Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

Transkript

1 Eval uer i ngavsyst em f or kval i t et ssi kr i ngavut danni ngenved Nor skgest al t i nst i t ut thøyskol e Apr i l2010 ( +r appor tf r adesember2008)

2 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i en egen forskrift om overgangsordinger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Fra NOKUTs side forutsetter en institusjonsakkreditering at høgskolen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Systemet for kvalitetssikring ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble første gang evaluert i NOKUTs styre vedtok å ikke godkjenne systemet. Når systemet ikke godkjennes, har institusjonen en frist på seks måneder til å videreutvikle sitt system. Deretter foretar NOKUT en ny evaluering. Den sakkyndige komiteen som har foretatt begge evalueringene av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt har hatt følgende sammensetning: Professor Jens Rasmussen, Danmarks pædagogiske universitet (leder), høgskolelektor Helga M. Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole, studentrepresentant Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU. Assisterende avdelingsdirektør i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær. Den sakkyndige komiteen leverte sin andre rapport 9. februar 2010, og 19. april 2010 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt godkjennes ikke. 2. Når NOKUT etter ny evaluering fatter vedtak om at systemet for kvalitetssikring av utdanningen ikke godkjennes, mister høyskolen retten til å søke om akkreditering av nye studier. Institusjonen orienteres om konsekvensene av vedtaket. Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning: Dersom NOKUT fatter vedtak om at kvalitetssikringssystemet ikke er tilfredsstillende ved en institusjon som tilbyr akkrediterte studier mister institusjonen retten til å søke om akkreditering av nye studier. Institusjonen kan kreve at en ny evaluering av systemet for kvalitetssikring iverksettes når det har gått ett år etter at NOKUT fattet slikt vedtak. Dersom NOKUT etter ny evaluering finner systemet for kvalitetssikring tilfredsstillende, kan institusjonen igjen søke om akkreditering av nye studier. Dette dokumentet inneholder begge de sakkyndige rapportene samt uttalelsene fra Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer med videre. Oslo, april 2010 Terje Mørland direktør

3 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Rapport fra sakkyndig komité (etter ny evaluering) Avgitt Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannesen, sign Marius Lervåg Aasprong, sign 1

4 1. Bakgrunn og grunnlag for vurderingen Bakgrunn Grunnlaget for vurderingen Komiteens oppgave ved ny evaluering Vurdering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Gjennomgang av oppfølging av merknader og anbefalinger i rapport av Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Komiteens samlede vurdering Konklusjon og tilråding Har Norsk Gestaltinstitutt et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens råd Vedlegg Dokumentasjonen fra Norsk Gestaltinstitutt Program for komiteens besøk ved Norsk Gestaltinstitutt 26. oktober

5 1. Bakgrunn og grunnlag for vurderingen 1.1. Bakgrunn System for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole ble evaluert i Institusjonsbesøk ble foretatt 21. og 22. mai og evalueringsrapporten fra sakkyndig komité ble lagt fram i 7. oktober 2008 (i det videre omtalt som rapport 1). Høyskolen ga i brev av 10. oktober sine kommentarer til rapporten. NOKUTs styre vedtok 17. desember 2008 å ikke godkjenne systemet for kvalitetssikring ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Vedtaket var i samsvar med den sakkyndige komiteens innstilling. I tråd med Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler ( 2-2, punkt 3) fikk høyskolen en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet og sende NOKUT dokumentasjon om endringene. I samråd med høyskolen ble nytt institusjonsbesøk satt til 26. oktober Ny dokumentasjon ble sendt NOKUT pr 1. september Den sakkyndige komiteen som har utført evalueringen er den samme som gjennomførte evalueringen i 2008: Professor Jens Rasmussen, Danmarks Pædagogiske Universitetskole (leder), høgskolelektor Helga Marie Johannessen, Diakonhjemmet Høgskole og studentrepresentant Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU Grunnlaget for vurderingen Utgangspunktet for komiteens vurdering, både den som resulterte i rapport 1 og den foreliggende rapporten, er de krav som stilles til institusjonenes kvalitetssikringssystem for utdanningen i ovennevnte Forskrift 2-1 fra Kunnskapsdepartementet og NOKUTs kriterier for evaluering av system for kvalitetssikring. 2-1 Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonenes eget arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. I Forskrift 2-2 fastsettes videre at evalueringen av institusjonenes system for kvalitetssikring omfatter systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjonen det frambringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. NOKUTs styre har vedtatt Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (gjengitt i kapittel 4 i rapport 1). NOKUTs kriterier for vurdering av system for sikring av utdanningskvaliteten forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. Kriteriene har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. 3

