- at aktuelt. Dette er et fundamentalt problem i enhver rettsregler når behovet for slik informasjon er det lettere å finne fram til informasjon om Dette PM e± gjelder indirekte problemet med å gjøre I. -Generelle synspunkter vedrørende informasjon om bakgrunnen for å oppr.ette sttftelsen Lovdata Pro memori.a!5. april 1981 om rettsregler. PLan o ainislrasjonsavdelinen krever imidlertid mye og hø-t kvalifisert Juridisk.av nye lover og forskri±ter i Norsk lovtidend, og rettsstat.. Av lett fors.tåelige grunner må lover, forskrifter og retts.regler forøvrig gjelde uten -tii å finne fram til relevante rettskilder. forlag utarbelder og publiserer omfattende registre, befolkninger er det da også vanlig at private nær sagt på alle livets områder. En vanlig måte hensyn.ttl om den som berøres har kjennskap til å angripe problemet på, er å utarbeide. forskjellige domssamlingene, Juridiske lære-bøker og kommentarutgaver litarbeidelse av.tjenliqe oppslagsvezk for rettskild.er når behovet for informasjonen er aktuelt, gjelder kataloger og andre oppslagsverk som hjelpemidler Problemet mecl.å finne fram til bestemte opplysninger behandling hos den som overraskes av regler systematisk.. I andre vestlige land med s.tørre av jurister og andre som gir rettshjelp. man i det hele tatt flnner fram til alle de for å yte god rettshjei.p er ikk.e bare at.man kan når man trenger det, er også en viktig del av former for registre og lage resymeer som arkiveres rettshjeipsprobl.eme±. En nødvendig forutsetning Problemet med å skaffe steg oversiict over rettsregler regler det offentlige gir. Spesielt 1. et moderne som det er all grunn til.å ta alvorlig. velferdssam.funn med omfattende regulerend-e tiltak av respek.tan for og viljen. til å etterleve de praktisk sett har kunnet skaffe seg kjennskap til. Rettshjeipernes viktigste verktøy lovsamlingen, rettskilder som er av betydning for løsningen av forstå det regelv.erk man finner fram til, men også har dessuten utgitt lovforarbeider. Det offentliges rettsspersmål. som også til stadighet endres, er dette et problem v.edkornmend.e ikke kjenner til, og heller ikke Det vil lett oppstå rn.lsnøy.e og følelse av urettferdig imidler.tid i seg.betydelige konfliktmuligheter. Det offentlige 1,-an sørget for fo.rtløpen-de publisering En slik situasjon kan gi grobunn for nedbryt.ing vedkommende rettsregel. En slik ordning bærer innsats på denne sektor omfatter i tillegg utdanningen bli.r imidlertid utgitt v.ed private til-tak.
rolle. -. utvikling Innen 10 år er gått, vil.det trolig være.tnulig og f.rernfmming av. inf.ormasjon om rettsk.ilder. snu opp ned på tiiv.ante fores.tiuinger om oppbevaring utviklingen av nye.datalagringsinedier vii etterhvert annet er anvendeisen av mlkropros.essore.r og Den revolusjon som nå finner sted innenfor.hjelpemidler for framfinning 1. rettskildene. inforinasjonsteknologien og hvor stikicordene blant hva som hos oss kan..tilbys kommersielt av tradisjonelle er.iite I Norge.. Det er.derfor meget beskjedent arbeidskraft. Markedet for juridisk litteratur 2 de muligheter etslj..kt system gir for trykking av rundskriv, rettspraksis, Juridisk Litteratur m.v.,.spesialsamling-er for alle rettskildene innen har funnet fram til. Det søkesystem som benyttes, skrevne rettskilder er, med unntak av litteraturen, også kunne finne fram relevante dokumenter som er icontor vil!.eks. advokaten eller tjenes.temannen fram.til re.levan.te retts.regler J det øyeblikk innen akseptable økonomiske rammer.