøgskolen i Oslo. 3.2 Anbefalinger Komiteens inntrykk er at Kunsthøgskolen i Oslo nå har utviklet et system som vil fungere godt i praksis, men anbefaler at - Høgskolen vurderer å legge til rette for en grundigere opplæring av studenttillitsvalgte både med tanke på kvalitetssystem og hvordan de som studenter kan påvirke høgskolens beslutningsprosesser. - Høgskolen bør forbedre sine rutiner for å informere studentene om resultat av evalueringer, tilbakemeldinger, og tiltak som vil ha konsekvenser for studentene. 13

16 4. Vedlegg 4.1 Dokumentasjon av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Dokumentasjon sendt komiteen vedlagt oversendelsesbrev datert ) Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen (Kvalitetshåndbok) 2) Prosessbeskrivelse for plan- og budsjettprosess med maler for rapport og plan 1. Studierapport og plan Fakultetsrapport og -plan Fellestjenesterapport og -plan Kvalitetsrapport og -plan ) Prosessbeskrivelse for opptak med mal for opptaksprotokoll 1. Protokoll for opptak til Kunsthøgskolen i Oslo (mal) 4) Prosessbeskrivelse for undervisning med beskrivelse av studenter og læreres emneevalueringer 1. Evaluering av undervisning for studenter (skjema) 2. Beskrivelse av studieevaluering BA Jazz Klassisk Moderne og samtidsdans 5) Prosessbeskrivelse for eksamen og avgang med mal for avgangsprotokoll 1. Avgangsprotokoll (mal) 6) Oppfølging av semesterevaluering vår 2007 Handlingsplan for læringsmiljøtiltak Dokumentasjon vedlagt oversendelsesbrev datert ) Strategisk plan ) Eksempler på kvalitetsarbeid ved opptak 1. Protokoll for opptak til Kunsthøgskolen i Oslo: MA Billedkunst/Kunstakademiet 2. Protokoll for opptak til Kunsthøgskolen i Oslo: Kunstfag MA 3. Protokoll for opptak til Kunsthøgskolen i Oslo: BA _ Jazzdans og BA Moderne og samtidsdans 9) Eksempler på emneevalueringer og studieleders oppsummeringer 1. Semesterevaluering høst 2007 oppsummering 2. Møtereferat Basis ledermøte Fakultet for design vedlagt semesterrapporter høst 2007 fra IM BA og BA Visuell kommunikasjon 14

17 10) Eksempler fra eksterne evalueringer av avgangskull 1. Report to Statens Kunstakademi, juli Evaluering Bachelor Kunstakademiet i Oslo/Khio Statements about the Graduating MA Students at Statens Kunstakademi, mai ) Studentevaluering av semester våren 2007l 12) Studierapport Eksempel fra PPU dans og teater studieåret ) Årsrapport for etter- og videreutdanning med forslag til tiltak 14) Rapport Handlingsplan for læringsmiljøtiltak Dokumentasjon mottatt under institusjonsbesøket august - Fakultetsrapport design (midlertidig utkast) Studierapport og plan , BA design - klær og kostymer (midlertidig utkast) Studierapport og plan , BA design - visuell kommunikasjon (midlertidig utkast) Studierapport og plan , MA design (midlertidig utkast) SU design - evaluering av designfakultetet, våren Studierapport og plan , årsstudium/ma opera Studierapport og plan , PPU dans og teater Studierapport og plan , BA jazzdans (inkl. dokumentasjon av studentevaluering av emne, lærerevaluering av emne og studieleders oppsummeringsmøter) Studierapport og plan , BA moderne dans (inkl. dokumentasjon av studentevaluering av emne, lærerevaluering av emne og opptaksrapport) Rapport fra studentevaluering av emner - kunstfag, våren 2008 Semesterevaluering våren 2008 Årsrapport Læringsmiljøutvalget Plan for budsjettprosessen