6 Institusjonene som gir høyere utdanning har selv ansvaret for utdanningskvaliteten. I evalueringene skal komiteen se på hvordan institusjonen, gjennom sitt interne kvalitetssikringssystem, skaffer seg informasjon om kvaliteten i eget tilbud og analyserer og handler på grunnlag av slik informasjon. Komiteen skal ikke evaluere alle aspekter ved institusjonen, og heller ikke det faglige innholdet i studiene eller hvordan institusjonen bygger fag og disiplin. Ved hjelp av et sett evalueringskriterier skal komiteen vurdere om systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjonen systemet frambringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør kan anses som tilfredsstillende, og gi råd til NOKUTs styre om systemet bør godkjennes eller ikke Komiteens oppgave ved ny evaluering Med utgangspunkt i de vurderinger og råd som ble gitt ved første evaluering har komiteens oppgave vært å ta stilling til hvorvidt system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole kan anses som tilfredsstillende vurdert ut fra kravene i ovennevnte forskrift, og NOKUTs evalueringskriterier. Evalueringen er utført på bakgrunn av tilsendt dokumentasjon og institusjonsbesøk. Redegjørelse for opplegg for evaluering av system for kvalitetssikring og de regulerende dokumentene finnes i rapport 1. 4

7 2. Vurdering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole Kapittel 2 består av to kapitler. Det første er en gjennomgang av høyskolens oppfølging av merknader og anbefalinger etter første evaluering. Underkapitlene i kapittel 2.1 tilsvarer NOKUTs ti evalueringskriterier og følger oppsettet i tilsvarende kapittel i rapport 1. Høyskolen har også ordnet sin redegjørelse for oppfølgingen i tilsvarende underkapitler. Kriteriene er imidlertid ikke standarder som skal vurderes som oppfylt eller ikke oppfylt. Komiteens kommentarer under hvert underkapittel danner utgangspunkt for en helhetlig vurdering av systemet, og denne gis i kapittel Gjennomgang av oppfølging av merknader og anbefalinger i rapport av Hvert underkapittel starter med at den sammenfattende vurderingen og tilrådingene fra rapport 1 siteres. Ny dokumentasjon synliggjøres, flere steder gjennom sitater fra oversendelsesbrev av 1. september der høyskolen redegjør for oppfølging av komiteens råd. Komiteens kommentarer gis på bakgrunn av merknadene og rådene gitt i rapport 1, ny dokumentasjon og informasjon fra intervjuene 26. oktober Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Vurdering og tilråding i rapport 1 Forholdet mellom arbeidet med studiekvalitet og strategisk arbeid framgår ikke tydelig av systembeskrivelsen. Det bør utarbeides en styringskalender eller et årshjul der kvalitetsarbeidets betydning for høyskolens planer og strategiarbeid framgår. Da systemet har vært i funksjon i kort tid har ikke komiteen grunnlag for å kunne vurdere hvordan kvalitetsarbeidet i praksis inngår i høyskolens strategiske arbeid. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres for endringer: Følgende forbedringer er gjort: - Det er utarbeidet en styringskalender for skoleåret 2009/2010 som beskriver planleggings-, rapporterings- og beslutningsprosesser. Styringskalenderen angir viktige tidsfrister for høyskolen. Se vedlegg 5. - Det er nedfelt en Strategiplan for perioden Se vedlegg 6. - For å klargjøre styringsforhold mellom eier (NGI AS) og høyskolen er det utarbeidet et nytt organisasjonskart sammen med en beskrivelse av organisasjonen. Se vedlegg 7. - Omskrive kvalitetssikringssystemet for å tydeliggjøre sammenhengen mellom de strategiske valgene og daglig drift. Se vedlegg 8. Kommentarer Kvalitetsarbeid som studentenes evaluering av høyskolen, årsrapport om kvalitetsarbeid, lærernes evaluering og årlig rapport fra LMU er plassert i styringskalenderen. Det angis hvem som har ansvar og om en sak skal til høyskolestyret. Årsrapporten om kvalitetsarbeid behandles av høyskolestyret i september. I oktober behandles strategispørsmål og neste skoleår planlegges, og i desember fattes budsjettvedtak. Oppsettet gir oversikt over når viktige saker skal behandles i høyskolestyret. 5

