Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?»

Transkript

1 Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Øyvind Bernatek, direktør sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 1

2 Fokus i min innledning: Deler ikke fullt ut det som synes å ligge i den oppgitte tittel for min innledning Forsøkt å finne en noe annen vinkling på dette område enn hva jeg antar at flere av de andre vil fokusere på Min innledning er sett ut ifra sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd Erkjenne at hersker god del usikkerhet blant de som søker om autorisasjon Møter usikkerhet omkring forståelsen og/eller praktiseringen av systemet i mange henvendelser hit i tilknytning til klagesaker, og ser den fremstilt i pressen Ikke vurdere de aktuelle lov- eller forskriftsbestemmelser om grunnlaget for autorisasjon, vil sikker bli behørig behandlet av andre 2

3 Min hypotese: Vi har en forutsigbar og forståelig «ordning» i form av lov og forskrifter så fremt man følger dens system, selv om det er et regelverk hvor mye må overlates til skjønn, og selv om det er et til dels mer komplisert EØS-regelverk som nemnda også vil måtte ta hensyn til Utfordringen er hvordan vi kan virke bedre sammen for ikke skape tvil omkring ordningen. Tre områder jeg særlig vil se noe nærmere på: Ensartet praksis praksisendringer Informasjon utad 3

4 Litt bakgrunnsinformasjon Helsepersonellnemnda og nemndsystemet Hva er helsepersonellnemnda? Hvem sitter i nemnda Begrensninger for nemndas avgjørelser Sentrale lov og forskriftsbestemmelser Helsepersonelloven 69.Organisering av Statens helsepersonellnemnd Forskrift om Statens helsepersonellnemnd organisering og saksbehandling 4

5 Om helsepersonellnemnda 69.Organisering av Statens helsepersonellnemnd Statens helsepersonellnemnd skal være et uavhengig organ med høy helsefaglig og juridisk ekspertise som oppnevnes av departementet for tre år av gangen. Statens helsepersonellnemnd skal bestå av tre jurister, hvorav en er leder av nemnda, samt tre personer med helsefaglig bakgrunn og en legrepresentant. Statens helsepersonellnemnd kan oppnevne to sakkyndige for bistand i den enkelte sak. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av Statens helsepersonellnemnd. 5

6 Kort om saksgangen i sekretariatet og i nemnda Klagesak kommer inn og blir registrert Fagdirektør tar rask gjennomgang av saken og fordeler den til saksbehandler Saksbehandler tar rask gjennomgang av saken for å se om det synes å mangle dokumentasjon og evt. om det er sak hvor nemnda bør vurdere om det er behov for sakkyndig vurdering Saksbehandler foretar nøyere gjennomgang og innhenter eventuell ekstra dokumentasjon, skjer relativt ofte, og skriver forslag til innstilling. Forslag til innstilling og saksdokumentene går til «annenhånd» for vurdering og bemerkninger og deretter tilbake til saksbehandler. dette skjer ofte i flere runder til forslaget til innstilling er klar for utsendelse til nemndas medlemmer Innstilling med alle sakens dokumenter sendes nemndas medlemmer ca. 12 dager før nemndmøtet. Saken behandles i nemnda. 6

7 Utfall av behandlingen i Helsepersonellnemnda I alle autorisasjonssaker så vurderer nemnda: Omfang relevant undervisning og praksis, innholdet i dette og på hvilket nivå undervisning og praksis er gitt. Medhold Oppheve og hjemvise Stadfeste Ingen spesielle bemerkninger Påpeke at foreslåtte kvalifiseringstiltak ikke synes tilstrekkelige (SAK-saker) Normalt ikke endre til ugunst for klager (mest aktuelt for klagesaker over avgjørelser fra Helsetilsynet) 7

8 Når endre praksis? Utgangspunkt: SAK Kan instrueres i sin saksbehandling av HOD/Helsedirektoratet Avslag på søknad om autorisasjon kan påklages til Statens helsepersonellnemnd SAKs praksis skal være i samsvar med nemndas praksis Statens helsepersonellnemnd Uavhengig domstollignende forvaltningsorgan Kan ikke instrueres av HOD Vedtakene er endelige, men saksbehandlingen kan prøves for Sivilombudsmannen og vedtakene kan prøves rettslig 8