18 4.2 Program for komiteens besøk ved Kunsthøgskolen i Oslo Sakkyndig komité: Professor Leiv K. Sydnes (leder), Universitetet i Bergen, studiedirektør Anna-Maija Liuhanen, Uleåborgs universitet; studentrepresentant Hallvard Lavoll-Nylenna, Studentens landsforbund; og dekan førsteamanuensis Håkon Stødle, Høgskolen i Tromsø. Fra NOKUTs sekretariat: Rådgiver Anne Karine Sørskår Torsdag Tid Aktivitet intervju/møte med Deltagere 09:00 - Komitémøte Komiteen, NOKUT 11:00 11:00-12:00 Presentasjon av høgskolens oppfølging av komiteens merknader Ledelsen (rektor, prorektor, direktør og seksjonssjef for studier og etterutdanning) og prosjektleder kvalitetssikring 12:00 - Lunsj 13:00 - Studieledere Studieledere fra ulike fakultet og nivå 13:45 14:00 - Studenter ikke tillitsvalgte Studenter fra ulike fakultet og nivå 14:45 15:00 - Studenter tillitsvalgte Studenter med ulike tillitsverv 15:45 16:00 - Dekaner Dekanene og en fakultetskoordinator 16:45 16:45 Komitémøte Komiteen, NOKUT Fredag Tid Aktivitet intervju/møte med Deltakere 09:00 - Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget 09: Lærere Lærere fra ulike fakultet/nivå 10:45 11:00-11:45 Administrativt personale Bygg, innkjøp og IT, teknisk produksjon, studieadministrasjon, bibliotek og kommunikasjon 11:45 - Lunsj og komitémøte Komiteen, NOKUT 13:00-13:45 Ledelsen og ekstern styrerepresentant 13:45 Komitémøte 14:30 14:30 - Tilbakemelding til ledelsen Prorektor og direktør 15:30 15:30 - Komitémøte Prorektor, direktør, prosjektleder kvalitetssikring og ekstern styrerepresentant 16

19 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Tillegg til rapport fra sakkyndig komité avgitt Avgitt Leiv K. Sydnes, leder Hallvard Lavoll-Nylenna Anna-Maija Liuhanen Håkon Stødle

20 EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNINGEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO Komiteen som har gjennomført annen gangs evaluering av system for kvalitetssikring ved Kunsthøgskolen i Oslo ble i brev fra NOKUT datert bedt om å vurdere foreliggende dokumentasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo med sikte på å gi en tilråding om hvorvidt systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende. I sin rapport sier komiteen blant annet: Kvalitetssystemet ved Kunsthøgskolen har vært gjenstand for en betydelig revidering etter at komiteen sist var på institusjonsbesøk. Alle merknader og råd som ble gitt av komiteen ved forrige evaluering er fulgt opp, men høgskolen har ikke rukket å vise at alle nye rutiner fungerer i praksis. Den dokumentasjon som foreligger og de intervjuer som er gjennomført, gir en sterk indikasjon på at Kunsthøgskolen vil få et godt operativt kvalitetssystem.. På denne bakgrunn har komiteen gått gjennom Kvalitetsrapport og plan , samt Fakultetsrapport og plan fra de tre fakultetene og rapport og plan fra Fellestjenester. Kvalitetsrapporten reflekterer etter komiteens vurdering forhold som påpekes i fakultetsrapportene og fellestjenesterapporten, og den gir føringer om endringer i budsjettering og ressursforvaltning. Komiteen mener derfor at Kunsthøgskolen nå har et godt kvalitetssikringssystem som fungerer i praksis. Konklusjon Komiteens tilråding er at system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo godkjennes.