å lagre..alt.ihvertfallde profesjonelle rettshjelpere og overflødige ogmotstridende forskri.ftsbestemmelser, For arbeidet in-ed å skaffe seg oversikt over assisterte systemer vil spille en viktig supplerende. vil ikke bare finne fram til dokumenter som brukeren som vi nå er inne i store rrwugheter. over forskr.ifter være et meget nyttig hjelpemiddel. ukjente for brukeren. Dette betyr Ikke at de vet eksisterer og har en ref.eranse til. Det vil For det rettslige info.rmasjonssystem gir den bestemte rettsområder. behovet foreligger. Fra en skjermtertninai. på et vil et fullteks.t søkesystem anvendt på en da.tabase rettskil.der vil forsvinne, men bare at de.datamaskin og. straks få vist på sin skjerm -den tekst han databaser over lover, iovforarbeider, forakrif ter, assistrerte rettslicie inforinasjonssystern. De Etter Justisdepartemen.tets oppfa.tning er.det søking LlesIng) fra vanlige skjermterminaler. vesentlig.av norske rettskil.der i fuu tekst på papirkopi av hele eller deler av det dokument han Registrering av rettskiliene i maskin..lesbar form tradisjonelle hjelpemidler for fremfinning av søker. Qm ønskelig kan han samtidig lage en en stor.database, som kngjeres tilgjengelig for et tilbud om.tilgang.tii søkbare databaser, og v.ed kan gi s.tore kornmersielle muligheter. Råde gjennom tjenestern-enn i forvaitningen vil bli satt bedre ønskelig å unngå en kommersialisering av det edb i løpet ev sekunder kunne knytte seg til sentrale istand.til på en praktisk og effektiv måte å finne
- opprette Ncirges norske rettski.ldeprinsipper. kostnad.e.r, og på en måte som er i tråd med de et mål å gjaredem tilgjengelig til lavest mulig være en del av vår felles eiendom.. må være Det produkt av offentlig virksomhet, og kan sies -å 3 sekbar database over byene. Det har også vært - departementet har deltatt i det utredningsarbeid -å tro at staten vi-i fremme statlige pa.rtsinteresser. skal trykkes eller inng.å i en søk.bar database, til et offentlig.forv.altni.ngsorgan. Poenget er i og -enn trykk.ing av i.ovsamlingen. for seg i. kk e t man i n.ormai e tide r har grunn ti i ikkekan gi den ringeste mistanke om at no-e slikt kan skje. Samtidig er det viktig å sikre det rettslige dessuten å utvikle de nødvendige.. da.tabehandlingsprogrammer og rutiner for å kunne utnytte teksten til annet inforrnasjonssystems upartiskhet og uavhengighet i. LovsamLingen Nargas Lover utgis av; stiftelsen kan det reises prinsipielle innvendinger mot å kommuner opptrer som part i en.rekke rettssaker, forhold til en bestemt. part. Ettersom sta.t og Systemet bør imidlertid vare slik at de± heller legge titvelgelsen av hvilke rettsavgjøreiser som medium,.slik at 1981 u.tgeven -av Norges Loverkan opprettet imidlertid Lovsamlings.fondet et kontor, anne.t hvert år. - 2. Lo.vdetas virksomhet hittil Lover, og forvaltningens og andres behov for en Universitetet i. Oslo... En ny ajourført utgave utgis påse at det ble etablert og -vedlikeholdt en datebase Lo.vsamntings.fondet har nemlig.fra første stund vært registreringen av lovte.ksten foretas nå av et trykkegrunnlag for fremtidige utgaver av Norges for søkingi byene. rolle har vært å administrere omleggingen og som ble kalt Lovdata, med den oppgave å besørge for oppretting og vedlikehold av et edb--basert Siktemålet har hele tiden vart å legge opp til et en database over Norges Lover, og Justisdepartementet orientert om çilanene med å en nyregistrering av Norges Lover på mas.kinlesbart Lovs.amlingsfondet ved det juridiske fakultet ved system som både kan dekke Lovsambingsfondets behov som ble utført før opprettelsen av kontoret Lovdata. Lovsamlings.f.ondet har fr et tidlig tidspunkt holdt trykking med edb produsert sats, samti-dig måtte sv.ensk.firma ved, hjelp avoptisk lesing..lovdatas trykk.es på grunnlag av edb produsert sats. Selve klar over at man ved en registrering av byene for trykket ved tradisj.one.ll trykk.emetode. i.197.9 Lover er fram. til idag
ar.inklud-ert. Dermed vil man også kunne legge 1.1.1S8 rettspraksis m.v. avgrensede rettsområder. på emnesarnling.er, det vil si samlinger som inneholder forholdene til rette for trykking av såkalte i en større database hvor også andre r.ettskilder forutsatt at en. database over lov.ene nå kunne inngå Tilsvarende er det tatt kontakt med Den norske utviklingen vil Rådet for rettsinformasjon som vil ke tilgjengeligheten av rettkildene i henhold.det arbeides forttden også med å e.tablereruttner legges til rette for at stortingsdokumenter kan konsentreres om 2 områder:.cie ulike rettskitd.e.r så som lover, forskrlfter,.1 Norsk Pets.tidende og Rettens Gang. uten at.ny registrering skal være ned.vendig. og trykking av Norsk lovtlden.d. Formålet er å med Stortingets kontor slik at forholdene kan opprettet i løpet av 1981. 