8 I strategidokumentet angis fire strategiske mål: Kvalitet, utdanningstilbud, forskning og formidling. Det er et eksplisitt strategisk mål å få godkjent systemet for kvalitetssikring og å bli akkreditert høyskole. Styringskalender gir oversikt over rekkefølgen på behandling av viktige saker i høyskolestyret, men verken gjennom styringskalender eller strategisk plan klargjøres hvilken betydning kvalitetsarbeidet har for høyskolens planer og strategiarbeid. Det framgår ikke om eller hvordan resultater av kvalitetsarbeidet inngår som kunnskapsgrunnlag når det foretas strategiske overveielser. Dette var det heller ikke enkelt å få belyst i intervjuene. Ledelsen ble spurt om forholdet mellom kvalitetsarbeid og strategier for utvikling, og det ble kommentert på nytten av oppfølgingen av den første evalueringen. Høyskolestyret ble for eksempel spurt direkte om systemet for kvalitetssikring gir god informasjon til bruk i arbeidet i høyskolestyret. Svaret var at alt var nedfelt skriftlig og at det var større grad av dokumenter enn tidligere Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet Vurdering og tilråding i rapport 1 Det er definert to eksplisitte mål for kvalitetsarbeidet, begge på et svært overordnet nivå for virksomheten [alle utdanningstilbud som det søkes for skal godkjennes av NOKUT, og godkjenningen som utdanningsinstitusjon fra de internasjonale fagorganisasjonene skal opprettholdes]. Høyskolen bør vurdere nivå for målformuleringer nøye. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrevet vises det til kapittel 2 i den nyeste utgaven av dokumentet Kvalitetssikringssystemet. De to overordnede målene er beholdt, og det er også formulert et innledende avsnitt til kapitlet: Mål for kvalitetsarbeidet ved NGI er å sikre en kontinuerlig faglig god utvikling av høyskolens samlede virksomhet. Kvalitetssystemet ved høyskolen skal til enhver tid tilfredsstille eksterne myndighetskrav. Kvalitetssikringssystemet skal: Støtte opp under høyskolens hovedmål og sentrale aktiviteter; Sikre høy kvalitet på fagplaner /temaplaner og gjennomføring av disse. Videre sikre god kvalitet på inntak, undervisning og oppnådd resultat; Sikre at kvalitetsarbeidet ved høyskolen videreutvikles kontinuerlig i alle ledd i virksomheten; Systematisk dokumentere kvalitetsarbeidet og avdekke sviktende kvalitet. Ut i fra dette skal kvalitetssikringssystemet fokusere på krav og rammer for hva som inngår i det systematiske kvalitetsarbeidet ved høyskolen. Hvordan dette skal skje i det daglige arbeidet, blir i stor grad overlatt til fagstaben å avgjøre. Kommentarer Komiteen kan ikke se at nivå for målformuleringene er vurdert videre av høyskolen. Som sitatet viser er det imidlertid arbeidet videre med å formulere formålet med systematisk kvalitetsarbeid og system for kvalitetssikring. I intervjuet med ledelsen ble det framhevet at målsettingene er til hjelp når det gjelder å oppgradere akademisk status og utdanningens identitet Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Vurdering i rapport 1 Høyskolestyret er pålagt ansvar for at kvaliteten på utdanningene holder høy kvalitet, og systemet er 6

9 således forankret i det høyeste styringsorganet gjennom vedtak om system, årsrapporter og oppnevning av grupper for kvalitetsarbeid. Etter komiteens vurdering er ikke systemet forankret i ledelsen som helhet. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av vises det til avklaringen av forholdet mellom NGI AS og høyskolestyret. Det påpekes også at det kan ha vært språkproblemer under institusjonsbesøket i forkant av rapport 1. Kommentarer Komiteens kommentarer i rapport 1 om forholdet mellom styret i NGI AS og høyskolestyret gjaldt at informasjonen om høyskolens øverste organ ikke var entydig. Komiteen forutsetter at styringsordningen ved høyskolen er i tråd med Lov om universiteter og høyskoler. I intervjuene med ledelsen og høyskolestyret brukte og refererte komiteen til oversendelsesbrevet av 1. september, der det redegjøres for hva som er gjort i etterkant av første evaluering av system for kvalitetssikring. Det virket ikke som om denne redegjørelsen var kjent for ledelsen som helhet Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet Vurdering i rapport 1 Rutiner, tiltak, ansvar og medvirkning følger linjene i høyskolens organisasjon. Et problem er at kvalitetsarbeidet og kvalitetssystemet ikke er synlig som en spesifikk virksomhet ved høyskolen. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - Høyskolestyret har vedtatt og tatt i bruk kvalitetssikringssystem for studentene som innebærer tilbakemelding gjennom mulighet for egenevaluering samt evaluering av høyskolen og studietilbudet. NGIs del av tilbakemelding til studenten er beskrevet. Se vedlegg 1. - Høyskolestyret har vedtatt å synliggjøre foreslåtte tiltak og fremdrift på studentportalen. Se vedlegg 5. - Kvalitet har fått sitt eget område på vårt intranett. Se vedlegg 9. Følgende forbedringer pågår: - Intern bevisstgjøring rundt kvalitetsarbeidet. Kommentarer Problemet som komiteen tok opp i rapport 1 var altså at kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet knyttet til systemet ikke var synlig som spesifikk virksomhet ved høyskolen. Ut fra intervjuene kan det oppsummeres at alle vet at det foregår kvalitetsarbeid, men det er til dels svært ulike forståelser av hva dette består i og hvilken betydning det har. En kommentar som går igjen under intervjuene er at systemet for kvalitetssikring har ført til all relevant informasjon nå er dokumentert og kan hentes fra nettet. Ut fra intervjuene kan det oppsummeres at portalene for ansatte og studenter er oversiktlige og for dem som bruker dem fungerer dette bra. Men det kom fortsatt kritiske bemerking om synliggjøring av foreslåtte tiltak og fremdrift, jf. kapittel Inntrykket som formidles gjennom alle intervjuene er at dette er en institusjon med få problemer. Organisasjonen er interaksjonsorientert og gir inntrykk av å fungere godt. 7