21 Dokumentasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo mottatt Kvalitetsrapport og plan Fellestjenesterapport og plan Fakultetsrapport og plan Fakultet: Scenekunst Fakultetsrapport og plan Fakultet: Design Fakultetsrapport og plan 2008:2009 Fakultet: Visuell kunst

22

23

24 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo August 2007

25 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system for kvalitetssikring av utdanningen innen NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring, og det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang et system evalueres. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo, ble oppnevnt og leverte sin rapport Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Leiv K. Sydnes (leder), Universitetet i Bergen - Student Hallvard Lavoll-Nylenna, Studentenes Landsforbund - Studiedirektør Anna-Maija Liuhanen, University of Art and Design, Helsinki - Dekan førsteamanuensis Håkon Stødle, Høgskolen i Tromsø Rådgiver i NOKUT, Anne Karine Sørskår, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved høgskolen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Kunsthøgskolen i Oslo, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo godkjennes ikke. 2. Kunsthøgskolen i Oslo gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelse av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Oslo, Oddvar Haugland direktør

26 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Leiv K. Sydnes, leder (sign) Hallvard Lavoll-Nylenna (sign) Anna-Maija Liuhanen (sign) Håkon Stødle (sign)

27 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen Bakgrunn Kort beskrivelse av institusjonen Grunnlaget for vurderingen Organisering av rapporten 7 2. Høgskolens kvalitetsarbeid, system for kvalitetssikring og NOKUTs evalueringskriterier Kort presentasjon av kvalitetssystemet ved Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetssystem mål og strategi Organisering av kvalitetsarbeidet, forankring og medvirkning Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer Vurdering av måloppnåelse, bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet og årlig rapport om kvalitetsarbeidet til høgskolens styre Konklusjon og tilrådinger Innledning Har Kunsthøgskolen i Oslo et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens tilrådinger Vedlegg Dokumentasjon av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Program for komiteens besøk ved Kunsthøgskolen i Oslo Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten 27

28 1. Bakgrunn og grunnlag for evalueringen 1.1. Bakgrunn Fra er alle akkrediterte norske institusjoner for høgre utdanning pålagt å ha et system for kvalitetssikring. Formålet med et slikt system er å sikre at utdanningsvirksomheten holder høg kvalitet og er i utvikling mot forbedringer. Det er utdanningsinstitusjonene selv som ut fra egen størrelse og faglig profil bestemmer hvordan systemet for kvalitetssikring skal utformes. I henhold til Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler fastsatt av Kunnskapsdepartementet , skal NOKUT evaluere institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen minst hvert sjette år. Forskriften fastsetter at evalueringen av institusjonenes system for kvalitetssikring skal foretas av en sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT. Evalueringskriteriene som ligger til grunn for denne rapporten forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningen, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med institusjonens behov. Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll Kort beskrivelse av institusjonen Organisering Kunsthøgskolen i Oslo ble i 1996 etablert ved en sammenslåing av fem høgskoler: Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi, Statens teaterhøgskole, Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole. Kunsthøgskolen skal samlokaliseres fra 2009 i nye lokaler ved Seilsduksfabrikken på Grünerløkka, hvor scenekunstutdanningene har holdt til siden deler av bygningsmassen var klar for innflytting i Fram til 2002 beholdt de fem høgskolene sine egne systemer, styrer og lokaler, og det var etablert en liten sentraladministrasjon. Rektor ble tilsatt i 2002, og det ble satt i gang en prosess med å omorganisere høgskolen i samsvar med de føringer som kom fra departementet og Stortinget.