9 Praksis i nemnda endres ved: Egen vurdering Tidligere praksis var feil Rettslige standarder får gradvis et annet innhold. Kilder for slike vurderinger, men som ikke er bindende for nemnda i dens avgjørelser, kan være Endret praksis hos førsteinstans Tolkningsbrev, instrukser eller andre uttalelser fra Helsedirektoratet eller HOD til førsteinstans Sakkyndige vurderinger Men ofte meget stort avvik i sakkyndige vurderinger i samme sak Sakkyndige kan være farget av standarder eller krav i en utdanningsinstitusjon hvis de selv er for nært tilknyttet denne Rettspraksis som tilsier feil i nemndas vedtak Lov eller forskriftsendringer 9

10 Vurdering av «systemet» Gjelder, som nevnt, systemet som sådan og ikke hvorvidt de enkelte lov- eller forskriftsbestemmelser kan gjøres bedre eller klarere Tilstrekkelig godt «system» som bør kunne skape tilstrekkelig forutsigbarhet og forståelighet 10

11 Hva kan skape bilde utad av manglende forutsigbarhet eller lite forståelig system Nemnda vurderer saker hvor autorisasjon er gitt Nemnda bestreber seg på at alle like tilfelle behandles likt Hvilke saker kommer til nemnda? Kun et tilfeldig utvalg av avgjørelser fra SAK. Det kan være flere områder nemnda ikke ser Kun saker hvor SAK allerede har gitt avslag Vurderingen av klagene vil derfor kunne virke «tilfeldig» overfor forskjellige klagergrupper som ikke tidligere har hatt saker til behandling i nemnda eller hvis SAK etter nemndas avgjørelse må foreta praksisendringer hva enten det skjer ved gjennomgang av alle relevante klagegrupper eller skjer suksessivt. 11

12 Hypotetiske muligheter for reell uklarhet Førsteinstans retter seg ikke etter nemndas vedtak Førsteinstans innfører endringer i praksis uten å ha en dialog med nemndas sekretariat for å forsøke å klargjøre om endringene synes å være i samsvar med nemndas praksis Ugyldige vedtak i så fall må disse omgjøres av SAK av eget tiltak til ugunst for søkeren 12

13 Hvorledes kan slike ugyldige vedtak «oppdages» Viktig å minne om at det ligger utenfor nemndas kompetanse å vurdere andre av førsteinstans vedtak enn de som påklages hit. Nemnda vil ved klager i saker etter at førsteinstans har endret sin praksis opprettholde sin praksis førsteinstans må da justere praksis igjen Førsteinstans gir autorisasjon til søkere som tidligere har fått avslag i nemnda uten at de har gjort kompetansehevende tiltak. Dette vil kunne lede til erstatningskrav. Sekretariatet vil da på vegne av staten behandle erstatningskravet og prosedere på at nemndas vedtak er korrekt og at det derfor ikke er grunnlag for erstatning. Gir retten staten medhold innebærer det at førsteinstans vedtak er ugyldig. 13

14 Hva kan skape inntrykk av uklarhet utad Bruk av presse og egeninformasjon Førsteinstans anfører at klageorganets avgjørelser er feil Førsteinstans gir mangelfull informasjon om klageorganets avgjørelser Førsteinstans gir ikke tilstrekkelig beskrivelse av årsakene til endring av egen praksis Nemndas sekretariat kan i svært liten grad omtale enkeltvedtak utad og korrigere misvisende informasjon Sentrale vedtak fra nemnda blir ikke publisert, hverken på nemndas hjemmeside eller på Lovdata 14

15 Konklusjon: God dialog mellom alle berørte instanser, åpenhet og tillit partene imellom vil lede til at den til en hver tid gjeldende ordning både vil fremstå som forståelig og forutsigbar Godt samarbeid i forkant av endringer i regelverk, hvor alle sentrale parter bringes inn i prosessen på et tidlig tidspunkt Alle ønskede endringer av praksis skjer i henhold til korrekt rettslig forankring 15