Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst
Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga er motoren i vekstskiftet! Ofte: Mye gras i vekstskiftet Mye husdyrgjødsel Husdyr som kan nyttiggjøre seg graset (slipper å ha grønngjødsel) Utfordringer Ugras Fôring
Omlegging hva skjer? 3 ~10 % lavere avling (0-20 %) Mer kløver pga. lavere N-gjødsling Kuene spiser ~10 % mer gras pga høyere kløverinnhold (gir lavere kraftfôrbehov) Økt beiting (til kuer og ungdyr) kan gi lavere avlinger Mindre tilleggsfôr Økt arealbehov med 10-25 % Kompensere for lavere avlinger/økt grovfôropptak: Bruke kornjorda til grasproduksjon (mest vanlig) Kjøpe økologisk grovfôr (ikke alltid like lett) Færre dyr (kaste ut okser også for å oppfylle krav om bedre plass til ungdyr i fjøset) Leie mer jord/samarbeid med kornbønder
Omlegging hva skjer? Lavere avlinger til 1. slått, ser dårligere ut Senere høsting / bedre kvalitet Kløver starter senere om våren trenger viss jordvarme. 2. og 3. slått større Gir seg utslag i negativ PBV på 1. slått, og positiv på 2. og 3. slått 4
5 Forsøksringen SørØst
6 Forsøksringen SørØst
7 Forsøksringen SørØst
8 Forsøksringen SørØst
9 Forsøksringen SørØst
Momenter for å lykkes 10 God jordkultur, gode grøfter, lite jordpakking osv. ph over 6,0 god symbiose mellom kløver og rhizobiumbakterier Vekstskifte Kontroll på ugraset Pløying God utnyttelse av gjødsla Ikke dumping Spres i vekstsesongen Ikke avrenning fra talle o.l. Arealbehov
Vekstskifte Eng Eng Eng Havre/ert Korn med gjenlegg 11
Valg av frøblandinger 12 Timotei god avling Engsvingel struktur Raigras fôrkvalitet ved riktig høstetidspunkt Engrapp beitevekst og vegetative formeringsrøtter Rødkløver God evne til N-fix, pålerot, god avling Hvitkløver Vegetative formeringsrøtter, god til beiting Alsikekløver Trives bedre på fuktige områder (myr) og ved lav ph, samt til høy Luserne Dyptgående røtter, størst evne til N-fix, vanskelig å etablere, men svært tørkesterk og gir god avling Raisvingel god avling, rask gjenvekst, krever mange slåtter, gir som regel dårligere fôrkvalitet +++ Mest mulig allsidig (10 % + 5 % kløver)
Forslag til blanding treårig slåtteeng 13 40-45 % timotei 10 % engelsk raigras 20 % engsvingel 10 % engrapp 10 % rødkløver 5 % hvitkløver 2-3 % alsikekløver? + 10 % luserne?
Kortvarige frøblandiger Kortvarig beiteblanding Hvitkløver 15 % Rødkløver 5 % Engelsk raigras 30 % Timotei 30 % Engsvingel 15 % Hybridraigras 5 % Raisvingel 5 % Toårig grønngjødslingseng Rødkløver 15 % Hvitkløver 5 % Alsikekløver 5 % Timotei 30 % Engsvingel 25 % Engrapp 5 % Raisvingel 15 % 14
Frøblandinger sau egne forslag 15 Slått + beite 2-3 år Beite 2-3 år Timotei 27 20 18 Engsvingel 20 25 25 Engrapp 10 13 20 Engelsk raigras 10 10 5 Raisvingel 10 10 5 Sikori 3 3 3 Karve 2 Rødkløver 5 2 2 Hvitkløver 10 15 20 Alsikekløver 3 2 2 Beite Langvarig
Valg av såmetode - gjenlegg 16 Tradisjonell om våren får ikke ugrasharva Ved 2. ugrasharving sen etablering, tørkeutsatt Ved 1. ugrasharving Kan gå bra, såfrøapparat noe usikkert (egen såmaskin?) I høstkorn, tidlig om våren God spirefuktighet Sterkere planter God arbeidsfordeling Men kun sikkert i økologisk høstkorn Frøaggregat på Crosskill-trommel
Gjødsling Enga krever fra 0-25 kg N, litt P, og mye K N-behovet regulerer seg selv samspill mellom husdyrgjødsel og kløver i kløverrik eng Kløver har tendens til å gå ut etter hvert For sterk gjødsling Overvintring Tåler dårlig mekanisk skade 17
Gjødsling 18 P-gjødsling ikke viktig K- gjødsling viktig Storfegjødsel godt tilpasset behovet Lav N-gjødsling i 1. engår: kløver kommer for fullt og etablerer seg godt. Trenger ikke gjødsel om våren 1. engår Økende gjødselmengder i 2. og 3. engår Spre om våren eller vente til etter 1. slått God N-utnyttelse / Kløver kommer for fullt Jordpakking / Høyere N-tap Generell regel: Fordele gjødsla over størst mulig areal, med unntak av vekster som ikke krever gjødsel (1. års eng, erter, åkerbønner)
Spredeteknikk Utfordringer ved spredning på eng: - Sporer / smak - Jordpakking -N-tap Velg riktig spredeteknikk 1. Stripespreder med tilførselsslange 2. Stripespreder på tankvogn 3. Nedfeller på tankvogn 19
Forsøksringen SørØst 20
Ugras 21 Enga er ugrassanerende Gjødsla sprer ugrasfrø Sterk gjødsling gir også mer ugras Enga kan redusere mengden (fjerne) åkertistel, åkerdylle og frøugras. Kveke fjernes ikke, men ligger i jorda i engårene Høymole, høymole, høymole Kveke, kveke Div. frøugras som løvetann og meldestokk
Forsøksringen SørØst Høymole 22
Hvor lenge skal enga ligge? Mulighet for gjødsling: ~3 år Ikke mulighet for gjødsling: 2 år Kløver dårligere varighet Utnytte forgrødepotensialet Oftere forgrøde i vekstskiftet Bedre forgrødeeffekt av 3-årig enn 4-årig eng. 23
Andre grønnfôrvekster 24 Fôrmais Kun i de beste strøk Svært godt fôr, stivelsesrikt Krevende ugrasregulering Mister forgrødeeffekt Helsæd (korn/belgvekster høsta på deigmodningsstadiet) Stivelses- og strukturrikt fôr Kombinasjon mellom grovfôr og kraftfôr Må snittes Helst direktehøstes Tilskudd som til korn? Grønnfôrblandinger (f.eks. bygg, erter og vikker) Lavere avling enn gras Mest aktuelt ved behov for vekstskifte eller ugrasregulering
Storfehold Fôring: Som før 25 Mindre struktur løse mager halm, mais eller helsæd Større grovfôropptak Maks 40 % kraftfôr Ofte for høy PBV og for lav AAT god fôrplanlegging Mer blåsyre i kløver melkekvalitet Beite hele vekstsesongen (ikke kalver opp til 3 mnd eller okser siste 3 mnd) Okser: Kastrering + beite Luftegård hele livet Beite 1. leveår + innefôring siste 3 mnd Kalving i februar
Storfehold Oppstalling Kalven skal die 3 første dager Alle dyr skal ha fast liggeunderlag Melkefôring 12 uker Dobbel tilbakeholdelsestid for antibiotikabehandlede dyr Dyr på bås skal luftes to ganger pr uke 26
27 Forsøksringen SørØst
28