29 I 2004 vedtok styret en ny organisering av virksomheten som medførte at de fem tidligere høgskolene ble delt inn i tre fakultet; fakultet for scenekunst, fakultet for visuell kunst og fakultet for design. Styrene ved de tidligere avdelingene ble lagt ned og det ble tilsatt tre dekaner i åremålsstillinger over fire år. Nåværende rektor er tilsatt på åremål fram til , mens prorektor er valgt. Høgskolen har besluttet å gå tilbake til en ordning med valgt rektor fra Den tekniske og administrative virksomheten i avdelingene og i Fellesadministrasjon ble i 2004 samlet og organisert i fire seksjoner: Seksjon for studier og etterutdanninger, seksjon for plan og økonomi, seksjon for personal og forvaltning og seksjon for teknisk drift og IT. I Kunsthøgskolens rapport til departementet for 2006 omtales diskusjonen om mer fagnær administrasjon. Høgskolen arbeider nå med å finne løsninger som sikrer bedre samspill mellom fakultetene og administrasjonen uten at seksjonsstrukturen og ansvarslinjene innad i administrasjonen endres vesentlig. Rektors rådgivende ledergruppe består av prorektor, høgskoledirektør og dekanene. Denne gruppen har jevnlige møter med seksjonslederne. På fakultetet består ledergruppene av dekan og studielederne, samt fakultetskoordinator. Fakultetskoordinatorene er tilsatt i Seksjonen for plan, økonomi og bygningsdrift, men fungerer som dekans høyre hånd og skal være et bindeledd mellom fakultetene og administrasjonen. Det ble i 2004 etablert et læringsmiljøutvalg, som blant annet har som mandat å systematisere sitt arbeid på en slik måte at det kan inngå som del av Kunsthøgskolen i Oslo sitt kvalitetssikringssystem. Læringsmiljøutvalget skal årlig rapportere til styret. Kunsthøgskolen i Oslo har per studenter registrert i Database for høgre utdanning (DBH) fordelt med 142 på fakultet for design, 131 på fakultet for scenekunst og 245 på fakultet for visuell kunst. Høgskolen har rundt 165 fast ansatte, hvorav halvparten i teknisk-administrative stillinger. I tillegg har institusjonen utstrakt bruk av gjeste- og timelærere, som til sammen utgjør årsverk. Studietilbud og fakulteter I høgskolens forslag til statsbudsjett for 2006 blir det understreket at: utdanning av kunstnere har som premiss at det er den enkelte students eget talent, kvalitet og skaperkraft som skal utvikles. Den individuelle veiledningen må hvile på erkjennelsen av at den enkelte student skal forberedes til yrker der karrierer avhenger av individuelle prestasjoner, samt den enkeltes evner til fornyelse og perfeksjonering.. Et særtrekk ved undervisningen er tett kontakt mellom student og lærer, og det er relativt få studenter ved hvert av Kunsthøgskolens omlag tjue studietilbud. De som tas opp til et studietilbud, tas opp på grunnlag av omfattende opptaksprøver. Det kreves vanligvis generell studiekompetanse, men dette kravet kan fravikes for spesielt talentfulle søkere. Det er stor søkning til de fleste studietilbud, og de studenter som tas opp er generelt svært motiverte for studiet. Det er svært få som faller fra underveis. Studentene ved høgskolens tre fakulteter er fordelt på tre campus. Fakultet for scenekunst er lokalisert i de nye lokalene i Seilduksfabrikken og omfatter de tre tidligere institusjonene for scenekunstutdanning; Teaterhøgskolen, Balletthøgskolen og Operahøgskolen. Fakultet for 4

30 visuell kunst omfatter Kunstakademiet i St. Olavs gt. og kunstfagutdanningen i Ullevålsveien. Fakultet for design holder til i Ullevålsveien og omfatter designutdanningene ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I påvente av nye lokaler ved Seilduken, leier høgskolen lokaler i Mølleparken for en gruppe studenter ved Fakultet for visuell kunst. Planarbeidet med byggetrinn 2 ved Seilduksfabrikken er kommet langt, og forprosjekt er oversendt departementet. Videre detaljeringsarbeid med planene er stilt i bero i påvente av at leieavtalen inngås og det gis klarsignal for byggeprosjektet. Lokalene i Ullevålsveien og St. Olavs gate bærer preg av at høgskolen, i påvente av flytting, ikke har prioritert vedlikeholdsmidler til disse lokalene, utover absolutt nødvendige utbedringer i forhold til brannsikring og HMS-tiltak Grunnlaget for vurderingen Grunnlaget for den sakkyndige komiteen sine vurderinger er den dokumentasjon institusjonen har sendt inn, og den informasjon som ble innhentet i forbindelse med komiteens besøk ved institusjonen Dokumentasjonen er vurdert ut i fra kravene i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler og Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten fastsatt av NOKUTs styre Departementets forskrift setter følgende krav ( 2-1): (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljø, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. Med hjemmel i ovennevnte paragraf har NOKUT fastsatt følgende ti kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem: Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 5