1 en utr.e.dning for Da.tabas.en over Norges Lover vil etter planen være advokatftrening om etablering av database over den av Forvaliningsijenestene etterhvert kan inngå I Rådet for rettsinformasjon, og som Rådet har aitt over. forskrifter. basert på modernetéknologi. rettspraksis som Advokatforeningen besørger publisert samtidig. som man starter oppbyggingen av enda.tabase farenkle oppda.teringen avdata.basen over l.ovene, Formålet med.opprettelsen av Lovdata har vært å et større.e-db- -basert rettslig informasjonssystem, for samarbeid mellom Lovda.ta og Forvaltnlngstjenestene, hjelp av rnoderne.informasjons.teicnologi vil søke å Det vil også vær.e nødvendig å innlede e.t samarbeid slik at alle de rettskilder som besrges trykket bedre flyten av rettskildetekster mellom de l4ed den sentrale plass juridiske lærebøker og 3.. Planer for.lov.datas framtidige virksomhet et samarbeid med forlag som u.tglr juridisk litteratur. kommentaru.tgaver har 1. ;ri.orsk juridisk inforrrtasjonssys.tem, Ror å oppnå dette formålet må. Lo.v.datas virksomhet regjeringen oppnevnte 11. januar J98.O være et organ som trekker opp de prinsipielle.re;tntngs.li.njer. er det også nærliggende for Lovdata å søke etablert inngå.i et koordinert rettslig informasjonssystem til aksepterte r.ettsk.ildeprlns.ipper.. I denne Lovda.ta vil kunne.være et utøvende organ, som ved intaresserte parter i.det rettslige lnformasjonssyst.emet. sin..tilslutnlng, er det foreslått at Lovdata fra 2 trekkes inn i arbeidet med registrering legge forholdene til rette for en utvikling som
Etabler som er søkbare f.ra t-erm.inaler. Lov-data bør videre rettskildene på alle plan i samfunnet. Lovdata distribueres eller gjøres tilgjengelig Ldatabaser vil f.eks. kunne gi råd om hvordan rettskild.ene fremfinn!ng og publisering av rettsklldetekstene,. Særlig viktig er -det at Lovd.ata sitter inne med tekniske hjelpemidler til registrering, ajour.føring, teknisk ekspertise som Ican bidra til et de.tblir enklere, hurtigere og rimeligere å få tilgang til og u±redningsoppgaver vedrørende utnyttelsen av For idet første m..å.lov.da.ta kunne utføre konsulent bør regi.s±reres lar at de lett kan.trykkes og.5 sterk utvikling. Men det er klart at Lovda.ta gelv±jnansjerende. Dette vilgjøre det lettere å likhet med -1980, i det vesentlige vu gå med til Videre.forrnidLing av r.ettsktldeteks.ter.t1l brukere Celeic system. trenger en startkapital tii anskaffelse. av nødvendig driften de første -årene. Man må derfor regne med at både 1981 og 1982, i før database.ne har fått et omfang som gjør at de utstyr og til dekning av eventuelle underskudd på dekke et markedsbehov som vil være voksende og i Økonornisk sett forutsettes Lov.da.ta å være er av interesse for tilstrekkelig mange brukere. også kunne iunger-e som et bindeledd til utenlandske utnyttelse av da-tabaser bestående av rettskildetekster. Lovdata kan ikke regne med betydelige inntekter rettslige inforrrrasjonssys.temer, som f.eks. EF s måte, f..eks. ferdig til trykicing. Lovdata vil problemene knyttet til overføring av registrerte Vi.dereformidling. kan skje ved at Lovdata.gjør For det andre må Lovdata.kunne utføre driftsoppdrag t.eks.ten tilgjengelig for saicing i et tekstsøkesystem, D.isse oppdragene vil bl.a, kunne omfatte.: bearbeiding:av r-ettskild.etekster uten &t de ulike sitte -inne med ekspertise som kan ta hånd om maskin.type eller systemløsning. partene i systeraet må binde seg til en bestemt muliggjr en felles utnytting, utveksling og man si. a.t Lc>vdata bør bygge opp ekspertise som eller ved at Lov-data leverer tekstene på annen tekster mellom ulike datamaskiner.. Kort sagt kan i forbindelse med oppbygging, ajourføring og således omfatte produs.enter,. forlag og sluttbr.ukere næringslive.t og publikum..aktuelle brukere vil s.en.tral e re tts kl lder ing og vedlikehold av.databaser over av rettskildetékster. innen s.entralf-orvaltrdngen, lokal.forvaltningen,