10 Komiteen spør om den velfungerende organisasjonen er bakgrunnen for at det systematiske og formaliserte kvalitetsarbeidet i form av dokumentert vurdering av kvalitet i egen utdanning blir så lite synlig og tydelig, også i intervjusituasjonen Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Vurdering i rapport 1 I kvalitetssikringssystemet er det beskrevet forskjellige typer evalueringer for alle grupper ved høyskolen. Ut fra intervjuene er det komiteens vurdering at det legges opp til innhenting av data og informasjon fra studentene på en variert og tilfredsstillende måte. Temaene i skjemaet som brukes ved avslutningen av skoleåret er under diskusjon i organisasjonen. Komiteen ser at det trengs endringer i spørsmålene som stilles studentene, og ber høyskolen vurdere om spørsmål og tema kan legges nærmere de målene som er formulert for hvert studieår, og som finnes i kompendiene. Det er uklart for komiteen om lærer- og veilederstab gjennomfører selvevalueringer slik det beskrives i kvalitetssikringssystemet. Lærerne og veilederne gir vurdering av opplegg gjennom samlinger, for lærernes vedkommende hver måned. Det kan være at et så lite miljø som det dreier seg om ikke trenger den type skriftlige selvevalueringer som er lagt inn i systemet, men hvilke typer evalueringer som brukes må gå klart fram av systembeskrivelsen. Informasjon og data fra gjennomførte evalueringer blir akkumulert på overordnet nivå i den forstand at informasjonen formidles til ledelse og høyskolestyret i samlet og syntetisert form. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - Høyskolestyret har vedtatt 12. november 2008 å dele opp studentevalueringen til hvert klassetrinn med egne spørsmål knyttet til det spesielle årets mål og læringsmiljø. Dette er også et resultat fra innspillene fra studentevalueringen skoleår 2007/2008. Se vedlegg 5. - Det er utarbeidet prosedyre for høyskolens evaluering av undervisning og temaplaner. Se vedlegg Det er utarbeidet prosedyre for høyskolens evaluering av fagstab (lærere og veiledere). Se vedlegg 11. I kvalitetsdokumentets del om selvevaluering (5.3) inngår nå også Stabens evaluering av høyskolen og Høyskolens evaluering av fagstab. Det foreligger prosedyre for lærernes evaluering av undervisning og temaplaner (vedlegg 10). Lærermøtene som holdes rundt hver 6. uke har to faste punkter på dagsorden som skal bidra til å sikre kvaliteten i undervisningen: Hva er gjort? Hva skal gjøres? Referat fra lærermøtene legges på intranett Det foreligger prosedyre for evaluering av fagstab (vedlegg 11). Kommentarer Det er fortsatt komiteens vurdering at det legges opp til innhenting av data og informasjon fra studentene på en variert og tilfredsstillende måte. Gjennom dokumenter og intervjuer er det redegjort for at evalueringene vurderes og er under utvikling. Lærermøtene er nå løftet fram som forum i kvalitetssikring av utdanningen. I tråd med påpekningen i rapport 1 er det synliggjort at lærerne og veilederne gir vurdering av opplegg gjennom samlinger, for lærernes vedkommende hver måned. Slik lærermøtene er beskrevet illustreres godt kvalitetssikring på nivå av studietilbudene. Sammen med en gjennomgang av 8

11 flere faglige tema tas forslag til endringer opp, også slike som har kommet fra studentene. Fagansvarlig for studieretningen har ansvar for å systematisere innspill til neste års undervisning. Prosedyre for evaluering av fagstab gjelder for både lærere og veiledere. Det benyttes både spørreskjema og plenumsdiskusjon, og eventuelle tilbakemeldninger fra studentenes evalueringer meddeles. Også personer i kollegiet og rektor gir tilbakemeldinger. Det er fastsatt i prosedyren av det skal gis veiledning ved behov, og det redegjøres for forskjellige muligheter til å søke støtte om faglig oppdatering. Ut fra intervjuene er det ingen tvil om at lærere og veiledere opplever å bli hørt og at de blir ivaretatt som fagpersoner. Komiteens kommentar er at det er vanskelig å se hva som er evaluering for faglig oppdatering og hva som er evaluering av en slik art at den gir interessant informasjon til høyskolens videre strategiske utvikling Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet Vurdering i rapport 1 Systemet omfatter analyse av informasjon. Ny dokumentasjon og informasjon Sitat fra oversendelsesbrev av : Dette kriterium vil være i utvikling som følge av høyskolestyrets foreslåtte gjennomgang av mål og delmål for kvalitetssikringssystemet, se kriterium 2. Ny vurdering Det vises til kapittel og Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten Vurdering og tilråding i rapport 1 Ut fra komiteens vurdering blir resultater fra kvalitetsarbeidet brukt som grunnlag for å sikre og utvikle studiekvaliteten. Komiteen mener at det også er viktig å synliggjøre data og informasjon fra kvalitetsarbeidet som ikke fører til klare saker som behandles i systemet og gir endring. Systemet for kvalitetssikring bør derfor suppleres med opplegg for tilbakemeldinger om hva som skjer med informasjonen som ikke fører til synlige saker og endringer. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - Følgende informasjonssløyfe er vedtatt av høyskolestyret 24. september 2008: 1. Klassen får et brev som besvarer klassens innspill i studentevalueringen, 2. Etter at høyskolestyret har vedtatt hva som skal forbedres lages det en fremdriftsplan som legges på studentportalen, 3. Klassen informeres av administrasjonen i god tid før studentevalueringen om hvordan og hvorfor studentevalueringen skal gjennomføres og hva resultatet av fjorårets evaluering har vært. Se vedlegg 1 og 4. Følgende forbedringer skal gjøres: 9

