Kommuneplanens samfunnsdel 2018 2030 Planprogram Vedtatt Kommuneplanens i kommunestyret samfunnsdel 14. september -2018 2016, 2030 sak - planprogram 93/16. Side 1
1. Mål og rammer Bakgrunn Kongsbergsamfunnet står trolig framfor betydelige endringer som følge av klimaendringer, endringer i næringslivet, endringer i demografi og muligens trangere økonomiske tider i Norge og for kommunene. Gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen, som ble vedtatt i 2009, tar ikke opp i seg disse endringene vi nå ser konturene av. Kommunestyret igangsetter derfor et arbeid med ny samfunnsdel til kommuneplanen. Kommunes kunnskapsgrunnlag 01.12.2015 og Nasjonale forventinger til fylkeskommunal og kommunal planlegging beskriver utfordringer og muligheter for Kongsbergsamfunnet. Begge er kunnskapsgrunnlag til planarbeidet. Prosjektmål Målet med prosjektet er vedtak av Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2018-2030 innen utgangen av året 2017. 2. Omfang og avgrensning Planarbeidet skal gi et resultat med et framtidsbilde/visjon for Kongsbergsamfunnet med tilhørende mål og strategier på et overordnet nivå. Planarbeidet gjennomføres på en måte som legger til rette for gjennomføring og måloppnåelse. Innbyggere, næringsliv og andre gjennomføringsaktører skal involveres i arbeidet. Planen skal legge til rette for at kommuneorganisasjon og Kongsbergsamfunn blir i stand til å takle endringer, raske endringer og uforutsette hendinger. Det skal være et langsiktig perspektiv i arbeidet. Hensyn til bærekraftig utvikling for framtidige generasjoner skal vektlegges, dvs økonomisk bærekraft, økologisk og sosial bærekraft samt hensyn til klimautfordringene vi står oppe i. Arbeidet skal ha et regionalt perspektiv. Prosjektet omfatter kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsprogram til samfunnsdelen etter Plan og bygningsloven inngår ikke. Kongsberg kommune bruker handlingsprogrammet etter kommuneloven som handlingsprogram til samfunnsdelen. Kommuneplanens arealdel inngår ikke i prosjektet. Denne bør utarbeides i eget prosjekt på grunnlag av målsettingene for utbyggingspolitikken i ny samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel -2018 2030 - planprogram Side 2
3. Organisering Prosjektledelse Politisk: Kommunestyret gjør endelige vedtak for samfunnsdelen. Formannskapet som planutvalg, innstiller til kommunestyret og har ansvar for politiske delavklaringer i prosessen. Kommunestyret er prosjekteier og oppdragsgiver. Administrativ organisering: Prosjektansvarlig: Rådmann Prosjektleder: Kommuneplanlegger Administrativ styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe Prosjektgruppe (PG) med deltakere: Kommuneplanlegger I Trandum, næringssjef I Vaskinn, rådgiver A Sperle og E Foss Pedersen og Bernt Søraa. Prosjektgruppa kan styres med ressurs fra planavdelingen. Kommunens mellomledersamlinger skal brukes aktivt i arbeidet med å utarbeide strategier til aktuelle temaer. 4. Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler Milepæler: Vedtak om planprogram og oppstart: September/oktober 2016 i Kommunestyret Vedtak om framtidsbilde: Mars 2017, Kommunestyret Planforslag til offentlig ettersyn og høring: Juni 2017, Formannskapet Sluttvedtak: Desember 2017 i Kommunestyret Kommuneplanens samfunnsdel -2018 2030 - planprogram Side 3