- er grad kan desen±rallseres ved at Lovdata tllbyr for at driften av disse.databasene i.meget stor tjenester, særlig i forbindelse m.ed soking på Lovdatas tjenester bør. i prinsipppet være tilgjengelige kunne begynne å selge tjenester til foriag/utgivere. oppbygging av databaser. Fra og med 1983 burde 6 da.tabase over Norges Lover som nå opprettes. de.t være mulig å begynne med et informasjonssys.tem organlser.t adski.lt fra statlige forveitningsorganer grupper, og.til at det offentlige og andre kan benytte databasen over lo.vene.til andre formål enn offentlige instanser. Juridisk litteratur, basert på tekstøking. Noe tidligere burde man det imidlertid naturlig at det offentlige kommer vil imidlertid bare.kunnevidereforraidles på for alle. Etter en viss tid må man regne med at anlegg spredt rundt omkring i landet. det blir en. betydelig etterspørsel etter Lovdatas grunnlag av vanlige opphavsrettslige regler. databasene. Det er imidlertid ingen ting i veien rwed.virke til en reorganisering av Lovdata, og til Det vil normalt ikke knytte seg spesielle rettigheter kommentarer eller rettskilder i bearbeid.et form oppdaterte versj.oner av databasene for kjøring på det offentlige. dessuten trolig ha.tilknytning til problemet med Lo.vdata hittil, har tatt s.eg av og som.de± planlegger 4. Qpprette.lse av stif.teisen Lovdata. Justisdepartementet har derfor forhandlet med spiller, som produsen.t av rettskil.detekster, synes fremtidige Lovdata skal etableres som en e.lmennyttig til at den videre utbygging av.lovdata skjer i Mange av Lovdatas oppgaver i de nærmeste årene vil å-utføre. Med -den sentrale rolle offentlige organer klart b.ehov for et organ som u.tfø.rer de tjenester til de rettskildete-kster Lovdata mottar fra Styret for Lovsamllngsfo.ndet har ønsket å medvirke sterkere med i styringen av en slik institusjon. Etter Justisdepartementets oppia.tning er det et å s.tifle databasen over lovene.til dlsposisjo.n for å.gjøre.det lettere å finne fram i forskrj.ftsverket. Lovdata og som også har..dispcsisjonsretten til den Lo.vsainlingsfondet om f.on.det vil være villig til.å Det er Lovsa.mlings±ond.et som har.etablert kontoret videre lagt til grunn av..lovda±a bør være Jus.t.Isdepartementet har ført med styre-t for samarbeid med det.offentlige og andre særlig berørte vtrksomh.e.t. som. bør være selvfinanslerende. Det trykking av en lovsamling. i de diskusjoner Lo.vsamllngsfondet har partene vært enige om a.t det
skal kunnne motta oppdrag av både utrednlngs og og tilknytning til et faglig miljø som man kan trekke l.okalforvalt.ningen, samt for advokater, næringslivet som skal utføres. Det er også enighet om at Lov-data - - stiftelse. for de viktigste interessepar.teri den virksomhet og med en styringsform som sikrer represerntas jan organiseres som et aksjeselskap. For å sikre bli, tilstrekkelig ivaretatt gjennom den foreslåtte.forvaltningsorgan. De prinsipielle betraktninger.r.ettsinfarmasj.on komnet fram til at Lovdata bør betrygg ende måte. driftsmesslg art for sentral, regional og reorganiseres som en stiftelse, altså. som en og eventuelle andre interesserte. Partene har Justisdepartementet og styrest.i Lovsamlings.fndet om betydningen av Lovciatas uavhengighet taler dessuten sett det som vesentlig at Lovda.ta har med almennyttig formål, syn.es det imidlertid mer på for å. sikre seg -at de Juridiske og rettskildemessige selvejend.e ins.titusjon. aspekter ved virksomheten blir ivaretatt på en hensik.tsmessig å gjøre Lov-data til en- se-ivei ende og offentlige institusjoner,, trekker også i retning av en anr-en organisasjonsmodell.. Justisdepartementet rolle som råd for den -nye institusjon. antar dessuten at det offentliges., interesser vii Det har vært viirdertå legge de funksjoner Lovdate er tenkt å skulle utføre.til et sentralt er etter dette Lovdatas uavhengige.stilling som en institus Jon Partene har også vurdert om Lovdata heuer burde styrerepresen.tasjon og- Råd-et for rettsinformasjons Lovda.ta bør kunne -utføre tjenester for både private imidlertid imot en slik løsning. Det for.hold at med tilsiutning av Rådet far