12 - Evaluere vedtatt ordning for å se om den fungerer som antatt og hvordan den kan forbedres. Som dokumentasjon følger også en framstilling av Saksgang for evaluering studentenes evaluering av høyskolen, eksempel på skjema i bruk og oversikt over vedtatte tiltak. Kommentarer Det ble intervjuet én gruppe med studenter. Komiteen fikk samme inntrykk som sist: Studentene føler seg ivaretatt og hørt. Muligheter for feedback til lærer er integrert i selve arbeidsformen, og eventuell misnøye fanges opp tidlig. De intervjuede studentene var lite opptatt av formalisert kvalitetssikring, men kunne redegjøre for hvordan de hadde gitt både skriftlig og muntlig evaluering av forskjellige sider ved utdanningen. Det er komiteens oppfatning at tilbakemeldingssløyfen for studentenes evaluering ikke er helt på plass: Det blir gitt informasjon om at resultatene av evalueringene vil bli publisert på studentportalen, men de intervjuede studentene kunne melde om tiltaksliste der det var uklart hva som var gjennomført. De mente at det bør være en frist for tilbakemelding for høyskolen om når oppfølginger skal skje. Ut fra den skriftlige dokumentasjonen kan en si at det er tatt tak i det komiteen påpekte. I intervjuene med ledelsen var det imidlertid påfallende at komiteens referanse til denne vedtatte informasjonssløyfen ikke ble kjent igjen av ledelsen som helhet Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen Vurdering og tilråding i rapport 1 Det framgår ikke tydelig i systembeskrivelsen hvordan systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioritering ved institusjonen. Det bør utarbeides en styringskalender eller et årshjul der det framkommer når/i hvilke prosesser kvalitetsarbeidets resultater er tenkt å bidra til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - Styringskalender er lagd. Se vedlegg 5. Følgende forbedringer skal gjøres: - Utarbeide en tydeligere beskrivelse av når og hva som ligger tilgrunn for strategiske beslutninger. Kommentarer Se kommentarene om styringskalender under kriterium 1. Det er viktig at det utarbeides en tydelig beskrivelse av når og i hvilke prosesser kvalitetsarbeidets resultater er tenkt å bidra til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø Vurdering og tilråding i rapport 1 Systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet gjennom at studentrådet, høyskoleråd og høyskolestyret har roller og plass i kvalitetsarbeidet. Studenter er også involvert i 10

13 utviklingsarbeid i tilknytning til systemet. Etter komiteens vurdering har ikke kvalitetssikringssystemet tilstrekkelig fokus på det totale læringsmiljøet. Høyskolen bør snarest opprette et Læringsmiljøutvalg, noe de er pålagt å ha etter loven. Ny dokumentasjon I oversendelsesbrev av redegjøres det for endringene som er foretatt: Følgende forbedringer er gjort: - LMU opprettet. Se vedlegg 1 og 3. - Klagenemnd er opprettet. Se vedlegg 1 og 3. Følgende forbedringer skal gjøres: - Prosess for å få LMU til å bli et velfungerende organ for høyskolen og studentene - Ha spørsmål om læringsmiljø på studentevalueringen Kommentarer Både klagenemnd og LMU ble opprettet høsten I dokumentet Kvalitetssikringssystemet omtales begge organene under hovedkapitlet Studentenes medvirkning. I dokumentet Reglement for styre, styringsorganer, råd og utvalg omtales både klagenemnd og LMU. Klagenemnd og Læringsmiljøutvalg var tema i intervjuet med studenter og ledelse. Fra studenthold ble det sagt at de hadde lest om LMU og visste at studentrepresentanten hadde erfaring fra arbeidsmiljøutvalg. Ledelsen opplevde at en hadde fått tydeliggjort mandatet, hvilke saker utvalget skulle behandlet og hvilken informasjon som skulle gå til og komme fra LMU. Det må antas at et fungerende Læringsmiljøutvalg vil bidra til nødvendig fokus på læringsmiljø Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Vurdering og tilråding i rapport 1 Det foreligger en årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for skoleåret 2006/2007. Årsrapport om kvalitetsarbeidet inngår i systemet. Etter komiteens vurdering er den foreliggende rapporten mangelfull: Den ikke er basert på hva systemet frambringer av informasjon om kvalitetsarbeidet, det ikke gis oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet, og det gis heller ingen overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen. Komiteen anbefaler høyskolen å endre opplegget for rapporten slik at den får større informasjonsverdi både internt og eksternt. Ny dokumentasjon Det foreligger Årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet - Skoleåret 2007/2008. Kommentarer Årsrapport om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet ble diskutert i intervjuene med lærerne og veilederne, og komiteen fikk inntrykk av at de mente at årsrapporten hadde liten funksjon. De er involvert i årsrapporteringen via stabsmøtene, men som det ble sagt det er ikke noe som heter årsrapport i møtene. Komiteen har i hovedsak samme kommentarer til årsrapporten for 2007/2008 som til rapporten for 2006/2007. Det framstilles ikke hvilke forhold man har avdekket gjennom evalueringene, hvilke analyser man har foretatt rundt dette, og hvilke endringer man har foretatt med henblikk på ønsket måloppnåelse. 11

