Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Transkript

1 Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Fagseminar plan- og byggesak 6. og 7. november 2007 Seniorrådgiver Christian Piene Gundersen

2 Hva gjør Sivilombudsmannen? Rettslig kontroll med forvaltningens virksomhet På vegne av Stortinget Uavhengig Ikke en del av forvaltningen

3 Hvem er Sivilombudsmannen? Personlig verv Velges av hvert nytt storting Fire år av gangen Arne Fliflet siden 1990 Rettslig kontrollorgan ansatte jurister

4 Bakgrunn Behov for en uavhengig kontroll av forvaltningen Behovet økte i etterkrigstiden Flere inngripende tiltak overfor borgerne Stortinget har ikke kapasitet Kanskje heller ikke kompetanse Rettslig prøving for domstolene er dyrt Ombudsmannen har en demokratisk forankring gjennom Stortinget

5 Rettslig grunnlag Grunnloven 75 bokstav l have Indseende med den offentlige Forvaltning og alle som virker i dens Tjeneste, for at søge at sikre at der ikke øves Uret mod den enkelte Borger

6 Rettslig grunnlag Sivilombudsmannsloven i kraft 1963 Stortingets tillitsmann... søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at menneskerettighetene respekteres Instruksen Nærmere om blant annet saksbehandling, delegasjon og offentlighet

7 Oppgaver Hovedoppgave: føre kontroll med de rettslige sidene av forvaltningens virksomhet Behandle klager fra borgerne Ta opp saker av eget tiltak Enkeltsaker Systematiske undersøkelser/generelle problemstillinger

8 Oppgaver Resultat av behandling der det avdekkes mangler Kritikk Anbefale erstatning Melding til departementet Melding til Stortinget

9 Rolle Underlagt Stortinget Men vervet utføres uavhengig av Stortinget Ikke del av forvaltningen Sammenheng med maktfordelingen/parlamentarismen Ombudsmannens rolle kan ses som en del av Stortingets kontroll av den utøvende makt (regjeringen)

10 Rolle 1814 Maktfordeling Maktens tredeling (lovgivende, utøvende, dømmende) 1884 Parlamentarismen Regjeringen må bøye seg for Stortingets mistillit Ga Stortinget et større behov for og grunn til å kontrollere at den utøvende makt gjør som Stortinget har bestemt

11 Rolle Stortinget Riksrevisjonen kontrollerer at pengene brukes bestemt kontrollerer at lovene praktiseres som bestemt Sentral og lokalforvaltning

12 Rolle Begrensninger i arbeidsområdet: Statsråd Stortinget Domstolene Stortinget har mulighet til å følge opp Årsmeldingen Særskilte meldinger

13 Rolle Kontrollorgan, ikke klageinstans Avgjør selv hvilke saker som tas opp Avgjør selv hvilke sider av en sak som tas opp Undersøkelsene har ikke som mål å treffe ny avgjørelse i saken, men å kontrollere om det hefter mangler ved det vedtaket som er truffet Kan ikke ta hensyn til nye omstendigheter Begrenset adgang til å prøve skjønnsutøvelsen

14 Rolle Kontrollen skal skje etter forvaltningen er ferdig med sin behandling av saken Forvaltningen skal ha hatt mulighet til selv å rette opp eventuelle feil Betydning for kontrollen med kommunenes byggesaksbehandling

15 Rolle Hva kontrolleres? Saksbehandlingen Rettsanvendelsen Skjønnsutøvelsen ugyldig eller klart urimelig ( 10) Ikke faktiske forhold Formelle begrensninger ( 4)

16 Organisasjon Ca 45 ansatte, hvorav jurister Ett kontor Akersgata like bak Stortinget 5 avdelinger Inndelt etter fagområder 6-7 jurister pr avdeling 1 kontorsjef pr avdeling

17 Organisasjon Ombudsmannen personlig Arne Fliflet Loven forutsetter at vervet er personlig Kan gi andre fullmakt til å avslutte saker Ikke saker der forvaltningen kritiseres I hvilken grad er ombudsmannen i praksis involvert i den enkelte sak?

18 1. avdeling Skatt Merverdiavgift Statlige særavgifter Toll Trygd

19 2. avdeling Fengselsforhold Politiet Påtaleforhold Sykehus og helse Utlendingssaker

20 Barnehager Barnevern Barnebidrag Familie og person Bostøtte Skoler og universitet Studiefinansiering Sosiale tjenester Erstatningsordninger Fri rettshjelp Veitrafikk Annet under justis 3. avdeling

21 4. avdeling Plan- og bygg Kart og deling Fredning og vern Landbruk Fiske og fangst Forurensning Naturskade Ekspropriasjon Kontraktsforhold Refusjon og erstatning

22 5. avdeling Offentlighet og innsyn Tilsetting og tjenesteforhold Offentlige anskaffelser Bevillinger og næring Kommunale avgifter Kommunikasjon Sjøfart og luftfart Offentlige registre

23 Saksgang 2047 saker Realitetsbehandling 52 % (1068) Avvisning 48 % (979) Undersøkelser 15 % (305) Ikke undersøkelser 37 % (763) Ikke kritikk 7 % (144) Kritikk 8 % (161) Ikke grunnlag 27 % (559) Ordnet pr telefon 10 % (204) Tall fra 2006

24 Kritikk Former for kritikk Ugyldig Begrunnet tvil Urimelig I strid med god forvaltningsskikk Påpeke feil Erstatning

25 Kritikk Saker som tas opp av eget tiltak Brev til forvaltningsorganet Melding til ansvarlig departement Melding til Stortinget

26 Kritikk Hvilke konsekvenser får kritikken? Ombudsmannen har ikke formell myndighet Stortinget har forutsatt at forvaltningen føyer seg etter ombudsmannens uttalelser «Det skal svært mye til for at et forvaltningsorgan ikke følger opp Sivilombudsmannens eventuelle kritikk og/eller anbefalinger» Konsekvensen i den enkelte sak avhenger av grunnlaget for kritikken

27 Ombudsmannsordningens betydning i praksis Retter opp feil i enkeltsaker Rimelig alternativ til domstolene Forebygger feil i forvaltningen Korrigerende og veiledende for forvaltningen Bidrar til parlamentarisk/demokratisk kontroll med forvaltningen Avklarer tvilsomme rettslige spørsmål Brukes mye av både forvaltningen og domstolene

28 Ombudsmannens uttalelser Utforming Hvor finnes de? Årsmeldingen til Stortinget Lovdata Easyfind

29 Kommunenes byggesaksbehandling Ombudsmannen kontrollerer ikke kommunenes vedtak direkte Kontrollen retter seg mot fylkesmennens vedtak i klagesakene Griper inn overfor manglende svar/fremdrift Ordnes normalt pr telefon Rett til innsyn/opplysninger Bevisopptak for domstolene

30 Typiske mangler ved byggesaksbehandlingen Foreløpig svar Fristoverskridelser Forsinkelsesbrev Nabovarsel Befaring Habilitet Vedtakets begrunnelse Varsel til sektormyndigheter ifm dispensasjon Tillatelser i strid med lov/plan uten dispensasjon