5. Risikoanalyse og kvalitetssikring Kritiske suksessfaktorer Åpenhet Informasjon: Informasjonen må være tilgjengelig og tilrettelagt for kommunens innbyggere. Kompetanse og kunnskapsbaserte beslutninger Gode milepælsvedtak som blir lagt inn og brukt i videre planarbeid. Tilstrekkelig med oppmerksomhet og tidsressurser i prosjektorganisasjonen 6. Gjennomføring Hovedaktiviteter ROS: Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) utarbeides i egen prosess høsten 2016. Kommunikasjonsstrategi: Denne utvikles tidlig i planarbeidet. Hjemmeside og sosiale medier skal brukes systematisk. Materialet tilrettelegges tilpasset til medvirkning fra innbyggerne. Medvirkningsfase. Denne med legges opp med åpen invitasjon og inviterte møter med velforeninger og bygdelag og fokusgrupper. Etablerte fora benyttes. Næringslivet/Knf, landbruks- og skogeierlag, utbyggergruppa, småbarnsforeldre, ungdommer ved Kongsberg videregående skole, unge voksne, innbyggere med spesielt behov, innvandrere og noen hytteeiere er aktuelle fokusgrupper. Kommunens råd inviteres. De åpne møtene ledes av formannskapsmedlemmer. Hensikten med medvirkningsfasen er å få inn behov og forslag fra ulike grupperinger som grunnlag for kommunestyrets arbeide med framtidsbilde. Som grunnlag for medvirkningsfasen utarbeides en arbeidsbok som bygger på kunnskapsgrunnlaget. Framtidsbilde. Gjennomføres som to arbeidsverksteder i kommunestyret. Kommunestyret suppleres med fagfolk fra de viktige innsatsområdene. Arbeidet bør ha fokus på drivkrefter og ufordringsbildet Kongsberg står ovenfor, usikkerhet, uforutsette hendinger og vurdering av alternative utviklingsløp. Framtidsbilde skal beskrive hvordan folk bor, lever og arbeider i Kongsbergsamfunnet i 2030. Kongsberg 2024 inngår i arbeidet. Mål og strategier for Kongsbergsamfunnet og kommuneorganisasjonen. På grunnlag av framtidsbilde utarbeides mål og strategier for de viktige temaene som kommunen skal arbeide i med. Temaer som kan inngå er: a) Klimagassutslipp og klimatilpasninger b) Næringsutvikling og attraktivitet c) Offentlige tjenester i endring d) Utbyggingsstrategi: Utarbeides på grunnlag av framtidsbilde og nasjonale føringer. Kommuneplanens samfunnsdel -2018 2030 - planprogram Side 4
Framdrift 2016 2017 2018 Aktivitet Hvem S O N D J F M A M J J A S O N D J Fastsetting planprogram Kst ROS Medvirkning, samarbeidspartneres innspill til planarbeidet Framtidsbilde, visjon Vedtak framtidsbilde, forankring av innsatsområder Kst Fmsk Kst Kst Mål og strategier AG Utbyggingsstrategi PG Kommunikasjonsstrategi Informasjon og dialog PG PG Høring Sluttvedtak Kst Milepæl, delvedtak i Fmsk/Kst Ressurser og kompetanse Ansatte i Kongsberg kommune deltar i arbeidet. I arbeidet med framtidsbilde forventes at følgende fagfelt deltar: Næring, miljø/klima, folkehelse, plan, organisasjon, barn/unge m fl Kommuneplanens samfunnsdel -2018 2030 - planprogram Side 5
Omfang og deltakelse i det videre arbeidet med mål og strategier avhenger av kommunestyrets valg av innsatsområder. Faglige ressurser fra de respektive fagområdene i kommunen utarbeider forslag til mål og strategier. I arbeidet med utbyggingsstrategi benyttes ressursene i prosjektgruppen supplert med ressurs fra plan, bygg, landbruk. Det innhentes noe kompetanse for kvalitetssikring av prosessen/metodikken. GIS-arbeide til utbyggingsstrategi og evt analysearbeid. Økonomi Kostnader for prosjektperioden 2016 og 2017. Administrasjon; Møter, annonser, framstilling av materialet etc. kr 300 000,- Innleid prosessleder til arbeidet med framtidsbilde kr 50 000,- Eventuelt (analyser, foredrag, etc) kr 200 000,- Sum kr 550 000,- Bruk av kommunens egne arbeidsressurser kommer i tillegg. Finansiering: Kostnadene dekkes av budsjettmidler, G701for 2016 og 2017, ca 430 000 hvert år. Kommuneplanens samfunnsdel -2018 2030 - planprogram Side 6