14 2.2. Komiteens samlede vurdering Komiteens kommentarer og vurderinger fra første evaluering står fortsatt ved lag, og da først og fremst vurderingene i de oppsummerende delene i rapport 1: Kommentarene til systembeskrivelsen (2.1) og kapittel 3.2. der komiteen oppsummerte sine vurderinger og anga hovedområder for videreutvikling av høyskolens system for kvalitetssikring. I oppfølgingen av første evaluering er enkelte anbefalinger i rapport 1 fulgt opp, men høyskolen har ikke jobbet videre med sin forståelse av hva som ligger i myndighetenes krav til system for kvalitetssikring. Komiteens hovedinnvending mot systemet i første evaluering gjelder fortsatt: Det er ikke tydelig, verken ut fra systembeskrivelsen, annen dokumentasjon eller intervjuer, hva som er det spesifikke kvalitetsarbeidet som genereres av systemet og om eller hvilken betydning kvalitetsarbeidet har for alle nivå i virksomheten ved høyskolen. Formålet med system for kvalitetssikring er at institusjonene gjennom blant annet evalueringer og analyser av relevant informasjon skal kjenne kvaliteten i den utdanningen den tilbyr, og ha et opplegg for systematisk å kunne handle på grunnlag av slik informasjon. Informasjonskjeden skal være dokumentert, og det skal framgå hvordan informasjonen bidrar til institusjonens handlingsgrunnlag. Kort sagt så vurderer den eksterne sakkyndige komiteen hvordan høyskolen vurderer egen utdanningskvalitet. Komiteens vurdering bygger på denne forståelsen av hva som er systematisk kvalitetsarbeid i norsk høyere utdanning. Komiteen diskuterer ikke hensiktsmessigheten med at det stilles denne type krav til små institusjoner. Systemet skal tilpasses den enkelte institusjons profil og størrelse, men det gis ikke noe unntak: Et fungerende system for kvalitetssikring av utdanningen skal være en del av institusjoner som gir høyere utdanning. Komiteen påpekte flere steder i rapport 1 at det er vanskelig å skille ut hva som er kvalitetsarbeid og hva som er annen virksomhet. Systemet skal være til for at høyskolen skal kunne kjenne kvaliteten i egen utdanning og handle på grunnlag av slik kunnskap. Samtidig krever myndighetene at systemet skal evalueres. System kan derfor ikke være forståelig bare for de innvidde: Kvalitetsarbeidet skal være synlig og dokumentert på en måte som gjør at det skal være mulig for eksterne å se hvordan høyskolen ivaretar ansvaret for egen kvalitet. Komiteen er av den oppfatning at NGI Høyskolen kjenner sin egen utdanningskvalitet og handler på grunnlag av slik kunnskap når det gjelder de små kvalitetssirklene: Evalueringer av utdanningene fra studenthold og fra lærere er dokumentert både gjennom dokumenter og intervjuer. Komiteen er imidlertid også av den oppfatning at det samlet ved NGI Høyskolen ikke er en forståelse for den type system for kvalitetssikring som myndighetene har pålagt alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning. Gjennom intervjuene erfarte komiteen at det var lite oppmerksomhet om selve kvalitetsarbeidet knyttet til systemet for kvalitetssikring. I intervjuene med ledelsen og høyskolestyret brukte og refererte komiteen til oversendelsesbrevet av 1. september, der det redegjøres for hva som er gjort i etterkant av første evaluering av system for kvalitetssikring. Det virket ikke som om denne redegjørelsen var kjent for ledelsen som helhet. Ved spørsmål om dokumentasjon av kvalitetsarbeidet ble det for eksempel redegjort for dokumentasjon av primærvirksomheten. Gjennomgående tema at alt er dokumentert og finnes på enten student- eller ansattportal. Dette gjelder alle slags dokumenter og altså ikke spesielt dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Under intervjuet med høyskolestyret ble det stilt et direkte spørsmål om systemet for kvalitetssikring gir god informasjon til bruk i arbeidet i høyskolestyret. Svaret var at alt var nedfelt skriftlig og at det var større grad av dokumenter enn tidligere. Lærere og studenter kjenner til evalueringselementene i systemet. Hele det administrative opplegget rundt studiet 12

15 omtales imidlertid som kvalitetssystemet systemet. I intervjuet med lærerne ble det sagt at organet er lærermøtene måten det skjer på er mapper og skjemaer. Kvalitetssystemet som bærer av informasjon og hjelp til selvevaluering er ikke tydelig. Det vektlegges gjennomgående i intervjuene at en nå har fått en drift og studentforvaltning hvor alle sentrale prosesser dokumenteres og at sentrale dokumenter publiseres på portalen for studenter og ansatte. Men god forvaltningsskikk er ikke det samme som at det er innført et system for kvalitetssikring av utdanningen. Det er nettopp høyskolens forståelse av hva det vil si å bruke informasjon fra kvalitetsarbeidet til vurdering og utvikling av egen kvalitet som komiteen finner svært problematisk. Det problematiske i institusjonens forståelse av system for kvalitetssikring gir seg uttrykk i deler av dokumentet Kvalitetssikringssystemet, først og fremst kapittel 7 Anvendelse av innhentet informasjon/oppfølging av evalueringen og kapittel 8 Bidrag til styring av høyskolen. Som resultat av kvalitetssikringsarbeid angis (kapittel 7, s 13): EAP og EAGT søknad og godkjennelse som Training Institute NOKUT-søknad og akkreditering av to studietilbud Omfattende representasjon i internasjonale og nasjonale fagorganisasjoner Nye studietilbud Utgivelse av eget fagtidsskrift Norsk Gestalttidsskrift Utgivelse av publikasjoner Samarbeid om oversettelse og utgivelse av bok med utenlandsk forfatter og et norsk forlag Stiftet NGF og NFP Jubileumsfeiring Komiteen oppfatter at det som framstilles som resultater av kvalitetssikringsarbeid er resultater av fagstrategiske satsninger over en lengre periode. Ikke noe av dette kan ses som konkret oppfølging av innhenting av informasjon og oppfølging av evalueringer fra et system som ble vedtatt i høyskolen styre i februar Det er ikke lagt fram dokumentasjon på at det fantes et system i virksomhet noe særlig før den tid. I systembeskrivelsen står det: Fra og med skoleåret 2006/2007 har det vært systematisk innhenting av informasjonen i form av selvevaluering. Selvevalueringen omhandler undervisning, veiledning og administrasjon. Funn fra evalueringen analyseres internt og hovedfunnene gis til Høyskolestyret. (s 8). NGI fikk akkreditert sine to studietilbud innen høyere utdanning våren 2003 og våren Resultater av systematisk selvevaluering innført for skoleåret 2006/2007 kan vanskelig ha hatt innvirkning på for eksempel de to akkrediteringene. Kapittel 8 har overskriften Bidrag til styring av Høyskolen. Ut fra at det innledningsvis i dokumentet står at det er bygd opp med utgangspunkt i NOKUTs krav til kvalitetssikringssystem er det rimelig å oppfatte at opplegget det redegjøres for her skal belyses av kriterium 8 - hvordan systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen. I dette kapitlet redegjøres det for at NGI har tatt klare faglige valg av retning innen gestaltteori og at dette påvirker innholdet i utdanningene. Det redegjøres også for hvordan ansatte har initiert danning av faglige foreninger og andre fora og organisasjoner. Igjen her redegjøres det for faglige strategiske valg uten at disse historisk kan ha muligheter til å være resultater av det kvalitetssikringssystemet som systembeskrivelsen skal omhandle. En sak er at framstillingen av kvalitetsarbeidets resultater og bidrag til styring ikke er historisk godtgjort. En annen sak er hva for slags forståelse av kvalitetsarbeid denne delen av 13

16 systembeskrivelsen skaper internt i høyskolen. Gjennom at alt godt strategisk arbeid ved høyskolen blir benevnt som kvalitetsarbeid tilkjennes kvalitetsarbeidets betydning en alt for stor plass i virksomheten som helhet. Slik komiteen leser forskriften og NOKUTs evalueringskriterier er tanken at systematisk kvalitetsarbeidet ideelt sett skal kunne bidra til faglig og institusjonell utvikling, men det kan aldri erstatte fagstrategiske vurderinger i utvikling av fagfelt eller institusjon. Det som ligger som føring gjennom evalueringskriteriene er at det skal kunne vises hvordan analyser av informasjon fra kvalitetsarbeidet skal kunne inngå som en del av grunnlaget når strategier utformes og budsjetter og virksomhetsplaner lages. En systembeskrivelse skal ha sin funksjon først og fremst i høyskolen. Deler av dokumentet Kvalitetssikringssystemet virker imidlertid som en orientering til NOKUTs sakkyndige komité. Etter komiteens oppfatning må kapittel 7 og 8 i systembeskrivelsen være lite egnet til å skape forståelse også innad om hva som er krav til system for kvalitetssikring og systematisk kvalitetsarbeid. 14

17 3. Konklusjon og tilråding 3.1. Har Norsk Gestaltinstitutt et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteen kan ikke anbefale NOKUTs styre å godkjenne høyskolens system for kvalitetssikring. Grunnen til at komiteen ikke kan vurdere systemet som tilfredsstillende er at kvalitetsarbeidet på institusjonsnivå ikke framtrer som dokumentert aktivitet verken ut fra systembeskrivelse, årsrapport eller i intervjuene. Høyskolen er avhengig av godt omdømme blant studenter for videre rekruttering, og komiteen er overbevist om at det er fokus på kvalitet ved institusjonen. Høyskolen er god på de små kvalitetssirklene i den betydning at eventuell misnøye fra studentene raskt registreres og tas fatt i, og studentene evaluerer studiene. Høyskolens redegjørelse for resultater av kvalitetsarbeidet og kvalitetsarbeidets bidrag til styring av høyskolen framstår imidlertid ikke som troverdige Komiteens råd Det vises til kommentarene og den samlede vurderingen i kapittel 2. Komiteen mener at det må tas noen grunnleggende grep for å få på plass et system som kan godkjennes: - Høyskolen anbefales å jobbe med forståelsen av hva for slags systematisk kvalitetsarbeid som er pålagt og hva et slikt system kan bidra med i utdanningene ved høyskolen. - Komiteen mener fortsatt at det kan tas utgangspunkt i eksisterende praksiser for kvalitetssikring, og at disse kan danne utgangspunkt for et system som er tilpasset høyskolens størrelse og profil. - Høyskolen anbefales å lage en rendyrket beskrivelse av systemet for kvalitetssikring og kvalitetsarbeidet i tilknytning til dette der følgende forhold klart framkommer: Hva som er kilder til institusjonens vurdering av egen studiekvalitet; hvor og hvordan studiekvaliteten vurderes på nivå over de enkelte studiene; hvilken betydning dokumentert og analysert kunnskap om egen studiekvalitet har for styringen og utviklingen av høyskolen. 15

18 4. Vedlegg 4.1. Dokumentasjonen fra Norsk Gestaltinstitutt Oversendt pr september 2009 Vedrørende rapport fra sakkyndig komité evaluering av kvalitetssikringssystemet ved Norsk Gestaltinstitutt. Dokumentet er en oppdatert versjon av høyskolens kommentar til sakkyndig rapport. Referat fra Høyskolestyremøtet 24. september 2008 Reglement for høyskolens styringsorganer Referat fra Høyskolestyremøtet 12. november 2008 Studentenes evaluering av høyskolen Styringskalender Strategiplan Organisasjonskart og organisasjonsbeskrivelse Kvalitetssikringssystem Kvalitet som eget område på høyskolens intranett Prosedyre: Høyskolens evaluering av undervisning og temaplaner Prosedyre: Høyskolens evaluering av fagstab Årsrapport om kvalitetsarbeid 2007/2008 Reglement for studier og eksamen 4.2. Program for komiteens besøk ved Norsk Gestaltinstitutt 26. oktober 2009 Sakkyndig komité Jens Rasmussen, professor ved Danmarks Pædagogiske Universitet (leder) Helga Marie Johannessen, høgskolelektor ved Diakonhjemmet Høgskole Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU Fra NOKUTs sekretariat Gro Hanne Aas, avdelingsdirektør Komitémøte Møte og intervju med ledelsen Pause/oppsummering Intervju med styret Pause/oppsummering Intervju med lærerne Oppsummering og lunsj Intervju utvalg studenter Pause Intervju med utvalg av veiledere Mulighet for eventuell avklaring av spørsmål med noen i ledelsen Komitémøte 16

19 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Desember 2008

20 Forord Ifølge Lov om universiteter og høgskoler skal alle høgre utdanningsinstitusjoner ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer. Høgskoler som har akkreditering for enkeltstudier ble i en egen forskrift om overgangsordinger pålagt å ha utviklet et system innen 1. august Fra NOKUTs side forutsetter en institusjonsakkreditering at høgskolen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring. Den sakkyndige komiteen som har evaluert systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt ble oppnevnt 29. januar 2008 og avleverte sin rapport 7. oktober Komiteen hadde følgende sammensetning: - Professor Jens Rasmussen, Danmarks pædagogiske universitet (leder) - Høgskolelektor Helga M. Johannesen, Diakonhjemmet Høgskole - Studentrepresentant Marius Lervåg Aasprong, student ved NTNU. Seniorrådgiver i NOKUT, Gro Hanne Aas, var komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Norsk Gestaltinstitutt, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 17. desember Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt godkjennes ikke. 2. Norsk Gestaltinstitutt gis en frist på 6 måneder til å videreutvikle systemet, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. 3. Ved mottakelsen av dokumentasjonen vil NOKUT iverksette en ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes. Oslo, desember 2008 Terje Mørland direktør

21 Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt Rapport fra sakkyndig komité Avgitt Jens Rasmussen, sign (leder) Helga Marie Johannessen, sign Marius Lervåg Aasprong, sign 1

22 1. Bakgrunn og grunnlag for vurderingen Bakgrunn Kort beskrivelse av Norsk Gestaltinstitutt AS Høgskole Grunnlaget for vurderingen Vurdering av kvalitetsarbeid og system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norsk Gestaltinstitutt En del av norsk høyere utdanning - utfordringer for Norsk Gestaltinstitutt Evaluering av kvalitetssystem for utdanningen ved Norsk gestaltinstitutt ut fra NOKUTs ti kriterier Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvaliteten inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendige for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnet nivå i institusjonen Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjon og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljø Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Konklusjon Har Norsk Gestaltinstitutt et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningen? Komiteens påpekning av områder for videre utvikling Vedlegg Dokumentasjonen fra Norsk Gestaltinstitutt Program for komiteens besøk ved Norsk Gestaltinstitutt 21. og 22. mai Mandat for sakkyndige komiteer ved evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystem Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten